fysioterapeuten - Fysioterapeut. Plantespiser. Skeiv. Opptatt av mennesker, trening, kosthold, reise, natur og friluftsliv. Lever for alle de små øyeblikkene. hits
Hjem Add Om meg Kontakt

2

I et leserinnlegg på VG skriver Jon-Frede Engdahl, gründer av Kolonihagen, om forholdene på norske grisefjøs. Han tar utgangspunkt i Mattilsynets tilstandsrapport fra Rogaland som ble offentliggjort 5. juni. Mattilsynet fant avvik hos 3 av 4 grisebønder, og kun 53 av 228 uanmeldte besøk hos grisebønder avdekket bønder som drev tilstrekkelig god praksis. Mattilsynet hadde i utgangspunktet planlagt langt flere tilsyn, men fikk ikke tid siden de gjorde så mange og alvorlige funn. 

3 av 4 norske grisebønder driver dårlig praksis. De fleste av disse avvikene gjelder syke eller skadde dyr, eller mangel på rotemateriale. Når det er så stor margin, så snakker man ikke om tilfeldigheter, eller unntak. Da er det ikke lengre bare "noen få bønder som driver dårlig", nei da er det faktisk de aller fleste. Og det er ingen grunn til å tro at forholdene er annerledes i andre fylker. Vi kan ikke lengre gjemme oss bak den forklaringen at det er kun i utlandet at det drives "uhumant" eller under dårlige forhold. Vi har kanskje bedre forhold i landbruket i Norge enn i mange andre land, men det vil ikke si at dyrene har det bra, eller at industrien er "human" (hvordan i all verden kan man bruke ordet humant i det hele tatt om en industri som dreper millioner av dyr hver eneste dag?). Nei, det sier heller noe om hvor forferdelige forhold det er i industrien, både i Norge (som tilstandsrapporten belyser), men dessverre også enda verre mange andre steder.

Jeg skylder ikke bare på bonden her, det er systemet som skal ha mye av skylden. Det blir lagt opp til at bøndene må bygge stort og kutte i alle kostnader som kan kuttes. Man må produsere mest mulig til lavest mulig pris. Den ene konsekvensen av dette er at man får overproduksjon av svin, som fører til enda lavere kilospris. Den andre konsekvensen er at bøndene må kutte alle kostnader som de kan, og fylle fjøsene med enda flere dyr. Dette fører til flere dyr på et mindre område, man har lavere bemanning, og man oppdager ikke i samme grad syke og skadede dyr. Man mister oversikten over alle dyrene rett og slett. Og dette er du med på å finansiere hver eneste gang du kjøper kjøtt!

Bilderesultat for gris norge

Dette er på ingen som helst måte naturlig for grisene.. 


Når skal vi innse at det ikke går an å forsvare denne typen industri lengre? Jeg finner ikke et eneste godt argument for å drive en bransje der man avler opp dyr kun for å utnytte- og drepe de. Det eneste argumentet kjøttspisere bruker er at det smaker godt. Er det moralsk riktig å torturere og drepe noen bare for å tilfredsstille smaksløkene sine? Særlig med tanke på at det finnes så utrolig god mat som ikke krever at noen må dø. De aller fleste kunne ikke drept dyret selv, men likevel så betaler man andre for å gjøre det og later som om det er greit. Jeg tenker at det at man ikke klarer å få seg selv til å drepe er det tydeligste tegnet på at det er galt, og da bør man heller ikke betale andre for å gjøre det for seg. 

Er det slik at vi kan fortsette å rettferdiggjøre en forferdelig bransje bare fordi den er mindre fæl her enn andre steder? Burde man ikke heller kutte ut alt som er fælt? Spesielt med tanke på at vi nå vet så mye bedre. Vi har fullverdige alternativer, både når det kommer til næring og smak. Og disse alternativene er i tillegg bedre, ikke "bare" for dyrene, men også for din egen helse, og for jordklodens helse. 

Bilderesultat for gris norge vegan

  • 0
    NUz-rtoeyNI
     

    You asked me if it's your fault
    For letting me play with trucks when I was younger
    And then you went on to say
    "How will I break these news to your mother"

    And you say you cried for three days straight daddy
    And I don't understand you
    'Cause loving her, it ain't an illness
    She makes me happy

    We've got to hold one another
    We've got to hold on real tight
    You know we only have each other
    As long you open up your eyes
    'Cause love is love, oh
    'Cause love is love

    Love is, love is love
    Love is, love is love
    Love is, love is love
    Love is, love is love

    Today I'm flying home
    I haven't seen my family in forever
    And the last time that we spoke
    You said music's changed me enough for the better

    And you say you cried for three days straight daddy
    And I don't understand you
    'Cause loving her, it ain't innocent
    She makes me happy

    We've got to hold one another
    We've got to hold on real tight
    You know we only have each other
    As long you open up your eyes
    'Cause love is love, oh
    'Cause love is love

    Love is, love is love
    Love is, love is love
    Love is, love is love
    Love is, love is love

    I don't remember when I realized
    My life had changed forever, I...
    Ooh, I can't live a lie, mmh
    You say why can't it be a man
    Why can't I learn to live in God's plan
    'Cause two women aren't supposed to kiss and hold hands

    Do you remember when you told me daddy
    If they don't understand me
    Then don't go changing who I am
    Just 'cause it makes them happy

    We've got to hold one another
    We've got to hold on real tight
    You know we only have each other
    As long you open up your eyes
    'Cause love is love, oh
    'Cause love is love

    Love is, love is love
    Love is, love is love
    Love is, love is love
    Love is, love is love
    Love is, love is love
    Love is, love is love
    Love is, love is love
    Love is, love is love
    Love is love
    Love is love


     

  • 0

    Tenk at vi har kommet hit i vårt samfunn at vi sløser bort så mye tid, vennskap, kjærlighet, energi og søvn på mobiltelefonen vår. Vi går glipp av store og små øyeblikk fordi vi hadde nesa begravd i skjermen. Tenk deg alle samtalene som blir halvveise siden du ikke er 100 % tilstede. Tenk så mye energi du bevisst eller ubevisst bruker på å skulle dokumentere "alt". Hver gang du tar opp telefonen avbryter du tilstedeværelsen din i øyeblikket. 

    Telefonen har faktisk blitt så "viktige" for oss at man blir avhengige av den. Tilstanden nomofobi betegner separasjonsangsten folk kan få uten telefonen, som innebærer symptomer som økt blodtrykk, engstelighet og økt puls. 

    Det er også mange som kobler sykdommer som depresjon, diabetes, hjertesykdom eller overvekt til overdrevent mobilbruk. Vi mennesker er rett og slett ikke laget for det høye stressnivået som vi blir påført av mobilene.

    Bilderesultat for mobile phone stress

    En undersøkelse fra 2014 på 2000 briter viste at de gjennomsnittlig sjekket telefonen sin 221 ganger i døgnet, som utgjør ca. hvert fjerde våkne minutt. Dette er så sykt.. Og det er ikke bare tidskrevende, det påvirker også mer enn hva hvermannsen kanskje skulle tro. 

    • Forskning har vist at det blålige lyset fra data- og mobilskjermene fører til at man blir våkne, og mange har derfor problemer med innsovningen etter å ha brukt mobilen om kvelden.
    • Skjermbruk fører til manglende selvmonitorering. Når du holder på med noe som opptar deg på et skjermmedium, så klarer du ikke å legge merke til andre behov kroppen har, som søvn, sult eller slitenhet.
    • Skjermmediene øker aktiveringsnivået, og det tar tid å komme ned fra dette høye nivået. Så ser du på en spennende film , eller spiller et gøyalt spill, eller hva det måtte være du holder på med, så blir det ofte vanskelig å falle til ro etterpå.

    Dette bidrar til at man blir sittende på mobilen oftere og lengre enn man hadde tenkt, og vipps så har man sjekket mobilen 221 ganger det siste døgnet. Og har man det med å bruke mobiler, nettbrett og TV ut over kvelden kan konsekvensen bli at man lever med kronisk søvnmangel. 

    Hvilket forhold har du til mobilbruk? 

  • 1

    En australsk undersøkelse publisert i tidsskriftet Intelligence fant at folk med lavere kognitive evner er mindre positive til homofile og transpersoners rettigheter. Studien ble gjennomført ved Queensland University, og fant altså en sammenheng mellom kognitive evner og fordommer mot homofile og transpersoner. Studien ble gjennomført på 11.000 australiere.

    Det er jo litt morsomt, og egentlig ikke veldig overraskende for meg at folk med lavere kognitive evner er de som er mest fordomsfulle, og minst aksepterende. For meg så gir det logisk sett mening, siden folk av lavere sosioøkonomisk klasse gjerne er "fastgrodde" med sine meninger og holdninger. Er du vokst opp på bygda der folk er temmelig heterogene (lite homofile, lite transpersoner, lite innvandrere etc.), og aldri kommer deg ut i den store verden for å studere, jobbe eller få andre inputs, så er det jo ikke så rart at ditt verdenssyn er temmelig snevert. Bor du i bygda med de samme folkene som du vokste opp med, så vil du heller ikke møte mange nye folk i løpet av ditt liv. Du vil holde deg i samme gjeng trolig, og omgås de samme folkene stort sett hele livet gjennom. 

    Bilderesultat for LGBT

    Jeg tror folk har veldig godt av å få nye impulser. Man lærer utrolig mye av å møte på nye folk, og hver person har sin egen historie og sine egne lærepenger å gi deg. Mennesket som art er temmelig fremmedfiendtlige dessverre, og vi nordmenn er/var faktisk det mest homofobe folkeslaget i Skandinavia (vi var i alle fall det for noen år siden). Alt som er "nytt" er skummelt/ekkelt, men hvorfor det? Endring er en naturlig del av vår utvikling, og det er jaggu ikke en dag for tidlig å snakke om rettigheter for homofile og transpersoner. La folk være folk. Aksepter folk for de de er, og ikke tving dine tanker og meninger over på de. Vi er alle ulike, men det minste vi burde ha er respekt for hverandre. Jeg kan være veldig uenig med mange folk, men enten så holder jeg meg unna de, eller så behandler jeg de med respekt og aksepterer at vi er uenige. Jeg har da ikke noe behov for at alle skal være enige med meg, eller at alle skal være lik meg. HELDIGVIS er vi alle ulike, så la oss feire det istedenfor å tvinge alle til å være som deg. 

    Bilderesultat for gay rights

    Tenk deg å bli drept på bakgrunn av den personen du elsker. Følelsene som oppstår i oss kan vi ingenting for. Det er kjemiske prosesser i kroppen vår som avgjør hvem vi faller for og ikke. Akkurat som at jeg aldri valgte å bli homofil, så valgte vel heller ikke heterofile å bli heterofile. Vi har kommet langt i Norge når det kommer til rettigheter for homofile og transpersoner om vi sammenlikner oss med mange andre land i verden, men det er likevel ingen tvil om at vi enda har en lang vei å gå, særlig når det kommer til rettigheter for transpersoner. 

  • 0

    I går dukket denne artikkelen opp på vg.no, skrevet av Yngve Ekern. Han er, såvidt jeg vet, verken veganer eller vegetarianer, men han beskriver altså hvordan landbruksdyrene blir behandlet og presset. 

    En gjennomsnittlig norsk ku produserer melk nok til 8000 melkekartonger i året. Vi skal ikke mange generasjonene tilbake i tid før den "samme" kua produserte 3000 melkekartonger i året. I 2000 var tallet 6000. I dag har vi kyr som produserer rundt 10.000, og de "beste" melkekyrne passerer 14.000. Det er med andre ord blitt større og større krav til dyrene i landbruket, og de presses til å produsere "over evne". 

    Bilderesultat for levealder melkeku

    I Norge har vi rundt 220.000 melkekyr, som produserer ca. 1,5 milliarder liter melk i året. Mengden melk produsert i året har vært konstant de siste 50 årene, men antallet kyr som skal produsere denne melken har blitt redusert til en tredjedel. Det evige jaget etter at produksjonen skal føre til mest mulig inntjening for bøndene fører til at kyrne, som i utgangspunktet fint kan bli 15-20 år gamle, oftest dør etter drøyt 3 år da de er helt utslitte. Det er som at jeg skulle vært så uslitt at jeg døde i en alder av 16,84 år (3 år utgjør kun 20 % av 15 år, 16,84 er 20 % av 84,2 år som er gjennomsnittlig levealder for norske kvinner). Tenk deg selv å bli tvunget til å være konstant gravid, gå gjennom fødsel etter fødsel, ungen din blir tatt fra deg etter få timer/dager, bare for at andre skal ta morsmelken du produserer.. Jeg hevder bestemt at det å skulle tjene mest mulig penger på landbruket og dyrevelferd ikke går overens. Når kyr gjennomsnittlig lever kun 20 % av forventet levealder, så må vi slutte å hevde at det er god dyrevelferd! 

    Kurasen som brukes mest her i Norge, NRF, er spesifikt avlet frem for at den både skal funke som melkeku og kjøttku. Når melkekua er helt utslitt og ikke klarer å produsere melk lengre, blir den derfor slaktet og solgt som kjøtt. Når du spiser kukjøtt spiser du altså en helt utslitt melkeku. 

    Det er ikke bare kyrne som lider. For at bøndene skal tjene mest mulig på kjøttet blir dyrene föret med kraftför. Dette kommer primært fra soyabønner i Brasil, og er som tidligere nevnt her på bloggen skyldig i ca. 90 % av utryddingen av Amazonas. Slaktekyllinger er avlet frem på en slik måte at de vokser fra 40 gram til 1,5 kilo på fire uker. Om vi hadde overført samme vekstrate til et menneskebarn ville en én måned gammel baby veid 100 kg. Det er ikke rart at en stor andel av kyllingene knekker beina siden skjelettet ikke er sterkt nok til å løfte kroppen! Den unaturlige raske veksten fører til store hjerteproblemer og benskjørhet. Griser legger på det meste på seg 1 kg om dagen, før de slaktes rundt 100 kg. 

