hits






I går, 08.10, ble FNs klimapanels (IPCC) rapport lagt fram. De konkluderer med at med dagens innsats har ikke verden en sjanse til å nå Parisavtalens mål om å begrense oppvarmingen av jordkloden til 1,5 grader. Vi har med andre ord gjort alt for lite, og nå er det virkelig på tide å ta tak i situasjonen!

Bilderesultat for IPCC

For de av dere som var skeptiske til om klimakrisen var menneskeskapt: det er ikke lenger mye å tvile på. FN slår fast at oppvarmingen skyldes menneskelig aktivitet, og at vi allerede ser konsekvensene av det i form av mer ekstremvær, smeltende is og et høyere havnivå. Det er 1 grad varmere i verden nå enn det var før den industrielle revolusjon. Det er med andre ord ikke langt unna at verden blir 1,5 grad varmere, det er kort tid igjen. Dette kan ifølge FNs forskere skje allerede om 20-40 år. Den nye klimarapporten på 400 sider som er basert på over 6000 vitenskapelige studier konkluderer også med at det er stor forskjell på om vi klarer å begrense temperaturøkningen til 1,5 grader, sammenliknet med om den øker til 2 grader. Om vi passerer 1,5 grader, vil dette vil innebære at korallrevene dør. Risikoen for langvarige og irreversible endringer øker for hver eneste temperaturøkning, og vi kan blant annet tape økosystemer. Ifølge FN er vi på vei inn i en fremtid der varmen vil ta livet av mennesker, dyr og natur. I de mest utsatte stedene vil det å klare 1,5 gradersmålet bety 10 centimeter lavere havnivåstigning i 2100, som igjen betyr at 10 millioner færre mennesker blir utsatt for risiko fra havnivåstigning. Det reduserer også risiko for tap og utryddelse av arter på land, og opptil 50 prosent færre mennesker vil oppleve vannmangel (Estep).


Hva er det som skal til for å nå målet?

Dersom vi skal klare det må det tenkes nytt, og det må handles raskt. Både for hvermannsen, politikere, finansbransjen, industrien og for dem som utvikler nye teknologi. Dette gjelder både om du bor på vidda, eller befinner deg i Oslo. Det kreves at vi gjør en innsats som verden aldri har sett maken til. Så dårlig ligger vi an folkens!

Verden må halvere CO2 utslippene i løpet av de neste ti årene, sammenliknet med utslippene vi hadde i 2010. Rundt år 2050 så kan vi ikke ha noe CO2 utslipp i det hele tatt. Vi må finne opp og kunne bruke teknologi som suger CO2 ut av lufta, noe vi i dag ikke har tilstrekkelig teknologi til. Vi må fullstendig legge om hvordan vi mennesker lever livet vårt, og det må skje fort for at vi i det hele tatt skal ha et lite håp. De fleste klimaforskere mener ifølge direktøren ved Bjerknessenteret for klimaforskning i Bergen at vi ikke kommer til å nå målet.

Samme dag som FNs klimapanels rapport kom ut, ble statsbudsjettet for 2019 gjort kjent for allmennheten. I motsetning til FNs rapport som sier at vi må kutte CO2-utslipp med 50 % innen 2030 for å nå Parisavtalens mål, anslår vår regjering at de norske klimautslippene vil reduseres med 13 %.

Naturvernforbundet, Greenpeace, WWF, Zero, Natur og Ungdom, Bellona, Regnskogfondet, Sabima og Senter for klimaforskning, CICERO har av NRK blitt bedt om å kommentere statsbudsjettet, og konklusjonen fra alle organisasjonene mener at Norge er milevis unna 1,5 gradersmålet. De mener Norge har bommet på følgende områder i statsbudsjettet:


OLJE:

FN-rapporten betyr slutten for olje- og gassindustrien, og slår fast at fossil energi på fjernes helt i løpet av de neste 20 årene. Vi må redusere bruken av olje med 80 %, og halvere gassforbruket innen 2050. Likevel velger regjeringen å tredoble bevillingen til oljeleting, og velger å videreføre norsk olje- og gasspolitikk.


REGNSKOG:

Trær tar opp karbon fra atmosfæren, og ifølge FN utgjør skog en tredjedel av klimaløsningen. Da er det bekymringsverdig at skog bare utgjør 2 % av verdens klimainnsats. Regjeringen øker satsingen på regnskog med 200 millioner, men innfører ingen tiltak for å fjerne palmeolje fra norsk drivstoff. Palmeolje bidrar til enda høyere utslipp enn fossilt drivstoff, og er ødeleggende for regnskogen.

Bilderesultat for regnskog palmeolje


NATURVERN:

Ved 1,5 graders oppvarming er det forventet at omtrent 6-8 % av alle arter vil miste over halvparten av sine leveområder. Ved 2 graders oppvarming vil prosenttallet mer enn fordobles. I statsbudsjettet kuttes skogvern med 20 millioner kroner. Stortinget har et mål om 10 % skogvern, men i dag er det kun 3,4 % skog som er vernet. De bevilger også tre millioner mindre til bevaring av truet natur, 12 millioner mindre til vannforvaltning, satser ikke videre på restaurering av myrer og gir ingenting for å gi kommuner miljøkompetanse.

Relatert bilde


TRANSPORT:

Innen 2030 må vi ha halvert verdens klimagassutslipp, noe som krever store endringer i transport, infrastruktur, produksjon og industri. I statsbudsjettet tas det ingen grep for å gjøre det dyrere å forurense, flyskatten reduseres, og man kutter ikke i moms på kollektivreising. Regjeringen bevilger penger til å bygge nye riksveier, men reduserer summen som skal gå til bygging av gang- og sykkelveier.
 

Bilderesultat for transport

 

Det norske statsbudsjettet er ikke i tråd med klimarapporten, og norsk politikk er i dag i ferd med å føre Norge mot over 3 graders global oppvarming, ifølge Naturvernforbundet. Bellona sier at Norge bare vil kutte en tredjedel av det vi har forpliktet oss til innen 2030. Skal vi virkelig ødelegge kloden for fremtidige generasjoner på denne måten?




Ekte lykke består i å gjøre andre lykkelige hinduistisk ordtak

Hva er det som gjør oss mennesker lykkelige? Hva skiller den personen som tilsynelatende alltid er smilende og lykkelig fra den personen som er tung til sinns? Er det genetisk betinget? Eller er egen lykke noe vi selv kan påvirke?

I følge VG troner nordmenn på 13. plass i en rangering av verdens lykkeligste land. Hele åtte av de tolv lykkeligste landene er latinamerikanske, og helt på toppen troner Paraguay for tredje gang på rad. Dette skyldes trolig kulturelt betingede forskjeller, der latinamerikanere ofte er bedre på å fokusere på de gode tingene i livet.
Det er Gallup som foretar måling der man spør 1000 mennesker fra 140 forskjellige land om spørsmål relatert til dagen i forveien. Blant spørsmålene er blant annet spørsmål som «ble du behandlet med respekt i går?» «følte du mye glede?», «smilte du?», «var du trist/sint?» etc.

Denne undersøkelsen står i kontrast til den årlige FN-rapporten over verdens lykkeligste land, hvor Norge sank til andreplass i år, kun slått av Finland. Denne rapporten tar faktorer som kjøpekraft, økonomiske forskjeller og forventet levealder i betraktning, og derfor ser man mange av verdens rikeste land i toppen av listen.

Forskning på lykke er noe som det har blitt en del fokus på i det siste. Jeg har nylig lest boken Happiness Project, og jeg må si jeg fikk en helt annen forståelse av lykkebegrepet. Ny forskning viser at lykke i stor grad er noe vi kan sørge for selv, og at det har med egen innstilling til livet og hverdagen å gjøre. Vi alle har en variasjon av lykke gjennom livet, og det er helt naturlig å ha svingninger.

Bilderesultat for lykke

En studie gjennomført av Headey, Muffels & Wagner (2010) (finnes her) fant at ikke-materialistiske mennesker og folk som prioriterer familie og uegennyttige formål er mer lykkelige enn materialistiske mennesker som er mest opptatt av karriere eller økonomisk suksess. Egne livsvalg, verdier og prioriteringer er med andre ord en faktor som påvirker hvor lykkelige vi er.

Andre positive faktorer for lykke er sosial deltakelse og fysisk aktivitet. Blant de mest negative faktorene for lykke er arbeidsledighet.

Også norsk forskning tyder på at desto mer materialistiske vi som samfunn blir, desto mindre lykkelige blir vi (Hellevik).

Faktorer som arvemateriale spiller, som ved det meste andre, også en rolle for hvor lykkelige vi er. Men i motsetning til hva mange tror, så er det ikke slik at våre gener ikke kan forandres eller «overkjøres». Genene våre er kun et utgangspunkt, der måten vi lever på (miljø) påvirker hvilke gener som slår ut og hvilke som ikke slår ut. Det er med andre ord ikke slik at dersom man for eksempel blir født med et genmateriale som disponerer for alkoholisme, så er man dømt til å bli alkoholiker selv.

Det er nærliggende å tro at penger spiller en rolle for hvor lykkelige vi er, og det gjør det jo til en viss grad. Forskning fra Purdue University i Indiana, USA viser at det finnes et tak for hvor mye penger kan påvirke lykkefølelsen vår. Forskerne fant at taket ligger på ca. 750.000 kroner (Andrew T. Jebb mfl. «Happiness, income satiation and turning points around the world.» Nature Human Behaviour, 8. januar 2018. Sammendrag. doi: 10.1038/s41562-017-0277-0)

Forskere finner ofte følgende trekk ved mennesker som opplever høy livskvalitet og hverdagslykke:

  • De har gode sosiale relasjoner, der kvaliteten er viktigere enn antallet relasjoner.
  • De bruker tid og energi på venner, familie og parforhold de kan gi og ta imot.
  • De har livsmål, ambisjoner og drømmer.
  • De er venn med seg selv, har god selvfølelse og evne 
til å utrykke takknemlighet.
  • De har mentale album som inkluderer gode bilder fra 
fortiden.
  • De har mestringsstrategier for ulike livsutfordringer.
  • De opplever mening og kontroll i eget liv, og foretar gode valg.
  • De er til stede i livet, og i hverdagens øyeblikk.
  • De har mer fokus på hva som er godt enn hva som er best.
  • De har en iboende tendens til optimisme og evne til å 
overse bagateller.
  • De er fysisk aktive, har god helse og får nok søvn.
  • De er nysgjerrige, entusiastiske og interesserte i å lære 
nye ting.

 

Bilderesultat for choose happiness

Psykolog Gunvor Dyrdal fant gjennom sitt doktorgradsprosjekt at et godt parforhold ofte henger sammen med god livskvalitet. Overraskende nok viste det seg at folk som oppga et godt forhold også hadde større sannsynlighet for å være lykkelig år frem i tid.

 




Det er Pride i Trondheim og byen er full av freshe farger, flagg og glade mennesker. For en herlig lørdag!

Bilderesultat for trondheim pride parade

Jeg har kjørt favorittøkta mi i dag, og fikk en god treningsøkt. Nå er det like før jeg er i gang med å feire Pride på skikkelig vis, men først dagens treningsøkt:

  • Bicepscurl i kabelapparat
    • 2 sett med 8-10 reps
    • 1 sett med 20 reps
    • 1 sett med 40 reps
  • Nedre bryst i kabelapparat
    • 2 sett med 8-10 reps
    • 1 sett med 20 reps
    • 1 sett med 40 reps
  • Unilateral triceps pushdown i kabelapparat
    • 2 sett med 8-10 reps
    • 1 sett med 20 reps
    • 1 sett med 40 reps
  • Skulderabduksjon med manualer
    • 2 sett med 8-10 reps
    • 1 sett med 20 reps
    • 1 sett med 40 reps
  • Sittende hammercurls med manualer
    • 2 sett med 8-10 reps
    • 1 sett med 20 reps
    • 1 sett med 40 reps
  • Ryggliggende triceps med tricepsstang
    • 2 sett med 8-10 reps
    • 1 sett med 20 reps
    • 1 sett med 40 reps
  • Stående roing med stang
    • 2 sett med 8-10 reps
    • 1 sett med 20 reps
    • 1 sett med 40 reps
  • Bryst i kabelapparat
    • 2 sett med 8-10 reps
    • 1 sett med 20 reps
    • 1 sett med 40 reps

Ønsker dere alle en strålende lørdag!

PS: Husk å sjekk ut www.plantpwr.wordpress.com




I dag var jeg ganske tom etter endt arbeidsdag, men hadde bestemt meg for å gjennomføre uansett. Man angrer aldri på en treningsøkt! I dag stod bein og mage på programmet, som ikke er favorittøkta, men samtidig så er det da ekstra deilig å gjøre den ferdig før helga!

Dagens treningsøkt bestod av følgende:

  • Knebøy:
    • 2 sett med 8 reps
    • 1 sett med 20 reps
    • 1 sett med 35 reps
  • Sidebøy
    • 3 sett med 8 reps
  • Seated leg curl
    • 2 sett med 8 reps
    • 1 sett med 20 reps
    • 1 sett med 35 reps
  • Seated calf raise
    • 2 sett med 8 reps
    • 1 sett med 20 reps
    • 1 sett med 35 reps
  • Leg extension
    • 2 sett med 8 reps
  • Prone leg curl
    • 2 sett med 8 reps

 

Bilderesultat for knebøy apparat




Dette innlegget er basert på dette innlegget på Dagbladet. 

Folk flest i dagens samfunn, kjøttspisere eller ikke, vet at det finnes mange gode grunner til å kutte ned kjøttinntaket, det være seg enten av helse-, klima eller dyrevelferdsmessige årsaker.  Likevel er det ofte slik at kjøttspisere leter etter og bruker argumenter som skal rettferdiggjøre egen kjøttspising, så la oss ta for oss noen av disse her for å se om det faktisk går an å rettferdiggjøre kjøttspising. 

Å spise kjøtt gjør deg glad og tilfreds

Det er et veldig vanlig argument at folk elsker smaken av kjøtt eller at det er tradisjoner knyttet til det som man ikke vil endre (for eksempel pinnekjøtt i julen). Folk mener at man må få spise det man vil, så lenge man blir fornøyde. Voksne folk må få ta egne valg over hva man ønsker å spise. 

Nå er det jo slik at man kan forstå at folk vil ta egne valg. Og dette er jo helt greit, så lenge ikke dine valg går på bekostning av noen andre. Om du velger å bare spise junk, bli overvektig og ikke gidde å trene så er det ditt valg. Og det går primært utover deg selv (selv om det også går utover oss skattebetalere den dagen du trenger hjelp fra helsevesenet på grunn av din dårlige helse). 

Det at du ønsker å spise kjøtt bare fordi du har lyst, eller fordi det er godt går faktisk utover veldig mange individer. Dyrene har et ønske om å leve, de føler smerte og oppsøker nytelse - akkurat som vi mennesker. Og de er dessuten mange flere enn oss, kyllinger alene finnes det over 18 milliarder av. 

Kan man argumentere for at mennesker sine preferanser betyr så mye mer enn dyrs at vi kan rettferdiggjøre at vi dreper mange milliarder av dem årlig, bare fordi vi synes det smaker godt?

Uansett hvilke menneskelige egenskaper vi bruker for å argumentere at mennesker er "bedre" eller "overordnet" dyrene (språk, sosiale antenner, evne til å tenke rasjonelt) så vil vi alltid finne eksempler på mennesker som ikke innehar dem, eller som har dem i mindre evne enn dyr (for eksempel spedbarn, folk med hjerneskader). Vi ville jo aldri funnet på å spise disse menneskene av den grunn. En fellesnevner for alle arter på jorda er evnen til å lide, og det burde være en selvfølge at man ikke ønsker å påføre andre lidelse. Det være seg et spedbarn, en kalv, en kylling, eller hva som helst. 

Vi må spise kjøtt

Hvis det hadde eksistert et fullgodt alternativ til å lage kjøtt, som hadde smakt akkurat likedan, men der man ikke hadde måtte utsette dyrene for lidelse og eksperiment, hadde du da valgt det? 

De fleste vil nok svare ja her. Det er lett for de fleste å være enige om at man ikke skal utsette dyr for unødvendige lidelser. Så hvorfor tenker vi ikke på samme måte når det gjelder å spise dyr? 

Det er fullt og helt mulig å leve sunt og lenge ved å spise kun plantebasert. Lidelsene som du påfører dyr ved å kjøpe kjøtt, melk, egg og andre animalske produkter er derfor unødvendige. 

Mennesker har alltid spist kjøtt, det er derfor helt naturlig

Andre lignende argumenter er at mennesker er på toppen av næringskjeden, og at det derfor er helt naturlig at vi spiser de under oss. 

Vel, bare fordi noe "alltid" har vært slik, betyr det ikke at det trenger å være slik. Det betyr heller ikke at det er bra, og er ikke et argument for at man skal fortsette på denne måten. 

I så fall hadde man kunne forsvart mange skadelige praksiser og forferdelige ting som har foregått i generasjonene før oss, som blant annet slaveri og krig. Noen ganger er det bedre om vi lærer av tidligere generasjoners feil. 

Bilderesultat for argumenter mot veganisme

Det er såvidt jeg kan se vanskelig å finne et eneste godt argument for å spise kjøtt og andre animalske produkter i dagens samfunn, annet enn at vi er egoister som ikke bryr oss om andres lidelser. Kan vel ikke være tilfeldig at det er en sammenheng mellom det å ikke ha sympati for dyr og å være sosiopat?

For meg er så enkelt som at når vi ikke trenger å påføre lidelser, så bør vi heller ikke gjøre det. 




Jeg kjørte underkropp + mage i går, og hadde derfor overkroppsøkt i dag. Dette er min favorittøkt! Jeg har alltid vært mest glad i å trene biceps og triceps, og det er sikkert fordi det er her jeg føler meg sterkest. Bein og mage er den kjipeste økta fordi jeg føler meg (og er) svakest her, noe som trolig kommer fra at jeg slet lenge med knesmerter (patellofemorale smerter). Tidligere har jeg nok hatt en tendens til å underprioritere disse områdene, men nå har jeg tatt meg i nakkeskinnet, og gjennomfører minimum 2 økter i uken på begge. Knebøy og utfall var for eksempel smertefullt i en lang periode. Nå har jeg tvunget meg selv til å utføre knebøy jevnlig, og jeg brukte laaang tid på å komme dit at jeg faktisk kunne begynne å legge på vekter.

Nå kjører jeg stort sett 4 sett, noen gang 3 på øvelse nummer 2 for en muskelgruppe, noe som gjør at jeg havner på gjennomsnittlig 14-16 sett på hver muskelgruppe. Noen muskelgrupper kjøres oftere, som for eksempel triceps, biceps og rygg da de indirekte også trenes i andre øvelser (for eksempel så trenes biceps ved ro-øvelser).


Dagens overkroppsøkt så slik ut:

  • Sittende bicepscurl med ez-stang:
    • 2 sett med 8 reps
    • 1 sett med 20 reps
    • 1 sett med 40 reps
  • Chins:
    • 2 sett med 8 reps
    • 1 sett med 20 reps
    • 1 sett med 40 reps
  • Dips:
    • 2 sett med 8 reps
    • 1 sett med 20 reps
    • 1 sett med 40 reps
  • Militærpress
    • 3 sett med 10 reps
  • Øvre trapezius med vektskiver
    • 3 sett med 8 reps
  • Flies
    • 2 sett med 8 reps
    • 1 sett med 20 reps
    • 1 sett med 40 reps
  • Sittende roing i kabelapparat
    • 2 sett med 8 reps
    • 1 sett med 20 reps
    • 1 sett med 40 reps
  • Triceps i kabelapparat
    • 3 sett med 10 reps
  • Hammercurl med manualer
    • Her kjørte jeg 4 sett til utmattelse

Relatert bilde


På settene med 20 og 40 reps fokuserer jeg ekstra på å få en god muscle-mind connection.

Totalt brukte jeg 1 time og 20 minutter på økten, og jeg fikk en skikkelig pump i særlig biceps og triceps.

Har dere trent i dag? Hva trente dere?




I en periode fremover kommer jeg gradvis til å forflytte meg over til en ny bloggplattform, og dere vil finne meg på http://www.plantpwr.wordpress.com. Her vil jeg skrive både på norsk og på engelsk. Stikk innom da vel :) 




Etter å ha vært veganer i 6 mnd, og vegetarianer i over 1,5 år så har jeg begynt å høre mange motargumenter mot denne livsstilen. Her tenkte jeg å besvare noen av de vanligste. 

Vi må jakte for å regulere bestanden:

  • Økosystemet er best regulert der mennesket ikke har grepet inn. Mennesker er mest opptatt av jakt på dyr som spiser dyrene som vi selv vil spise. Vi slipper sauene på beite, som naturlig nok fører til at rovdyr angriper de dersom de har muligheten.
  • Forskning viser at desto flere sjøpattedyr det finnes i et område, desto flere fisker. Det blir med andre ord feil å skulle redusere f.eks. hvalpopulasjonen fordi vi vil opprettholde fiskepopulasjonen. 

Dyrene i Norge har det bra:

Dersom vi ikke hadde spist dyrene i landbruket, hadde det blitt en overpopulasjon:

  • Nei. Vi kunstig inseminerer og avler opp dyrene i landbruket, så det er vi som er med på å holde populasjonen oppe.

Vi har alltid spist kjøtt, derfor er dette naturlig:

  • Det er mye vi mennesker "alltid har gjort", som ikke er bra. Her kan nevnes slavehandel, utryddelse av jøder, drap av andre mennesker. Hadde vi alltid gjort som tidligere, så hadde vi aldri utviklet oss. Vi er derimot i en bedre posisjon til å forstå og lære av tidligere generasjoner sine feil. Vi er dessuten på en plass i verdenshistorien der vi ikke trenger kjøtt for å overleve. Vi har all nødvendig kunnskap for å kunne leve sunt og bra på et utelukkende plantebasert kosthold. 