    Bilderesultat for chickens unable to standBilderesultat for chickens unable to stand

    Ikke kom her og fortell meg at det er noe som helst "naturlig" ved dette. Ikke er det "humant" heller, som mange hevder. 

  • 0

    Vi alle vet vel by know at vi (som i vi mennesker) er i ferd med å ødelegge jordkloden vår. Det er blitt tatt utrolig mange fatale avgjørelser, og det verste er at selv om vi vet at valgene vi gjør ødelegger oss og jordkloden vår, så fortsetter vi med å gjøre de samme feilene. Vi er over 7 milliarder mennesker på jordkloden, og vi alle må jobbe som en samlet enhet for å overkomme problemer som fattigdom, sult, global oppvarming, krig, mangel på vann, terror, miljødeleggelser etc. Men som bittesmå bestanddeler av verdens befolkning, så tror jeg det er lett å tenke at lille meg og mine valg ikke egentlig utgjør det store og hele. Men vi alle har et valg, og alle valg utgjør en forskjell. Men for å kunne ta gode valg, så krever det at vi tilegner oss informasjon. Hvis ikke så gjetter vi jo bare.  

    Hver eneste gang du putter mat og drikke i munnen, så tar du et valg. For de aller fleste et ubevisst valg, men likevel et valg. Vi spiser utrolig mange ganger i løpet av et liv, så hva du velger å spise kan utgjøre en stor forskjell. Både for helsen din, for miljøet og for dyrene. Hevder du at du er opptatt av miljøet, men spiser kjøtt og dyreprodukter? Inntak av animalske produkter er noe av det verste du kan gjøre for miljøet. Det å være veganer fører til 50 % reduksjon i utslipp av karbondioksid, man bruker 1/11 av oljeforbruket til en kjøttspiser, 1/13 av vannforbruket til en kjøttspiser og 1/18 av landarealer sammenliknet med kjøttspisere (Oil, water: ?Sustainability of meat-based and plant-based diets and the environment.? The American Journal of Clinical Nutrition, 2003.)Du kan bytte til LED-pærer, kjøre el-bil, resirkulere, bruke solcellepaneler osv., men den største innvirkningen på miljøet er faktisk maten vi spiser. Så hva velger du? Å tilfredsstille smaksløkene dine, eller fremtiden til barna, barnebarna, oldebarna dine? 

    Bilderesultat for cowspiracy

    Det er så sykt å tenke på at mange millioner mennesker ikke har tilgang på rent vann, når vi bare ved å kjøpe en 450 grams burger forbruker 9463 liter vann (Oxford Journals. ?Water Resources: Agricultural and Environmental Issues)Landbruket krever UTROLIG stort vannforbruk, både for drikkevann til dyra, men også for vasking etter for eksempel slakting. I tillegg til et enormt vannforbruk, så er også landbruket ansvarlig for store andeler av vannforgiftningen. 70 billioner dyr i landbruket produserer ekstreme mengder avføring og urin, som havner i bekker, elver og havene våre. I tillegg brukes sterke kjemikalier, og alt dette fører til ødeleggelser av vannet, jorda og arter. Hvert eneste minutt produseres 3 millioner kg avføring fra landbruket i USA. 

    Bilderesultat for cowspiracy

    Det er på tide at vi åpner øynene, tar velinformerte valg og slutter å være så utrolig egoistiske. Ikke vær så naiv å tro på alt du hører. Før du går i forsvarsposisjon fordi det er ubehagelig for deg, undersøk litt dypere. Søk opp informasjon, les deg opp på forskning. Tenk gjennom om du synes dette er greit. For hvis du ikke synes det er greit med vannmangel, forurensning, ødeleggelse av jordkloden, utryddelse av arter, ødeleggelse av regnskogen og dårlig helse, så trenger du ikke å være med å bidra til det lenger. 

     

    Bilderesultat for cowspiracy

  • 0

    Kneet er et av de vanligste lokalisasjonene for skader hos fotballspillere, kun lyskeskader skjer hyppigere. Og det er ikke bare i fotball man ser mange av disse skadene, man ser også en høy forekomst hos håndballspillere, alpinister etc. ACL-ruptur (anterior cruciate ligament, eller på godt norsk: fremre korsbånd) representerer kun 1 % av kneskadene, men når de først oppstår så kan de være svært ødeleggende. Derfor er de nok mer kjent blant allmennheten enn hyppigheten av de skulle tilsi. 

    ACL-ruptur oppstår hyppigere hos kvinner enn menn. I mange tilfeller er skaden forbundet med samtidig skade av menisker, leddkapsel og sideleddbånd.

    Anatomi
    Kneet består av tibia (skinnbenet), femur (lårbenet) og patella (kneskålen). Leddet stabiliseres av ligamenter: det mediale/på innsiden (MCL), laterale/på utsiden (LCL), ACL (fremre korsbånd) og PCL (bakre korsbånd). I kneet finner vi menisker som fungerer som en støtplate. 

    Funksjonen til korsbåndene er å stabilisere kneet. Det fremre korsbåndet skal forhindre at tibia (skinnbenet) glir fremover i forhold til femur (lårbenet) samt forhindre kraftig innoverrotasjon, og det bakre korsbåndet skal hindre at femur (lårbenet) glir bakover i forhold til tibia (skinnbenet) samt forhindre kraftig utadrotasjon. 

    Korsbåndene sett forfraNår det fremre korsbåndet er skadet, betyr det i de aller fleste tilfeller at det er røket. En slik skade fører til lange skadeavbrekk (ofte inntil 12 måneder) og øker risikoen for artrose (slitasjegikt).

     

    Skademekanisme og symptomer
    Skademekanismen bak ACL-rupturer involverer ofte ikke noen signifikante traumeopplevelser, skaden oppstår derimot ofte i ikke-kontakt hendelser. Dette skjer typisk ved en twistende skade, som for eksempel i en landing, en rotasjon eller ved fartsreduksjon. Pasientene beskriver ofte en "poppende" eller "snappende" følelse, og det oppstår raskt en hevelse. Hevelsen oppstår på grunn av blødninger inne i kneet. Pasientene beskriver også ofte en følelse av at "noe kjennes galt/feil ut". Men noen pasienter har derimot ingen av disse symptomene. 

    Graden av smerte varierer veldig fra person til person (jamfør tidligere innlegg om smerte), men "hovedvekten" beskriver at de ikke klarer å vektbære benet etter skaden. Om man ikke får undersøkt benet raskt kan det oppstå en instabilitet.

    Noen har vanskeligheter med å rette ut kneet og/eller bøye kneet mer enn 80-90 grader. 

    Bilderesultat for acl konservativ behandling

    Undersøkelse
    Fysioterapeuter vil først og fremst ta opp en anamnese (sykehistorie), og høre på dine symptomer, skademekanismen osv. Ut fra det vil man inspisere kneet, gjøre undersøkelser/tester (dersom smerten og hevelsen tillater det), se på gange, bevegelighet etc. 

    Det kan vurderes (i samråd med lege for eksempel) om røntgen, MR eller annen bildediagnostikk er aktuelt og/eller nødvendig. Dette brukes ofte for å utelukke eventuelle andre skader. 

    Behandling
    Når ACL først er skadet, så har det ikke evnen til å regenerere seg selv slik som for eksempel muskulatur og bein. Dette skyldes hovedsakelig at ligamentet ligger inne i leddet. Det at ligamentet ikke kan tilheles kan disponere for gjentakende instabilitetsepisoder. 

    Hovedmålet i behandlingen av ACL-skader er å trene opp stabiliteten i kneet. Hvordan dette oppnås er lite relevant. Man kan behandles operativt, særlig hvis man bedriver idrett eller jobber med noe som krever god stabilitet, eller konservativt/ikke-operativt. Det har nylig blitt mer og mer fokus på å inngå operasjon dersom man kan, da operasjoner alltid medfølger en del risikoer. Det viktigste målet er at man får et kne som man er fornøyd med, og som kjennes stabilt ut. 

    Ca. 50 % av alle korsbåndskadene i Norge behandles konservativt, altså med opptrening uten operasjon. 

    Ikke-operativ behandling:
    Pasienter som ikke er særlig aktive eller har store krav til stabilitet i kneet sitt klarer seg ofte fint uten operasjon. Mange idrettsutøvere, for eksempel Aksel Lund Svindal, har kommet tilbake til konkurrerende idrett uten operasjon. 

    Indikasjoner for konservativ behandling er: 
    - Når man ønsker å unngå operasjon
    - Mindre fysiske aktive pasienter
    - Pasienter som trolig ikke kan følge opp et opptreningsløp godt i etterkant av operasjonen

    En randomisert studie på ikke-profesjonelle atleter fulgte 121 unge, aktive voksne som ble randomisert i operasjonsgruppen eller rehabiliteringsgruppen. Etter 5 år fant man ingen signifikante forskjeller på gruppene på verken hvor mange som enda kunne konkurrere, rapportert knefunksjon eller antall meniskskader. 

    Operativ behandling:
    Det å operere vil ikke dermed si at man får et "normalt" kne igjen. Forekomsten av meniskskader og post-operativ artrose (leddgikt) er høy. Kirurgisk behandling går ut på at man skal erstatte det skadde ligamentet med senevev tatt enten fra hamstring (muskulatur/sene på baksiden av låret) eller patellarsenen (muskulatur/sene på fremsiden av låret). Operasjonen utføres oftest som en kikkhullsoperasjon, som vil si at man opererer inne i kneet gjennom små hull med små instrumenter, uten at man altså åpner opp kneet. 

    Indikasjoner for operativ behandling er:
    - Gjentatte instabilitetsepisoder
    - Pasienter som har meniskskade i tillegg
    - Pasienter med flere ligamentskader i tillegg til ACL
    - Profesjonelle- og eliteutøvere
    - De med et høyrisikoyrke

    Til tross for vellykede operasjoner ser man dessverre at en del re-rupturer senere. Man har også økt risiko for skade i det "friske" kneet. Den samlede risikoen for re-ruptur eller skade på motsatt kne er ca. 7 %. Utfallet etter en eventuell reoperasjon er dårligere enn ved den første operasjonen. Bilderesultat for acl treatment


     

    Opptrening/rehabilitering
    Uansett om man behandles konservativt eller operativt så kreves det et omfattende rehabiliteringsprogram. Dersom man forsøker konservativ behandling så kan dette programmet ofte progredieres hurtigere. Å returnere til idrett for tidlig, før man har tilstrekkelig styrke og kontroll, disponerer for ytterligere instabilitet. 

    Man kan dele rehabiliteringen opp i fire faser:
    1. Beskyttelse og kontrollert mobilisering​
    2. Kontrollert trening
    3. Mer intensiv trening
    4. Eventuell tilbakeføring til idrett

    I starten er hovedfokuset å redusere smerte og hevelse, og å gjenvinne normal ROM (range of motion - bevegelsesutslag). Opptreningen legger vekt på bygge styrke, bevegelighet, balanse og kontroll. Man jobber hele tiden progredierende, slik at man gradvis (og til riktig tidspunkt) øker vanskelighetsgraden på øvelsene. 

    Riktig opptrening krever tett oppfølging av fysioterapeut (evt. annet kvalifisert helsepersonell), og man bør følges opp i 6 til 12 måneder. For hver ekstra måned med rehabilitering etter operasjon reduseres skaderisikoen med 50 %. Det lønner seg med andre ord å smøre seg med tålmodighet. Det er bedre å gjøre det skikkelig og heller bruke litt lengre tid, enn å risikere at en ny skade oppstår. 

    Bilderesultat for acl conservative rehab protocol

    Utfall
    Det har blitt rapportert om at 90 % av profesjonelle fotballspillere er tilbake på tidligere nivå innen 12 måneder etter skaden inntraff. En større meta-analyse på 5770 opererte tilfeller viste at en suksessfull tilbakekomst til idretten ikke skjer like ofte som vist i den forrige studien. Her klarte omtrent 60 % å komme tilbake til tidligere aktivitetsnivå, mens 44 % returnerte til konkurransepreget sport. 

    Man vet at de som har skadet ACL har større sannsynlighet for å få osteoartrose (slitasje i kneet), og dette synes å være uavhengig av hvilken behandlingsstrategi som benyttes. Det å tidligere ha hatt en ACL-skade er den største predikatoren for en fremtidig ACL-skade - enten på tidligere skadet ben, eller på "frisk" side. 

  • 0

    Med den kunnskapen vi nå har så er det heldigvis veldig få som velger å starte og/eller fortsette med å røyke. Vi vet at røyking er kreftfremkallende, og at veldig mange som røyker blant annet får lungekreft, astma og KOLS. Røyking er kreftfremkallende, så de fleste av oss velger å unngå røyk siden vi ikke vil ha kreft. Ganske så logisk, og veldig veldig fornuftig. 

    Med den logikken så er det en ting jeg ikke kan forstå. Det er vist at prosessert kjøtt også er kreftfremkallende, med like stor sikkerhet som for røyk. Med andre ord: vi vet at prosessert kjøtt like sikkert er kreftfremkallende som vi vet at røyking er. WHO (verdens helseorganisasjon) har klassifisert prosessert kjøtt som salami, bacon, pølser, skinke etc. som gruppe 1 carcinogener (https://www.thelancet.com/journals/lanonc/article/PIIS1470-2045%2815%2900444-1/fulltext). Dette betyr at det finnes sterke bevis for at prosessert kjøtt definitivt fører til kreft. I samme gruppe finner vi altså tobakk. Det er ikke slik at prosessert kjøtt trolig er kreftfremkallende. Eller sannsynligvis er det. Nei, forskning viser nå at prosessert kjøtt ER kreftfremkallende. Rødt kjøtt (som sau, lam, biff og gris) er plassert i gruppe 2A, som vil si at forskning tyder på at rødt kjøtt sannsynligvis fører til kreft. 