Mye vegansk kosthold må importeres, som gjør det lite miljøvennlig:

  • I følge Fremtiden i våre hender så er til og med langreist vegansk mat mer miljøvennlig enn kortreist kjøtt. Det er dessuten fullt mulig å spise kortreist mat som veganer. Potensialet er også stort for at flere bønder kan legge om til å produsere næringsrik plantemat. Kjøttproduksjonen er fryktelig lite miljøvennlig, og er blant annet ansvarlig for 90 % av ødeleggelsene i Amazonas. 

Kjøtt er godt:

  • Er det moralsk riktig å spise noe bare fordi det er godt, til tross for at det fører til drap og tortur av andre individer? Hva med kineserne som synes hund er godt, er det da riktig at de spiser hund? Om noen hadde syntes menneskekjøtt var godt, hadde det da forsvart det å drepe et menneske for  å tilfredsstille smaksløkene?

Det er vanskelig å være veganer:

  • Det spørs hva du legger i vanskelig. Det å endre kosthold kan være vanskelig i starten, akkurat som det er vanskelig å endre andre vaner. Men alt som krever er at man setter seg inn i hva man bør få i seg og hvordan, også vil det raskt bli helt naturlig for deg. Det finnes dessuten mye informasjon, og veganske nettverk som er svært behjelpelige med å svare på spørsmål. 

Det er så ekstremt å være veganer:

  • Jeg vet ikke helt hva som er mest ekstremt: å ikke akseptere drap, tortur og utnyttelse, eller å fortsette å støtte en grusom industri bare fordi det er lettvint?

Hvis du hadde vært på en øde øy og det hadde vært en ku der, hadde du spist den?

  • Av en eller annen grunn så er dette et spørsmål som ofte kommer. Men svaret er altså nei. Hadde det vært en ku på en øde øy, så hadde det trolig vært gress og planter der. Jeg hadde da valgt å spise plantene. 

Det har ingenting å si om bare jeg legger om til et vegansk kosthold:

  • Det kan kanskje føles slik ut, men bare ved at en person spiser vegansk så sparer man miljøet utrolig mye, man redder mange hundre liv i året, man sparer utrolig mye vann og skog, man bedrer sin egen helse og man sparer store landområder. Dessuten så vil man gjerne inspirere andre rundt seg til å ta samme valg, og på den måten vil effekten bli enda større. 

Det kan ikke være bra å være veganer, siden man må ta tilskudd av B12:

  • For det første så er det mange kjøttspisere som også har for lave verdier av B12. For det andre: er det slik at det ikke er bra dersom man må ta tilskudd? Her i Norge bør alle for eksempel ta D-vitamin tilskudd, vil det si at vi ikke bør bo her? 

 

Har du flere argumenter mot veganisme? 




Noe av det vanligste jeg hører når jeg snakker om veganisme, landbruk, meieriindustrien eller kjøttindustrien med nordmenn er at "her i Norge er det ikke slik", eller "her i Norge har vi god dyrevelferd". Vi har en oppfattelse av at alt er så mye bedre her, og at det er alle andre som driver dårlig. Om dette skyldes at vi ikke klarer å ta innover oss de harde fakta, eller om det skyldes ekstremt godt arbeid av norske lobbyister det vet jeg ikke, men jeg er uansett av den oppfattelse at man bør vite fakta før man uttaler seg om noe. Hvordan kan du si at norsk kjøttindustri er bra, når du ikke engang klarer å høre på hvordan det egentlig foregår? Når du ikke vet hva som skjer bak lukkede dører, og det eneste du vet er det som produsentene vil at du skal vite? Det er greit at det er vanskelig å akseptere hvordan det faktisk er, og hva vi har blitt lurt til å tro hele livet - tro meg, jeg har vært der selv. Men man kommer til et punkt der man ikke lengre kan lukke øyne og ører og late som ingenting. Et punkt der man må stå for de valgene man tar. 

Her kommer fakta om den norske kjøttproduksjonen, inspirert av dette innlegget av Hanne Johansen: 

  • Ifølge Vitenskapskomiteen for mat og miljø fant de alvorlige etseskader hos 40 % av kalkuner ved tilsynene som ble gjennomført av Mattilsynet mellom 2009 og 2013. Bruk av fuktig strø utgjør høy risiko for kalkuners velferd, da det medfører sår og skader på tråputer og bryst - hudskader som er utbredt i norsk kalkunproduksjon (https://vkm.no/risikovurderinger/allevurderinger/vurderingavrisikofordyrevelferdenikonvensjonellproduksjonavkalkun.4.773639b215c8657f2a497331.html) 
  • Hvert eneste år kjøres 3,5 millioner levende norske hannkyllinger i en kvern, der de blir kuttet i hjel uten bedøvelse. Årsaken? Hannkyllinger kan ikke brukes i eggproduksjon, og blir derfor ansett som ubrukelige av oss mennesker (https://www.tv2.no/a/8144425/). 

Bilderesultat for hanekylling kvern

  • Norske griser avlives vanligvis ved smertefull CO2-gass. Mattilsynet fant under inspeksjon at flere av grisene gapte under stikking, som tyder på at grisene ikke var tilstrekkelig bedøvd av gassen, og dermed følte smerte når de ble avlivet. Mattilsynet konkluderer med at "bedøvelsesprosessen i seg selv er svært smertefull og stressende, og grisene blir utsatt for ekstrem smerte" (https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/aVWda/fatland-slakteri-faar-sterkt-kritikk-etter-smertefull-slakting-av-gris)
  • I fjor døde 53 millioner oppdrettslaks før slakt i Norge. Landsgjennomsnittet ligger på 20 %, men flere bedrifter ligger på et tap på 40 %. Dyrevelferden er altså så dårlig i fiskenæringen at gjennomsnittlig 20 % av fiskene dør (https://www.nrk.no/trondelag/over-20-prosent-av-oppdrettslaksen-dor-i-merdene-1.13952684)
  • Visste du at i norsk melkeproduksjon så blir som regel kalven fratatt moren sin i løpet av det første døgnet? Kalven blir fjernet fra moren sin, så den ikke skal drikke opp melken som vi mennesker vil ha. Separasjonen er grusom både for mor og kalv. Kyr må være gravide for å produsere morsmelk, akkurat som oss mennesker. Kua insemineres, og går gravid i ni måneder før hun da altså fratas kalven sin. Denne prosessen gjentas hvert eneste år, frem til kua ikke klarer mer og blir slaktet. Kyr kan bli over 20 år gamle, men melkekyr blir ofte ikke eldre enn 4 år (https://forskning.no/husdyr-dyreverden-samfunn/2015/04/kalver-bor-vaere-lenger-hos-mamma). 
  • Høsten 2013 ble det gjennomført bogsårundersøkelse (bogsår kan sammeliknes med liggesår hos oss mennesker) ved norske slakterier. 21,9 % av purkene hadde forandringer i huden, 13,6 % hadde forstadium til bogsår, 5 % hadde moderate sår mens 3,3 % hadde alvorlige eller svært alvorlige sår (https://www.animalia.no/no/Dyr/svin/helse-og-velferd-i-svinebesetninger/bogsar/)
  • Det er lov å gi voksne griser, okser og griser elektriske støt på slakteriet hvis de ikke frivillig går mot døden. I kufjøs er det også fullstendig lovlig å gi kyrne støt dersom de gjør fra seg på feil sted (https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2013-01-13-60/)
  • Over 75.000 sauer dør på beite i Norge hvert eneste år, fordi sauerasen ikke er rustet til å overleve alene ute i naturen. 104.5000 sauser kom aldri hjem fra utmarksbeite i 2016, de fleste grunnet ulykker og sykdom, og noen fordi de ble tatt av rovdyr (http://www.nationen.no/landbruk/mattilsynet-beite-er-storste-trussel-mot-dyrevelferden-i-norge/)
  • Norske kyr har kun krav på å være ute 8 av 52 uker i året (http://www.nortura.no/naturlig-kvalitet-fra-norske-bonder/storfehold/)
  • I 2013 ble 5,5 millioner fisk brukt i forsøk. Ca. 90 % av fisken ble brukt i utprøving av legemidler. 182.134 ble utsatt for det som kategoriseres som smertefulle forsøk, der man bevisst utfører forsøk som påfører dyret vedvarende eller betydelige smerter (https://www.nrk.no/norge/ti-forsoksdyr-brukes-hvert-minutt-1.11941050)
  • Mattilsynet fant avvik hos 166 av 228 griseprodusenter ved uanmeldte tilsyn i Rogaland utført mellom mai 2017 til mai 2018. Dette utgjør avvik hos ca. 73 % av grisebøndene! De fleste avvikene gjelder syke og skadde dyr (https://www.nrk.no/rogaland/dyrevernalliansen-sjokkert-over-svine-rapport-1.14068932)

Bilderesultat for rogaland gris avvik

  • 31.000 nyfødte geitekillinger slås i hjel hvert eneste år for at vi skal få geitemelk. Killingene har ingen funksjon for oss mennesker siden de ikke produserer melk, og de blir derfor slått ihjel (https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/QLAWQ/31-000-geiter-slaas-i-hjel-hvert-aar-for-at-vi-skal-faa-god-geitemelk). 
  • Bare i 2017 ble 68.869.053 dyr slaktet for mat i Norge. I tillegg til dette kommer reinsdyr, hval og mange millioner fisker - disse dyrene måles i tonn, og ikke i antall individer. Hønene som blir "desturert", og hannkyllingene som kvernes teller heller ikke med i dette tallet (https://www.ssb.no/jord-skog-jakt-og-fiskeri/statistikker/slakt)


Jeg kan enda ikke forstå hvordan man med slike fakta fortsatt kan forsvare å drive på denne måten. Spesielt med tanke på at det ikke er nødvendig. Ville du tillatt etseskader hos 40 % av katter og hunder? Ville det vært greit om 73 % av katte- og hundeeiere hadde mishandlet og ikke tatt vare på dyrene sine? Hadde det vært greit om kattunger eller valper hadde blitt fjernet fra moren sin i løpet av det første døgnet, bare fordi vi ville ha morsmelken deres? Er det greit om hunder og katter hadde vært innestengt 46 av 52 uker i året? 

Det er ingen forskjell på katt, hund, gris, ku og geit. Alle er individer som føler smerte, redsel og frykt, og som ønsker å leve. Alle fortjener et godt liv, og å ikke bli utsatt for tortur og død. Det er ikke greit! 




Har dere sett filmen "Blackfish"? Hvis ikke så anbefales denne på det sterkeste. 

Før jeg så den hadde jeg egentlig aldri tenkt over bedrifter som Seaworld. Men etter å ha sett den så ble det tydelig for meg hvor grusomme disse bedriftene er. I filmen belyses det at Seaworld tar disse gigantiske, majestetiske dyrene og putter de i små, små tanker - bare for at vi mennesker skal kunne se på de. Attpåtil så tvinges disse stakkars dyrene til å gjøre "triks", for menneskers underholdning. 
 
Fakta om spekkhoggere: 
  • I deres naturlige habitat vil spekkhoggere tilbringe over 95 % av tiden i skyggen. Hos Seaworld så er ikke bassengene dype nok, og det er ikke mulig for spekkhoggerne å finne skygge. Dette gjør at spekkhoggerne blir solbrente. For at publikum ikke skal se dette blir spekkhoggerne smurt inn med svart zinkoksid, slik at det ikke vises. 
  • I deres naturlige habitat velger spekkhoggerne selv sine partnere. Hos Seaworld blir de tvunget til avling hyppig. Spekkhoggerne blir trent opp til å ligge på ryggen, og spekkhoggertrenerne masturberer spekkhoggerne for å få tak i spermen deres. Hunnene insemineres, ofte i yngre alder enn de naturlig ville blitt gravide. 

orca-masturbation

  • I skadeloggen til Seaworld er det registrert over 100 ulykker, som enten har ført til skade eller død på mennesker. 
  • Spekkhoggere som blir holdt fanget lever gjennomsnittlig i 9 år. I det fri lever de gjennomsnittlig mellom 30-50 år. Utenfor fangenskap kan de eldste hannene leve i 60-70 år, mens de eldste hunnene kan leve i hele 80-100 år. 
  • I fangenskap har alle mannlige spekkhoggere kollapset finne, noe som er et tegn på at de ikke er friske. Kollapsede finner ses svært sjeldent ute i det fri, faktisk så sjeldent som hos 1-5 % i noen populasjoner, og aldri i andre. 

Tilikum

  • Spekkhoggertrenerne hos Seaworld har som oftest ingen marin utdanning. Deres jobb er å underholde publikum, ikke å ta vare på spekkhoggerne. 
  • Seaworld har flere ganger fått advarsler om at de tar for dårlig vare på dyrene. I 2012 fikk de en offentlig advarsel fra USDA for "?repeated failure to provide drain covers that are securely fastened in order to minimize the potential risk of animal entrapment?. 

orca jaw injury

  • Hvaler og delfiner svømmer ofte opp mot 16 mil i sitt naturlige element. Hos Seaworld får de ikke beveger seg ordentlig, da de har alt for små bur. 
 
Bur skal ikke holdes i fangenskap, det finnes ingenting naturlig eller humant ved det! 
Jeg oppfordrer dere alle på det sterkeste til å boikotte Seaworld. En ting er i alle fall helt sikkert: jeg kommer aldri til å legge igjen mine penger hos bedrifter som mishandler dyr på denne måten. 

 

Bilderesultat for seaworld facts bad




Når jeg var lita så hadde vi en nabo som drev og skjøt med luftgevær etter dyrene i nabolaget. Og det verste er at det her ikke er en sjelden ting, vi hører og leser om folk som skyter på dyr titt og ofte. Hva er det folk sliter med som gjør at de behandler andre individer på denne måten? Jeg tenker at det må være noe galt med folk som skader andre på den måten. Dyr føler redsel og smerte på samme måte som mennesker. Hvorfor er du så feig at du går rundt med våpen og skyter etter et stakkars dyr? Dyret er trolig noen sitt familiemedlem, et barn sin beste venn. Forskning viser at folk som har lett for å skade dyr, også har høyere sannsynlighet for å utøve vold mot mennesker, være psykopater etc. Det er med andre ord ikke "normalt", noe som er skremmende når man ser hvor utbredt det er.
 
Jeg leste denne artikkelen på VG i går, som handler om katten Linda som ble funnet med 9 blykuler i kroppen. Dyrebeskyttelsen i Haugaland fikk beskjed om en kattemor med fire unger som gikk løs, og fikk hentet inn kattene. Tre av ungene døde dessverre. En av de i dyrebeskyttelsen kjente to kuler på hodet til katten, og de tok røntgen hvor de da fant 9 blykuler spredt rundt i kroppen hennes. Katten har trolig blitt skutt med både hagle og luftgevær. 
 
SKUTT: Linda (3) ble angivelig skutt med både hagle og luftgevær. I kroppen hennes ble de funnet ni blykuler på røntgen.
 

Sommeren er høysesong for etterlatte kattunger, og for at folk dumper dyrene sine ut. Mattilsynet forteller at det stadig kommer inn flere bekymringsmeldinger om dyrevelferd. Over en fire måneders lang periode i 2018 gjorde Mattilsynet tilsyn i 2968 dyrehold, og de oppdaget brudd på regelverk i 47 % av tilfellene. Er det her man må minne folk om at det å ha dyr ikke er er menneskerettighet? Det å ha dyr krever kontinuerlig oppfølging, det være seg hamster, katt, hund, ku, hest, whatever. Dyr er ikke et leketøy for barna, og du må tenke deg godt om før du går til innskaffelse av et dyr. Du kan ikke bare kaste ut dyret når det blir ferie og du skal reise bort, det er ikke slik det fungerer. Dyrene skal kastreres/steriliseres, og om du ikke gjør dette så kan du ikke bare dumpe kattunger i veikanten. Strafferammen for brudd på dyrevelferdsloven er opptil tre års fengselsstraff, så tenk på det neste gang. Jeg er ikke redd for å melde inn mishandling av dyr når jeg ser det, og det håper jeg ikke at du er heller. 

Det er helt greit at man ikke er glad i dyr, eller at man ikke vil ha et kjæledyr selv. Eller at man skaffer seg et kjæledyr, også blir det ikke helt som man trodde. Men man trenger da på ingen som helst måte å skade dyr fordi. Jeg mener at det ikke skulle vært mulig for alle å ha et dyr. Man burde ha blitt registrert, og dersom man hadde mishandlet dyr tidligere så burde man ikke ha hatt muligheten til å eie dyr ever igjen. Man burde også blitt "testet" for om man er klar til det, for let's face it: det er et stort ansvar. Man kunne for eksempel først ha vært fosterhjem for en liten periode, der man både hadde hjulpet katter i nød, men samtidig fått kjent på om man er klar for ansvaret. En såkalt vinn-vinn-situasjon. 

Mahatma Gandhi sa det så klokt: A nation's greatness is measured by how it treats its weakest members. 
Da har vi i Norge en lang vei å gå, når vi ser på hvordan vi behandler uskyldige og forsvarsløse dyr - det være seg kjæledyr, husdyr, alle dyr. 




Jeg hører ofte på jobb eller i privat sammenheng at det snakkes om fysiske og psykiske sykdommer. Hva vil egentlig det si? Er det mulig å dele inn kropp og psyke på den måten? Henger ikke alt sammen? 

Det er faktisk først i det siste at man har begynt å ha mer fokus på at kropp og psyke henger sammen, og at den ene påvirker den andre. Det går ikke an å være fysisk syk uten at det påvirker psyken, eller omvendt. Går man med en kronisk smertesykdom så vil det gjøre seg gjeldene i kroppen, blant annet ved at man ved smerter vil spenne seg, som igjen fører til muskelsmerter. 

Kunnskap om sykdom og skader er hele tiden i utvikling, heldigvis. Det er ikke mer enn 50 år siden at hjerteinfarktdiagnosen ble stilt ut fra kliniske symptomer. Man visste lite om hva som egentlig skjedde under et infarkt, og man visste lite om risikofaktorene. Behandlingen var hvile. I dag stilles diagnosen med presise måleverktøy, og man kan på den måten være sikker (eller så sikker som man kan være) på om pasienten har et infarkt eller ikke. Disse objektive måleredskapene har vi ikke mulighet til å bruke på mange psykiske sykdommer, og man kan derfor ikke "bevise" at det er noe galt. Dette er nok grunnen til at mange psykiske lidelser har blitt sett ned på, og folk blir behandlet annerledes dersom man har en usynlig sykdom. Men en psykisk syk person har like liten mulighet til å bare "ta seg sammen" som det en person med et hjerteinfarkt har. 

Denne studien fra 2014 viser at det er mye stigmatisering av psykiske lidelser. Dette bidrar til en forverring av situasjonen da man ikke blir trodd, og det tar i tillegg lengre tid før man får startet opp med en eventuell behandling. Den konstante følelsen av å ikke bli trodd, og av å bli oppfattet som en sutrepave, påvirker også pasientenes sosiale liv og nettverk. 
 

Bilderesultat for fysisk og psykisk sykdom

Bilderesultat for fysisk og psykisk sykdom


Man kan si at psykisk og fysisk helse er to sider av samme sak. 

Har man hatt et hjerteinfarkt så vil dette i tillegg til å påvirke oss fysisk (skade i hjertet), også påvirke psyken vår. Mange får et helt annet perspektiv på livet, mange blir redde for at det skal skje igjen og unngår derfor å bli slitne osv. En behandling av det psykiske vil også derfor være svært relevant. 

På den andre siden vil fibromyalgi både påvirke oss fysisk og psykisk, selv om man ikke finner noe "galt" på undersøkelser. Man får generelle kroppssmerter, lite energi, nedsatt konsentrasjonsevne og hukommelse, og mange blir deprimerte etc. Hva som kommer først og sist er vanskelig å si, men at alt henger sammen er helt sikkert. 

Psykiske lidelser er ikke noe som man bestemmer over selv. Folk som er deprimerte eller har angst ønsker å ha et like lykkelig liv som deg og meg. Det finnes alltid en årsak til psykisk sykdom som pasienten ikke har kontroll over, uavhengig av om man kan påvise den på en test eller ikke. Biologiske årsaker knyttet til hjernen, i kombinasjon med risikofaktorer knyttet til livsstil og miljø, er alltid den bakenforliggende sykdomsmekanismen. Det er like mye genetikk, signalstoffer og fysiske strukturendringer knyttet til psykisk sykdom som det er ved fysisk sykdom. Likevel tviholder vi på et utdatert skille mellom de sykdommene som inntreffer i hjernen. Det er på tide med et endret syn på psykisk sykdom hos de aller fleste! 




Earth Overshoot Day marks the date when we (all of humanity) have used more from nature than our planet can renew in the entire year. 

Med dagens forbruk bruker vi 1,7 jordkloder. Vi forbruker altså nesten det dobbelt av hva jorden klarer å håndtere. Dette skjer i form av overfiske, overhøsting av skog og utslipp av mer karbondioksid i atmosfæren enn økosystemene klarer å absorbere. 

Dette årets Earth Overshoot Day faller på 1. august, i dag altså. I dag har vi allerede brukt opp alt det vi egentlig skulle ha brukt på ett år. Og denne dagen faller tidligere og tidligere for hvert år. Vi er merkelig på den måten vi mennesker: vi vet at vi gjør noe galt (overforbruk, spiser usunn mat, inaktive etc.), men vi orker ikke å gjøre noe med det. Hvorfor er det slik?

 

Her i Norge er vi en av verstingene i verden når det kommer til forbruk. På bildet nedenfor er vi ikke med (Norge er alltid så ubetydelige i verden), men du ser at overforbruksdagen i Sverige og Danmark faller mye tidligere enn 1. august - 28. mars i Danmark, og 4. april i Sverige. 

 

 

Interessert i å være med på å redde kloden? Bryr du deg om andre mennesker og dyr, og ønsker du at dine etterkommere skal ha en jordklode å leve på? Da kan du ifølge WWF blant annet bidra med følgende: 

  • Spis mindre kjøtt og mer grønt
  • Kast mindre mat
  • La bilen stå, ta beina fatt
  • Kjøp brukt istedenfor nytt

Ifølge The Guardian vil følgende tiltak kunne bidra til å reversere denne utviklingen:

  • Reduser 50 % av kjøttinntaket med et vegetarisk kosthold og du flytter datoen 5 dager 
  • Forbedringer i byggebransjen og industrien kan utgjøre tre uker

UNFCC har funnet ut at om annenhver familie får ett mindre barn, så vil datoen utsettes med 30 dager innen 2050. 


Interessert i å sjekke ut ditt eget forbruk? Da kan du ta
denne testen. Hvor mange jordkloder trengs for å støtte ditt forbruk? 




Etter denne vårens og sommerens temperaturer, så kan jeg ikke forstå om noen enda stiller et spørsmålstegn ved om global oppvarming er reelt. Skogbranner herjer overalt (stakkars Sverige), og mange folk har dødd på grunn av hetebølgen. Men dette blogginnlegget skal ikke handle om global oppvarming, og om hvorvidt den er menneskeskapt eller ikke (selv om jeg har en sterk mistanke om det..). Nei, dette innlegget skal handle om bøndene. 

Flere ganger i det siste har jeg sett nyheter som omhandler de stakkars bøndene, og hvordan varmebølgen og tørken påvirker dem. Vi har lest både at produksjonen har gått kraftig ned, at de ikke får solgt unna kjøttet og at det dermed hoper seg opp på fryselagrene, og at forbruket av kumelk begrenses. Bøndene må være helt i topp for kåringen av hvilken yrkesgruppe som krever mest.. 

Her snakker vi om en gruppe som blir heftig subsidiert fra staten for at de skal få fortsette å jobbe med det de jobber med. Det er altså jeg og deg, hvermannsen, som betaler skatt for å finansiere bøndene. En næring som ikke har sjans i havet til å konkurrere på like vilkår som for eksempel importert mat. For å beskytte melkeindustrien i Norge, har staten lagt 277 % (!!) toll på import av utenlandsk ost. En næring som blir beskyttet av heftig store tollmurer og importvern, bare for at de skal få fortsette med å være bonde. Vi har tollsatser på 200-400 % her i Norge, for å unngå at nordmenn kjøper mat fra utlandet. En form for "tvang" her altså. Kjøper du havre i Norge betaler du 2,98 kroner for et kilo, mens havre fra utlandet får du for 1,60 kroner. Enkelt valg tenker du kanskje? Neida, for også her beskytter staten bøndene ved å legge på en tollsats på 2 kroner. 

Hvorfor skal noen yrker være fredet? Jeg har selv jobbet som selvstendig næringsdrivende fysioterapeut, og det var ingen som fredet meg. Klarte jeg ikke å tjene nok til at det gikk rundt, så så jeg ikke noe til staten. Klarte jeg ikke å selge et produkt som kundene ville betale for, gikk jeg konkurs. Enkelt og greit. Det var ingen som ga meg subsidier for at jeg skulle kunne fortsette, og heller ingen som la ekstra avgifter på mine konkurrenter slik at de ble dyrere enn meg. Jeg vet ikke av noen andre yrker hvor du er så fredet som du er som bonde. Norge er faktisk på verdenstoppen når det kommer til landbrukssubsidier (viser tall fra OECD). Det norske subsidienivået er faktisk det tredobbelte av OECD-standarden. Over 60 % av inntekten til en bonde kommer fra subsidier (OECD-tall fra 2009-2011). Landbruket er med andre ord lite bærende, og en næring som er avhengig av at alle "vi andre" dekker inntekten deres. Og til tross for at de "får" 60 % av inntekten sin fra skattebetalerne/staten, så går det dårlig med norske bønder, og vi ser en overproduksjon av produkter. Staten bruker over 20 MILLIARDER kroner på landbruket hvert år (tall fra 2010). Dette er penger vi heller kunne brukt i andre næringer, som for eksempel innen helsesektoren, slik at pengene hadde gagnet alle. 

Hvordan kan bøndene klage når de allerede får dekt over 60 % av lønnen sin? Om du til tross for det ikke klarer å brødfø familien, så tenker jeg at du får gjøre som oss andre: finne deg en annen måte å tjene penger på. Jeg synes på ingen som helst måte at det er riktig at det skal være egne regler for en yrkesgruppe. Alle vi andre er ansvarlige selv for å skape inntekt for oss og familien, og da bør dette også gjelde bøndene (spør du meg). Er det for mange bønder som produserer mer enn hva folk vil kjøpe, så er det eneste logiske (og rettferdige) at noen blir nødt til å finne seg noe annet å jobbe med. Det samme gjelder for andre yrkesgrupper; klarer du ikke å tilby en tjeneste som folk vil kjøpe, så må du rett og slett gjøre noe annet. 

 

Bilderesultat for subsidiering av bøndene

Et av argumentene fra bøndene er at "Norge trenger jo mat". Og det er riktig det, for mat trenger vi. Men er det en ting vi ikke trenger så er det kjøtt. Eller melk. Eller egg. Faktisk så vil vi få mye mer og sunnere mat (penger spart i helsesektoren = win win) dersom flere bønder legger om til å produsere frukt og grønt. La oss forbrukerne velge hvilken mat vi vil ha, istedenfor at staten finansierer en næring for hele Norges innbyggere. Jeg vil ikke at mine skattepenger skal gå til mishandling og drap av dyr. Jeg ønsker heller at staten legger pengene i et godt helsevesen og mer forebyggende tiltak, så får de "beste" bøndene overleve. For min egen del vil jeg legge igjen mine penger hos en frukt- og/eller grønnsaksbonde, som produserer økologisk mat. 

Hva tenker du om at bøndene blir så heftig subsidiert fra staten, av våre skattepenger? Er det en menneskerett å være bonde, eller bør de konkurrere på samme vilkår som oss andre? 




En vanlig misforståelse blant dagens befolkning er at vi trenger kjøtt for å overleve. Mange tror at kjøtt er den eneste proteinkilden, og at kjøtt inneholder mange vitaminer og mineraler som vi trenger. Kjøtt inneholder protein, ja. Kjøtt inneholder også vitaminer og mineraler. Men vi trenger ikke kjøtt for verken protein, vitaminer eller mineraler.  Faktisk er det slik at vitaminene, proteinet og mineralet man får i seg gjennom å spise dyr er i dyret på grunn av maten dyret har spist. Så hvorfor kan ikke vi heller bare spise maten som for eksempel kua spiser? På den måten utnytter vi matkjeden bedre, sparer liv, fjerner tortur og utnyttelse av dyr, sparer vann, får mer mat til verdens befolkning, og vi får store helsegevinster fra det. Vi kan få i oss alt kroppen trenger fra planteriket (med unntak av B12) - en bedre løsning både for dyrene, kroppen og for miljøet. For i tillegg til proteinet, vitaminene og mineralene vi finner i kjøtt, finnes det også andre stoffer i kjøtt som ikke er bra for oss.

Både rått og bearbeidet kjøtt kan føre til sykdommer, og det er ikke uten grunn at EU, Verdens ledende stiftelse for kreftforskning WCRF, World Cancer Research Fund, Harvard School og Public Health og American Institute for Cancer Research fraråder oss å spise bearbeidet kjøtt. Animalske produkter inneholder kolesterol, som disponerer for livsstilssykdommer som blant annet hjerte- og karsykdom og diabetes type 2. 


Hva skjer egentlig med kroppen når man slutter å spise kjøtt?

Vektnedgang:

Bilderesultat for vektnedgang


Mangeltilstander:

  • Dersom du ikke følger med på hva du spiser, så risikerer du å få mangler. Dette gjelder dog ikke bare folk som spiser vegetar- eller vegankost, men også kjøttspisere. De vanligste manglene er D-vitaminmangel, B12-mangel og jernmangel. D-vitaminmangel er svært utbredt blant alle, da vi har mye mindre sol her i norden enn lengre sør i verden. B12-mangel er noe man bør ta tilskudd av. B12 er et vitamin som produseres av bakterier i jorda. Dyr får i seg dette vitaminet gjennom at de får i seg jord (fra gresset etc.), og derfor får også kjøttspisere i seg B12 gjennom animalske produkter. Vegetarianere og særlig veganere bør derfor ta tilskudd av B12, noe som er helt uproblematisk. B12 finnes også tilsatt i mange plantemelkprodukter. Faktisk er det også en del av den kjøttspisende befolkningen som også bør ta tilskudd. Forekomsten av B12-mangel i den generelle befolkningen er noe usikker, men tallet varierer i alt fra 4 - 30 %. B12-mangel er med andre ord ikke kun forekommende blant vegetarianere og veganere. Vegetarianere og veganere er også mer utsatt for jernmangel. Kjøttspisere får i seg jern fra kjøttet. Jernet kommer fra blodet til dyret, så man spiser rett og slett blodproteinene til dyret. Vegetarianere og veganere trenger på ingen som helst måte å ha jernmangel eller å ta tilskudd, da det finnes mange jernrike kilder i planteriket. Eksempler på dette er grønnsaker, bønner, erter og fullkorn. 

Nycoplus B12-vitamin tab 9mcg 100 Vitaminer og mineraler

Du får mer beskyttende magebakterier:

  • Denne studien fra 2014 fant at magebakteriene endrer seg etter hvilken mat man spiser. De så at magebakteriene til vegetarianere og veganere er mer beskyttende, og man fant et mindre antall sykdomsfremkallende bakterier i magene til de som hadde kuttet ut kjøtt. Man fant også reduserte nivåer av inflammasjon (betennelse) hos veganere.
     

Bilderesultat for bedre tarmbakterier

Du reduserer sannsynligheten for å få kreft:

  • WHO (verdens helseorganisasjon) publiserte i 2015 forskning som viser sammenheng mellom inntak av kjøtt og kreft (her). Det bearbeidede kjøttet er like sikkert kreftfremkallende som det å røyke, og rødt kjøtt er mest sannsynlig kreftfremkallende. Kanskje ikke tilfeldig at vi ser økende forekomst av kreft i takt med velstand (velstand = mer inntak av kjøtt)?
     

Bilderesultat for reduced risk of cancer


Du reduserer risikoen for hjertesykdom:

  • Forskning viser også at inntak av rødt kjøtt disponerer for hjertesykdom. 

Bilderesultat for reduced risk of heart disease

Det er med andre ord mange helsefordeler ved å kutte ut kjøtt, og forskningen tyder på at du får størst helseeffekt ved å kutte ut alle animalske produkter (inkludert melk, egg og ost). 




Når vi veganere hevder at det å kutte ut kjøtt vil utgjøre en stor forskjell for miljøet, så er det ikke noe vi bare sier. Dette er vitenskapelig dokumentert gjentatte ganger, og nå har nok en studie konkludert med det samme. Og det å endre fra kjøttproduksjon til produksjon av grønnsaker og korn utgjør ikke bare en liten ubetydelig forskjell for miljøet!

Studien som er utført av Joseph Poore fra Department of Zoology ved Oxford University finner at dersom alle på jordkloden hadde blitt veganere ville det globale landbruksområdet reduseres med 75 %, noe som tilsvarer et landområde på størrelse med USA, Kina, EU og Australia til sammen, og CO2-utslippene fra landbruket ville blitt halvert. Han har samlet inn data fra 40.000 gårder og 1600 ulike bedrifter, og har analysert forskjeller mellom klimakostnader ved produksjon av de ulike matvarene, forskjeller mellom produsentene og regionale forskjeller. Studien viser at det ikke bare er store forskjeller mellom matvarer (kjøtt versus grønnsaker), men også mellom ulike produsenter når det kommer til CO2-utslipp, forbruk av landjord og belastningen på vannmiljøet. 

Bilderesultat for meat Co2

Kjøtt, fisk, egg- og melkeprodukter bruker 83 % av landsbruksjorden i verden, selv om de bare består av 37 % av proteinene vi spiser, og 18 % av kaloriene. 25 % av matvareprodusentene er ansvarlig for 53 % av klimapåvirkningen, og 15 % av storfekjøttprodusentene slipper ut 1,3 milliarder tonn CO2. Storfekjøttprodusenter med et høyt klimaavtrykk slipper ut 105 kilo CO2 per 100 gram produsert kjøtt, og bruker 370 kvadratmeter landjord. Dette utgjør 12 og 50 ganger høyere utslipp og forbruk av landjord enn de produsentene med minst klimaavtrykk. Men selv de storfekjøttprodusentene med minst klimaavtrykk har gigantiske utslipp sammenliknet med kostnadene av å for eksempel dyrke en kilo erter. CO2-utslippene er 6 ganger høyere, og behovet for landjord er 36 ganger så høyt. 

Bilderesultat for meat land consumption

Ifølge forfatteren vil det å bli veganer være den beste og mest effektive måten å redusere miljøavtrykket på, noe som mange har funnet før han. Det gjelder ikke bare CO2-utslipp, men også forsuring av verdenshavene, bruk av landjorda, eutrofiering (gjødsling av hav, sjøer og elver) samt vannforbruk. Dette vil også dempe presset på regnskogene. 




I et leserinnlegg på VG skriver Jon-Frede Engdahl, gründer av Kolonihagen, om forholdene på norske grisefjøs. Han tar utgangspunkt i Mattilsynets tilstandsrapport fra Rogaland som ble offentliggjort 5. juni. Mattilsynet fant avvik hos 3 av 4 grisebønder, og kun 53 av 228 uanmeldte besøk hos grisebønder avdekket bønder som drev tilstrekkelig god praksis. Mattilsynet hadde i utgangspunktet planlagt langt flere tilsyn, men fikk ikke tid siden de gjorde så mange og alvorlige funn. 

3 av 4 norske grisebønder driver dårlig praksis. De fleste av disse avvikene gjelder syke eller skadde dyr, eller mangel på rotemateriale. Når det er så stor margin, så snakker man ikke om tilfeldigheter, eller unntak. Da er det ikke lengre bare "noen få bønder som driver dårlig", nei da er det faktisk de aller fleste. Og det er ingen grunn til å tro at forholdene er annerledes i andre fylker. Vi kan ikke lengre gjemme oss bak den forklaringen at det er kun i utlandet at det drives "uhumant" eller under dårlige forhold. Vi har kanskje bedre forhold i landbruket i Norge enn i mange andre land, men det vil ikke si at dyrene har det bra, eller at industrien er "human" (hvordan i all verden kan man bruke ordet humant i det hele tatt om en industri som dreper millioner av dyr hver eneste dag?). Nei, det sier heller noe om hvor forferdelige forhold det er i industrien, både i Norge (som tilstandsrapporten belyser), men dessverre også enda verre mange andre steder.

Jeg skylder ikke bare på bonden her, det er systemet som skal ha mye av skylden. Det blir lagt opp til at bøndene må bygge stort og kutte i alle kostnader som kan kuttes. Man må produsere mest mulig til lavest mulig pris. Den ene konsekvensen av dette er at man får overproduksjon av svin, som fører til enda lavere kilospris. Den andre konsekvensen er at bøndene må kutte alle kostnader som de kan, og fylle fjøsene med enda flere dyr. Dette fører til flere dyr på et mindre område, man har lavere bemanning, og man oppdager ikke i samme grad syke og skadede dyr. Man mister oversikten over alle dyrene rett og slett. Og dette er du med på å finansiere hver eneste gang du kjøper kjøtt!

 

Bilderesultat for gris norge

Dette er på ingen som helst måte naturlig for grisene.. 


Når skal vi innse at det ikke går an å forsvare denne typen industri lengre? Jeg finner ikke et eneste godt argument for å drive en bransje der man avler opp dyr kun for å utnytte- og drepe de. Det eneste argumentet kjøttspisere bruker er at det smaker godt. Er det moralsk riktig å torturere og drepe noen bare for å tilfredsstille smaksløkene sine? Særlig med tanke på at det finnes så utrolig god mat som ikke krever at noen må dø. De aller fleste kunne ikke drept dyret selv, men likevel så betaler man andre for å gjøre det og later som om det er greit. Jeg tenker at det at man ikke klarer å få seg selv til å drepe er det tydeligste tegnet på at det er galt, og da bør man heller ikke betale andre for å gjøre det for seg. 

Er det slik at vi kan fortsette å rettferdiggjøre en forferdelig bransje bare fordi den er mindre fæl her enn andre steder? Burde man ikke heller kutte ut alt som er fælt? Spesielt med tanke på at vi nå vet så mye bedre. Vi har fullverdige alternativer, både når det kommer til næring og smak. Og disse alternativene er i tillegg bedre, ikke "bare" for dyrene, men også for din egen helse, og for jordklodens helse. 

 

Bilderesultat for gris norge vegan




NUz-rtoeyNI
 

You asked me if it's your fault
For letting me play with trucks when I was younger
And then you went on to say
"How will I break these news to your mother"

And you say you cried for three days straight daddy
And I don't understand you
'Cause loving her, it ain't an illness
She makes me happy

We've got to hold one another
We've got to hold on real tight
You know we only have each other
As long you open up your eyes
'Cause love is love, oh
'Cause love is love

Love is, love is love
Love is, love is love
Love is, love is love
Love is, love is love

Today I'm flying home
I haven't seen my family in forever
And the last time that we spoke
You said music's changed me enough for the better

And you say you cried for three days straight daddy
And I don't understand you
'Cause loving her, it ain't innocent
She makes me happy

We've got to hold one another
We've got to hold on real tight
You know we only have each other
As long you open up your eyes
'Cause love is love, oh
'Cause love is love

Love is, love is love
Love is, love is love
Love is, love is love
Love is, love is love

I don't remember when I realized
My life had changed forever, I...
Ooh, I can't live a lie, mmh
You say why can't it be a man
Why can't I learn to live in God's plan
'Cause two women aren't supposed to kiss and hold hands

Do you remember when you told me daddy
If they don't understand me
Then don't go changing who I am
Just 'cause it makes them happy

We've got to hold one another
We've got to hold on real tight
You know we only have each other
As long you open up your eyes
'Cause love is love, oh
'Cause love is love

Love is, love is love
Love is, love is love
Love is, love is love
Love is, love is love
Love is, love is love
Love is, love is love
Love is, love is love
Love is, love is love
Love is love
Love is love


 




Tenk at vi har kommet hit i vårt samfunn at vi sløser bort så mye tid, vennskap, kjærlighet, energi og søvn på mobiltelefonen vår. Vi går glipp av store og små øyeblikk fordi vi hadde nesa begravd i skjermen. Tenk deg alle samtalene som blir halvveise siden du ikke er 100 % tilstede. Tenk så mye energi du bevisst eller ubevisst bruker på å skulle dokumentere "alt". Hver gang du tar opp telefonen avbryter du tilstedeværelsen din i øyeblikket. 

Telefonen har faktisk blitt så "viktige" for oss at man blir avhengige av den. Tilstanden nomofobi betegner separasjonsangsten folk kan få uten telefonen, som innebærer symptomer som økt blodtrykk, engstelighet og økt puls. 

Det er også mange som kobler sykdommer som depresjon, diabetes, hjertesykdom eller overvekt til overdrevent mobilbruk. Vi mennesker er rett og slett ikke laget for det høye stressnivået som vi blir påført av mobilene.

Bilderesultat for mobile phone stress

En undersøkelse fra 2014 på 2000 briter viste at de gjennomsnittlig sjekket telefonen sin 221 ganger i døgnet, som utgjør ca. hvert fjerde våkne minutt. Dette er så sykt.. Og det er ikke bare tidskrevende, det påvirker også mer enn hva hvermannsen kanskje skulle tro. 

  • Forskning har vist at det blålige lyset fra data- og mobilskjermene fører til at man blir våkne, og mange har derfor problemer med innsovningen etter å ha brukt mobilen om kvelden.
  • Skjermbruk fører til manglende selvmonitorering. Når du holder på med noe som opptar deg på et skjermmedium, så klarer du ikke å legge merke til andre behov kroppen har, som søvn, sult eller slitenhet.
  • Skjermmediene øker aktiveringsnivået, og det tar tid å komme ned fra dette høye nivået. Så ser du på en spennende film , eller spiller et gøyalt spill, eller hva det måtte være du holder på med, så blir det ofte vanskelig å falle til ro etterpå.

Dette bidrar til at man blir sittende på mobilen oftere og lengre enn man hadde tenkt, og vipps så har man sjekket mobilen 221 ganger det siste døgnet. Og har man det med å bruke mobiler, nettbrett og TV ut over kvelden kan konsekvensen bli at man lever med kronisk søvnmangel. 

Hvilket forhold har du til mobilbruk? 




En australsk undersøkelse publisert i tidsskriftet Intelligence fant at folk med lavere kognitive evner er mindre positive til homofile og transpersoners rettigheter. Studien ble gjennomført ved Queensland University, og fant altså en sammenheng mellom kognitive evner og fordommer mot homofile og transpersoner. Studien ble gjennomført på 11.000 australiere.

Det er jo litt morsomt, og egentlig ikke veldig overraskende for meg at folk med lavere kognitive evner er de som er mest fordomsfulle, og minst aksepterende. For meg så gir det logisk sett mening, siden folk av lavere sosioøkonomisk klasse gjerne er "fastgrodde" med sine meninger og holdninger. Er du vokst opp på bygda der folk er temmelig heterogene (lite homofile, lite transpersoner, lite innvandrere etc.), og aldri kommer deg ut i den store verden for å studere, jobbe eller få andre inputs, så er det jo ikke så rart at ditt verdenssyn er temmelig snevert. Bor du i bygda med de samme folkene som du vokste opp med, så vil du heller ikke møte mange nye folk i løpet av ditt liv. Du vil holde deg i samme gjeng trolig, og omgås de samme folkene stort sett hele livet gjennom. 