    Bilderesultat for meat cancer

    Bilderesultat for meat cancer

    International Agency for Research on Cancer (IARC), FN's og Verdens Helseorganisasjons samarbeidsorganisasjon mot kreft, har gransket mer enn 800 studier som har undersøkt hvor sannsynlig ulike ting er for å skape kreft. Funnet ble publisert i Lancet Oncology, et høyt anerkjent medisinsk tidsskrift. Funnene? Det er nå en stor mengde bevis for at tarmkreft er mest forekommende hos folk som spiser prosessert og rødt kjøtt (https://www.nhs.uk/Livewell/Goodfood/Pages/red-meat.aspxhttps://www.wcrf-uk.org/uk/preventing-cancer/what-can-increase-your-risk-cancer/red-and-processed-meat-and-cancer-risk). Det kommer også mer og mer forskning som kobler både magekreft og bukspyttkjertelkreft til inntak av prosessert- og rødt kjøtt. 

    Bilderesultat for meat cancer

    Med tanke på det vi vet: hvorfor i all verden fortsetter folk å spise kjøtt? Hvorfor spiser folk kreftfremkallende mat, og hvorfor gir man kreftfremkallende mat til barna sine? Bare fordi det er "vanskelig" å endre vaner? Fordi man er ignorant? Fordi man nekter å ta velinformerte valg, og heller velge å lukke øynene og late som ingenting? 

  • 3
    4TzSMv-NNfs


     

  • 0

    I USA dør nesten 400.000 av hjertesykdom hvert eneste år, noe som gjør hjertesykdom til det som dreper flest. Dette tilsvarer et dødsfall hvert 83. sekund, hver eneste time, hvert eneste døgn, hvert eneste år. 

    Bilderesultat for hjertesykdom

    ÅRSAK
    Plakk samler seg opp i blodårene som ligger rundt hjertet, som gjør at hjertet ikke får nok oksygen. Denne oppsamlingen av plakk, kalt aterosklerose (eller årefolkalkning på godt norsk) fører til at blodårene blir hardere og mindre elastiske, på grunn av at det legger seg et kolesterolrikt belegg i veggene til blodårene. Over tid vil plassen inne i blodårene bli mindre og mindre, som gjør at det er mindre plass til blodet. Dette fører til kjente symptomer som brystsmerter og trykk i brystet (angina) ved anstrengelse. Hvis plakken løsner kan en blodklump oppstå inne i arterien. Denne brå avstengningen av blodløpet kan gi et hjerteinfarkt, som skader eller dreper deler av hjertet. For majoriteten skjer dette helt uten forvarsel, såkalt plutselig hjertestans. Da vil døden inntreffe innen en time etter første symptom gjorde seg synlig. 

    Relatert bilde

    En stor mengde bevis tyder på at tidligere i store deler av verden ikke fantes koronar hjertesykdom (sykdom i kransårene, blodårene som ligger rundt hjertet). I den berømte Kina-studien undersøkte forskerne matvanene og forekomsten av hjertesykdom hos hundretusenvis av kinesere bosatt i landlige områder. I Guizhou-provinsen, som består av en halv million innbyggere, skyldtes ikke ett eneste dødsfall hjertesykdom i løpet av tre hele år hos menn under 65 år (Campbell TC, Parpia B, Chen J. Diet, lifestyle, and the etiology of coronary heart disease: the Cornell China study. Am J Cardiol. 1998;82(10B):18T-21T). Under 1930- og 1940-tallet jobbet vestlig trente leger på misjonære sykehus i Afrika, sør for Sahara. De oppdaget at mange av de kroniske sykdommene som fantes i I-landene, ikke var å se her. I Uganda var koronar hjertesykdom nesten ikke å oppdrive (Shaper AG, Jones KW. Serum-cholesterol, diet, and coronary heart disease in Africans and Asians in Uganda: 1959. Int J Epidemiol. 2012;41(5):1221-5). Hva kan det ha seg at en sykdom som rammer så mange i noen deler av verden, nesten ikke eksisterer i andre deler? Annet enn at vi i I-landene egentlig har en mye bedre forutsetning for å kunne leve lengre. Kan det være at afrikanere (i dette tilfellet) ikke lever lenge nok til å få hjertesykdom, at de dør av andre sykdommer først? Legene sammenliknet autopsi-resultat av folk fra Uganda og amerikanere som hadde dødd ved samme alder. Funnene var at av de 632 folkene fra Missouri hadde det vært 136 hjerteinfarkt. På de 632 jevnaldrende fra Uganda? Ett eneste hjerteinfarkt.. Folk fra Uganda får mer enn 100. ganger færre hjerteinfarkt enn amerikanere! Legene kunne ikke tro sine egne funn, og undersøkte derfor 800 ekstra fra Uganda. Av totalt over 1400 ugandere fant forskerne bare en kropp med en liten, tilhelet lesjon i hjertet - som vil si at det ikke engang var fatalt. I dag er hjertesykdom dødsårsak nr 1 i den industrialiserte verden, mens i sentral-Afrika er det så sjeldent at det drepte færre enn èn av 1000 (Thomas WA, Davies JN, O´Neal RM, Dimakulangan AA. Incidence of myocardial infarction correlated with venous and pulmonary thombosis and embolism. A geographic study based on autopsies in Uganda, East Africa and St. Louis, U. S. A. Am J Cardiol. 1960;5:41-7)

    Immigrasjonsstudier viser at motstandsdyktigheten mot hjertesykdom ikke ligger i de afrikanske genene. Når folk flytter fra lavrisikosteder til høyrisikosteder øker risikoen deres for hjertesykdom betraktelig når de tar til seg høyrisikostedets kosthold og livsstil (Benfante R. Studies of cardiovascular disease and cause-specific mortality trends in Japanese-American men living in Hawaii and risk factor comparisons with other Japanese populations in the Pacific region: a review. Hum Biol. 1992;64(6):791-805). De ekstremt lave forekomstene av hjertesykdom i landlige Kina og Afrika skyldes de ekstraordinært lave kolesterolnivåene i disse befolkningene, og selv om disse befolkningene spiser ganske forskjellige dietter, så har de en ting til felles: begge er konsentrert rundt plantebasert mat. Ved å spise så mye fiber og så lite animalsk fett, har de et gjennomsnittlig kolesterolnivå på under 150 mg/dL, samme som folk som spiser plantebasert i den vestlige verden (De Biase SG, Fernandes SF, Gianini RJ, Duarte JL. Vegetarian diet and cholesterol and triglycerides levels. Arq Bras Cardiol. 2007;88(1):35-9)

    Så hva betyr alt dette? Det kan faktisk bety at hjertesykdom er et valg. 
    Hjertesykdom er den sykdommen som er mest sannsynlig å ta livet av deg, meg og de vi er glad i. Så er det opp til hver enkelt hvor stor risiko vi vil ha for å følge statistikken. Vi kan selv påvirke vårt kosthold og levesett. Hjertesykdom kan faktisk forebygges!

    I 1953 ble en studie publisert som utførte rundt 300 autopsier av amerikanske soldater som mistet livet under Korea-krigen. Gjennomsnittsalderen på soldatene var 22 år. Forskerne ble sjokkerte når de fant synlig begynnende aterosklerose i koronararteriene hos 77 %. Noen hadde til og med arterier som var blokkerte med 90 % (Enos WF, Holmes RH, Beyer J. Coronary disease among United States soldiers killed in action in Korea; preliminary report. JAMA. 1953;152(12):1090-3). Senere studier på barn mellom 3 og 26 år fant fettdannelse - første steget i aterosklerose - i nært alle amerikanske barn i 10-årsalderen (Voller RD, Strong WB. Pediatric aspects of atherosklerosis. Am Heart J. 1981;101(6):815-36). Faktisk kan aterosklerosen starte allerede under svangerskapet. Det fant i alle fall italienske forskere som så i arteriene til foster. Det viste seg at fosterne som hadde mødre med høyt LDL-kolesterol hadde større sannsynlighet for å få påleiringer i arteriene (Napoli C, D'Armiento FP, Mancini FP, et al. Fatty streak formation occurs in human fetal aortas and is greatly enhanced by maternal hypercholesterolemia. Intimal accumulation of low density lipoprotein and its oxidation precede monocyte recruitment into early atherosklerotic lesions. J Clin Invest. 1997;100(11):2680-90). 

    KOLESTEROL
    Ifølge William C. Roberts, sjefsredaktøren for American Journal of Cardiology, er den eneste kritiske faktoren for aterosklerotisk plakk kolesterolet, og da spesielt forhøyet LDL-kolesterol (Benjamin MM, Roberts WC. Facts and principles learned at the 39th Annual Williamsburg Conference on Heart Disease. Proc (Bayl Univ Med Cent). 2013;26(2):124-36). Autopsi av tusenvis av unge som døde i ulykker har vist at nivået av kolesterol i blodet er tett korrelert med mengden aterosklerose i blodet (McMahan CA, Gidding SS, Malcom GT, et al. Pathobiological determinants of atherosclerosis in youth risk scores are associated with early and advanced atherosclerosis. Pediatrics. 2006;118(4):1447-55). For å drastisk redusere LDL-nivået i blodet ditt er det tre ting du må gjøre: kutte inntak av transfett (som finnes i prosessert mat og naturlig i kjøtt og melk), kutte inntak av mettet fett (som hovedsakelig finnes i animalske produkter og junkfood, og i mindre grad kutt av diettrelatert kolesterol (som kun finnes i animalske produkter, og da særlig egg) (Trumbo PR, Shimakawa T. Tolerable upper intake levels for trans fat, saturated fat, and cholesterol. Nutr Rev. 2011;69(5):270-8). Dr. Roberts hevder at man ikke kan få hjertesykdom hvis man har gode kolesterolnivåer, at man kan være overvektig, ha diabetes, røyke og være lat og fremdeles ikke få hjertesykdom dersom du ikke har for høyt kolesterol.

    Det optimale LDL-kolesterolet er trolig 50 eller 70 mg/dL, jo lavere jo bedre. Det er det det ligger på ved fødselen, og det er også nivået man ser hos hjertefriske individer. I den kjente studien Framingham Heart Study fant man ingen dødsfall på grunn av hjertesykdom hos folk som hadde et totalkolesterol på 150 mg/dL. Målet bør derfor være å ligge på et totalt kolesterolnivå på under 150 mg/dL (Roberts WC. The cause of atherosclerosis. Nutr Clin Pract. 2008;23(5):464-7). Gjennomsnittskolesterolnivået for amerikanere er mye høyere enn dette, det ligger på rundt 200 mg/dL. Men om du får dette resultatet på blodprøver vil fastlegen din fortelle deg at du har normale verdier. Men vi lever i et samfunn hvor det å dø av hjertesykdom er vanlig, så det å ha et "normalt kolesterol" er trolig ikke en bra ting.. For å kunne være så godt som helt sikker på å unngå hjertesykdom må man ha et LDL-nivå på under 70 mg/dL. Dr. Roberts sier at det kun er to måter å oppnå dette på: å gi mer enn 100 millioner amerikanere medisiner for resten av livet, eller å få alle til å spise et uprosessert plantebasert kosthold (Roberts WC. The cause of atherosclerosis. Nutr Clin Pract. 2008;23(5):464-7). Medisiner eller endring av kosthold?

    KOLESTEROLDEMPENDE MEDIKAMENTER
    I Norge beregnes det at 2 av 3 har forhøyet kolesterol, og ca. 10 % av oss bruker statiner. Forbruket økte med 47 % fra 2004 til 2010, og 40 % av alle nordmenn over 65 år bruker statiner (VG, Karoline Flåm, 21.06.2014: http://www.vg.no/forbruker/helse/helse-og-medisin/kan-kutte-bivirkninger-for-tusener-av-nordmenn/a/23232895/). I februar 2008 valgte det britiske kontrollorganet Medicines and Healthcare Products Regulatory Agency (MHRA) å sende oppdatert sikkerhetsinformasjon til den britiske legemiddelsektoren. I nyhetsbrevet Drug Safety Update, som leses av svært få mennesker og neppe av noen pasienter, kunne man lese følgende: «Pasienter bør gjøres oppmerksomme på at behandling med enhver form for statiner noen ganger kan føre til depresjon, søvnforstyrrelser, hukommelsestap og seksuell funksjonsforstyrrelse.» 21 måneder skulle passere før produktinformasjonen ble endret. Årsaken antas å være at MHRA finansieres av legemiddelindustrien, og at et av selskapene var uenig i den foreslåtte ordlyden. British Medical Journal (BMJ) publiserte en studie i oktober 2013 som konkluderte at statiner verken gir redusert dødelighet eller nedsatt risiko for alvorlig sykdom hvis legemidlene gis til personer med lav risiko for hjerte- og karsykdommer. I henhold til studien må man behandle 140 personer i den lave risikogruppen med statiner gjennom fem år for å forebygge ett enkelt tilfelle av infarkt eller slag (British Medical Journal (The British Medical Journal, John D. Abramson mfl., 22.10.2013: http://www.bmj.com/content/347/bmj.f6123). I Storbritannia ble det i 2015 rapportert inn nærmere 20.000 tilfeller av bivirkninger og helseskader, samt 227 dødsfall. Blant helseskadene som oftest rapporteres finner man muskelsmerter, muskelsvinn, diabetes, hukommelsestap, blodforstyrrelser, pustebesvær og mageproblemer. Mest utbredt er skader og svekkelse av muskelsystemet. I flere studier er det konstatert at bruk av statiner øker risikoen for å utvikle diabetes 2 (Lancet, N. Sattar mfl., februar 2010: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/20167359). I en studie ble det konkludert at risikoen øker med 9 %. I en annen studie har man påvist at risikoen øker med 12 %, og ytterligere ved bruk av høye doser (JAMA, D. Preiss mfl., juni 2011: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/21693744). Årsaken antas å være at statiner reduserer kroppens utskillelse av og følsomhet for insulin. I 2015 ble det presentert en finsk studie som konkluderte at bruk av statiner øker risikoen for å utvikle diabetes 2 med 46 % (Diabetologia, H. Cederberg mfl., 10.03.2015: http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/25754552). Forskerne hadde da justert for andre forklarende faktorer. Kort tid etter den finske studien ble det presentert en amerikansk studie hvor man hadde fulgt 3982 brukere av statiner og 21 988 ikke-brukere gjennom ti år. Konklusjonen var at statinbrukere har mer enn dobbelt så høy risiko for å utvikle diabetes 2 som ikke-brukere (Diabetes.co.uk, Kurt Wood, 01.02.2016: http://www.diabetes.co.uk/news/2016/feb/statin-use-doubles-type-2-diabetes-risk-and-increases-risk-of-complications,-study-finds-99786479.html). I tillegg er det rapportert om dobbelt risiko for kvinner for å få invasiv brystkreft (McDougall JA, Malone KE, Daling JR, Cushing-Haugen KL, Porter PL, Li CI. Long-term statin use and risk of ductal and lobular breast cancer among women 55 to 74 years of age. Cancer Epidemial Biomarkers Prev. 2013;22(9):1529-37)