 

Bilderesultat for LGBT


Jeg tror folk har veldig godt av å få nye impulser. Man lærer utrolig mye av å møte på nye folk, og hver person har sin egen historie og sine egne lærepenger å gi deg. Mennesket som art er temmelig fremmedfiendtlige dessverre, og vi nordmenn er/var faktisk det mest homofobe folkeslaget i Skandinavia (vi var i alle fall det for noen år siden). Alt som er "nytt" er skummelt/ekkelt, men hvorfor det? Endring er en naturlig del av vår utvikling, og det er jaggu ikke en dag for tidlig å snakke om rettigheter for homofile og transpersoner. La folk være folk. Aksepter folk for de de er, og ikke tving dine tanker og meninger over på de. Vi er alle ulike, men det minste vi burde ha er respekt for hverandre. Jeg kan være veldig uenig med mange folk, men enten så holder jeg meg unna de, eller så behandler jeg de med respekt og aksepterer at vi er uenige. Jeg har da ikke noe behov for at alle skal være enige med meg, eller at alle skal være lik meg. HELDIGVIS er vi alle ulike, så la oss feire det istedenfor å tvinge alle til å være som deg. 

 

Bilderesultat for gay rights

 

Tenk deg å bli drept på bakgrunn av den personen du elsker. Følelsene som oppstår i oss kan vi ingenting for. Det er kjemiske prosesser i kroppen vår som avgjør hvem vi faller for og ikke. Akkurat som at jeg aldri valgte å bli homofil, så valgte vel heller ikke heterofile å bli heterofile. Vi har kommet langt i Norge når det kommer til rettigheter for homofile og transpersoner om vi sammenlikner oss med mange andre land i verden, men det er likevel ingen tvil om at vi enda har en lang vei å gå, særlig når det kommer til rettigheter for transpersoner. 




I går dukket denne artikkelen opp på vg.no, skrevet av Yngve Ekern. Han er, såvidt jeg vet, verken veganer eller vegetarianer, men han beskriver altså hvordan landbruksdyrene blir behandlet og presset. 

En gjennomsnittlig norsk ku produserer melk nok til 8000 melkekartonger i året. Vi skal ikke mange generasjonene tilbake i tid før den "samme" kua produserte 3000 melkekartonger i året. I 2000 var tallet 6000. I dag har vi kyr som produserer rundt 10.000, og de "beste" melkekyrne passerer 14.000. Det er med andre ord blitt større og større krav til dyrene i landbruket, og de presses til å produsere "over evne". 
 

Bilderesultat for levealder melkeku


I Norge har vi rundt 220.000 melkekyr, som produserer ca. 1,5 milliarder liter melk i året. Mengden melk produsert i året har vært konstant de siste 50 årene, men antallet kyr som skal produsere denne melken har blitt redusert til en tredjedel. Det evige jaget etter at produksjonen skal føre til mest mulig inntjening for bøndene fører til at kyrne, som i utgangspunktet fint kan bli 15-20 år gamle, oftest dør etter drøyt 3 år da de er helt utslitte. Det er som at jeg skulle vært så uslitt at jeg døde i en alder av 16,84 år (3 år utgjør kun 20 % av 15 år, 16,84 er 20 % av 84,2 år som er gjennomsnittlig levealder for norske kvinner). Tenk deg selv å bli tvunget til å være konstant gravid, gå gjennom fødsel etter fødsel, ungen din blir tatt fra deg etter få timer/dager, bare for at andre skal ta morsmelken du produserer.. Jeg hevder bestemt at det å skulle tjene mest mulig penger på landbruket og dyrevelferd ikke går overens. Når kyr gjennomsnittlig lever kun 20 % av forventet levealder, så må vi slutte å hevde at det er god dyrevelferd! 

Kurasen som brukes mest her i Norge, NRF, er spesifikt avlet frem for at den både skal funke som melkeku og kjøttku. Når melkekua er helt utslitt og ikke klarer å produsere melk lengre, blir den derfor slaktet og solgt som kjøtt. Når du spiser kukjøtt spiser du altså en helt utslitt melkeku. 

Det er ikke bare kyrne som lider. For at bøndene skal tjene mest mulig på kjøttet blir dyrene föret med kraftför. Dette kommer primært fra soyabønner i Brasil, og er som tidligere nevnt her på bloggen skyldig i ca. 90 % av utryddingen av Amazonas. Slaktekyllinger er avlet frem på en slik måte at de vokser fra 40 gram til 1,5 kilo på fire uker. Om vi hadde overført samme vekstrate til et menneskebarn ville en én måned gammel baby veid 100 kg. Det er ikke rart at en stor andel av kyllingene knekker beina siden skjelettet ikke er sterkt nok til å løfte kroppen! Den unaturlige raske veksten fører til store hjerteproblemer og benskjørhet. Griser legger på det meste på seg 1 kg om dagen, før de slaktes rundt 100 kg. 

Bilderesultat for chickens unable to stand

 

Bilderesultat for chickens unable to stand


Ikke kom her og fortell meg at det er noe som helst "naturlig" ved dette. Ikke er det "humant" heller, som mange hevder. 




Vi alle vet vel by know at vi (som i vi mennesker) er i ferd med å ødelegge jordkloden vår. Det er blitt tatt utrolig mange fatale avgjørelser, og det verste er at selv om vi vet at valgene vi gjør ødelegger oss og jordkloden vår, så fortsetter vi med å gjøre de samme feilene. Vi er over 7 milliarder mennesker på jordkloden, og vi alle må jobbe som en samlet enhet for å overkomme problemer som fattigdom, sult, global oppvarming, krig, mangel på vann, terror, miljødeleggelser etc. Men som bittesmå bestanddeler av verdens befolkning, så tror jeg det er lett å tenke at lille meg og mine valg ikke egentlig utgjør det store og hele. Men vi alle har et valg, og alle valg utgjør en forskjell. Men for å kunne ta gode valg, så krever det at vi tilegner oss informasjon. Hvis ikke så gjetter vi jo bare.  

Hver eneste gang du putter mat og drikke i munnen, så tar du et valg. For de aller fleste et ubevisst valg, men likevel et valg. Vi spiser utrolig mange ganger i løpet av et liv, så hva du velger å spise kan utgjøre en stor forskjell. Både for helsen din, for miljøet og for dyrene. Hevder du at du er opptatt av miljøet, men spiser kjøtt og dyreprodukter? Inntak av animalske produkter er noe av det verste du kan gjøre for miljøet. Det å være veganer fører til 50 % reduksjon i utslipp av karbondioksid, man bruker 1/11 av oljeforbruket til en kjøttspiser, 1/13 av vannforbruket til en kjøttspiser og 1/18 av landarealer sammenliknet med kjøttspisere (Oil, water: ?Sustainability of meat-based and plant-based diets and the environment.? The American Journal of Clinical Nutrition, 2003.)Du kan bytte til LED-pærer, kjøre el-bil, resirkulere, bruke solcellepaneler osv., men den største innvirkningen på miljøet er faktisk maten vi spiser. Så hva velger du? Å tilfredsstille smaksløkene dine, eller fremtiden til barna, barnebarna, oldebarna dine? 

Bilderesultat for cowspiracy

Det er så sykt å tenke på at mange millioner mennesker ikke har tilgang på rent vann, når vi bare ved å kjøpe en 450 grams burger forbruker 9463 liter vann (Oxford Journals. ?Water Resources: Agricultural and Environmental Issues)Landbruket krever UTROLIG stort vannforbruk, både for drikkevann til dyra, men også for vasking etter for eksempel slakting. I tillegg til et enormt vannforbruk, så er også landbruket ansvarlig for store andeler av vannforgiftningen. 70 billioner dyr i landbruket produserer ekstreme mengder avføring og urin, som havner i bekker, elver og havene våre. I tillegg brukes sterke kjemikalier, og alt dette fører til ødeleggelser av vannet, jorda og arter. Hvert eneste minutt produseres 3 millioner kg avføring fra landbruket i USA. 
 

Bilderesultat for cowspiracy


Det er på tide at vi åpner øynene, tar velinformerte valg og slutter å være så utrolig egoistiske. Ikke vær så naiv å tro på alt du hører. Før du går i forsvarsposisjon fordi det er ubehagelig for deg, undersøk litt dypere. Søk opp informasjon, les deg opp på forskning. Tenk gjennom om du synes dette er greit. For hvis du ikke synes det er greit med vannmangel, forurensning, ødeleggelse av jordkloden, utryddelse av arter, ødeleggelse av regnskogen og dårlig helse, så trenger du ikke å være med å bidra til det lenger. 

 

Bilderesultat for cowspiracy




Kneet er et av de vanligste lokalisasjonene for skader hos fotballspillere, kun lyskeskader skjer hyppigere. Og det er ikke bare i fotball man ser mange av disse skadene, man ser også en høy forekomst hos håndballspillere, alpinister etc. ACL-ruptur (anterior cruciate ligament, eller på godt norsk: fremre korsbånd) representerer kun 1 % av kneskadene, men når de først oppstår så kan de være svært ødeleggende. Derfor er de nok mer kjent blant allmennheten enn hyppigheten av de skulle tilsi. 

ACL-ruptur oppstår hyppigere hos kvinner enn menn. I mange tilfeller er skaden forbundet med samtidig skade av menisker, leddkapsel og sideleddbånd.

Anatomi
Kneet består av tibia (skinnbenet), femur (lårbenet) og patella (kneskålen). Leddet stabiliseres av ligamenter: det mediale/på innsiden (MCL), laterale/på utsiden (LCL), ACL (fremre korsbånd) og PCL (bakre korsbånd). I kneet finner vi menisker som fungerer som en støtplate. 

Funksjonen til korsbåndene er å stabilisere kneet. Det fremre korsbåndet skal forhindre at tibia (skinnbenet) glir fremover i forhold til femur (lårbenet) samt forhindre kraftig innoverrotasjon, og det bakre korsbåndet skal hindre at femur (lårbenet) glir bakover i forhold til tibia (skinnbenet) samt forhindre kraftig utadrotasjon. 

Korsbåndene sett forfraNår det fremre korsbåndet er skadet, betyr det i de aller fleste tilfeller at det er røket. En slik skade fører til lange skadeavbrekk (ofte inntil 12 måneder) og øker risikoen for artrose (slitasjegikt).

 

Skademekanisme og symptomer
Skademekanismen bak ACL-rupturer involverer ofte ikke noen signifikante traumeopplevelser, skaden oppstår derimot ofte i ikke-kontakt hendelser. Dette skjer typisk ved en twistende skade, som for eksempel i en landing, en rotasjon eller ved fartsreduksjon. Pasientene beskriver ofte en "poppende" eller "snappende" følelse, og det oppstår raskt en hevelse. Hevelsen oppstår på grunn av blødninger inne i kneet. Pasientene beskriver også ofte en følelse av at "noe kjennes galt/feil ut". Men noen pasienter har derimot ingen av disse symptomene. 

Graden av smerte varierer veldig fra person til person (jamfør tidligere innlegg om smerte), men "hovedvekten" beskriver at de ikke klarer å vektbære benet etter skaden. Om man ikke får undersøkt benet raskt kan det oppstå en instabilitet.

Noen har vanskeligheter med å rette ut kneet og/eller bøye kneet mer enn 80-90 grader. 

Bilderesultat for acl konservativ behandling

Undersøkelse
Fysioterapeuter vil først og fremst ta opp en anamnese (sykehistorie), og høre på dine symptomer, skademekanismen osv. Ut fra det vil man inspisere kneet, gjøre undersøkelser/tester (dersom smerten og hevelsen tillater det), se på gange, bevegelighet etc. 

Det kan vurderes (i samråd med lege for eksempel) om røntgen, MR eller annen bildediagnostikk er aktuelt og/eller nødvendig. Dette brukes ofte for å utelukke eventuelle andre skader. 

Behandling
Når ACL først er skadet, så har det ikke evnen til å regenerere seg selv slik som for eksempel muskulatur og bein. Dette skyldes hovedsakelig at ligamentet ligger inne i leddet. Det at ligamentet ikke kan tilheles kan disponere for gjentakende instabilitetsepisoder. 

Hovedmålet i behandlingen av ACL-skader er å trene opp stabiliteten i kneet. Hvordan dette oppnås er lite relevant. Man kan behandles operativt, særlig hvis man bedriver idrett eller jobber med noe som krever god stabilitet, eller konservativt/ikke-operativt. Det har nylig blitt mer og mer fokus på å inngå operasjon dersom man kan, da operasjoner alltid medfølger en del risikoer. Det viktigste målet er at man får et kne som man er fornøyd med, og som kjennes stabilt ut. 

Ca. 50 % av alle korsbåndskadene i Norge behandles konservativt, altså med opptrening uten operasjon. 

Ikke-operativ behandling:
Pasienter som ikke er særlig aktive eller har store krav til stabilitet i kneet sitt klarer seg ofte fint uten operasjon. Mange idrettsutøvere, for eksempel Aksel Lund Svindal, har kommet tilbake til konkurrerende idrett uten operasjon. 

Indikasjoner for konservativ behandling er: 
- Når man ønsker å unngå operasjon
- Mindre fysiske aktive pasienter
- Pasienter som trolig ikke kan følge opp et opptreningsløp godt i etterkant av operasjonen

En randomisert studie på ikke-profesjonelle atleter fulgte 121 unge, aktive voksne som ble randomisert i operasjonsgruppen eller rehabiliteringsgruppen. Etter 5 år fant man ingen signifikante forskjeller på gruppene på verken hvor mange som enda kunne konkurrere, rapportert knefunksjon eller antall meniskskader. 

Operativ behandling:
Det å operere vil ikke dermed si at man får et "normalt" kne igjen. Forekomsten av meniskskader og post-operativ artrose (leddgikt) er høy. Kirurgisk behandling går ut på at man skal erstatte det skadde ligamentet med senevev tatt enten fra hamstring (muskulatur/sene på baksiden av låret) eller patellarsenen (muskulatur/sene på fremsiden av låret). Operasjonen utføres oftest som en kikkhullsoperasjon, som vil si at man opererer inne i kneet gjennom små hull med små instrumenter, uten at man altså åpner opp kneet. 

Indikasjoner for operativ behandling er:
- Gjentatte instabilitetsepisoder
- Pasienter som har meniskskade i tillegg
- Pasienter med flere ligamentskader i tillegg til ACL
- Profesjonelle- og eliteutøvere
- De med et høyrisikoyrke

Til tross for vellykede operasjoner ser man dessverre at en del re-rupturer senere. Man har også økt risiko for skade i det "friske" kneet. Den samlede risikoen for re-ruptur eller skade på motsatt kne er ca. 7 %. Utfallet etter en eventuell reoperasjon er dårligere enn ved den første operasjonen. 

Bilderesultat for acl treatment


 

Opptrening/rehabilitering
Uansett om man behandles konservativt eller operativt så kreves det et omfattende rehabiliteringsprogram. Dersom man forsøker konservativ behandling så kan dette programmet ofte progredieres hurtigere. Å returnere til idrett for tidlig, før man har tilstrekkelig styrke og kontroll, disponerer for ytterligere instabilitet. 

Man kan dele rehabiliteringen opp i fire faser:
1. Beskyttelse og kontrollert mobilisering​
2. Kontrollert trening
3. Mer intensiv trening
4. Eventuell tilbakeføring til idrett

I starten er hovedfokuset å redusere smerte og hevelse, og å gjenvinne normal ROM (range of motion - bevegelsesutslag). Opptreningen legger vekt på bygge styrke, bevegelighet, balanse og kontroll. Man jobber hele tiden progredierende, slik at man gradvis (og til riktig tidspunkt) øker vanskelighetsgraden på øvelsene. 

Riktig opptrening krever tett oppfølging av fysioterapeut (evt. annet kvalifisert helsepersonell), og man bør følges opp i 6 til 12 måneder. For hver ekstra måned med rehabilitering etter operasjon reduseres skaderisikoen med 50 %. Det lønner seg med andre ord å smøre seg med tålmodighet. Det er bedre å gjøre det skikkelig og heller bruke litt lengre tid, enn å risikere at en ny skade oppstår. 

Bilderesultat for acl conservative rehab protocol

Utfall
Det har blitt rapportert om at 90 % av profesjonelle fotballspillere er tilbake på tidligere nivå innen 12 måneder etter skaden inntraff. En større meta-analyse på 5770 opererte tilfeller viste at en suksessfull tilbakekomst til idretten ikke skjer like ofte som vist i den forrige studien. Her klarte omtrent 60 % å komme tilbake til tidligere aktivitetsnivå, mens 44 % returnerte til konkurransepreget sport. 

Man vet at de som har skadet ACL har større sannsynlighet for å få osteoartrose (slitasje i kneet), og dette synes å være uavhengig av hvilken behandlingsstrategi som benyttes. Det å tidligere ha hatt en ACL-skade er den største predikatoren for en fremtidig ACL-skade - enten på tidligere skadet ben, eller på "frisk" side. 




Med den kunnskapen vi nå har så er det heldigvis veldig få som velger å starte og/eller fortsette med å røyke. Vi vet at røyking er kreftfremkallende, og at veldig mange som røyker blant annet får lungekreft, astma og KOLS. Røyking er kreftfremkallende, så de fleste av oss velger å unngå røyk siden vi ikke vil ha kreft. Ganske så logisk, og veldig veldig fornuftig. 

Med den logikken så er det en ting jeg ikke kan forstå. Det er vist at prosessert kjøtt også er kreftfremkallende, med like stor sikkerhet som for røyk. Med andre ord: vi vet at prosessert kjøtt like sikkert er kreftfremkallende som vi vet at røyking er. WHO (verdens helseorganisasjon) har klassifisert prosessert kjøtt som salami, bacon, pølser, skinke etc. som gruppe 1 carcinogener (https://www.thelancet.com/journals/lanonc/article/PIIS1470-2045%2815%2900444-1/fulltext). Dette betyr at det finnes sterke bevis for at prosessert kjøtt definitivt fører til kreft. I samme gruppe finner vi altså tobakk. Det er ikke slik at prosessert kjøtt trolig er kreftfremkallende. Eller sannsynligvis er det. Nei, forskning viser nå at prosessert kjøtt ER kreftfremkallende. Rødt kjøtt (som sau, lam, biff og gris) er plassert i gruppe 2A, som vil si at forskning tyder på at rødt kjøtt sannsynligvis fører til kreft. 

Bilderesultat for meat cancer

Bilderesultat for meat cancer

International Agency for Research on Cancer (IARC), FN's og Verdens Helseorganisasjons samarbeidsorganisasjon mot kreft, har gransket mer enn 800 studier som har undersøkt hvor sannsynlig ulike ting er for å skape kreft. Funnet ble publisert i Lancet Oncology, et høyt anerkjent medisinsk tidsskrift. Funnene? Det er nå en stor mengde bevis for at tarmkreft er mest forekommende hos folk som spiser prosessert og rødt kjøtt (https://www.nhs.uk/Livewell/Goodfood/Pages/red-meat.aspxhttps://www.wcrf-uk.org/uk/preventing-cancer/what-can-increase-your-risk-cancer/red-and-processed-meat-and-cancer-risk). Det kommer også mer og mer forskning som kobler både magekreft og bukspyttkjertelkreft til inntak av prosessert- og rødt kjøtt. 

Bilderesultat for meat cancer

Med tanke på det vi vet: hvorfor i all verden fortsetter folk å spise kjøtt? Hvorfor spiser folk kreftfremkallende mat, og hvorfor gir man kreftfremkallende mat til barna sine? Bare fordi det er "vanskelig" å endre vaner? Fordi man er ignorant? Fordi man nekter å ta velinformerte valg, og heller velge å lukke øynene og late som ingenting? 




4TzSMv-NNfs


 




I USA dør nesten 400.000 av hjertesykdom hvert eneste år, noe som gjør hjertesykdom til det som dreper flest. Dette tilsvarer et dødsfall hvert 83. sekund, hver eneste time, hvert eneste døgn, hvert eneste år. 

Bilderesultat for hjertesykdom

ÅRSAK
Plakk samler seg opp i blodårene som ligger rundt hjertet, som gjør at hjertet ikke får nok oksygen. Denne oppsamlingen av plakk, kalt aterosklerose (eller årefolkalkning på godt norsk) fører til at blodårene blir hardere og mindre elastiske, på grunn av at det legger seg et kolesterolrikt belegg i veggene til blodårene. Over tid vil plassen inne i blodårene bli mindre og mindre, som gjør at det er mindre plass til blodet. Dette fører til kjente symptomer som brystsmerter og trykk i brystet (angina) ved anstrengelse. Hvis plakken løsner kan en blodklump oppstå inne i arterien. Denne brå avstengningen av blodløpet kan gi et hjerteinfarkt, som skader eller dreper deler av hjertet. For majoriteten skjer dette helt uten forvarsel, såkalt plutselig hjertestans. Da vil døden inntreffe innen en time etter første symptom gjorde seg synlig. 