    Bilderesultat for statins

    PLANTEBASERT KOSTHOLD
    Plantebasert kosthold har vist seg å ha samme kolesterolsenkende effekt som førstelinjestatiner, men uten bivirkningene og risikoene (Jenkins DJ, Kendall CW, Marchie A, et al. The Garden of Eden---plant based diets, the genetic drive to conserve colesterol and its implications for heart disease in the 21st century. Comp Bichem Physiol, Part A mol Integr Physiol. 2003;126(1):141-51). Bivirkningene fra å spise et plantebasert kosthold er gode: blant annet mindre kreft, lavere risiko for diabetes, og beskyttelse for lever og hjerne. 

    Det er heller aldri for sent å begynne å spise plantebasert. Nathan Pritikin, Dean Ornish og Caldwell Esselstyn Jr. satte alvorlige hjertesyke pasienter på en plantebasert diett. Når pasientene sluttet å spise en diett som førte til tetting av arteriene begynte kroppene deres å løse opp noe av plakket som hadde bygd seg opp. Arteriene åpnet seg uten bruk av medikamenter og/eller operasjon. Kroppen reverserte hjertesykdommen, kun ved hjelp av et plantebasert kosthold (Esselstyn CB. Is the present therapy for coronary artery disease the radical mastectomy of the twenty-first century? Am J Cardiol. 2010;106(6):902-4). Kroppen vår har en fantastisk evne til helbredelse, om vi bare tar godt vare på den. 

    Dr. Ornish rapporterte om 91 % reduksjon i anginaanfall innen kun få uker etter pasienter ble satt på et plantebasert kosthold, både med og uten trening (Ornish D, Scherwitz LW, Billings JH, et al. Intensive lifestyle changes for reversal of coronary heart disease. JAMA. 1998;280(23):2001-7). Til sammenlikning: kontrollgruppepasienter som ble bedt om å følge rådene fra doktorene hadde 186 % økning i anginaanfall (Ornish D, Scherwitz LW, Billings JH, et al. Intensive lifestyle changes for reversal of coronary heart disease. JAMA. 1998;280(23):2001-7)

    Bilderesultat for vegan heart disease

    Forskning som viser at koronar hjertesykdom kan reverseres med et plantebasert kosthold, med eller uten andre sunne livsstilsendringer, har blitt publisert i flere tiår i noen av de mest prestisjefylte medisinske journalene i verden. Så hvorfor er dette fremdeles så ukjent for mange? Tilbake i 1977 publiserte U.S. Senate Committee on Nutrition and Human Needs en anbefaling  som gikk ut på at man burde kutte ned på mat fra animalsk opprinnelse. Kjøtt-, melk- og eggprodusenter ble svært urolige, og presset så hardt på at anbefalingen ble endret: det om å kutte ned på kjøttinntak ble helt fjernet fra rapporten. Flere senatorer mistet deres stemmerett i etterkant av dette (Campbell TC. The Low-Carb Fraud. Dallas, TX: BenBella Books, Inc.;2014). I de nyere år har man funnet ut at mange av medlemmene i U.S. Dietary Guidelines Advisory Committee hadde økonomiske bånd til alt fra godteriprodusenter, McDonalds, Coca-Cola, kakeprodusenter osv. Folk som sitter og skal gi kostholdsanbefalinger er altså ikke nøytrale i det hele tatt, som vil si at de ikke gir anbefalinger ut fra hva som er best for oss, heller ut fra hva som er best for de (økonomisk sett). De fleste medisinutdanninger har ikke engang et eneste kostholdsfag (Adams KM, Kohlmeier M, Zeisel SH. Nutrition education in U.S. medical schools: latest update of a national survey. Acad Med. 2010;85(9):1537-42), og mange velkjente medisinske organisasjoner driver til og med lobbyvirksomhet MOT en økning i kunnskap om kosthold og næring blant leger (Hearing of California Senate Bill 380. Vimeo website. http://vimeo.com/23744792. April 25, 2011. Accessed February 14, 2015). ADA (American Dietetic Association), som produserer faktaplansjer med retningslinjer om hvordan å opprettholde en sunn diett, har også uhensiktsmessige bedriftsforbindelser. Matindustribedrifter betaler 20.000 dollar til ADA per faktaplansje for å kunne få ta del i prosessen. Det gjør at vi kan lære om egg fra American Egg Board, og om fordelene ved å tygge tyggis fra Wrigley Science Institute (Brownell KD, Warner KE. The perils of ignoring history: Big Tobacco played dirty and millions died. How similar is Big Food? Milbank Q. 2009;87(1):259-94). Det samme skjedde med tobakkindustrien tidligere: de drev lobbyvirksomhet for å skjule informasjon om hvor farlig røyking var. American Dietetic Association (ADA) skiftet i 2012 navn til Academy of Nutrition and Dietetics, men de virker ikke å ha endret sin politikk. De mottar fortsatt millioner av dollar hvert eneste år fra prosessert junkfood-, kjøtt-, melk-, brus- og godteriselskaper. I gjengjeld får selskapene de ha offisielle utdanningsseminarer for å lære kliniske ernæringsfysiologer hva de skal si til sine klienter (Simon, M. AND now a word from our sponsors. Eat Drinks Politics website. http://www.eatdrinkpolitics.com/wp-content/uploads/AND_Corporate_Sponsorship_Report.pdf. January 22, 2013. Accessed February 14, 2015). Så klinisk ernæringsfysiologer er altså delvis opplært fra selskaper som har stor egeninteresse i at befolkningen propper i seg kjøtt, melk, egg etc. 

  • 0

    I løpet av livet bruker og kaster vi ca. 11.000 bind og tamponger hver, som på verdensbasis utgjør 100.000 millioner brukte bind og tamponger. Det er så utrolig mye avfall! Flere 100.000 tonn avfall genereres på grunn av bruken av engangsprodukter, og mye av dette er plastikk (som vi alle bør vite by now at aldri forsvinner når den først er produsert..). Bind inneholder opp mot 90 % plast. Hver eneste tampong er pakket inn i plast. Og forpakningene er ofte også pakket inn i plast. Dette fører til utrolig mye avfall på søppeldyngene, og det som verre er: i havene våre. Langs den britiske kystlinjen fant de under en opprydding i 2010 23 bind og 9 tampongapplikatorer per kilometer.

    Hovedproblemet er med bind og tamponger er ikke "bare" at de inneholder plast. De inneholder mange kjemikalier, og i bomullsproduksjonen brukes pesticider og defolianter. Ifølge the Environmental Protection Agency i USA er blekingen av viskosen (som gir tampongene den hvite fargen) ? som involverer utslipp av dioksiner (klorholdige giftstoffer som dannes under forbrenning av organisk materiale) et stort problem. Dioksider er et kjent kreftfremkallende og hormonforstyrrende stoff. Alle disse giftstoffene havner til slutt ut i naturen, hvor de blir brutt ned og blir liggende i 50-100 år. Dette påvirker da også andre dyr og arter. 

    Hva kan vi gjøre med dette? 
    Det ene alternativet er å kjøpe organiske bind og tamponger. Da slipper du alle disse giftstoffene som du ellers ville fått i deg. Her vil du likevel være med å generere ekstreme mengder avfall.. 

    Bilderesultat for tampong og bind avfall

    Det beste alternativet, både for miljø og økonomi, er menskopp. Den er laget av naturgummi og silikon, og er det grønneste og mest miljøvennlige alternativet på markedet. En menskopp kan erstatte opptil 4000 tamponger og bind. De forskjellige sortene har ulike priser, men om du regner at en menskopp koster 300-400 kr så vil det ikke bli feil. Til sammenlikning oppgir bereglede.no at tamponger og bind koster ca. 5000 kr over en 10-årsperiode. 

  • 0

    Lungesykdommer er ansvarlige for rundt 300.000 dødsfall i USA hvert eneste år, og er med det den 2. største dødsårsaken (kun slått av hjertesykdommer). Som hjertesykdommer så kan mange av disse dødsfallene forebygges. De mest utbredte lungesykdommene er lungekreft, KOLS og astma. Blant disse er det lungekreft som dreper flest, og 160.000 lungekreftdødsfall i året skyldes røyking. Et sunt kosthold kan dempe skaden tobakken fører til på DNA, og kan også sørge for at lungekreft ikke sprer seg. KOLS dreper omtrent 140.000 amerikanere i året, enten som følge av emfysem (skade på de små luftblærene i lungene) eller som følge av kronisk bronkitt (betente og fortykkede luftveier som tettes av tykt slim). Det finnes ingen helbredende kur for KOLS, men et sunt kosthold bestående av mye frukt og grønt kan bremse progresjonen av sykdommen, og forbedre lungefunksjonen. Astma dreper 3000 amerikanere årlig, og er en av de mest utbredte kroniske sykdommene blant barn. Forskning tyder på at bare et par ekstra serveringer med frukt og grønt daglig kan redusere både antallet som blir rammet av astma i barneårene, og mengden astmaanfall. 

    LUNGEKREFT
    Rundt 220.000 får denne diagnosen i USA årlig, og den fører til flere dødsfall årlig enn de tre nest drepende krefttypene kombinert - tarm-, bryst- og bukspyttkjertelkreft (American Cancer Society. Cancer Facts & Figures 2015. Atlanta: American Cancer Society; 2015). Til enhver tid sliter 400.000 amerikanere med denne sykdommen (Howlader N, Noone AM, Krapcho M, et al., eds. SEER Cancer Statistics Review, 1975-2011, National Cancer Institute. http://seer.cancer.gov/csr/1975_2011/. April 2014. Accessed February 27, 2015), og tobakk er den vanligste årsaken - faktisk er tobakk ansvarlig for hele 90 % av alle tilfellene. Menn som røyker er 23. ganger mer utsatt, og kvinner som røyker 13 ganger mer utsatt for å få lungekreft enn ikke-røykende. Røykende utsetter ikke bare seg selv for fare, men tusenvis av dødsfall årlig kommer av såkalt passiv røyking (at man befinner seg i nærheten av noen som røyker). Ikke-røykere har 20-30 % større sannsynlighet for å få lungekreft dersom man ofte blir eksponert for røyk (American Lung Association. Lung Cancer Fact Sheet. http://www.lung.org/lung-disease/lung-cancer/resources/facts-figures/lung-cancer-fact-sheet.html. 2015. Accessed February 14, 2015). Alt dette vet vi jo alle i dag, men i mange år brukte tobakkfirmaer penger på strategier og lobbyvirksomhet for å "skjule" sannheten om tobakken, blant annet så jukset man med forsøk og kjørte tegnefilmlignende reklamer om tobakk for å lure befolkningen. 

    Bilderesultat for lungekreft

    Om du enda (er så dum at du) røyker til tross for all informasjonen og faktaen man har om effektene av røyking så vit dette: Allerede 20 minutter etter du har sluttet å røyke så vil hjertefrekvensen og blodtrykket ditt reduseres. Innen noen få uker så vil sirkulasjonen og lungefunksjonen din øke. Innen få måneder vil slim bli fjernet fra luftveiene dine, og risikoen for å få infeksjoner vil begynne å reduseres. Innen ett år vil den røykerelaterte risikoen for å få hjertesykdom halveres sammenliknet med røykere (American Cancer Society. When smokers quit - what are the benefits over time? http://www.cancer.org/healthy/stayawayfromtobacco/guidetoquittingsmoking/guide-to-quitting-smoking-benefits. 6 February 2015. Accessed February 26, 2015). Kroppen har en unik evne til å reparere seg selv dersom vi bare gir den muligheten. Kostholdsendring kan hjelpe til å reversere skade påført av kreftfremkallende stoffer i tobakken. 

    Hvilken skade gjør egentlig tobakken? Den inneholder kjemikalier som svekker kroppens immunsystem, som gjør at vi har mye større sannsynlighet for å bli syke. Vi hemmer også immunforsvaret sin evne til å bekjempe kreftceller. Tobakken kan skade ditt DNA, som øker sannsynligheten for at kreftceller formerer seg (US Department of Health and Human Services. A Report of the Surgeon General. How Tobacco Smoke Causes Disease: What It Means to You. Atlanta: US Department of Health and Human Services, Center for Disease Control and Prevention, National Center for Chronic Disease Prevention and Health Promotion, Office on Smoking and Health, 2010). Forskere delte en gjeng langtidsrøykere inn i to grupper, der den ene gruppen fikk beskjed om å spise 25. ganger mer brokkoli enn gjennomsnittsamerikaneren. Sammenliknet med røykerne som ikke spise brokkoli hadde brokkolispiserne 41 % lavere DNA-mutasjoner i blodet sitt etter bare 10 dager (Riso P, Martini D, Møller P, et al. DNA damage and repair activity after broccoli intake in young healthy smokers. Mutagenesis. 2010;25(6):595-602). Noen bestanddeler i brokkolien kan ha potensialet til å forhindre spredning av kreftcellene (Wu X, Zhu Y, Yan H, et al. Isothiocyanates induce oxidative stress and suppress the metastatis potential of human non-small cell lung cancer cells. BMC Cancer. 2010;10:269). Grønnkål kan senke det "dårlige" kolesterolet (LDL), og øke det "gode" kolesterolet (HDL) tilsvarende like mye som å løpe 483 km (Kim SY, Yoon S, Kwon SM, Park KS, Lee-Kim YC. Kale juice improves coronary artery disease risk factors in hypercholesterolemic men. Biomed Environ Sci. 2008;21(2):91-7)

    Curcumin, det gule pigmentet i gurkemeie, har vist seg å potensielt både forebygge og/eller forhindre kreftceller fra å vokse og spre seg (Park W, Amin AR, Chen ZG, Shin DM. New perspectives of curcumin in cancer prevention. Cancer Prev Res (Phila). 2013;6(5):387-400). Cellene i kroppen din er preprogrammert til å dø etter en viss tidsperiode, for å gjøre plass for nye, friske celler (denne prosessen kalles apoptyse). Kreftcellene "overlever" denne preprogrammerte døden, og fortsetter å formere seg. Curcumin virker å ha evnen til å reprogrammere denne selv-ødeleggende mekanismen til kreftcellene (Wu SH, Hang LW, Yang JS, et al. Curcumin induces apoptosis in human non-small cell lung cancer NCI-H460 cells through ER stress and caspase cascad- and mitocondria-dependent pathways. Anticancer Res. 2010;30(6):2125-33). Curcumin kan også drepe kreftcellene ved å aktivere enzymer som ødelegger kreftcellene ved å dele opp proteinene deres (Su CC, Lin JG, Li TM, et al. Curcumin-induced apoptosis of human colon cancer colo 205 cells through the production of ROS, Ca2+ and the activation of caspase-3. Anticancer Res. 2006;26(6B):4279-89). Curcumin har vist seg å kunne være effektiv mot blant annet kreftceller i bryst, hjerte, blod, tarm, lever, nyrer, lunger og hud. Og det fantastiske er at curcumin kun iverksetter selv-ødeleggende mekanismer på kreftceller, friske celler forblir urørte (Ravindran J, Prasad S, Aggarwal BB. Curcumin and cancer cells: how many ways can curry kill tumor cells selectively? AAPS J. 2009;11(3):495-510)

    Bilderesultat for lungekreft

    Selv om de fleste tilfellene av lungekreft skyldes tobakk, så er det altså 10 % ca. som har andre årsaker. En av disse er wok'ing av mat. En studie på kinesiske kvinner fant at røykere som woket kjøtt hver dag hadde nesten tre ganger så høy sannsynlighet for lungekreft som røykere som woket annen mat enn kjøtt daglig (Seow A, Poh WT, Teh M, et al. Fumes from meat cooking and lung cancer risk in Chinese women. Cancer Epidemiol Biomarkers Prev. 2009;9(11):1215-21). Dette skyldes trolig en gruppe kreftfremkallende stoffer som heter heterocyclic amines, og disse dannes når muskelvev utsettes for høye temperaturer. Når kjøtt grilles danner polycyclic aromatic hydrocarbons (PAHs), en av de kreftfremkallende stoffene som finnes i sigarettrøyk. Røyken som dannes når man steker bacon eller annet prosessert kjøtt kalles nitrosaminer. Røyken som oppstår ved steking av bacon er ansvarlig for fire ganger mer DNA-mutasjoner enn røyken fra biff (Thiébaud HP, Knize MG, Kuzmicky PA, Hsieh DP, Felton JS. Airborne mutagens produced by frying beef, pork and a soy-based food. Food Chem Toxicol 1995;33(10):821-8). Røyken fra et vegetabilsk alternativ som tempeh (fermentert soyabønneprodukt) viste seg derimot å ikke ha noen mutagerende egenskaper. 

    KOLS
    KOLS fører til pusteproblemer, og er en kronisk progredierende sykdom (som vil si at den bare forverrer seg mer og mer). Symptomer er blant annet tungpust, alvorlig hosting, stor slimproduksjon, pipelyder fra luftveiene, tranghet i brystet osv. Mer enn 24 millioner amerikanere er affisert. Røyking er, som ved lungekreft, den vanligste årsaken til at sykdommen oppstår, men også forurensning og farlige stoffer (som for eksempel asbest) kan føre til KOLS. Det finnes ingen kur, men kostholdet kan både forebygge KOLS samt sørge for at sykdommen ikke forverrer seg. 

    Bilderesultat for copd

    Data fra 50 år tilbake i tid viser at et høyt inntak av frukt og grønnsaker trolig er assosiert med god lungefunksjon (Tabak C, Smit HA, Räsänen L, et al. Dietary factors and pulmonary function: a cross-sectional study in middle aged men from three European countries. Thorax. 1999;54(11):1021-6). Kun én ekstra servering av frukt hver dag kan gi en 24 % lavere risiko for å død av KOLS (Walda IC, Tabak C, Smit HA, et al. Diet and 20-year chronic obstructive pulmonary disease mortality in middle-aged men from three European countries. Eur J Clin Nutr. 2002;56(7):638-43). En studie fra Columbia og Harvard University fant at inntak av bacon, pølse, skinke, hot dog, salami etc. kan øke risikoen for å få KOLS (Varraso R, Jiang R, Barr RG, Willett WC, Camargo CA, Jr. Prospective study of cured meats consumption and risk of chronic obstructive pulmonary disease in men. Am J Epidemiol. 2007 Dec 15;166(12):1438-45). En studie fulgte KOLS-pasienter over tre år, og fant at gruppen som fulgte et standard amerikansk kosthold hadde en forverret sykdom - som forventet. For gruppen som hadde økt inntaket av frukt og grønnsaker derimot hadde KOLS-utviklingen stanset. Ikke bare ble ikke lungefunksjonen forverret, den ble faktisk litt forbedret. Forskerne konkluderte med at dette trolig skyldes kombinasjonen av antioksidanter og anti-inflammatoriske effekter fra frukt og grønnsaker, i tillegg til reduksjonen i kjøttinntak (Keranis E, Makris D, Rodopoulou P, et al. Impact of dietary shift to higher-antioxidant foods in COPD: a randomized trial. Eur Respir J. 2010;36(4):774-80)

    ASTMA
    Astma er en inflammatorisk sykdom som kjennetegnes av gjentatte anfall som fører til trangere, hovne luftveier som fører til tungpustet, piping, hvesing og hosting. Astma kan starte i enhver alder, men oppstår vanligvis i barndommen. Prevalensen av astma har bare økt og økt de siste årene (Warner JO. Worldwide variations in the prevalence of atopic symptoms: what does it all mean? Thorax. 1999;54 Suppl 2:S46-51). I USA har 25 millioner sykdommen, hvorav 7 av disse er barn. The International Study of Asthma and Allergies in Childhood fulgte mer enn en million barn i rundt 100 land, og studien fant store demografiske forskjeller i prevalensen av astma, allergier og eksem (Warner JO. Worldwide variations in the prevalence of atopic symptoms: what does it all mean? Thorax. 1999;54 Suppl 2:S46-51). Hva kan den store forskjellen skyldes? Ungdommer som lever i området hvor man spiser mer stivelse, korn, grønnsaker og nøtter hadde signifikant lavere prevalens av kroniske symptomer som nysing, høysnue og allergisk eksem (Ellwood R, Asher MI, Björksten B, Burr M, Pearche N, Robertson CF. Diet and asthma, allergic rhinoconjunctivitis and atopic eczema symptom prevalence: an ecological analysis of the International Study of Asthma and Allergies in Childhood (ISAAC) data. ISAAC Phase One Study Group. Eur Respir J. 2001;17(3):436-43). Gutter og jenter som spiser to eller flere serveringer med grønnsaker om dag har bare halvparten av risikoen å få allergisk astma (Protudjer JL, Sevenhuysen GP, Ramsey CD, Kozyrskyj AL, Becker AB. Low vegetable intake is associated with allergic asthma and moderate-to-severe airway hyperresponsiveness. Pediatr Pulmonol. 2012;47(12):1159-69). Generelt sett så man at prevalensen av astma og lungesymptomer virker å være lavere hos populasjoner som spiser mer plantebasert (Bime C, Wei CY, Holbrook J, Smith LJ, Wise RA. Association of dietary soy genistein intake with lung function and asthma control: a post-hoc analysis of patients enrolled in a prospective multicentre clinical trial. Prim Care Respir J. 2012;21(4):398-404)

    Bilderesultat for asthma

    Mat fra animalsk opprinnelse har blitt assosiert med økt risiko for astma. En studie på 100.000 voksne fra India fant at de som spiste kjøtt daglig, eller til og med bare innimellom, hadde signifikant større risiko for å få astma enn de som fjernet kjøtt og egg fra dietten sin (Agrawal S, Pearce N, Ebrahim S. Prevalence and risk factors for self-reported asthma in an adult Indian population: a cross-sectional survey. Int J Tuberc Lung Dis. 2013;17(2):275-82). Egg (og brus) har også blitt assosiert med astmaanfall hos barn, i tillegg til lungesymptomer som hvesing, tungpusthet og anstengelsesutløst hosting (Tsai HJ, Tsai AC. The association of diet with respiratory symptoms and asthma in schoolchildren in Taipei, Taiwan. J Asthma. 2007;44(8):599-603). Det å fjerne egg og melk fra dietten har blitt vist å bedre astmatiske barn sin lungefunksjon i løpet av så få som 8 uker (Yusoff NA, Hampton SM, Dickerson JW, Morgan JB. The effects of exclusion of dietary egg and milk in the management of asthmatic children: a pilot study. J R Soc Promot Health. 2004;124(2):74-80). Australske forskere fjernet frukt og grønnsaker fra astmatiske pasienter sin diett for å se hva som skjedde. Innen to uker hadde astmasymptomene blitt signifikant verre. Frukt- og grønnsaksinntaket blant de som ble verre lå på en servering med frukt om dag og to serveringer med grønnsaker, tilsvarer den typiske vestlige dietten. Forskerne reverserte studien og økte inntaket til sju serveringer om dag, noe som førte til en halvering av forverringsraten (Wood LG, Garg ML, Smart JM, Scott HA, Barker D, Gibson PG. Manipulating antioxidant intake in asthma: a randomized controlled trial. Am J Clin Nutr. 2012;96(3):534-43). Studier har vist at man ikke får samme effekten ved å ta antioksidanttilskudd. Svenske forskere ønsket å teste et plantebasert kosthold på astmatikere som bare ble verre. Av de 24 pasientene som fulgte et plantebasert kosthold ble 70 % bedre etter fire måneder, og 90 % ble bedre etter et år. Etter ett år kunne alle utenat to stykk redusere dosen astmamedisin, eller kutte ut inntaket av steroider og andre medikamenter totalt. Objektive målemetoder som lungefunksjon og fysisk kapasitet forbedret seg (Lindahl O, Lindwall L, Spångberg A, Stenram A, Ockerman PA. Vegan regimen with reduced medication in the treatment of bronchial asthma. J Asthma 1985;22(1):45-55)

     

    Bilderesultat for plant-based

  • 0

    Diabetes mellitus kommer fra de to latinske ordene diabetes (noe som renner gjennom) og mellitus (søtt som honning). Det som kjennetegner denne sykdommen er at man har et kronisk forhøyet sukkernivå i blodet. Dette skyldes enten at bukspyttkjertelen ikke produserer insulin (hormonet som regulerer og senker blodsukkernivået), eller at kroppen din blir resistent mot insulinets virkning. Den første typen er bedre kjent som diabetes type 1, den andre som diabetes type 2. Hvis du får for mye sukker i blodet fører dette til at nyrene ikke klarer å ta unna sukkeret, og dermed skyldes det ut i urinen. Diabetes type 1 er ansvarlig for ca. 5 % av tilfellene. Behandlingsmetoden er å tilføre kroppen det som mangler, altså insulin, og dette gjøres ved injeksjoner. Årsaken til diabetes type 1 er usikker, men man mistenker at genetisk disposisjon kombinert med eksponering av miljømessige triggere som virale infeksjoner og/eller kumelk kan spille en sentral rolle (Lempainen J, Tauriainen S, Vaarala O, et al. Interaction of enterovirus infection and cow's milkbased formula nutrition in type 1 diabetes-associated autoimmunity. Diabetes Metab Res Rev. 2012;28(2):177-185). Diabetes type 2 er ansvarlig for 90-95 % av tilfellene. Her kan bukspyttkjertelen produsere insulin, men opphopningen av fett inni muskel- og levercellene hemmer insulinets effekt. Glukosen kommer seg derfor ikke fra blodet og over til cellene, og man får farlig høyt blodsukker. Fettet inni cellene dine kommer enten fra fettet du bærer (kroppsfettet ditt) eller fra fettet du spiser. 
     