Relatert bilde

En stor mengde bevis tyder på at tidligere i store deler av verden ikke fantes koronar hjertesykdom (sykdom i kransårene, blodårene som ligger rundt hjertet). I den berømte Kina-studien undersøkte forskerne matvanene og forekomsten av hjertesykdom hos hundretusenvis av kinesere bosatt i landlige områder. I Guizhou-provinsen, som består av en halv million innbyggere, skyldtes ikke ett eneste dødsfall hjertesykdom i løpet av tre hele år hos menn under 65 år (Campbell TC, Parpia B, Chen J. Diet, lifestyle, and the etiology of coronary heart disease: the Cornell China study. Am J Cardiol. 1998;82(10B):18T-21T). Under 1930- og 1940-tallet jobbet vestlig trente leger på misjonære sykehus i Afrika, sør for Sahara. De oppdaget at mange av de kroniske sykdommene som fantes i I-landene, ikke var å se her. I Uganda var koronar hjertesykdom nesten ikke å oppdrive (Shaper AG, Jones KW. Serum-cholesterol, diet, and coronary heart disease in Africans and Asians in Uganda: 1959. Int J Epidemiol. 2012;41(5):1221-5). Hva kan det ha seg at en sykdom som rammer så mange i noen deler av verden, nesten ikke eksisterer i andre deler? Annet enn at vi i I-landene egentlig har en mye bedre forutsetning for å kunne leve lengre. Kan det være at afrikanere (i dette tilfellet) ikke lever lenge nok til å få hjertesykdom, at de dør av andre sykdommer først? Legene sammenliknet autopsi-resultat av folk fra Uganda og amerikanere som hadde dødd ved samme alder. Funnene var at av de 632 folkene fra Missouri hadde det vært 136 hjerteinfarkt. På de 632 jevnaldrende fra Uganda? Ett eneste hjerteinfarkt.. Folk fra Uganda får mer enn 100. ganger færre hjerteinfarkt enn amerikanere! Legene kunne ikke tro sine egne funn, og undersøkte derfor 800 ekstra fra Uganda. Av totalt over 1400 ugandere fant forskerne bare en kropp med en liten, tilhelet lesjon i hjertet - som vil si at det ikke engang var fatalt. I dag er hjertesykdom dødsårsak nr 1 i den industrialiserte verden, mens i sentral-Afrika er det så sjeldent at det drepte færre enn èn av 1000 (Thomas WA, Davies JN, O´Neal RM, Dimakulangan AA. Incidence of myocardial infarction correlated with venous and pulmonary thombosis and embolism. A geographic study based on autopsies in Uganda, East Africa and St. Louis, U. S. A. Am J Cardiol. 1960;5:41-7)

Immigrasjonsstudier viser at motstandsdyktigheten mot hjertesykdom ikke ligger i de afrikanske genene. Når folk flytter fra lavrisikosteder til høyrisikosteder øker risikoen deres for hjertesykdom betraktelig når de tar til seg høyrisikostedets kosthold og livsstil (Benfante R. Studies of cardiovascular disease and cause-specific mortality trends in Japanese-American men living in Hawaii and risk factor comparisons with other Japanese populations in the Pacific region: a review. Hum Biol. 1992;64(6):791-805). De ekstremt lave forekomstene av hjertesykdom i landlige Kina og Afrika skyldes de ekstraordinært lave kolesterolnivåene i disse befolkningene, og selv om disse befolkningene spiser ganske forskjellige dietter, så har de en ting til felles: begge er konsentrert rundt plantebasert mat. Ved å spise så mye fiber og så lite animalsk fett, har de et gjennomsnittlig kolesterolnivå på under 150 mg/dL, samme som folk som spiser plantebasert i den vestlige verden (De Biase SG, Fernandes SF, Gianini RJ, Duarte JL. Vegetarian diet and cholesterol and triglycerides levels. Arq Bras Cardiol. 2007;88(1):35-9)

Så hva betyr alt dette? Det kan faktisk bety at hjertesykdom er et valg. 
Hjertesykdom er den sykdommen som er mest sannsynlig å ta livet av deg, meg og de vi er glad i. Så er det opp til hver enkelt hvor stor risiko vi vil ha for å følge statistikken. Vi kan selv påvirke vårt kosthold og levesett. Hjertesykdom kan faktisk forebygges!

I 1953 ble en studie publisert som utførte rundt 300 autopsier av amerikanske soldater som mistet livet under Korea-krigen. Gjennomsnittsalderen på soldatene var 22 år. Forskerne ble sjokkerte når de fant synlig begynnende aterosklerose i koronararteriene hos 77 %. Noen hadde til og med arterier som var blokkerte med 90 % (Enos WF, Holmes RH, Beyer J. Coronary disease among United States soldiers killed in action in Korea; preliminary report. JAMA. 1953;152(12):1090-3). Senere studier på barn mellom 3 og 26 år fant fettdannelse - første steget i aterosklerose - i nært alle amerikanske barn i 10-årsalderen (Voller RD, Strong WB. Pediatric aspects of atherosklerosis. Am Heart J. 1981;101(6):815-36). Faktisk kan aterosklerosen starte allerede under svangerskapet. Det fant i alle fall italienske forskere som så i arteriene til foster. Det viste seg at fosterne som hadde mødre med høyt LDL-kolesterol hadde større sannsynlighet for å få påleiringer i arteriene (Napoli C, D'Armiento FP, Mancini FP, et al. Fatty streak formation occurs in human fetal aortas and is greatly enhanced by maternal hypercholesterolemia. Intimal accumulation of low density lipoprotein and its oxidation precede monocyte recruitment into early atherosklerotic lesions. J Clin Invest. 1997;100(11):2680-90). 

KOLESTEROL
Ifølge William C. Roberts, sjefsredaktøren for American Journal of Cardiology, er den eneste kritiske faktoren for aterosklerotisk plakk kolesterolet, og da spesielt forhøyet LDL-kolesterol (Benjamin MM, Roberts WC. Facts and principles learned at the 39th Annual Williamsburg Conference on Heart Disease. Proc (Bayl Univ Med Cent). 2013;26(2):124-36). Autopsi av tusenvis av unge som døde i ulykker har vist at nivået av kolesterol i blodet er tett korrelert med mengden aterosklerose i blodet (McMahan CA, Gidding SS, Malcom GT, et al. Pathobiological determinants of atherosclerosis in youth risk scores are associated with early and advanced atherosclerosis. Pediatrics. 2006;118(4):1447-55). For å drastisk redusere LDL-nivået i blodet ditt er det tre ting du må gjøre: kutte inntak av transfett (som finnes i prosessert mat og naturlig i kjøtt og melk), kutte inntak av mettet fett (som hovedsakelig finnes i animalske produkter og junkfood, og i mindre grad kutt av diettrelatert kolesterol (som kun finnes i animalske produkter, og da særlig egg) (Trumbo PR, Shimakawa T. Tolerable upper intake levels for trans fat, saturated fat, and cholesterol. Nutr Rev. 2011;69(5):270-8). Dr. Roberts hevder at man ikke kan få hjertesykdom hvis man har gode kolesterolnivåer, at man kan være overvektig, ha diabetes, røyke og være lat og fremdeles ikke få hjertesykdom dersom du ikke har for høyt kolesterol.

Det optimale LDL-kolesterolet er trolig 50 eller 70 mg/dL, jo lavere jo bedre. Det er det det ligger på ved fødselen, og det er også nivået man ser hos hjertefriske individer. I den kjente studien Framingham Heart Study fant man ingen dødsfall på grunn av hjertesykdom hos folk som hadde et totalkolesterol på 150 mg/dL. Målet bør derfor være å ligge på et totalt kolesterolnivå på under 150 mg/dL (Roberts WC. The cause of atherosclerosis. Nutr Clin Pract. 2008;23(5):464-7). Gjennomsnittskolesterolnivået for amerikanere er mye høyere enn dette, det ligger på rundt 200 mg/dL. Men om du får dette resultatet på blodprøver vil fastlegen din fortelle deg at du har normale verdier. Men vi lever i et samfunn hvor det å dø av hjertesykdom er vanlig, så det å ha et "normalt kolesterol" er trolig ikke en bra ting.. For å kunne være så godt som helt sikker på å unngå hjertesykdom må man ha et LDL-nivå på under 70 mg/dL. Dr. Roberts sier at det kun er to måter å oppnå dette på: å gi mer enn 100 millioner amerikanere medisiner for resten av livet, eller å få alle til å spise et uprosessert plantebasert kosthold (Roberts WC. The cause of atherosclerosis. Nutr Clin Pract. 2008;23(5):464-7). Medisiner eller endring av kosthold?

KOLESTEROLDEMPENDE MEDIKAMENTER
I Norge beregnes det at 2 av 3 har forhøyet kolesterol, og ca. 10 % av oss bruker statiner. Forbruket økte med 47 % fra 2004 til 2010, og 40 % av alle nordmenn over 65 år bruker statiner (VG, Karoline Flåm, 21.06.2014: 
http://www.vg.no/forbruker/helse/helse-og-medisin/kan-kutte-bivirkninger-for-tusener-av-nordmenn/a/23232895/). I februar 2008 valgte det britiske kontrollorganet Medicines and Healthcare Products Regulatory Agency (MHRA) å sende oppdatert sikkerhetsinformasjon til den britiske legemiddelsektoren. I nyhetsbrevet Drug Safety Update, som leses av svært få mennesker og neppe av noen pasienter, kunne man lese følgende: «Pasienter bør gjøres oppmerksomme på at behandling med enhver form for statiner noen ganger kan føre til depresjon, søvnforstyrrelser, hukommelsestap og seksuell funksjonsforstyrrelse.» 21 måneder skulle passere før produktinformasjonen ble endret. Årsaken antas å være at MHRA finansieres av legemiddelindustrien, og at et av selskapene var uenig i den foreslåtte ordlyden. British Medical Journal (BMJ) publiserte en studie i oktober 2013 som konkluderte at statiner verken gir redusert dødelighet eller nedsatt risiko for alvorlig sykdom hvis legemidlene gis til personer med lav risiko for hjerte- og karsykdommer. I henhold til studien må man behandle 140 personer i den lave risikogruppen med statiner gjennom fem år for å forebygge ett enkelt tilfelle av infarkt eller slag (British Medical Journal (The British Medical Journal, John D. Abramson mfl., 22.10.2013: http://www.bmj.com/content/347/bmj.f6123). I Storbritannia ble det i 2015 rapportert inn nærmere 20.000 tilfeller av bivirkninger og helseskader, samt 227 dødsfall. Blant helseskadene som oftest rapporteres finner man muskelsmerter, muskelsvinn, diabetes, hukommelsestap, blodforstyrrelser, pustebesvær og mageproblemer. Mest utbredt er skader og svekkelse av muskelsystemet. I flere studier er det konstatert at bruk av statiner øker risikoen for å utvikle diabetes 2 (Lancet, N. Sattar mfl., februar 2010: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/20167359). I en studie ble det konkludert at risikoen øker med 9 %. I en annen studie har man påvist at risikoen øker med 12 %, og ytterligere ved bruk av høye doser (JAMA, D. Preiss mfl., juni 2011: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/21693744). Årsaken antas å være at statiner reduserer kroppens utskillelse av og følsomhet for insulin. I 2015 ble det presentert en finsk studie som konkluderte at bruk av statiner øker risikoen for å utvikle diabetes 2 med 46 % (Diabetologia, H. Cederberg mfl., 10.03.2015: http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/25754552). Forskerne hadde da justert for andre forklarende faktorer. Kort tid etter den finske studien ble det presentert en amerikansk studie hvor man hadde fulgt 3982 brukere av statiner og 21 988 ikke-brukere gjennom ti år. Konklusjonen var at statinbrukere har mer enn dobbelt så høy risiko for å utvikle diabetes 2 som ikke-brukere (Diabetes.co.uk, Kurt Wood, 01.02.2016: http://www.diabetes.co.uk/news/2016/feb/statin-use-doubles-type-2-diabetes-risk-and-increases-risk-of-complications,-study-finds-99786479.html). I tillegg er det rapportert om dobbelt risiko for kvinner for å få invasiv brystkreft (McDougall JA, Malone KE, Daling JR, Cushing-Haugen KL, Porter PL, Li CI. Long-term statin use and risk of ductal and lobular breast cancer among women 55 to 74 years of age. Cancer Epidemial Biomarkers Prev. 2013;22(9):1529-37)

Bilderesultat for statins

PLANTEBASERT KOSTHOLD
Plantebasert kosthold har vist seg å ha samme kolesterolsenkende effekt som førstelinjestatiner, men uten bivirkningene og risikoene (Jenkins DJ, Kendall CW, Marchie A, et al. The Garden of Eden---plant based diets, the genetic drive to conserve colesterol and its implications for heart disease in the 21st century. Comp Bichem Physiol, Part A mol Integr Physiol. 2003;126(1):141-51). Bivirkningene fra å spise et plantebasert kosthold er gode: blant annet mindre kreft, lavere risiko for diabetes, og beskyttelse for lever og hjerne. 

Det er heller aldri for sent å begynne å spise plantebasert. Nathan Pritikin, Dean Ornish og Caldwell Esselstyn Jr. satte alvorlige hjertesyke pasienter på en plantebasert diett. Når pasientene sluttet å spise en diett som førte til tetting av arteriene begynte kroppene deres å løse opp noe av plakket som hadde bygd seg opp. Arteriene åpnet seg uten bruk av medikamenter og/eller operasjon. Kroppen reverserte hjertesykdommen, kun ved hjelp av et plantebasert kosthold (Esselstyn CB. Is the present therapy for coronary artery disease the radical mastectomy of the twenty-first century? Am J Cardiol. 2010;106(6):902-4). Kroppen vår har en fantastisk evne til helbredelse, om vi bare tar godt vare på den. 

Dr. Ornish rapporterte om 91 % reduksjon i anginaanfall innen kun få uker etter pasienter ble satt på et plantebasert kosthold, både med og uten trening (Ornish D, Scherwitz LW, Billings JH, et al. Intensive lifestyle changes for reversal of coronary heart disease. JAMA. 1998;280(23):2001-7). Til sammenlikning: kontrollgruppepasienter som ble bedt om å følge rådene fra doktorene hadde 186 % økning i anginaanfall (Ornish D, Scherwitz LW, Billings JH, et al. Intensive lifestyle changes for reversal of coronary heart disease. JAMA. 1998;280(23):2001-7)

Bilderesultat for vegan heart disease

Forskning som viser at koronar hjertesykdom kan reverseres med et plantebasert kosthold, med eller uten andre sunne livsstilsendringer, har blitt publisert i flere tiår i noen av de mest prestisjefylte medisinske journalene i verden. Så hvorfor er dette fremdeles så ukjent for mange? Tilbake i 1977 publiserte U.S. Senate Committee on Nutrition and Human Needs en anbefaling  som gikk ut på at man burde kutte ned på mat fra animalsk opprinnelse. Kjøtt-, melk- og eggprodusenter ble svært urolige, og presset så hardt på at anbefalingen ble endret: det om å kutte ned på kjøttinntak ble helt fjernet fra rapporten. Flere senatorer mistet deres stemmerett i etterkant av dette (Campbell TC. The Low-Carb Fraud. Dallas, TX: BenBella Books, Inc.;2014). I de nyere år har man funnet ut at mange av medlemmene i U.S. Dietary Guidelines Advisory Committee hadde økonomiske bånd til alt fra godteriprodusenter, McDonalds, Coca-Cola, kakeprodusenter osv. Folk som sitter og skal gi kostholdsanbefalinger er altså ikke nøytrale i det hele tatt, som vil si at de ikke gir anbefalinger ut fra hva som er best for oss, heller ut fra hva som er best for de (økonomisk sett). De fleste medisinutdanninger har ikke engang et eneste kostholdsfag (Adams KM, Kohlmeier M, Zeisel SH. Nutrition education in U.S. medical schools: latest update of a national survey. Acad Med. 2010;85(9):1537-42), og mange velkjente medisinske organisasjoner driver til og med lobbyvirksomhet MOT en økning i kunnskap om kosthold og næring blant leger (Hearing of California Senate Bill 380. Vimeo website. http://vimeo.com/23744792. April 25, 2011. Accessed February 14, 2015). ADA (American Dietetic Association), som produserer faktaplansjer med retningslinjer om hvordan å opprettholde en sunn diett, har også uhensiktsmessige bedriftsforbindelser. Matindustribedrifter betaler 20.000 dollar til ADA per faktaplansje for å kunne få ta del i prosessen. Det gjør at vi kan lære om egg fra American Egg Board, og om fordelene ved å tygge tyggis fra Wrigley Science Institute (Brownell KD, Warner KE. The perils of ignoring history: Big Tobacco played dirty and millions died. How similar is Big Food? Milbank Q. 2009;87(1):259-94). Det samme skjedde med tobakkindustrien tidligere: de drev lobbyvirksomhet for å skjule informasjon om hvor farlig røyking var. American Dietetic Association (ADA) skiftet i 2012 navn til Academy of Nutrition and Dietetics, men de virker ikke å ha endret sin politikk. De mottar fortsatt millioner av dollar hvert eneste år fra prosessert junkfood-, kjøtt-, melk-, brus- og godteriselskaper. I gjengjeld får selskapene de ha offisielle utdanningsseminarer for å lære kliniske ernæringsfysiologer hva de skal si til sine klienter (Simon, M. AND now a word from our sponsors. Eat Drinks Politics website. http://www.eatdrinkpolitics.com/wp-content/uploads/AND_Corporate_Sponsorship_Report.pdf. January 22, 2013. Accessed February 14, 2015). Så klinisk ernæringsfysiologer er altså delvis opplært fra selskaper som har stor egeninteresse i at befolkningen propper i seg kjøtt, melk, egg etc. 




I løpet av livet bruker og kaster vi ca. 11.000 bind og tamponger hver, som på verdensbasis utgjør 100.000 millioner brukte bind og tamponger. Det er så utrolig mye avfall! Flere 100.000 tonn avfall genereres på grunn av bruken av engangsprodukter, og mye av dette er plastikk (som vi alle bør vite by now at aldri forsvinner når den først er produsert..). Bind inneholder opp mot 90 % plast. Hver eneste tampong er pakket inn i plast. Og forpakningene er ofte også pakket inn i plast. Dette fører til utrolig mye avfall på søppeldyngene, og det som verre er: i havene våre. Langs den britiske kystlinjen fant de under en opprydding i 2010 23 bind og 9 tampongapplikatorer per kilometer.

Hovedproblemet er med bind og tamponger er ikke "bare" at de inneholder plast. De inneholder mange kjemikalier, og i bomullsproduksjonen brukes pesticider og defolianter. Ifølge the Environmental Protection Agency i USA er blekingen av viskosen (som gir tampongene den hvite fargen) ? som involverer utslipp av dioksiner (klorholdige giftstoffer som dannes under forbrenning av organisk materiale) et stort problem. Dioksider er et kjent kreftfremkallende og hormonforstyrrende stoff. Alle disse giftstoffene havner til slutt ut i naturen, hvor de blir brutt ned og blir liggende i 50-100 år. Dette påvirker da også andre dyr og arter. 

Hva kan vi gjøre med dette? 
Det ene alternativet er å kjøpe organiske bind og tamponger. Da slipper du alle disse giftstoffene som du ellers ville fått i deg. Her vil du likevel være med å generere ekstreme mengder avfall.. 

Bilderesultat for tampong og bind avfall

Det beste alternativet, både for miljø og økonomi, er menskopp. Den er laget av naturgummi og silikon, og er det grønneste og mest miljøvennlige alternativet på markedet. En menskopp kan erstatte opptil 4000 tamponger og bind. De forskjellige sortene har ulike priser, men om du regner at en menskopp koster 300-400 kr så vil det ikke bli feil. Til sammenlikning oppgir bereglede.no at tamponger og bind koster ca. 5000 kr over en 10-årsperiode. 




Lungesykdommer er ansvarlige for rundt 300.000 dødsfall i USA hvert eneste år, og er med det den 2. største dødsårsaken (kun slått av hjertesykdommer). Som hjertesykdommer så kan mange av disse dødsfallene forebygges. De mest utbredte lungesykdommene er lungekreft, KOLS og astma. Blant disse er det lungekreft som dreper flest, og 160.000 lungekreftdødsfall i året skyldes røyking. Et sunt kosthold kan dempe skaden tobakken fører til på DNA, og kan også sørge for at lungekreft ikke sprer seg. KOLS dreper omtrent 140.000 amerikanere i året, enten som følge av emfysem (skade på de små luftblærene i lungene) eller som følge av kronisk bronkitt (betente og fortykkede luftveier som tettes av tykt slim). Det finnes ingen helbredende kur for KOLS, men et sunt kosthold bestående av mye frukt og grønt kan bremse progresjonen av sykdommen, og forbedre lungefunksjonen. Astma dreper 3000 amerikanere årlig, og er en av de mest utbredte kroniske sykdommene blant barn. Forskning tyder på at bare et par ekstra serveringer med frukt og grønt daglig kan redusere både antallet som blir rammet av astma i barneårene, og mengden astmaanfall. 

LUNGEKREFT
Rundt 220.000 får denne diagnosen i USA årlig, og den fører til flere dødsfall årlig enn de tre nest drepende krefttypene kombinert - tarm-, bryst- og bukspyttkjertelkreft (American Cancer Society. Cancer Facts & Figures 2015. Atlanta: American Cancer Society; 2015). Til enhver tid sliter 400.000 amerikanere med denne sykdommen (Howlader N, Noone AM, Krapcho M, et al., eds. SEER Cancer Statistics Review, 1975-2011, National Cancer Institute. http://seer.cancer.gov/csr/1975_2011/. April 2014. Accessed February 27, 2015), og tobakk er den vanligste årsaken - faktisk er tobakk ansvarlig for hele 90 % av alle tilfellene. Menn som røyker er 23. ganger mer utsatt, og kvinner som røyker 13 ganger mer utsatt for å få lungekreft enn ikke-røykende. Røykende utsetter ikke bare seg selv for fare, men tusenvis av dødsfall årlig kommer av såkalt passiv røyking (at man befinner seg i nærheten av noen som røyker). Ikke-røykere har 20-30 % større sannsynlighet for å få lungekreft dersom man ofte blir eksponert for røyk (American Lung Association. Lung Cancer Fact Sheet. http://www.lung.org/lung-disease/lung-cancer/resources/facts-figures/lung-cancer-fact-sheet.html. 2015. Accessed February 14, 2015). Alt dette vet vi jo alle i dag, men i mange år brukte tobakkfirmaer penger på strategier og lobbyvirksomhet for å "skjule" sannheten om tobakken, blant annet så jukset man med forsøk og kjørte tegnefilmlignende reklamer om tobakk for å lure befolkningen. 

Bilderesultat for lungekreft

Om du enda (er så dum at du) røyker til tross for all informasjonen og faktaen man har om effektene av røyking så vit dette: Allerede 20 minutter etter du har sluttet å røyke så vil hjertefrekvensen og blodtrykket ditt reduseres. Innen noen få uker så vil sirkulasjonen og lungefunksjonen din øke. Innen få måneder vil slim bli fjernet fra luftveiene dine, og risikoen for å få infeksjoner vil begynne å reduseres. Innen ett år vil den røykerelaterte risikoen for å få hjertesykdom halveres sammenliknet med røykere (American Cancer Society. When smokers quit - what are the benefits over time? http://www.cancer.org/healthy/stayawayfromtobacco/guidetoquittingsmoking/guide-to-quitting-smoking-benefits. 6 February 2015. Accessed February 26, 2015). Kroppen har en unik evne til å reparere seg selv dersom vi bare gir den muligheten. Kostholdsendring kan hjelpe til å reversere skade påført av kreftfremkallende stoffer i tobakken. 