    Bilderesultat for diabetes

    Fordøyelsessystemet ditt bryter ned karbohydratene du spiser til sukkerarten glukose, som er hoveddrivstoffet til alle cellene i kroppen. For at glukose skal forflytte seg fra blodet ditt til cellene, må glukosen ha hjelp av insulin. Normalt vil derfor kroppen frigi insulin fra bukspyttkjertelen hver gang du spiser mat. Uten insulin vil ikke glukosen komme over i cellene, og det blir dermed en opphopning i blodet. Over tid vil dette føre til skape på blodårer, som videre kan føre til synstap, nyresvikt, hjerteinfarkt, slag etc. Høyt blodsukker kan også skade nervene dine, slik oppstår nevropati som fører til nummenhet, stikking og smerte. Man får dårlig sirkulasjon og manglende følelse i beina, som videre hemmer tilhelingsevnen av skader og sår, som så ofte fører til amputasjoner. 

    De gode nyhetene er at diabetes type 2 nesten alltid er mulig å forebygge, oftest kan behandles og noen ganger kan sykdommen til og med reverseres gjennom kostholds- og livsstilsendring. Som andre svært utbredte sykdommer, særlig hjertesykdommer og høyt blodtrykk, skyldes diabetes ofte dårlige kostholdsvaner. Man kan faktisk ved å skifte til et sunt kosthold begynne å forbedre helsen din innen få timer. 

    Forekomst
    Mer enn tjue millioner amerikanere har diagnosen diabetes, noe som er en tredobling siden 1990 (Centers for Disease Control and Prevention. Number (in millions) of civilian, noninstitutionalized persons with diagnosed diabetes, United States, 1980 - 2011. http://www.cdc.gov/diabetes/statistics/prev/national/figpersons.htm. March 28, 2013. Accessed May 3, 2015). Om denne utviklingen fortsetter spår CDC at en av tre amerikanere vil ha diabetes innen 2050. Diabetes fører i dag til ca. 50.000 tilfeller av nyresvikt, 75.000 tilfeller amputasjoner av ben, 650.000 tilfeller av synstap og 75.000 dødsfall hvert eneste år i USA (Centers for Disease Control and Prevention. Deaths: final data for 2013 table 10. Number of deaths from 113 selected causes. National Vital Statistics Report 2016;64(2). CDC estimerer at mer enn 29 millioner amerikanere lever med diagnostisert- og udiagnostisert diabetes, som tilsvarer hele 9 % av den amerikanske befolkningen. Mer enn en million nye tilfeller av diabetes type 2 diagnostiseres hvert eneste år (2014 Statistics Report. Centers for Disease Control and Prevention. http://www.cdc.gov/diabetes/data/statistics/2014StatisticsReport.html. Updated October 24, 2014. Accessed March 3, 2015). 

    Hva skaper insulinresistens?
    Det er nesten en allmenn oppfattelse at det er karbohydrater, og da særlig det hvite sukkeret og korn som er "farlig". Ut fra det har det oppstått mange "low-carb, high-fat dietter". En studie helt tilbake i 1927 delte unge, friske medisinstudenter inn i to grupper, der den ene gruppen ble satt på en fettrik diett bestående av olivenolje, smør, eggeplommer og krem, mens den andre gruppen ble satt på en karbohydratrik diett bestående av sukker, godteri, bakst, hvitt brød, bakte poteter, sirup, bananer, ris og havregryn. Overraskende nok fant de at insulinresistensen ble skyhøy i den fettrike dietten: innen få dager fordoblet blodsukkernivået seg, en mye større økning enn hos karbohydratgruppen (Sweeney JS. Dietary factors that influence the dextrose tolerance test. Arch Intern Med. 1927;40(6):818-30). 

    Som nevnt over er det fettet som ligger i blodet, som enten kommer fra dine egne fettreserver eller fra maten du spiser, som blokkerer insulinet - og dermed hindrer glukosen i å komme ut fra blodbanen. Denne mekanismen har blitt illustrert ved enten å tilsette fett i folk sitt blod og observere at insulinresistensen øker (Roden M, Krssak M, Stingl H, et al. Rapid impairment of skeletal muscle glucose transport/phosphorylation by free fatty acids in humans. Diabetes. 1999;48(2):358-64), eller ved å fjerne fett fra folk sitt blod og se at insulinresistensen synker (Santomauro AT, Boden G, Silva ME, et al. Overnight lowering of free fatty acids with Acipimox improves insulin resistance and glucose tolerance in obese diabetics and nondiabetic subjects. Diabetes. 1999;48(9):1836-41). Etter å tilsette fett kan man innen 160 minutter se at opptaket av glukose inn i cellene hindres, og dette trenger ikke engang å kunstig tilsettes - det er nok å mate folk med fettholdig mat. Man har gang på gang bevist at mengden fett i dietten har direkte sammenheng med insulinets virkning: desto mindre fett, desto bedre fungerer insulinet (Himsworth HP. Dietetic factors influencing the glucose tolerance and the activity of insulin. J Psysio (Lond). 1934;81(1):29.48)

    Bilderesultat for diabetes insulin

    Prediabetes
    Prediabetes defineres som forhøyet blodsukkernivå, som ikke er høyt nok til å klassifiseres som diabetes. Dette ses ofte blant overvektige. Selv om man "bare" har prediabetes så kan man allerede ha skade på lever, øyne, blodårer og nerver (Pratley RE. The early treatment of type 2 diabetes. Am J Med. 2013;126(9 Suppl 1):S2-9).  Diabetes type 2 ble tidligere sett på som en sykdom som debuterte i voksen alder, mens man nå ser nå barn ned i 8-årsalderen med den. En 15-års oppfølgingsstudie av barn som ble diagnostisert med diabetes type 2 fant en skremmende høy forekomst av blindhet, amputasjon, nyresvikt og død innen tidlig voksenalder. Den store økningen av diabetes type 2 blant barn skyldes trolig overvekt. Overvekt blant barn er sterkt korrelert med sykdom og død i voksen alder, blant annet dobbel risiko for å dø av hjertesykdom, og høyere insidens av andre sykdommer som tykktarms- og endetarmskreft, gikt og artritt. 

    Behandling
    Behandlingen av diabetes type 2 er livsstilsendring, i form av kosthold og fysisk aktivitet. Et standard behandlingsløp ved diabetes er blant annet at man blir satt på medikamenter som skal redusere blodsukkeret. Ved diabetes type 2 så har man en sykdom som skaper insulinresistens, og høyt blodsukker er bare et symptom på denne sykdommen, ikke sykdommen i seg selv. Så selv om man tar medisiner som reduserer blodsukkernivået til "normalnivå", så behandler man ikke årsaken til sykdommen. Det samme gjelder ved høyt blodtrykk: tar du blodtrykksdempende medikamenter så behandler du symptomer, uten at du egentlig gjør noe med årsaken til at de kommer i utgangspunktet. Insulinbehandling kan akselerere aldring, forverre synstap ved diabetes, promotere kreft, overvekt og aterosklerose (Blagosklonny MV. Prospective treatment of age-related diseases by slowing down aging. Am J Pathol. 2012;181(4);1142-6). Insulin kan også promotere inflammasjoner (betennelser) i arteriene (de største blodårene) (Madonna R, Pandolfi A, Massaro M, et al. Insulin enhances vascular cell adhesion molecule-1 expression in human cultured endothelial cells through a pro-artjerogenic pathway mediated by p38 mitogen-activated protein-kinase. Diabetologia. 2004;47(3):532-6). Istedenfor å stadig pumpe kroppen full av insulin, er det ikke bedre å behandle sykdommen i seg selv ved å eliminere det usunne kostholdet som skapte den? 

    Bilderesultat for diabetes

    En av de nyere behandlingsmetodene for diabetes er operasjonen Gastric Bypass, hvor man går inn og kirurgisk snevrer inn magesekken med 90 % eller mer. I forkant av alle disse operasjonene så blir pasientene bedt om å følge et strengt kalorikutt-kosthold. Ekstremt kalorikutt alene kan reversere diabetes. Så spørsmålet er om det er operasjonen i seg selv som ligger bak suksessen, eller om det er den restriktive dietten? Overraskende nok så fant forskere ut at dietten alene virket bedre enn operasjon i den samme gruppe pasienter. Blodsukkerkontrollen viste seg å være bedre uten operasjon (Lingvay I, Guth E, Islam A, et al. Rapid improvement in diabetes after gastric bypass surgery: is it the diet or surgery? Diabetes Care. 2013;36(9):2741-7). Blodsukkernivået kan normalisere seg allerede innen en uke etter å ha spist 600 kalorier daglig, siden fettet blir dratt ut av muskler, lever og bukspyttkjertel - som fører til at de fungerer normalt igjen (Taylor R. Type 2 diabetes: etiology and reversibility. Diabetes Care. 2013;36(4):1047-55). Dette kalorikuttet kan altså skje enten frivillig, eller ufrivillig ved å fjerne mesteparten av magesekken din. Operasjon kan være "enklere" enn å sulte deg selv, men med alle operasjoner så vil det oppstå komplikasjoner. De vanligste er blødning, lekkasje, infeksjoner, prolaps, alvorlige næringsmangler osv. 

    Så, operasjon eller sult? Spesialister på diabetes har lenge visst at om man klarer å miste ca. 1/5 av kroppsvekten sin, så vil man kunne reversere diabetesen og føre den metabolske fungering tilbake mot normalen (Taylor R. Pathogenesis of type 2 diabetes: tracing the reverse route from cure to cause. Diabetologia. 2008;51(10):1781-9). Det å leve på 600 kalorier over tid er jo absolutt ikke til å anbefale, og langt ifra sunt. Istedenfor å endre på kvantiteten av maten du spiser, kan du faktisk heller endre på kvaliteten av maten du spiser. 

    Bilderesultat for diabetes

    Plantebasert kosthold og diabetes
    En studie ønsket å undersøke hva som skjedde dersom man satte diabetikere på plantebasert kosthold. For å sørge for at det ikke var vektnedgangen som ga positive utslag (vi vet at vektnedgang er bra for diabetes), ble deltakerne veid hver eneste dag. Dersom de begynte å gå ned i vekt ble de bedt om å spise mer for å kunne opprettholde utgangsvekten sin. Resultatet av studien var at selv om deltakerne ikke gikk ned noe i vekt, kuttet de behovet for insulininjeksjoner med ca. 60 %. Halvparten av diabetikerne kunne kutte ut insulin totalt, bare ved å spise en sunnere diett (Anderson JW, Ward K. High-carbohydrate, high-fiber diets for insulin-treated men with diabetes mellitus. Am J Clin Nutr. 1979;32(11):2312-21). Og dette skjedde etter de bare hadde fulgt en plantebasert diett i gjennomsnittlig 16 dager. 

    I 2010 publiserte departementet for næring og ernæring ved Loma Linda University forskning der de beskriver at å kutte kjøttinntaket helt er en effektiv måte å redusere og forhindre overvekt blant barn, og studier viser at barn som spiser plantebasert er tynnere enn de som spiser kjøtt (Sabaté J, Wien M. Vegetarian diett and childhood obesity prevention. Am J Clin Nutr. 2010;91(5):1525S-1529S). Den største studien til å sammenlikne overvektsraten blant de som spiser plantebaserte dietter ble publisert i Nord-Amerika. Kjøttspisere toppet BMI-listen med et gjennomsnitt på 28.8, fleksitarianere (spiser kjøtt mer på enn ukentlig basis enn daglig basis) hadde en gjennomsnittsBMI på 27.3, pesco-vegetarianere (spiser ikke kjøtt, men fisk) hadde 26.3, vegetarianere (spiser verken kjøtt eller fisk) kom ut med 25.7 og veganere (unngår alle animalske produkter, inkludert egg og melk) hadde en gjennomsnittsBMI på 23.6 (Tonstad S, Butler T, Yan R, Fraser GE. Type of vegetarian diet, body weight, and prevalence of type 2 diabetes. Diabetes Care. 2009;32(5):791-6). BMI mellom 18.5 og 24.9 anses som idealvekt, BMI mellom 25 og 29.9 anses som overvekt, og BMI over 30 anses som sykelig overvekt. Det var altså kun veganer som hadde en gjennomsnittsBMI som ligger innenfor det idelle forholdet. Forskere fra Loma Linda University fant at barn som vokser opp med vegetarisk diett ikke bare vokser opp slankere enn kjøttspisende barn, men man blir også 2-3 cm høyere (Sabaté J, Lindsted KD, Harris RD, Sanchez A. Attained height of lacto-ovo-vegetarian children and adolescents. Eur J Clin Nutr. 1991;45(1):51-8). De samme forskerne fant en sterk korrelanse mellom inntak av animalske produkter og økt risiko for å være overvektig.