Hvilken skade gjør egentlig tobakken? Den inneholder kjemikalier som svekker kroppens immunsystem, som gjør at vi har mye større sannsynlighet for å bli syke. Vi hemmer også immunforsvaret sin evne til å bekjempe kreftceller. Tobakken kan skade ditt DNA, som øker sannsynligheten for at kreftceller formerer seg (US Department of Health and Human Services. A Report of the Surgeon General. How Tobacco Smoke Causes Disease: What It Means to You. Atlanta: US Department of Health and Human Services, Center for Disease Control and Prevention, National Center for Chronic Disease Prevention and Health Promotion, Office on Smoking and Health, 2010). Forskere delte en gjeng langtidsrøykere inn i to grupper, der den ene gruppen fikk beskjed om å spise 25. ganger mer brokkoli enn gjennomsnittsamerikaneren. Sammenliknet med røykerne som ikke spise brokkoli hadde brokkolispiserne 41 % lavere DNA-mutasjoner i blodet sitt etter bare 10 dager (Riso P, Martini D, Møller P, et al. DNA damage and repair activity after broccoli intake in young healthy smokers. Mutagenesis. 2010;25(6):595-602). Noen bestanddeler i brokkolien kan ha potensialet til å forhindre spredning av kreftcellene (Wu X, Zhu Y, Yan H, et al. Isothiocyanates induce oxidative stress and suppress the metastatis potential of human non-small cell lung cancer cells. BMC Cancer. 2010;10:269). Grønnkål kan senke det "dårlige" kolesterolet (LDL), og øke det "gode" kolesterolet (HDL) tilsvarende like mye som å løpe 483 km (Kim SY, Yoon S, Kwon SM, Park KS, Lee-Kim YC. Kale juice improves coronary artery disease risk factors in hypercholesterolemic men. Biomed Environ Sci. 2008;21(2):91-7)

Curcumin, det gule pigmentet i gurkemeie, har vist seg å potensielt både forebygge og/eller forhindre kreftceller fra å vokse og spre seg (Park W, Amin AR, Chen ZG, Shin DM. New perspectives of curcumin in cancer prevention. Cancer Prev Res (Phila). 2013;6(5):387-400). Cellene i kroppen din er preprogrammert til å dø etter en viss tidsperiode, for å gjøre plass for nye, friske celler (denne prosessen kalles apoptyse). Kreftcellene "overlever" denne preprogrammerte døden, og fortsetter å formere seg. Curcumin virker å ha evnen til å reprogrammere denne selv-ødeleggende mekanismen til kreftcellene (Wu SH, Hang LW, Yang JS, et al. Curcumin induces apoptosis in human non-small cell lung cancer NCI-H460 cells through ER stress and caspase cascad- and mitocondria-dependent pathways. Anticancer Res. 2010;30(6):2125-33). Curcumin kan også drepe kreftcellene ved å aktivere enzymer som ødelegger kreftcellene ved å dele opp proteinene deres (Su CC, Lin JG, Li TM, et al. Curcumin-induced apoptosis of human colon cancer colo 205 cells through the production of ROS, Ca2+ and the activation of caspase-3. Anticancer Res. 2006;26(6B):4279-89). Curcumin har vist seg å kunne være effektiv mot blant annet kreftceller i bryst, hjerte, blod, tarm, lever, nyrer, lunger og hud. Og det fantastiske er at curcumin kun iverksetter selv-ødeleggende mekanismer på kreftceller, friske celler forblir urørte (Ravindran J, Prasad S, Aggarwal BB. Curcumin and cancer cells: how many ways can curry kill tumor cells selectively? AAPS J. 2009;11(3):495-510)

Bilderesultat for lungekreft

Selv om de fleste tilfellene av lungekreft skyldes tobakk, så er det altså 10 % ca. som har andre årsaker. En av disse er wok'ing av mat. En studie på kinesiske kvinner fant at røykere som woket kjøtt hver dag hadde nesten tre ganger så høy sannsynlighet for lungekreft som røykere som woket annen mat enn kjøtt daglig (Seow A, Poh WT, Teh M, et al. Fumes from meat cooking and lung cancer risk in Chinese women. Cancer Epidemiol Biomarkers Prev. 2009;9(11):1215-21). Dette skyldes trolig en gruppe kreftfremkallende stoffer som heter heterocyclic amines, og disse dannes når muskelvev utsettes for høye temperaturer. Når kjøtt grilles danner polycyclic aromatic hydrocarbons (PAHs), en av de kreftfremkallende stoffene som finnes i sigarettrøyk. Røyken som dannes når man steker bacon eller annet prosessert kjøtt kalles nitrosaminer. Røyken som oppstår ved steking av bacon er ansvarlig for fire ganger mer DNA-mutasjoner enn røyken fra biff (Thiébaud HP, Knize MG, Kuzmicky PA, Hsieh DP, Felton JS. Airborne mutagens produced by frying beef, pork and a soy-based food. Food Chem Toxicol 1995;33(10):821-8). Røyken fra et vegetabilsk alternativ som tempeh (fermentert soyabønneprodukt) viste seg derimot å ikke ha noen mutagerende egenskaper. 

KOLS
KOLS fører til pusteproblemer, og er en kronisk progredierende sykdom (som vil si at den bare forverrer seg mer og mer). Symptomer er blant annet tungpust, alvorlig hosting, stor slimproduksjon, pipelyder fra luftveiene, tranghet i brystet osv. Mer enn 24 millioner amerikanere er affisert. Røyking er, som ved lungekreft, den vanligste årsaken til at sykdommen oppstår, men også forurensning og farlige stoffer (som for eksempel asbest) kan føre til KOLS. Det finnes ingen kur, men kostholdet kan både forebygge KOLS samt sørge for at sykdommen ikke forverrer seg. 

Bilderesultat for copd

Data fra 50 år tilbake i tid viser at et høyt inntak av frukt og grønnsaker trolig er assosiert med god lungefunksjon (Tabak C, Smit HA, Räsänen L, et al. Dietary factors and pulmonary function: a cross-sectional study in middle aged men from three European countries. Thorax. 1999;54(11):1021-6). Kun én ekstra servering av frukt hver dag kan gi en 24 % lavere risiko for å død av KOLS (Walda IC, Tabak C, Smit HA, et al. Diet and 20-year chronic obstructive pulmonary disease mortality in middle-aged men from three European countries. Eur J Clin Nutr. 2002;56(7):638-43). En studie fra Columbia og Harvard University fant at inntak av bacon, pølse, skinke, hot dog, salami etc. kan øke risikoen for å få KOLS (Varraso R, Jiang R, Barr RG, Willett WC, Camargo CA, Jr. Prospective study of cured meats consumption and risk of chronic obstructive pulmonary disease in men. Am J Epidemiol. 2007 Dec 15;166(12):1438-45). En studie fulgte KOLS-pasienter over tre år, og fant at gruppen som fulgte et standard amerikansk kosthold hadde en forverret sykdom - som forventet. For gruppen som hadde økt inntaket av frukt og grønnsaker derimot hadde KOLS-utviklingen stanset. Ikke bare ble ikke lungefunksjonen forverret, den ble faktisk litt forbedret. Forskerne konkluderte med at dette trolig skyldes kombinasjonen av antioksidanter og anti-inflammatoriske effekter fra frukt og grønnsaker, i tillegg til reduksjonen i kjøttinntak (Keranis E, Makris D, Rodopoulou P, et al. Impact of dietary shift to higher-antioxidant foods in COPD: a randomized trial. Eur Respir J. 2010;36(4):774-80)

ASTMA
Astma er en inflammatorisk sykdom som kjennetegnes av gjentatte anfall som fører til trangere, hovne luftveier som fører til tungpustet, piping, hvesing og hosting. Astma kan starte i enhver alder, men oppstår vanligvis i barndommen. Prevalensen av astma har bare økt og økt de siste årene (Warner JO. Worldwide variations in the prevalence of atopic symptoms: what does it all mean? Thorax. 1999;54 Suppl 2:S46-51). I USA har 25 millioner sykdommen, hvorav 7 av disse er barn. The International Study of Asthma and Allergies in Childhood fulgte mer enn en million barn i rundt 100 land, og studien fant store demografiske forskjeller i prevalensen av astma, allergier og eksem (Warner JO. Worldwide variations in the prevalence of atopic symptoms: what does it all mean? Thorax. 1999;54 Suppl 2:S46-51). Hva kan den store forskjellen skyldes? Ungdommer som lever i området hvor man spiser mer stivelse, korn, grønnsaker og nøtter hadde signifikant lavere prevalens av kroniske symptomer som nysing, høysnue og allergisk eksem (Ellwood R, Asher MI, Björksten B, Burr M, Pearche N, Robertson CF. Diet and asthma, allergic rhinoconjunctivitis and atopic eczema symptom prevalence: an ecological analysis of the International Study of Asthma and Allergies in Childhood (ISAAC) data. ISAAC Phase One Study Group. Eur Respir J. 2001;17(3):436-43). Gutter og jenter som spiser to eller flere serveringer med grønnsaker om dag har bare halvparten av risikoen å få allergisk astma (Protudjer JL, Sevenhuysen GP, Ramsey CD, Kozyrskyj AL, Becker AB. Low vegetable intake is associated with allergic asthma and moderate-to-severe airway hyperresponsiveness. Pediatr Pulmonol. 2012;47(12):1159-69). Generelt sett så man at prevalensen av astma og lungesymptomer virker å være lavere hos populasjoner som spiser mer plantebasert (Bime C, Wei CY, Holbrook J, Smith LJ, Wise RA. Association of dietary soy genistein intake with lung function and asthma control: a post-hoc analysis of patients enrolled in a prospective multicentre clinical trial. Prim Care Respir J. 2012;21(4):398-404)

Bilderesultat for asthma

Mat fra animalsk opprinnelse har blitt assosiert med økt risiko for astma. En studie på 100.000 voksne fra India fant at de som spiste kjøtt daglig, eller til og med bare innimellom, hadde signifikant større risiko for å få astma enn de som fjernet kjøtt og egg fra dietten sin (Agrawal S, Pearce N, Ebrahim S. Prevalence and risk factors for self-reported asthma in an adult Indian population: a cross-sectional survey. Int J Tuberc Lung Dis. 2013;17(2):275-82). Egg (og brus) har også blitt assosiert med astmaanfall hos barn, i tillegg til lungesymptomer som hvesing, tungpusthet og anstengelsesutløst hosting (Tsai HJ, Tsai AC. The association of diet with respiratory symptoms and asthma in schoolchildren in Taipei, Taiwan. J Asthma. 2007;44(8):599-603). Det å fjerne egg og melk fra dietten har blitt vist å bedre astmatiske barn sin lungefunksjon i løpet av så få som 8 uker (Yusoff NA, Hampton SM, Dickerson JW, Morgan JB. The effects of exclusion of dietary egg and milk in the management of asthmatic children: a pilot study. J R Soc Promot Health. 2004;124(2):74-80). Australske forskere fjernet frukt og grønnsaker fra astmatiske pasienter sin diett for å se hva som skjedde. Innen to uker hadde astmasymptomene blitt signifikant verre. Frukt- og grønnsaksinntaket blant de som ble verre lå på en servering med frukt om dag og to serveringer med grønnsaker, tilsvarer den typiske vestlige dietten. Forskerne reverserte studien og økte inntaket til sju serveringer om dag, noe som førte til en halvering av forverringsraten (Wood LG, Garg ML, Smart JM, Scott HA, Barker D, Gibson PG. Manipulating antioxidant intake in asthma: a randomized controlled trial. Am J Clin Nutr. 2012;96(3):534-43). Studier har vist at man ikke får samme effekten ved å ta antioksidanttilskudd. Svenske forskere ønsket å teste et plantebasert kosthold på astmatikere som bare ble verre. Av de 24 pasientene som fulgte et plantebasert kosthold ble 70 % bedre etter fire måneder, og 90 % ble bedre etter et år. Etter ett år kunne alle utenat to stykk redusere dosen astmamedisin, eller kutte ut inntaket av steroider og andre medikamenter totalt. Objektive målemetoder som lungefunksjon og fysisk kapasitet forbedret seg (Lindahl O, Lindwall L, Spångberg A, Stenram A, Ockerman PA. Vegan regimen with reduced medication in the treatment of bronchial asthma. J Asthma 1985;22(1):45-55)

 

Bilderesultat for plant-based




Diabetes mellitus kommer fra de to latinske ordene diabetes (noe som renner gjennom) og mellitus (søtt som honning). Det som kjennetegner denne sykdommen er at man har et kronisk forhøyet sukkernivå i blodet. Dette skyldes enten at bukspyttkjertelen ikke produserer insulin (hormonet som regulerer og senker blodsukkernivået), eller at kroppen din blir resistent mot insulinets virkning. Den første typen er bedre kjent som diabetes type 1, den andre som diabetes type 2. Hvis du får for mye sukker i blodet fører dette til at nyrene ikke klarer å ta unna sukkeret, og dermed skyldes det ut i urinen. Diabetes type 1 er ansvarlig for ca. 5 % av tilfellene. Behandlingsmetoden er å tilføre kroppen det som mangler, altså insulin, og dette gjøres ved injeksjoner. Årsaken til diabetes type 1 er usikker, men man mistenker at genetisk disposisjon kombinert med eksponering av miljømessige triggere som virale infeksjoner og/eller kumelk kan spille en sentral rolle (Lempainen J, Tauriainen S, Vaarala O, et al. Interaction of enterovirus infection and cow's milkbased formula nutrition in type 1 diabetes-associated autoimmunity. Diabetes Metab Res Rev. 2012;28(2):177-185). Diabetes type 2 er ansvarlig for 90-95 % av tilfellene. Her kan bukspyttkjertelen produsere insulin, men opphopningen av fett inni muskel- og levercellene hemmer insulinets effekt. Glukosen kommer seg derfor ikke fra blodet og over til cellene, og man får farlig høyt blodsukker. Fettet inni cellene dine kommer enten fra fettet du bærer (kroppsfettet ditt) eller fra fettet du spiser. 
 

Bilderesultat for diabetes

Fordøyelsessystemet ditt bryter ned karbohydratene du spiser til sukkerarten glukose, som er hoveddrivstoffet til alle cellene i kroppen. For at glukose skal forflytte seg fra blodet ditt til cellene, må glukosen ha hjelp av insulin. Normalt vil derfor kroppen frigi insulin fra bukspyttkjertelen hver gang du spiser mat. Uten insulin vil ikke glukosen komme over i cellene, og det blir dermed en opphopning i blodet. Over tid vil dette føre til skape på blodårer, som videre kan føre til synstap, nyresvikt, hjerteinfarkt, slag etc. Høyt blodsukker kan også skade nervene dine, slik oppstår nevropati som fører til nummenhet, stikking og smerte. Man får dårlig sirkulasjon og manglende følelse i beina, som videre hemmer tilhelingsevnen av skader og sår, som så ofte fører til amputasjoner. 

De gode nyhetene er at diabetes type 2 nesten alltid er mulig å forebygge, oftest kan behandles og noen ganger kan sykdommen til og med reverseres gjennom kostholds- og livsstilsendring. Som andre svært utbredte sykdommer, særlig hjertesykdommer og høyt blodtrykk, skyldes diabetes ofte dårlige kostholdsvaner. Man kan faktisk ved å skifte til et sunt kosthold begynne å forbedre helsen din innen få timer. 

Forekomst
Mer enn tjue millioner amerikanere har diagnosen diabetes, noe som er en tredobling siden 1990 (Centers for Disease Control and Prevention. Number (in millions) of civilian, noninstitutionalized persons with diagnosed diabetes, United States, 1980 - 2011. http://www.cdc.gov/diabetes/statistics/prev/national/figpersons.htm. March 28, 2013. Accessed May 3, 2015). Om denne utviklingen fortsetter spår CDC at en av tre amerikanere vil ha diabetes innen 2050. Diabetes fører i dag til ca. 50.000 tilfeller av nyresvikt, 75.000 tilfeller amputasjoner av ben, 650.000 tilfeller av synstap og 75.000 dødsfall hvert eneste år i USA (Centers for Disease Control and Prevention. Deaths: final data for 2013 table 10. Number of deaths from 113 selected causes. National Vital Statistics Report 2016;64(2). CDC estimerer at mer enn 29 millioner amerikanere lever med diagnostisert- og udiagnostisert diabetes, som tilsvarer hele 9 % av den amerikanske befolkningen. Mer enn en million nye tilfeller av diabetes type 2 diagnostiseres hvert eneste år (2014 Statistics Report. Centers for Disease Control and Prevention. http://www.cdc.gov/diabetes/data/statistics/2014StatisticsReport.html. Updated October 24, 2014. Accessed March 3, 2015). 

Hva skaper insulinresistens?
Det er nesten en allmenn oppfattelse at det er karbohydrater, og da særlig det hvite sukkeret og korn som er "farlig". Ut fra det har det oppstått mange "low-carb, high-fat dietter". En studie helt tilbake i 1927 delte unge, friske medisinstudenter inn i to grupper, der den ene gruppen ble satt på en fettrik diett bestående av olivenolje, smør, eggeplommer og krem, mens den andre gruppen ble satt på en karbohydratrik diett bestående av sukker, godteri, bakst, hvitt brød, bakte poteter, sirup, bananer, ris og havregryn. Overraskende nok fant de at insulinresistensen ble skyhøy i den fettrike dietten: innen få dager fordoblet blodsukkernivået seg, en mye større økning enn hos karbohydratgruppen (Sweeney JS. Dietary factors that influence the dextrose tolerance test. Arch Intern Med. 1927;40(6):818-30). 

Som nevnt over er det fettet som ligger i blodet, som enten kommer fra dine egne fettreserver eller fra maten du spiser, som blokkerer insulinet - og dermed hindrer glukosen i å komme ut fra blodbanen. Denne mekanismen har blitt illustrert ved enten å tilsette fett i folk sitt blod og observere at insulinresistensen øker (Roden M, Krssak M, Stingl H, et al. Rapid impairment of skeletal muscle glucose transport/phosphorylation by free fatty acids in humans. Diabetes. 1999;48(2):358-64), eller ved å fjerne fett fra folk sitt blod og se at insulinresistensen synker (Santomauro AT, Boden G, Silva ME, et al. Overnight lowering of free fatty acids with Acipimox improves insulin resistance and glucose tolerance in obese diabetics and nondiabetic subjects. Diabetes. 1999;48(9):1836-41). Etter å tilsette fett kan man innen 160 minutter se at opptaket av glukose inn i cellene hindres, og dette trenger ikke engang å kunstig tilsettes - det er nok å mate folk med fettholdig mat. Man har gang på gang bevist at mengden fett i dietten har direkte sammenheng med insulinets virkning: desto mindre fett, desto bedre fungerer insulinet (Himsworth HP. Dietetic factors influencing the glucose tolerance and the activity of insulin. J Psysio (Lond). 1934;81(1):29.48)

Bilderesultat for diabetes insulin

Prediabetes
Prediabetes defineres som forhøyet blodsukkernivå, som ikke er høyt nok til å klassifiseres som diabetes. Dette ses ofte blant overvektige. Selv om man "bare" har prediabetes så kan man allerede ha skade på lever, øyne, blodårer og nerver (Pratley RE. The early treatment of type 2 diabetes. Am J Med. 2013;126(9 Suppl 1):S2-9).  Diabetes type 2 ble tidligere sett på som en sykdom som debuterte i voksen alder, mens man nå ser nå barn ned i 8-årsalderen med den. En 15-års oppfølgingsstudie av barn som ble diagnostisert med diabetes type 2 fant en skremmende høy forekomst av blindhet, amputasjon, nyresvikt og død innen tidlig voksenalder. Den store økningen av diabetes type 2 blant barn skyldes trolig overvekt. Overvekt blant barn er sterkt korrelert med sykdom og død i voksen alder, blant annet dobbel risiko for å dø av hjertesykdom, og høyere insidens av andre sykdommer som tykktarms- og endetarmskreft, gikt og artritt. 

Behandling
Behandlingen av diabetes type 2 er livsstilsendring, i form av kosthold og fysisk aktivitet. Et standard behandlingsløp ved diabetes er blant annet at man blir satt på medikamenter som skal redusere blodsukkeret. Ved diabetes type 2 så har man en sykdom som skaper insulinresistens, og høyt blodsukker er bare et symptom på denne sykdommen, ikke sykdommen i seg selv. Så selv om man tar medisiner som reduserer blodsukkernivået til "normalnivå", så behandler man ikke årsaken til sykdommen. Det samme gjelder ved høyt blodtrykk: tar du blodtrykksdempende medikamenter så behandler du symptomer, uten at du egentlig gjør noe med årsaken til at de kommer i utgangspunktet. Insulinbehandling kan akselerere aldring, forverre synstap ved diabetes, promotere kreft, overvekt og aterosklerose (Blagosklonny MV. Prospective treatment of age-related diseases by slowing down aging. Am J Pathol. 2012;181(4);1142-6). Insulin kan også promotere inflammasjoner (betennelser) i arteriene (de største blodårene) (Madonna R, Pandolfi A, Massaro M, et al. Insulin enhances vascular cell adhesion molecule-1 expression in human cultured endothelial cells through a pro-artjerogenic pathway mediated by p38 mitogen-activated protein-kinase. Diabetologia. 2004;47(3):532-6). Istedenfor å stadig pumpe kroppen full av insulin, er det ikke bedre å behandle sykdommen i seg selv ved å eliminere det usunne kostholdet som skapte den? 

Bilderesultat for diabetes

En av de nyere behandlingsmetodene for diabetes er operasjonen Gastric Bypass, hvor man går inn og kirurgisk snevrer inn magesekken med 90 % eller mer. I forkant av alle disse operasjonene så blir pasientene bedt om å følge et strengt kalorikutt-kosthold. Ekstremt kalorikutt alene kan reversere diabetes. Så spørsmålet er om det er operasjonen i seg selv som ligger bak suksessen, eller om det er den restriktive dietten? Overraskende nok så fant forskere ut at dietten alene virket bedre enn operasjon i den samme gruppe pasienter. Blodsukkerkontrollen viste seg å være bedre uten operasjon (Lingvay I, Guth E, Islam A, et al. Rapid improvement in diabetes after gastric bypass surgery: is it the diet or surgery? Diabetes Care. 2013;36(9):2741-7). Blodsukkernivået kan normalisere seg allerede innen en uke etter å ha spist 600 kalorier daglig, siden fettet blir dratt ut av muskler, lever og bukspyttkjertel - som fører til at de fungerer normalt igjen (Taylor R. Type 2 diabetes: etiology and reversibility. Diabetes Care. 2013;36(4):1047-55). Dette kalorikuttet kan altså skje enten frivillig, eller ufrivillig ved å fjerne mesteparten av magesekken din. Operasjon kan være "enklere" enn å sulte deg selv, men med alle operasjoner så vil det oppstå komplikasjoner. De vanligste er blødning, lekkasje, infeksjoner, prolaps, alvorlige næringsmangler osv. 

Så, operasjon eller sult? Spesialister på diabetes har lenge visst at om man klarer å miste ca. 1/5 av kroppsvekten sin, så vil man kunne reversere diabetesen og føre den metabolske fungering tilbake mot normalen (Taylor R. Pathogenesis of type 2 diabetes: tracing the reverse route from cure to cause. Diabetologia. 2008;51(10):1781-9). Det å leve på 600 kalorier over tid er jo absolutt ikke til å anbefale, og langt ifra sunt. Istedenfor å endre på kvantiteten av maten du spiser, kan du faktisk heller endre på kvaliteten av maten du spiser. 

Bilderesultat for diabetes

Plantebasert kosthold og diabetes
En studie ønsket å undersøke hva som skjedde dersom man satte diabetikere på plantebasert kosthold. For å sørge for at det ikke var vektnedgangen som ga positive utslag (vi vet at vektnedgang er bra for diabetes), ble deltakerne veid hver eneste dag. Dersom de begynte å gå ned i vekt ble de bedt om å spise mer for å kunne opprettholde utgangsvekten sin. Resultatet av studien var at selv om deltakerne ikke gikk ned noe i vekt, kuttet de behovet for insulininjeksjoner med ca. 60 %. Halvparten av diabetikerne kunne kutte ut insulin totalt, bare ved å spise en sunnere diett (Anderson JW, Ward K. High-carbohydrate, high-fiber diets for insulin-treated men with diabetes mellitus. Am J Clin Nutr. 1979;32(11):2312-21). Og dette skjedde etter de bare hadde fulgt en plantebasert diett i gjennomsnittlig 16 dager. 

I 2010 publiserte departementet for næring og ernæring ved Loma Linda University forskning der de beskriver at å kutte kjøttinntaket helt er en effektiv måte å redusere og forhindre overvekt blant barn, og studier viser at barn som spiser plantebasert er tynnere enn de som spiser kjøtt (Sabaté J, Wien M. Vegetarian diett and childhood obesity prevention. Am J Clin Nutr. 2010;91(5):1525S-1529S). Den største studien til å sammenlikne overvektsraten blant de som spiser plantebaserte dietter ble publisert i Nord-Amerika. Kjøttspisere toppet BMI-listen med et gjennomsnitt på 28.8, fleksitarianere (spiser kjøtt mer på enn ukentlig basis enn daglig basis) hadde en gjennomsnittsBMI på 27.3, pesco-vegetarianere (spiser ikke kjøtt, men fisk) hadde 26.3, vegetarianere (spiser verken kjøtt eller fisk) kom ut med 25.7 og veganere (unngår alle animalske produkter, inkludert egg og melk) hadde en gjennomsnittsBMI på 23.6 (Tonstad S, Butler T, Yan R, Fraser GE. Type of vegetarian diet, body weight, and prevalence of type 2 diabetes. Diabetes Care. 2009;32(5):791-6). BMI mellom 18.5 og 24.9 anses som idealvekt, BMI mellom 25 og 29.9 anses som overvekt, og BMI over 30 anses som sykelig overvekt. Det var altså kun veganer som hadde en gjennomsnittsBMI som ligger innenfor det idelle forholdet. Forskere fra Loma Linda University fant at barn som vokser opp med vegetarisk diett ikke bare vokser opp slankere enn kjøttspisende barn, men man blir også 2-3 cm høyere (Sabaté J, Lindsted KD, Harris RD, Sanchez A. Attained height of lacto-ovo-vegetarian children and adolescents. Eur J Clin Nutr. 1991;45(1):51-8). De samme forskerne fant en sterk korrelanse mellom inntak av animalske produkter og økt risiko for å være overvektig.

Folk med et plantebasert kosthold har svært redusert risiko for diabetes. En studie på 89.000 folk i California fant at fleksitarianere reduserte risikoen for å få diabetes med 28 %, pesco-vegetarianere med 50 %, vegetarianere med 61 % og veganere med 78 % (Fraser GE. Vegetarian diett: what do we know of their effects on common chronic diseases? Am J Clin Nutr. 2009;89(5):1607S-1612S). Mange tenker at dette skyldes at plantespisere (veganere) bare er bedre til å kontrollere vekta, men til og med hvis man sammenlikner en kjøttspiser og en plantespiser som veier akkurat det samme så vil veganere ha mer enn halvert risikoen for å få diabetes (Tonstad S, Stewart K, Oda K, Batech M, Herring RP, Fraser GE. Vegetarian diets and incidence of diabetes in the Adventist Health Study-2. Nutr Metab Cardiovasc Dis. 2013;23(4):292-9)

Bilderesultat for diabetes vegan

Fett er ikke fett. Palmitate, mettet fett som finnes hovedsakelig i kjøtt, melk og egg, fører til insulinresistens. Oleate derimot, det enumettede fettet som finnes i planteriket, og da særlig i nøtter, oliven og avocado, beskytter mot de ødeleggende effektene til det mettede fettet (Nolan CJ, Larter CZ. Lipitoxicity: why do saturated fatty acids cause and monounsaturates protect against it? J Gastroenterol Hepatol. 2009;24(5):703-6). Forskere har sammenliknet kjøttspisere og plantespisere med samme kroppsvekt, og fant at plantespisere hadde signifikant mindre fett lagret i de dype leggmusklene. Plantespiserne hadde bedre insulinsensitivitet, bedre blodsukkernivå, bedre insulinnivå og signifikant bedre funksjon i betacellene - cellene i bukspyttkjertelen som produserer insulin (Golf LM, Bell JD, So PW, Dornhorst A, Frost GS. Veganism and its relationship with insulin resistance and intramyocellular lipid. Eur J Clin Nutr. 2005;59(2):291-8)

Gå ned i vekt med plantebasert kosthold
Fordelen med et plantebasert kosthold når det kommer til vektnedgang er at man trenger trolig ikke å kutte ned på porsjonene, hoppe over måltid eller å telle kalorier siden mesteparten av plantebasert mat naturlig er full av vitaminer og mineraler, men har lavere kaloriinnhold. For å spise 100 kalorier jordbær kan du spise 310 gram, tomater 555 gram og steamet brokkoli 285 gram, mens du for 100 kalorier kun får 70 gram grillet kyllingbryst, 25 gram cheddarost og 105 gram bakt hvit fisk. En studie fant at individer som spiste plantebasert ikke bare gikk ned i vekt, men også fikk bedre kontroll på blodsukkeret og redusert risiko for kardiovaskulære sykdommer sammenliknet med folk som hadde mer animalske produkter i dietten sin (Welch RW. Satiety: have we neglected dietary non-nutrients? Proc Nutr Soc. 2011;70(2):145-54)

Diabetikere har økt risiko for å få blant annet slag og hjertesykdom (Pratley, RE. The early treatment of type 2 diabetes. Am J Med. 2013;126(9 Suppl 1):S2-9). I en studie som nylig ble gjennomført ble gruppen med diabetikere delt i to: den ene gruppen fulgte en standard diabetesdiett anbefalt av diabetesorganisasjonene, den andre spiste plantebasert. Etter 6 måneder rapporterte gruppen som spiste plantebasert både om en signifikant bedring av livskvalitet, samt signifikant bedre humør enn den andre gruppen. De følte seg også mindre begrenset, hadde mindre sannsynlighet for å fråtse, og følte seg mindre sulten. I tillegg viste det seg at de hadde større sannsynlighet for å kunne opprettholde vekttapet (Kahleova H, Hrachovinova T, Hill M, et al. Vegetarian diet in type 2 diabetes - improvement in quality of life, mood and eating behavior. Diabet Med. 2013;30(1):127-9). For å finne ut om man kan spise litt kjøtt og likevel maksimalt kunne minimere risikoen for å få diabetes ble det gjort et studie hvor man sammenliknet vegetarianere med folk som spiser tradisjonell asiatisk mat (bestående av veldig lite fisk og annet kjøtt). Kvinnene spiste så lite som et kjøttmåltid i uken, mens mennene spiste kjøtt flere dager i uken. Totalt 4000 mennesker ble fulgt. Etter å ha gjort rede for andre faktorer som vekt, familiehistorikk, fysisk aktivitetsnivå og røyking fant man følgende: Vegetariske menn hadde bare halvparten så stor sjanse for å få diabetes som de mennene som innimellom spiste kjøtt. Vegetarkvinnene hadde 75 % lavere risiko for diabetes. De som unngikk kjøtt helt hadde signifikant lavere risiko både for prediabetes og diabetes enn de som spiste plantebaserte dietter med kjøtt innimellom, inkludert fisk (Chiu, THT, Huang HY, Chiu YF, et al. Taiwanese vegetarians and omnivores: dietary composition, prevalence of diabetes and IFG. PLoS One. 2014;9(2):e88547). Forskerne kunne ikke sammenlikne diabetesforekomsten blant de 1000 vegetarianerne i studien med de 69 veganerne, siden ingen av veganerne hadde diabetes..

Bilderesultat for diabetes vegan

Et standard argument jeg hører blant kjøttspisere er at veganere ikke får i seg nok næring. En studie fulgte 13.000 amerikanere hvor de sammenliknet næringsinntaket blant kjøttspisere og plantespisere. De fant at, kalori for kalori, så fikk vegetarianere i seg høyere innhold av så godt som hvert eneste næringsstoff: mer fiber, mer vitamin A, vitamin C, vitamin E, B-vitaminene thiamin, riboflavin, folat, i tillegg til kalsium, magnesium, jern og kalium (Farmer B, Larson BT, Fulgoni VL III, et al. A vegetarian dietary pattern as a nutrient-dense approach to weight management: an analysis of the National Health and Nutrition Examination Survey 1999-2004. J Am Diet Assoc. 2011;111(6):819-27). De som spiste plantebasert fikk gjennomsnittlig i seg 364 færre kalorier om dag, som utgjør ca. det som flesteparten på slankediett strever etter å kutte ut. De som spiser plantebasert har 11 % høyere hvileforbrenning, som vil si at man forbrenner mer kalorier i søvne. En massiv studie fant at kjøttinntak var assosiert med signifikant vektoppgang til og med etter at man har justert for kalorier. Det vil si at hvis man har en kjøttspiser og en plantespiser som spiser akkurat like mange kalorier, så vil likevel personen som spiser kjøtt gjennomsnittlig gå opp mer i vekt (Vergnaud AC, Norat T, Romaguera D, et al. Meat consumption and prospective weight change in participants of the EPIC-PANACEA study. Am J Clin Nutr. 2010;92(2):398-407). Videre fant de at inntak av fjærkre er potensielt det meste fettende kjøttet, og at menn og kvinner som inntar så lite som 28,35 gram kylling (tilsvarende to chicken nuggets) om dagen hadde en signifikant høyere vektoppgang i løpet av en 14-års oppfølgingsperiode enn de som ikke spiste kylling i det hele tatt (Gilsing AM, Weijenberg MP, Hughes LA, et al. Longitudinal changes in BMI in older adults are associted with meat consumption differentially, by type of meat consumed. J Nutr. 2012;142(2):340-9). Det er kanskje ikke så ulogisk at man legger på seg mest av å spise kylling, når vi tenker på hvordan utviklingen til kyllingen har vært. Kyllingene er nå til dags genmanipulert til å vokse så raskt som mulig, så fort som mulig. De vokser jo så fort at skjelettet deres ikke rekker å utvikle seg i takt, som fører til at mange ikke klarer å holde opp sin egen vekt. 

 

Dette innlegget er inspirert av boken "How not to die" av Michael Greger. 




Jeg har tidligere skrevet et innlegg om plast (les det her), men jeg tenkte jeg skulle skrive litt igjen etter å ha sett første episode av NRK sin nye serie NRK Planet Plast. Er det flere som har sett den?

Hvert år dør store mengder sjøpattedyr, fugler og fisker av plastsøppelet vårt, som vi av en eller annen grunn dumper ut i havet. Plasten er ifølge Naturvernforbundet i ferd med å bli en av våre største miljøproblemer. 6,4 millioner tonn søppel havner i havene hvert eneste år, og 70-80 % av dette anslås å være plast. Den plastflasken du ikke orker å hente opp fra sjøen vil aldri forsvinne helt. Den vil brytes ned i mindre og mindre biter, slik at fisker og fugler tror at det er mat. Mengden av plastsøppel i verdenshavene er nå så enorm at verden aldri har sett lignende. Havstrømmene fører plastsøppelet med seg til enorme ?øyer? av avfall, de største rapporteres å ha nådd størrelser som er sammenlignbare med 4 ganger Norges landareal.

Bilderesultat for plast strand

"Plast forsvinner som kjent ikke av seg selv, råtner ikke og er i menneskers perspektiv tilnærmet evigvarende i forskjellige former. Plast brytes derimot ned til stadig mindre partikler, noe som gjør at plasten, med alle sine kjemiske komponenter sprer seg i stadig større grad i næringskjedene. Det rapporteres at det årlig dør rundt regnet 1 million sjøfugl som følge av å ha spist eller viklet seg inn i plastkomponenter. Fugler, fisk og pattedyr i alle størrelser, til og med hvaler, forveksler biter av plast med vanlig føde og spiser dette, eller får dette i seg utilsiktet, med det som følge at magesekken gradvis fylles opp av ikke nedbrytbart materiale som dermed blant annet fører til at skapningene ikke klarer å ta til seg føde og sulter i hel" (Norges Miljøvernforbund). Plastavfallet inneholder i seg selv miljøgifter, som påvirker hormonbalansen vår om vi får det i kroppen. Dette kan påvirke fruktbarhet, sexlyst, lærlingsevne, føre til høyere blodtrykk og øke sjansen for kreft. I tillegg vil plasten også tiltrekke seg og ta opp miljøgifter fra omgivelsene, som gjør at fugl, fisk og andre dyr langsomt vil forgiftes. Og siden vi forsøpler verdenshavene våre med plast så vil det til syvende og sist gå utover oss selv. For hva skjer? Jo, mikroplasten spises av fugl og fisk, vi tar fisken opp fra havet og spiser den, og får dermed i oss miljøgiftene. Hele 9 av 10 fugler har plast i magen. Herregud folkens, det er så sykt. 9 AV 10 FUGLER! 

Bilderesultat for plast fugl


Som dere ser av bildet nedenfor så er bildekk Norges største kilde til mikroplast. Faktisk kommer ca. halvparten av Norges mikroplastartikler fra bildekk. 
 

Image

For noen dager siden gikk Kiwi ut og sa at de skal kutte 400 tonn plastemballasje fra frukt- og grøntavdelingene sine. Dette er kjempebra! Bare ved å fjerne plastskålen under topakningene med avokado og erstatte den med skål i papp, vil KIWI redusere årlig plastforbruk med 30 tonn. De erstatter også plastkurvene til jordbæra med papp, som utgjør ca. 40 tonn mindre plastikk. 

Jeg oppfordrer ALLE til å delta på den store strandryddedagen lørdag 5. mai. La oss få fjernet søppelet fra strendene våre, slik at vi kan bremse denne forferdelige utviklingen. 




Ménièrès er en forholdsvis ukjent og sjelden sykdom, som medfører periodevise anfall av kraftig svimmelhet, kvalme, oppkast, øresus, trykkfølelse i det ene øret og nedsatt hørsel. Det finnes ingen helbredende behandling, men sykdommen brenner ofte ut etter noen år. Tilstanden er ofte ensidig, men kan etterhvert slå ut på begge ører. Det anslår at det er ca 5000 mennesker som er rammet av sykdommen, og den forekommer like ofte hos menn og kvinner. Ménières debuterer ofte i 30-50 årsalderen. 

Indre øre med bueganger

Årsaken er ukjent, men mange mener at den kommer på grunn av forstyrrelser eller for stor væskeansamling i buegangene (balanseorganet) i øret. Væskeansamlingen skyldes trolig blokkering av den sirkulerende væsken (endolymfen) i buegangene. Men antar også at det er en genetisk komponent, da man ser at annen familie også er rammet i ca 20 % av tilfellene. 

 

Sykdommen oppleves forskjellig hos alle som rammet. Siden det ikke finnes en helbredende behandling gjelder det å finne den beste måten å takle det på for å kunne ha en så god livskvalitet som mulig.

Jeg fant dette blogginnlegget av en dame med Ménières som beskriver 50 selvopplevde fakta om det å leve med sykdommen. Jeg synes denne var bra, og håper det går greit at jeg tar utgangspunkt i denne for å gi dere informasjon. Så, here we go - noen raske fakta om Méniéres sykdom:

1. Opphav
Den franske legen Prosper Ménière var den første som beskrev sykdommen i 1861.

2. Vertigo
Vertigo defineres som en illusjon av at enten omgivelsene eller en selv er i bevegelse. Kontinuerlige afferente impulser fra øyne, balanseorganene i det indre øret, muskler og ledd informerer sentralnervesystemet (vesentlig cerebellum (lillehjernen) og hjernestammen) om kroppens posisjon i forhold til omgivelsene. Svimmelhet oppstår når informasjonen om kroppens posisjon fra de ulike sansene er motstridende.

Dette oppleves ofte som at rommet snurrer rundt, som at man er på en karussel, som at man er på en båt etc. Dette sammen med nystagmus er et Ménières-anfall. Anfallet varer fra 20 minutter og opp til flere timer. Hovedregelen er at dersom det varer i kortere tid en 20 minutter, eller det varer lengre en 24 timer så er det andre årsaker enn Ménières.

3. Nystagmus
Nystagmus: ufrivillige rytmiske øyebevegelser fra side til side eller opp og ned. Se film under av hvordan nystagmus ser ut.

phpe_RVGqcA
 


4. Ménièresanfall
Et Ménière svimmelhetsanfall har fem ulike faser:
  1. Irritasjon (varighet inntil 2 minutter). Nystagmus til syk side
  2. Tap av funksjon - Vertigo med nystagmus til den friske siden
      (varighet 24 minutter til 24 timer)
  3. Ingen nystagmus. Kompensert tap
  4. Korte vertigo anfall relatert til posisjonsendringer med nystagmus til syk side på
      grunn av gjenvinning av funksjon.
  5. Ingen nystagmus. Kompensert.



5. Hørselstap 
Hørselstap, eller hørselshemming, er en betegnelse for en tilstand av fullstendig eller delvis tap av evne til å oppfatte eller forstå lyder. Hørselstapet er flukterende, det vil si at man mister noe hørsel ved et Ménières anfall. Hørselen vil i de fleste tilfeller ta seg opp igjen, men vil ofte ikke komme fullt tilbake til hva den var forut for anfallet. Etter hvert anfall vil man altså miste noe hørsel, men man vil aldri miste hørselen helt på grunn av Ménières.

De aller fleste Ménières pasienter mister hørsel i bassfrekvensen, noen få i diskanten. Diskant-tap er mer normalt ved aldersrelatert hørselstap.

6. Skjult hørselstap 
Et opplevd hørselstap kan beskrives som et hørselstap som ikke fremkommer ved hørselstest/audiogram. For eksempel kan tinnitus være årsak til et skult hørselstap. Man oppfatter ikke hva som blir sagt på grunn av "overdøvende" tinnitus. 

7. Tinnitus 
Medisinsk betegnelse for øresus, som er et nevrologisk fenomen knyttet til høresansen, hvor vedkommende som er rammet av symptomet oppfatter en lyd, uten at det foreligger noen ekstern lydkilde. Lyden beskrives ofte som en lys pipe-/suselyd. Lyden kan ha forskjellig karakter og intensitet, avhengig av årsaken. Tinnitus benyttes også som separat diagnose, når det ikke er noen erkjent årsak til symptomet. Stress og støy er ofte med på å øke styrken på tinnitusen. 

8. Kvalme 
Et ménièresanfall medfører som oftest kvalme, og ofte også oppkast. 

9. Audiogram 
Et audiogram er et skjema der man legger inn resultatet av en hørselsmåling. Resultatene vi får når hørselen blir målt, tegnes inn som en kurve i audiogrammet. Kurven gir oss en visuell framstilling av hørselstapet. Markeringene i audiogrammet viser hvor høyt volum det må være på ulike toner for at vi skal oppfatte dem. De rene tonene som benyttes, har ulik frekvens og styrke, fra bass til diskant. Tonene måles i hertz (Hz) og lydstyrken i decibel (dB). Et audiogram kan gi oss et bilde av hørselen, men det sier ingenting om hvordan den enkelte utnytter hørselsinntrykkene. To personer med liknende audiogrammer kan ha to svært ulike opplevelser av hørselen.