    Folk med et plantebasert kosthold har svært redusert risiko for diabetes. En studie på 89.000 folk i California fant at fleksitarianere reduserte risikoen for å få diabetes med 28 %, pesco-vegetarianere med 50 %, vegetarianere med 61 % og veganere med 78 % (Fraser GE. Vegetarian diett: what do we know of their effects on common chronic diseases? Am J Clin Nutr. 2009;89(5):1607S-1612S). Mange tenker at dette skyldes at plantespisere (veganere) bare er bedre til å kontrollere vekta, men til og med hvis man sammenlikner en kjøttspiser og en plantespiser som veier akkurat det samme så vil veganere ha mer enn halvert risikoen for å få diabetes (Tonstad S, Stewart K, Oda K, Batech M, Herring RP, Fraser GE. Vegetarian diets and incidence of diabetes in the Adventist Health Study-2. Nutr Metab Cardiovasc Dis. 2013;23(4):292-9)

    Bilderesultat for diabetes vegan

    Fett er ikke fett. Palmitate, mettet fett som finnes hovedsakelig i kjøtt, melk og egg, fører til insulinresistens. Oleate derimot, det enumettede fettet som finnes i planteriket, og da særlig i nøtter, oliven og avocado, beskytter mot de ødeleggende effektene til det mettede fettet (Nolan CJ, Larter CZ. Lipitoxicity: why do saturated fatty acids cause and monounsaturates protect against it? J Gastroenterol Hepatol. 2009;24(5):703-6). Forskere har sammenliknet kjøttspisere og plantespisere med samme kroppsvekt, og fant at plantespisere hadde signifikant mindre fett lagret i de dype leggmusklene. Plantespiserne hadde bedre insulinsensitivitet, bedre blodsukkernivå, bedre insulinnivå og signifikant bedre funksjon i betacellene - cellene i bukspyttkjertelen som produserer insulin (Golf LM, Bell JD, So PW, Dornhorst A, Frost GS. Veganism and its relationship with insulin resistance and intramyocellular lipid. Eur J Clin Nutr. 2005;59(2):291-8)

    Gå ned i vekt med plantebasert kosthold
    Fordelen med et plantebasert kosthold når det kommer til vektnedgang er at man trenger trolig ikke å kutte ned på porsjonene, hoppe over måltid eller å telle kalorier siden mesteparten av plantebasert mat naturlig er full av vitaminer og mineraler, men har lavere kaloriinnhold. For å spise 100 kalorier jordbær kan du spise 310 gram, tomater 555 gram og steamet brokkoli 285 gram, mens du for 100 kalorier kun får 70 gram grillet kyllingbryst, 25 gram cheddarost og 105 gram bakt hvit fisk. En studie fant at individer som spiste plantebasert ikke bare gikk ned i vekt, men også fikk bedre kontroll på blodsukkeret og redusert risiko for kardiovaskulære sykdommer sammenliknet med folk som hadde mer animalske produkter i dietten sin (Welch RW. Satiety: have we neglected dietary non-nutrients? Proc Nutr Soc. 2011;70(2):145-54)

    Diabetikere har økt risiko for å få blant annet slag og hjertesykdom (Pratley, RE. The early treatment of type 2 diabetes. Am J Med. 2013;126(9 Suppl 1):S2-9). I en studie som nylig ble gjennomført ble gruppen med diabetikere delt i to: den ene gruppen fulgte en standard diabetesdiett anbefalt av diabetesorganisasjonene, den andre spiste plantebasert. Etter 6 måneder rapporterte gruppen som spiste plantebasert både om en signifikant bedring av livskvalitet, samt signifikant bedre humør enn den andre gruppen. De følte seg også mindre begrenset, hadde mindre sannsynlighet for å fråtse, og følte seg mindre sulten. I tillegg viste det seg at de hadde større sannsynlighet for å kunne opprettholde vekttapet (Kahleova H, Hrachovinova T, Hill M, et al. Vegetarian diet in type 2 diabetes - improvement in quality of life, mood and eating behavior. Diabet Med. 2013;30(1):127-9). For å finne ut om man kan spise litt kjøtt og likevel maksimalt kunne minimere risikoen for å få diabetes ble det gjort et studie hvor man sammenliknet vegetarianere med folk som spiser tradisjonell asiatisk mat (bestående av veldig lite fisk og annet kjøtt). Kvinnene spiste så lite som et kjøttmåltid i uken, mens mennene spiste kjøtt flere dager i uken. Totalt 4000 mennesker ble fulgt. Etter å ha gjort rede for andre faktorer som vekt, familiehistorikk, fysisk aktivitetsnivå og røyking fant man følgende: Vegetariske menn hadde bare halvparten så stor sjanse for å få diabetes som de mennene som innimellom spiste kjøtt. Vegetarkvinnene hadde 75 % lavere risiko for diabetes. De som unngikk kjøtt helt hadde signifikant lavere risiko både for prediabetes og diabetes enn de som spiste plantebaserte dietter med kjøtt innimellom, inkludert fisk (Chiu, THT, Huang HY, Chiu YF, et al. Taiwanese vegetarians and omnivores: dietary composition, prevalence of diabetes and IFG. PLoS One. 2014;9(2):e88547). Forskerne kunne ikke sammenlikne diabetesforekomsten blant de 1000 vegetarianerne i studien med de 69 veganerne, siden ingen av veganerne hadde diabetes..

    Bilderesultat for diabetes vegan

    Et standard argument jeg hører blant kjøttspisere er at veganere ikke får i seg nok næring. En studie fulgte 13.000 amerikanere hvor de sammenliknet næringsinntaket blant kjøttspisere og plantespisere. De fant at, kalori for kalori, så fikk vegetarianere i seg høyere innhold av så godt som hvert eneste næringsstoff: mer fiber, mer vitamin A, vitamin C, vitamin E, B-vitaminene thiamin, riboflavin, folat, i tillegg til kalsium, magnesium, jern og kalium (Farmer B, Larson BT, Fulgoni VL III, et al. A vegetarian dietary pattern as a nutrient-dense approach to weight management: an analysis of the National Health and Nutrition Examination Survey 1999-2004. J Am Diet Assoc. 2011;111(6):819-27). De som spiste plantebasert fikk gjennomsnittlig i seg 364 færre kalorier om dag, som utgjør ca. det som flesteparten på slankediett strever etter å kutte ut. De som spiser plantebasert har 11 % høyere hvileforbrenning, som vil si at man forbrenner mer kalorier i søvne. En massiv studie fant at kjøttinntak var assosiert med signifikant vektoppgang til og med etter at man har justert for kalorier. Det vil si at hvis man har en kjøttspiser og en plantespiser som spiser akkurat like mange kalorier, så vil likevel personen som spiser kjøtt gjennomsnittlig gå opp mer i vekt (Vergnaud AC, Norat T, Romaguera D, et al. Meat consumption and prospective weight change in participants of the EPIC-PANACEA study. Am J Clin Nutr. 2010;92(2):398-407). Videre fant de at inntak av fjærkre er potensielt det meste fettende kjøttet, og at menn og kvinner som inntar så lite som 28,35 gram kylling (tilsvarende to chicken nuggets) om dagen hadde en signifikant høyere vektoppgang i løpet av en 14-års oppfølgingsperiode enn de som ikke spiste kylling i det hele tatt (Gilsing AM, Weijenberg MP, Hughes LA, et al. Longitudinal changes in BMI in older adults are associted with meat consumption differentially, by type of meat consumed. J Nutr. 2012;142(2):340-9). Det er kanskje ikke så ulogisk at man legger på seg mest av å spise kylling, når vi tenker på hvordan utviklingen til kyllingen har vært. Kyllingene er nå til dags genmanipulert til å vokse så raskt som mulig, så fort som mulig. De vokser jo så fort at skjelettet deres ikke rekker å utvikle seg i takt, som fører til at mange ikke klarer å holde opp sin egen vekt. 

     

    Dette innlegget er inspirert av boken "How not to die" av Michael Greger. 

  • 0

    Jeg har tidligere skrevet et innlegg om plast (les det her), men jeg tenkte jeg skulle skrive litt igjen etter å ha sett første episode av NRK sin nye serie NRK Planet Plast. Er det flere som har sett den?

    Hvert år dør store mengder sjøpattedyr, fugler og fisker av plastsøppelet vårt, som vi av en eller annen grunn dumper ut i havet. Plasten er ifølge Naturvernforbundet i ferd med å bli en av våre største miljøproblemer. 6,4 millioner tonn søppel havner i havene hvert eneste år, og 70-80 % av dette anslås å være plast. Den plastflasken du ikke orker å hente opp fra sjøen vil aldri forsvinne helt. Den vil brytes ned i mindre og mindre biter, slik at fisker og fugler tror at det er mat. Mengden av plastsøppel i verdenshavene er nå så enorm at verden aldri har sett lignende. Havstrømmene fører plastsøppelet med seg til enorme ?øyer? av avfall, de største rapporteres å ha nådd størrelser som er sammenlignbare med 4 ganger Norges landareal.

    Bilderesultat for plast strand

    "Plast forsvinner som kjent ikke av seg selv, råtner ikke og er i menneskers perspektiv tilnærmet evigvarende i forskjellige former. Plast brytes derimot ned til stadig mindre partikler, noe som gjør at plasten, med alle sine kjemiske komponenter sprer seg i stadig større grad i næringskjedene. Det rapporteres at det årlig dør rundt regnet 1 million sjøfugl som følge av å ha spist eller viklet seg inn i plastkomponenter. Fugler, fisk og pattedyr i alle størrelser, til og med hvaler, forveksler biter av plast med vanlig føde og spiser dette, eller får dette i seg utilsiktet, med det som følge at magesekken gradvis fylles opp av ikke nedbrytbart materiale som dermed blant annet fører til at skapningene ikke klarer å ta til seg føde og sulter i hel" (Norges Miljøvernforbund). Plastavfallet inneholder i seg selv miljøgifter, som påvirker hormonbalansen vår om vi får det i kroppen. Dette kan påvirke fruktbarhet, sexlyst, lærlingsevne, føre til høyere blodtrykk og øke sjansen for kreft. I tillegg vil plasten også tiltrekke seg og ta opp miljøgifter fra omgivelsene, som gjør at fugl, fisk og andre dyr langsomt vil forgiftes. Og siden vi forsøpler verdenshavene våre med plast så vil det til syvende og sist gå utover oss selv. For hva skjer? Jo, mikroplasten spises av fugl og fisk, vi tar fisken opp fra havet og spiser den, og får dermed i oss miljøgiftene. Hele 9 av 10 fugler har plast i magen. Herregud folkens, det er så sykt. 9 AV 10 FUGLER! 

    Bilderesultat for plast fugl


    Som dere ser av bildet nedenfor så er bildekk Norges største kilde til mikroplast. Faktisk kommer ca. halvparten av Norges mikroplastartikler fra bildekk. 
     

    Image

    For noen dager siden gikk Kiwi ut og sa at de skal kutte 400 tonn plastemballasje fra frukt- og grøntavdelingene sine. Dette er kjempebra! Bare ved å fjerne plastskålen under topakningene med avokado og erstatte den med skål i papp, vil KIWI redusere årlig plastforbruk med 30 tonn. De erstatter også plastkurvene til jordbæra med papp, som utgjør ca. 40 tonn mindre plastikk. 

    Jeg oppfordrer ALLE til å delta på den store strandryddedagen lørdag 5. mai. La oss få fjernet søppelet fra strendene våre, slik at vi kan bremse denne forferdelige utviklingen. 

  • 0

    Ménièrès er en forholdsvis ukjent og sjelden sykdom, som medfører periodevise anfall av kraftig svimmelhet, kvalme, oppkast, øresus, trykkfølelse i det ene øret og nedsatt hørsel. Det finnes ingen helbredende behandling, men sykdommen brenner ofte ut etter noen år. Tilstanden er ofte ensidig, men kan etterhvert slå ut på begge ører. Det anslår at det er ca 5000 mennesker som er rammet av sykdommen, og den forekommer like ofte hos menn og kvinner. Ménières debuterer ofte i 30-50 årsalderen. 

    Indre øre med bueganger

    Årsaken er ukjent, men mange mener at den kommer på grunn av forstyrrelser eller for stor væskeansamling i buegangene (balanseorganet) i øret. Væskeansamlingen skyldes trolig blokkering av den sirkulerende væsken (endolymfen) i buegangene. Men antar også at det er en genetisk komponent, da man ser at annen familie også er rammet i ca 20 % av tilfellene. 

     

    Sykdommen oppleves forskjellig hos alle som rammet. Siden det ikke finnes en helbredende behandling gjelder det å finne den beste måten å takle det på for å kunne ha en så god livskvalitet som mulig.

    Jeg fant dette blogginnlegget av en dame med Ménières som beskriver 50 selvopplevde fakta om det å leve med sykdommen. Jeg synes denne var bra, og håper det går greit at jeg tar utgangspunkt i denne for å gi dere informasjon. Så, here we go - noen raske fakta om Méniéres sykdom:

    1. Opphav
    Den franske legen Prosper Ménière var den første som beskrev sykdommen i 1861.

    2. Vertigo
    Vertigo defineres som en illusjon av at enten omgivelsene eller en selv er i bevegelse. Kontinuerlige afferente impulser fra øyne, balanseorganene i det indre øret, muskler og ledd informerer sentralnervesystemet (vesentlig cerebellum (lillehjernen) og hjernestammen) om kroppens posisjon i forhold til omgivelsene. Svimmelhet oppstår når informasjonen om kroppens posisjon fra de ulike sansene er motstridende.

    Dette oppleves ofte som at rommet snurrer rundt, som at man er på en karussel, som at man er på en båt etc. Dette sammen med nystagmus er et Ménières-anfall. Anfallet varer fra 20 minutter og opp til flere timer. Hovedregelen er at dersom det varer i kortere tid en 20 minutter, eller det varer lengre en 24 timer så er det andre årsaker enn Ménières.

    3. Nystagmus
    Nystagmus: ufrivillige rytmiske øyebevegelser fra side til side eller opp og ned. Se film under av hvordan nystagmus ser ut.

    phpe_RVGqcA
     


    4. Ménièresanfall
    Et Ménière svimmelhetsanfall har fem ulike faser:
      1. Irritasjon (varighet inntil 2 minutter). Nystagmus til syk side
      2. Tap av funksjon - Vertigo med nystagmus til den friske siden
          (varighet 24 minutter til 24 timer)
      3. Ingen nystagmus. Kompensert tap
      4. Korte vertigo anfall relatert til posisjonsendringer med nystagmus til syk side på
          grunn av gjenvinning av funksjon.
      5. Ingen nystagmus. Kompensert.



    5. Hørselstap 
    Hørselstap, eller hørselshemming, er en betegnelse for en tilstand av fullstendig eller delvis tap av evne til å oppfatte eller forstå lyder. Hørselstapet er flukterende, det vil si at man mister noe hørsel ved et Ménières anfall. Hørselen vil i de fleste tilfeller ta seg opp igjen, men vil ofte ikke komme fullt tilbake til hva den var forut for anfallet. Etter hvert anfall vil man altså miste noe hørsel, men man vil aldri miste hørselen helt på grunn av Ménières.