10. Balanse 
En god balanse og koordinasjonsevne er viktig i hverdagen. God balanse hindrer fall og er skadeforebyggende. Dessuten er balansetrening en viktig del av skaderehabilitering. Koordinasjonstrening kan omfatte mange delelementer: Balanse, rytmefølelse, reaksjonsevne, rom-orientering, øye-hånd eller øye-fot koordinasjon for å nevne noen av faktorene innen koordinasjonsevne. I etterkant av et Ménièresanfall vil man i mange tilfeller oppleve at balansen er dårlig. Dette kalles gjerne "funksjonell svimmelhet".

11. Funksjonell svimmelhet 
Gir en følelse av ustøhet og svimmelhet, ofte beskrevet som å gå på et gyngende dekk eller som at det snurrer inne i hodet. Utløses av hodebevegelser, endret blikkretning som for eksempel når man er på et supermarked, i møter, eller når man skal krysse en gate. Eksempler kan være å gå opp eller ned trapp, rulle-trapper og gange i korridorer, når man skal inn og ut av senga, når man snur seg eller at man reiser seg fra en stol.

For å bli bedre skal alle svimmelhetsanfall, med unntak av vertigo-anfallene provoseres igjen og igjen via gjenopptrenings-øvelser. Det å unngå svimmelheten vil på sikt bare gjør ting verre. Balanse må læres. Bare tenk på hvor lang tid det tar for et lite barn å lære seg å stå, å gå, å løpe, å få en fullt utviklet balanse, og de har ingen hemninger, de analyserer ikke konsekvensene slik som vi voksne gjør, de tenker ikke på at de kan gå over ende å slå seg i fallet.

12. Syn 
Synet hos en Ménières-pasient får en tilleggsfunksjon, nemlig det å holde balansen. Tenk på hvordan du selv ser deg omkring når du er svimmel. Du flytter ikke blikket, men du snur forsiktig på hodet. Du lar ikke blikket gli fra en side til en annen, men du flytter det trinnvis. Dette er noe som må trenes opp igjen, og den beste måten å gjøre det på er først og fremst å være bevisst på hvordan man bruker synet, det andre er øye-øvelser.

En grei øye-øvelse er å sitte på en stol. Sørg for at du sitter godt, med ryggen godt inn til ryggstøtten. Holde en penn eller lignende ca 20-30 cm foran ansiktet. Hold hode helt stille mens du beveger pennen sakte opp og ned, og fra side til side. Følg tuppen på pennen med øynene, uten å bevege hodet.

13. Angst 
​​​​​​​​​​​Ofte oppstår en angst for at et anfall skal komme. Vi føler at nå, nå er det like før det skjer, vi strammer musklene, dottene setter seg i ørene, kvalmen brer seg i kroppen, hvordan skal vi unngå anfallet, vi stresser og bekymrer oss - og så kommer anfallet.

Fagfolk mener at Menières kommer av stress og bekymringer. Om vi kan mestre disse følelsene, ikke bekymre oss for om det kommer et anfall, så kan man få en bedre hverdag. Sykdommen forsvinner ikke av den grunn, det vil likevel komme anfall, men man kan unngå å provosere frem anfall selv i mer eller mindre grad.

Noen former for angst er forbundet med bestemte objekter eller situasjoner (fobisk angst), andre er ikke knyttet til bestemte ting, og man vet ikke hva man er redd for. Tilstanden kan være preget av vedvarende bekymringer, rastløshet, uro og irritabilitet (generalisert angst) eller komme som plutselige anfall (panikkangst). Et sentralt trekk ved angstlidelser er utvikling av unngåelsesatferd, hvor man unngår steder eller situasjoner som man tror vil fremkalle angsten. Unngåelsesatferden er en sentral årsak til at angsten opprettholdes, og kan være det største problemet for personens daglige fungering.

Angst innebærer ofte en rekke fysiske symptomer som:

  • tretthet
  • uro​
  • hodepine
  • kvalme​​
  • nummenhet i hender og føtter
  • muskelspenninger og/eller muskelsmerter
  • problemer med å svelge
  • pustevansker
  • konsentrasjonsvansker
  • skjelvinger og rykninger
  • irritabilitet
  • svetting
  • rastløshet
  • søvnløshet/søvnproblemer
  • svimmelhet
  • hjertebank
  • redd for å dø
  • tristhet

14. Stress og bekymringer
Vi bekymrer oss for så mye, også for ting vi ikke har noen som helst innvirkning på. Man bruker rett og slett mye energi og skaper seg mye stress og indre uro på ting som man egentlig ikke kan gjøre noe med. Det beste man kan gjøre er å forsøke å legge så mange bekymringer til side som vi kan klare, for eksempel ved bruk av meditasjon, yoga, naturen. Og med trening så klarer man å legge til side flere og flere bekymringer, og bruke energien på det som faktisk betyr noe.

Uforutsigbarheten og angsten for anfall fører med seg en stor mengde stress, som videre kan trigge angsten. En ond sirkel. Dette i tillegg til en allerede stressende hverdag, der man skal prestere på alle plan.  

Symptomer på stress: Det er essensielt å lære seg å kjenne igjen når ens eget stressnivå har kommet ut av kontroll. Stressnivået hos den enkelte har en tendens til å gradvis øke, slik at vi vender oss til mer og mer stress. Man blir rett og slett blind for sitt eget høye stressnivå. Til slutt blir man så vant til det at det blir en livsstil og en del av vår egen personlighet og identitet. Selv legger man ikke merke til hvor mye det påvirker en, selv når man slites mer og mer ut. Stress disponerer for mange andre sykdommer, som utbrenthet, depresjon, angst, hjerte-karsykdommer etc. 

Bilderesultat for stress og bekymringer

15. Behandling og placebo
Behandling av Ménières krever en helhetlig, tverrfaglig tilnærming, som bør baseres på informasjon og gjenopplæring. Nedenfor nevnes de vanligste, best dokumenterte behandlingsmetodene. Alt passer ikke for alle:

  • Negative, automatiserte tanker som kun bidrar til katastrofetenking forandres til positive tanker basert på informasjon, revurdering og gjenopplæring. Bryt onde sirkler, bli den største heiagjeng istedenfor din største fiende. 
  • Unngå stillhet (for å fokusere på noe annet enn tinnitus) 
  • Unngå unngåelsesatferd - dette fører bare til at man vil få en lavere og lavere tåleevne
  • Ikke glem familie, venner, arbeid
  • Sett realistiske mål
  • Tilvenning til signalet (tinnitus)
  • Tilvenning til reaksjon, gradvis reduksjon og tap av reaksjon (strekke egne grenser)
  • Tilvenning til oppfattelse, filtrering (Oppfatte viktige lyder, filtrere vekk unødvendig støy)
  • Kognitiv terapi
  • Mindfullness meditasjon
  • Tai Chi, yoga og lignende
  • Psykomotoriske øvelser, avslappningsøvelser og lignende
  • Elektrisk stimulering

Placebo, inaktiv behandling som kan gi positiv fysiologisk, atferdsmessig, emosjonell og kognitiv effekt på personen som benytter det, som et resultat av forventning om effekt. Dersom den inaktive behandlingen virker positivt for en person, kalles det placeboeffekt

71% reagerer med reduksjon av vertigo uansett behandlingstype i løpet av en 3-4 måneders periode, på samme måte som de som ikke fikk noen behandling!

16. Dott/trykk i øret 
Med Ménières kommer ofte følelsen av å ha en liten "ball" sittende i øret, som sprenger og stenger for lyd. Dette kan sammenlignes med når det smeller for ørene når man sitter på et fly. Mange plages også av et trykk i hodet, og/eller hodepine. Ofte skyldes dette stramme/svake muskler i nakke/skuldre/kjeve. 

17. Overfølsomhet for lyd
Mange blir overfølsomme for lyder/støy. Lyder høres høyere ut enn de egentlig er, og man føler at man bare må vekk fra "bråket".

Fra Wikipedia: Hyperacusis (hyperakusis) er en tilstand der øret blir overømfintlig for lyder. Vanlig medisinsk definisjon er en reaksjon overfor lyd i ørets hørselsbaner. Lyd er vibrasjoner overført gjennom luft/vann og treffer øret og trommehinna i det indre øre. Her forsterkes lyden i en faktor på 1:46 før lydbølgene går inn i sneglehuset hvor nervetråder omdanner vibrasjon til elektriske signaler. Disse signalene sendes så opp i hjernens hørselssenter og de-kodes til forståelig lyd. (dvs lyder som er innlært over lang tid). Hørselsnerven består av omtrent 30 000 fibre som frakter lydimpulser til det sentrale nervesystemet. En forandring i overføringene kan forårsake en (plutselig) tilstand der alle lyder føles meget høye. Dette kan skje hos både normalthørende og personer med hørselstap. Hos hørselshemmede er det nerver i sneglehuset som "dør" og ikke greier å omdanne vibrasjon til elektriske signaler. Ved overfølsomhet (hyperacusis) er nervene i høy beredskap og resulterer ofte i et for høyt inn-nivå på lyd. Ofte vil personer med hyperacusis leve i frykt for å bli utsatt for (uønsket) lyd. Dette er en tilstand som omtales som fonofobi (frykt for lyd) eller misofoni (misslike lyd). Personer med overfølsom hørsel vil naturlig nok ikke oppsøke områder hvor lyd oppfattes ubehagelig høyt. Lyd som oppfattes for høy blir forvrengt. Slik forvrenging av lyd vil også inntreffe hos (sterkt) hørselshemmede hvis lydnivået blir for høyt (recruitement).

18. Avspenning 
Det er viktig å trene på avspenning. Går vi anspente over lengre tid så vil dette føre til så mye ulike plager. 

Noen enkle avspenningsøvelser:

  • Jordingsøvelse
    • Hjelpemiddel: Ca 30 cm lang pinne, f.eks. et avkappet kosteskaft. Eventuelt en massasjeball, eller en flaske. 
    • Stå på et ben og la foten på det andre benet rulle ganske lett med pinnen, frem og tilbake, fra tærne og til midt på foten. Legg så gradvis mer og mer tyngde på det benet som du ruller pinnen med. Bytt så fot og gjør samme øvelse. Du kan også stå med tærne på begge føtter på pinnen og forsiktig flytte føttene litt og litt fremover, så du på en måte går over pinnen. Sett så føttene godt plantet i gulvet og kjenn på følelsen.
  • Jordingsøvelse
    • Hjelpemiddel, en stol, type kjøkkenstol for eksempel.
    • Sitt godt inn på stolen med ryggen godt imot ryggstøtten, og armene hengende rett ned.
    • Strekk ut kneet, slik at du holder benet rett ut foran deg (sakte bevegelser). Kjenn på følelsen, kjenn etter hvilke muskler du bruker. Bøy ankelleddet opp slik at det strekker seg på baksiden av leggen. Bøy tærne. Hold denne posisjonen en stund. Gjør dette 3 ganger på samme benet med en pustepause mellom hver repetisjon. Ta en god pause og kjenn på forskjellen på benene. Gjør så samme øvelse med det andre benet.

Avspenningsteknikker:

  • Når du hviler, hvor ligger tungen din? Er den stram og presser opp i ganen? Eller er den avslappet, og befinner seg bak fortennene?
  • Rull tungen rundt i munnen mellom leppene og tennene, begge veier. Kjenn at tungen har blitt mer avslappet og legger seg godt til rette i underkjeven. Du kan også presse tungespissen inn i kinnet på begge sider.
  • Legg hendene på utsiden av kjeven og bit lett sammen for å finne kjevemusklene. Deretter hviler du kjeven og masserer lett med sirkelbevegelser.
  • Trekk pusten dypt inn og ned i magen og hold den der i noen sekunder. Slipp så all lufta rolig ut igjen. Slapp av en liten periode og gjenta øvelsen.

Det er ikke noe bestemt antall øvelser som skal utføres hver dag, det er ikke nødvendig å utføre alle øvelsene hver dag. Finn ut hva som passer for deg, plukk ut noen av dem, gjør noen variasjoner av dem, men ta dette med deg og gjør øvelsene iblant.

19. Selvtillit 
Selvtillit er individets tiltro til sin evne til å prestere. Det kan handle om arbeid, skole eller sosiale sammenhenger. Selvtillit kan variere fra dag til dag og kan endres gjennom bekreftelse utenfra, eller også endres under for eksempel alkoholpåvirkning. Selvtilliten kan trenes opp. Mange forveksler begrepet med selvfølelse.

Ved å fortelle oss selv noe gjentatte ganger, kan vi overbevise oss selv om mye. Vi må tro at vi kan få en bedre hverdag. Vi må tro at vi kan klare å gjennomføre de målene vi har satt oss. Tro kan flytte fjell sier et gammelt ordtak, og det er faktisk ikke mye om å gjøre at det er en sannhet. Ved å velge å fokusere positivt, ved å velge å tro at vi ikke er redde for å få et anfall, ved å velge å tro at dette skal gå bra, ja klarer vi å overbevise oss selv om det så har vi kommet langt.

Det er selvfølgelig ikke så enkelt at man bare kan si til seg selv at NÅ er det slutt på negative tanker, NÅ skal jeg bare tenke positivt og ALT skal bli så mye bedre. Nei, så enkelt er det ikke. Men med trening, så vil det litt og litt bli bedre. Jeg sier ikke at det blir helt bra, jeg sier heller ikke at det blir mye bedre. Jeg sier at det blir bedre enn hva det er i dag. Da er det vel verdt å prøve, er det ikke?

20. Utfordringer 
Det er viktig å utfordre seg selv, strekke egne grenser.
Når man møter på problemer og plager er det lett å velge å unngå dem. Men de forsvinner ikke av den grunn. I tilfellet med Ménières blir plagene heller større jo mer vi unngår dem. Det er derfor god grunn til å utfordre skjebnen ved å prøve å utfordre sine egne grenser. Det å klare å strekke sin egen grenser, om så bare litt, gir økt selvtillit og velvære. Sørg for å skape en trygg ramme rundt deg når du utfordrer deg selv, og ta gjerne noen øvelser for avspenning før du går igang med utfordringen. Det er ikke snakk om å presse seg hardt, det er kun snakk om å strekke seg bitte litt lenger enn hva man vanligvis ville ha gjort. Jeg tror du blir positivt overrasket.

21. Ro og hvile og god søvn 
Ménières er en slitsom sykdom, selv når det er lenge mellom vertigo-anfallene. Det er derfor viktig å få ro og hvile innimellom. Rett og slett legge seg på lading. Legg forholdene til rette, slik du oppnår god hvile. Trekk for gardinene, lås døra og slå av telefonen, rett og slett meld deg ut for en kort periode fra tid til annen, det er i alle fall noe jeg har sterkt behov for.

God søvn er viktig, uansett hva det gjelder. Prøv å legge forholdene til rette for å få en så god nattesøvn som mulig.

Bilderesultat for hvile

22. Lys 
Sollys på gnistrende hvit snø og en klar blå himmel. Bilde på påskestemning for de fleste. Skarpt lys kan være en utfordring, men med gode solbriller så blir utfordringen noe mindre. Det som kan føles verst for mange er blinkende lys. Når man sitter i bilen i sterkt sollys og kjører forbi et område med høye trær og sollyset blinker deg i ansiktet. Eller når man i mørket møter en rekke med biler.

Mange med Ménières unngår i større og mindre grad å kjøre bil, eller de kjører kun når det er overskyet og lite trafikk. På denne måten begrenser man seg selv. 

23. Det autonome nervesystemet 
Det autonome nervesystemet regulerer hjertet og respirasjonen, og får deg blant annet til å rødme/blekne, bli varm- eller kaldsvettende, gir kvalme og brekninger og kan lede til besvimelse via hyperventilering. Det autonome nervesystemet påvirkes av stress ved at det blant annet setter i gang ovennevnte reaksjoner, som jo kan minne om starten på et vertigo-anfall. Når man tilfører frykt/angst/bekymring for å få et anfall, tilfører man mer stress i systemet, som igjen vil forsterke reaksjonen. På denne måten kan man starte en ond sirkel. 

24. Automatisk tankeprosess 
Hvordan vurderer vi enhver situasjon og hvordan lærer vi oss en automatisk tankeprosess? Hvordan kan vi påvirke hjernen til å tenke de tankene vi selv ønsker? Jo, ved å trene. Vi har noe som kalles for Neural connections. Det kan forklares slik:

Tenk deg en sti som mange bruker, det blir gått på den stien flere ganger om dagen, dag etter dag. Stien blir tydelig og den blir etter hvert også bredere. Den blir lett å gå. Så kan du tenke deg en asfaltert vei, en vei som folk slutter å bruke. Hva skjer med den etter hvert? Jo, den gror igjen. Asfalten sprekker og det vokser opp ugress og etter en viss tid så vil det ikke lenger synes at det har gått en vei der.

Slik er det med tankegangen vår også. En tanke vi ofte tenker dukker lett opp, mens vi må bruke mer energi på å få tankene over i et "annet spor" (i ordets rette forstand).

25. Det er ingen som ser at du er syk 
Et stort problem for mange med såkalte "usynlige" sykdommer. "Du ser jo så godt ut". Hvorfor sier folk det? Er det fordi de ikke tror at man er syke? Eller er det sagt for å gi støtte og oppmuntring? Hvordan skal vi tolke utsagnet?

Vel, det kan bety både det ene og det andre. Noen vil tro at vi spiller syke, og noen er der for å støtte oss i kampen. Sånn vil det alltid være.

26. Alltid sliten
Mange med Ménières føler seg sliten uansett. Som om man er tomme for energi. Den minste ting kan føles totalt uoverkommelig til tider. Hvorfor er det slik? Vel, noe av grunnen kan være at man bruker mye energi på å "holde seg oppe". Synet brukes til å holde balansen (i større grad enn hos "friske"), man må konsentrere seg mer for å få med hva som blir sagt på grunn av det skjulte hørselstapet på grunn av den høye pipetonen i hodet. Tinnitus i seg selv drenerer ut mye av energien. Angst, bekymringer, tankespinn kan føre til slitenhet i seg selv. 

27. Hukommelse og konsentrasjon 
Mange opplever at både konsentrasjon og hukommelse blir dårligere. Man kan ha problemer med å holde fokuset, og huske avtaler. 

28. Sosialt nettverk 
Det er viktig å ha et sosialt nettverk. Det å tilbringe tid sammen med familie og venner kan gi påfyll av gode opplevelser, og delte opplevelser. Igjen handler det om å strekke grenser samtidig som man ikke skal pushe seg for mye. Men kom deg opp og ut. Opplev ting, ikke sitt hjemme i en stol for å råtne på rot.

28. Ditt beste hjelpemiddel
Du kan påvirke dine opplevelser i både negativ og positiv retning. Man kan være redd for å gå ute alene i frykt for å få et anfall. Men istedenfor å la sykdommen begrense deg, så må du heller forsøke å se løsninger. Ta med deg en fulladet mobiltelefon og gå turen du ønsker, slik at du kan ringe noen ved behov. Det er alltid mulig å få tak i hjelp på en eller annen måte. 

29. Aksept 
Aksepter situasjonen din, den blir ikke bedre om du ikke gjør det. Om du ikke lærer deg å akseptere situasjonen dine, hvordan kan du da forlange at andre skal akseptere den?

30. Egoisme 
Vær egoistisk. Jeg mener ikke at du skal skyve alle andre i bakgrunnen og fremheve deg selv, men du skal ta vare på deg selv, gi deg selv gode dager og gode opplevelser. På den måten vil du få et bedre liv og bli bedre i stand til å ta vare på dine nærmeste.

31. Dialog 
Det er viktig å ha en god dialog med de du omgir deg med. Fortell hvordan du har det. Det er viktig at folk får vite hvordan du føler deg, men ikke syt. Sytere er ikke folk noe glad i. Du er den som er mest opptatt av din sykdom, sånn er det bare. Om du er i jobb og sliter på grunn av sykdommen så ta et møte med arbeidsgiveren. Avhengig av hvordan sykdommen din arter seg, hvor du jobber og under hvilke forhold du jobber under så finnes det en del muligheter, men de begrenser seg drastisk om du ikke har en god dialog med arbeidsgiver og kollegaer.

Vær med på sosiale samlinger. Kanskje du føler deg tryggest dersom du tar festen hjem til deg, eller eventuelt til noen som kjenner deg godt istedenfor ute på byen. Det handler om å legge ting til rette. Du har alltids muligheten til å bli kjørt hjem av en taxi.

Skal du på for eksempel en konsert eller andre steder med mye støy, bruk ørepropper. 

32. Kunnskap er makt 
Tilegne deg så mye kunnskap som mulig om din situasjon og din sykdom. Jo større kjennskap du har til det som skjer i kroppen din, jo større mulighet har du til å kunne takle det på en god måte og kunne ha en god livskvalitet.

33. Glede 
Det er viktig å kunne glede seg over ting. Glede er en positiv følelse og positive følelser er med på å skyve de negative til side. Finn derfor alltid noe du kan glede deg over.

34. Det kommer ikke an på hvordan du har det - men hvordan du tar det. 

Bilderesultat for negative tanker

 




FYSIOTERAPEUTEN




Fysioterapeut, veganer, skeiv. Samler på land og opplevelser. Styrketrening, meditasjon, kunnskap og turer i skog, fjell og mark gir meg ro i sjela. Her deles kunnskap, tanker og egne erfaringer. Sjekk ut www.plantpwr.wordpress.com.



ARKIV


· Oktober 2018 · September 2018 · August 2018 · Juli 2018 · Juni 2018 · Mai 2018 · April 2018 · Mars 2018 · Februar 2018 · Januar 2018 · Desember 2017 · November 2017 · Oktober 2017 · September 2017 · August 2017


KATEGORIER


· Annet · Fysioterapi · Miljø · Skeiv

LINKER


· blogg.no · Få din egen blogg!

DESIGN





Denne bloggen er personlige ytringer fra utgiver av bloggen. All bruk av bilder, tekst eller video fra bloggen må avtales med bloggens ansvarlige utgiver.
Bloggen ligger på
blogg.no og annonser på bloggen selges av Mediehuset Nettavisen. Ansvarlig redaktør for Mediehuset Nettavisen er Gunnar Stavrum.