    De aller fleste Ménières pasienter mister hørsel i bassfrekvensen, noen få i diskanten. Diskant-tap er mer normalt ved aldersrelatert hørselstap.

    6. Skjult hørselstap 
    Et opplevd hørselstap kan beskrives som et hørselstap som ikke fremkommer ved hørselstest/audiogram. For eksempel kan tinnitus være årsak til et skult hørselstap. Man oppfatter ikke hva som blir sagt på grunn av "overdøvende" tinnitus. 

    7. Tinnitus 
    Medisinsk betegnelse for øresus, som er et nevrologisk fenomen knyttet til høresansen, hvor vedkommende som er rammet av symptomet oppfatter en lyd, uten at det foreligger noen ekstern lydkilde. Lyden beskrives ofte som en lys pipe-/suselyd. Lyden kan ha forskjellig karakter og intensitet, avhengig av årsaken. Tinnitus benyttes også som separat diagnose, når det ikke er noen erkjent årsak til symptomet. Stress og støy er ofte med på å øke styrken på tinnitusen. 

    8. Kvalme 
    Et ménièresanfall medfører som oftest kvalme, og ofte også oppkast. 

    9. Audiogram 
    Et audiogram er et skjema der man legger inn resultatet av en hørselsmåling. Resultatene vi får når hørselen blir målt, tegnes inn som en kurve i audiogrammet. Kurven gir oss en visuell framstilling av hørselstapet. Markeringene i audiogrammet viser hvor høyt volum det må være på ulike toner for at vi skal oppfatte dem. De rene tonene som benyttes, har ulik frekvens og styrke, fra bass til diskant. Tonene måles i hertz (Hz) og lydstyrken i decibel (dB). Et audiogram kan gi oss et bilde av hørselen, men det sier ingenting om hvordan den enkelte utnytter hørselsinntrykkene. To personer med liknende audiogrammer kan ha to svært ulike opplevelser av hørselen.

    10. Balanse 
    En god balanse og koordinasjonsevne er viktig i hverdagen. God balanse hindrer fall og er skadeforebyggende. Dessuten er balansetrening en viktig del av skaderehabilitering. Koordinasjonstrening kan omfatte mange delelementer: Balanse, rytmefølelse, reaksjonsevne, rom-orientering, øye-hånd eller øye-fot koordinasjon for å nevne noen av faktorene innen koordinasjonsevne. I etterkant av et Ménièresanfall vil man i mange tilfeller oppleve at balansen er dårlig. Dette kalles gjerne "funksjonell svimmelhet".

    11. Funksjonell svimmelhet 
    Gir en følelse av ustøhet og svimmelhet, ofte beskrevet som å gå på et gyngende dekk eller som at det snurrer inne i hodet. Utløses av hodebevegelser, endret blikkretning som for eksempel når man er på et supermarked, i møter, eller når man skal krysse en gate. Eksempler kan være å gå opp eller ned trapp, rulle-trapper og gange i korridorer, når man skal inn og ut av senga, når man snur seg eller at man reiser seg fra en stol.

    For å bli bedre skal alle svimmelhetsanfall, med unntak av vertigo-anfallene provoseres igjen og igjen via gjenopptrenings-øvelser. Det å unngå svimmelheten vil på sikt bare gjør ting verre. Balanse må læres. Bare tenk på hvor lang tid det tar for et lite barn å lære seg å stå, å gå, å løpe, å få en fullt utviklet balanse, og de har ingen hemninger, de analyserer ikke konsekvensene slik som vi voksne gjør, de tenker ikke på at de kan gå over ende å slå seg i fallet.

    12. Syn 
    Synet hos en Ménières-pasient får en tilleggsfunksjon, nemlig det å holde balansen. Tenk på hvordan du selv ser deg omkring når du er svimmel. Du flytter ikke blikket, men du snur forsiktig på hodet. Du lar ikke blikket gli fra en side til en annen, men du flytter det trinnvis. Dette er noe som må trenes opp igjen, og den beste måten å gjøre det på er først og fremst å være bevisst på hvordan man bruker synet, det andre er øye-øvelser.

    En grei øye-øvelse er å sitte på en stol. Sørg for at du sitter godt, med ryggen godt inn til ryggstøtten. Holde en penn eller lignende ca 20-30 cm foran ansiktet. Hold hode helt stille mens du beveger pennen sakte opp og ned, og fra side til side. Følg tuppen på pennen med øynene, uten å bevege hodet.

    13. Angst 
    ​​​​​​​​​​​Ofte oppstår en angst for at et anfall skal komme. Vi føler at nå, nå er det like før det skjer, vi strammer musklene, dottene setter seg i ørene, kvalmen brer seg i kroppen, hvordan skal vi unngå anfallet, vi stresser og bekymrer oss - og så kommer anfallet.

    Fagfolk mener at Menières kommer av stress og bekymringer. Om vi kan mestre disse følelsene, ikke bekymre oss for om det kommer et anfall, så kan man få en bedre hverdag. Sykdommen forsvinner ikke av den grunn, det vil likevel komme anfall, men man kan unngå å provosere frem anfall selv i mer eller mindre grad.

    Noen former for angst er forbundet med bestemte objekter eller situasjoner (fobisk angst), andre er ikke knyttet til bestemte ting, og man vet ikke hva man er redd for. Tilstanden kan være preget av vedvarende bekymringer, rastløshet, uro og irritabilitet (generalisert angst) eller komme som plutselige anfall (panikkangst). Et sentralt trekk ved angstlidelser er utvikling av unngåelsesatferd, hvor man unngår steder eller situasjoner som man tror vil fremkalle angsten. Unngåelsesatferden er en sentral årsak til at angsten opprettholdes, og kan være det største problemet for personens daglige fungering.

    Angst innebærer ofte en rekke fysiske symptomer som:

    • tretthet
    • uro​
    • hodepine
    • kvalme​​
    • nummenhet i hender og føtter
    • muskelspenninger og/eller muskelsmerter
    • problemer med å svelge
    • pustevansker
    • konsentrasjonsvansker
    • skjelvinger og rykninger
    • irritabilitet
    • svetting
    • rastløshet
    • søvnløshet/søvnproblemer
    • svimmelhet
    • hjertebank
    • redd for å dø
    • tristhet

    14. Stress og bekymringer
    Vi bekymrer oss for så mye, også for ting vi ikke har noen som helst innvirkning på. Man bruker rett og slett mye energi og skaper seg mye stress og indre uro på ting som man egentlig ikke kan gjøre noe med. Det beste man kan gjøre er å forsøke å legge så mange bekymringer til side som vi kan klare, for eksempel ved bruk av meditasjon, yoga, naturen. Og med trening så klarer man å legge til side flere og flere bekymringer, og bruke energien på det som faktisk betyr noe.

    Uforutsigbarheten og angsten for anfall fører med seg en stor mengde stress, som videre kan trigge angsten. En ond sirkel. Dette i tillegg til en allerede stressende hverdag, der man skal prestere på alle plan.  

    Symptomer på stress: Det er essensielt å lære seg å kjenne igjen når ens eget stressnivå har kommet ut av kontroll. Stressnivået hos den enkelte har en tendens til å gradvis øke, slik at vi vender oss til mer og mer stress. Man blir rett og slett blind for sitt eget høye stressnivå. Til slutt blir man så vant til det at det blir en livsstil og en del av vår egen personlighet og identitet. Selv legger man ikke merke til hvor mye det påvirker en, selv når man slites mer og mer ut. Stress disponerer for mange andre sykdommer, som utbrenthet, depresjon, angst, hjerte-karsykdommer etc. 

    Bilderesultat for stress og bekymringer

    15. Behandling og placebo
    Behandling av Ménières krever en helhetlig, tverrfaglig tilnærming, som bør baseres på informasjon og gjenopplæring. Nedenfor nevnes de vanligste, best dokumenterte behandlingsmetodene. Alt passer ikke for alle:

    • Negative, automatiserte tanker som kun bidrar til katastrofetenking forandres til positive tanker basert på informasjon, revurdering og gjenopplæring. Bryt onde sirkler, bli den største heiagjeng istedenfor din største fiende. 
    • Unngå stillhet (for å fokusere på noe annet enn tinnitus) 
    • Unngå unngåelsesatferd - dette fører bare til at man vil få en lavere og lavere tåleevne
    • Ikke glem familie, venner, arbeid
    • Sett realistiske mål
    • Tilvenning til signalet (tinnitus)
    • Tilvenning til reaksjon, gradvis reduksjon og tap av reaksjon (strekke egne grenser)
    • Tilvenning til oppfattelse, filtrering (Oppfatte viktige lyder, filtrere vekk unødvendig støy)
    • Kognitiv terapi
    • Mindfullness meditasjon
    • Tai Chi, yoga og lignende
    • Psykomotoriske øvelser, avslappningsøvelser og lignende
    • Elektrisk stimulering

    Placebo, inaktiv behandling som kan gi positiv fysiologisk, atferdsmessig, emosjonell og kognitiv effekt på personen som benytter det, som et resultat av forventning om effekt. Dersom den inaktive behandlingen virker positivt for en person, kalles det placeboeffekt

    71% reagerer med reduksjon av vertigo uansett behandlingstype i løpet av en 3-4 måneders periode, på samme måte som de som ikke fikk noen behandling!

    16. Dott/trykk i øret 
    Med Ménières kommer ofte følelsen av å ha en liten "ball" sittende i øret, som sprenger og stenger for lyd. Dette kan sammenlignes med når det smeller for ørene når man sitter på et fly. Mange plages også av et trykk i hodet, og/eller hodepine. Ofte skyldes dette stramme/svake muskler i nakke/skuldre/kjeve. 

    17. Overfølsomhet for lyd
    Mange blir overfølsomme for lyder/støy. Lyder høres høyere ut enn de egentlig er, og man føler at man bare må vekk fra "bråket".

    Fra Wikipedia: Hyperacusis (hyperakusis) er en tilstand der øret blir overømfintlig for lyder. Vanlig medisinsk definisjon er en reaksjon overfor lyd i ørets hørselsbaner. Lyd er vibrasjoner overført gjennom luft/vann og treffer øret og trommehinna i det indre øre. Her forsterkes lyden i en faktor på 1:46 før lydbølgene går inn i sneglehuset hvor nervetråder omdanner vibrasjon til elektriske signaler. Disse signalene sendes så opp i hjernens hørselssenter og de-kodes til forståelig lyd. (dvs lyder som er innlært over lang tid). Hørselsnerven består av omtrent 30 000 fibre som frakter lydimpulser til det sentrale nervesystemet. En forandring i overføringene kan forårsake en (plutselig) tilstand der alle lyder føles meget høye. Dette kan skje hos både normalthørende og personer med hørselstap. Hos hørselshemmede er det nerver i sneglehuset som "dør" og ikke greier å omdanne vibrasjon til elektriske signaler. Ved overfølsomhet (hyperacusis) er nervene i høy beredskap og resulterer ofte i et for høyt inn-nivå på lyd. Ofte vil personer med hyperacusis leve i frykt for å bli utsatt for (uønsket) lyd. Dette er en tilstand som omtales som fonofobi (frykt for lyd) eller misofoni (misslike lyd). Personer med overfølsom hørsel vil naturlig nok ikke oppsøke områder hvor lyd oppfattes ubehagelig høyt. Lyd som oppfattes for høy blir forvrengt. Slik forvrenging av lyd vil også inntreffe hos (sterkt) hørselshemmede hvis lydnivået blir for høyt (recruitement).

    18. Avspenning 
    Det er viktig å trene på avspenning. Går vi anspente over lengre tid så vil dette føre til så mye ulike plager. 

    Noen enkle avspenningsøvelser:

    • Jordingsøvelse
      • Hjelpemiddel: Ca 30 cm lang pinne, f.eks. et avkappet kosteskaft. Eventuelt en massasjeball, eller en flaske. 
      • Stå på et ben og la foten på det andre benet rulle ganske lett med pinnen, frem og tilbake, fra tærne og til midt på foten. Legg så gradvis mer og mer tyngde på det benet som du ruller pinnen med. Bytt så fot og gjør samme øvelse. Du kan også stå med tærne på begge føtter på pinnen og forsiktig flytte føttene litt og litt fremover, så du på en måte går over pinnen. Sett så føttene godt plantet i gulvet og kjenn på følelsen.
    • Jordingsøvelse
      • Hjelpemiddel, en stol, type kjøkkenstol for eksempel.
      • Sitt godt inn på stolen med ryggen godt imot ryggstøtten, og armene hengende rett ned.
      • Strekk ut kneet, slik at du holder benet rett ut foran deg (sakte bevegelser). Kjenn på følelsen, kjenn etter hvilke muskler du bruker. Bøy ankelleddet opp slik at det strekker seg på baksiden av leggen. Bøy tærne. Hold denne posisjonen en stund. Gjør dette 3 ganger på samme benet med en pustepause mellom hver repetisjon. Ta en god pause og kjenn på forskjellen på benene. Gjør så samme øvelse med det andre benet.

    Avspenningsteknikker:

    • Når du hviler, hvor ligger tungen din? Er den stram og presser opp i ganen? Eller er den avslappet, og befinner seg bak fortennene?
    • Rull tungen rundt i munnen mellom leppene og tennene, begge veier. Kjenn at tungen har blitt mer avslappet og legger seg godt til rette i underkjeven. Du kan også presse tungespissen inn i kinnet på begge sider.
    • Legg hendene på utsiden av kjeven og bit lett sammen for å finne kjevemusklene. Deretter hviler du kjeven og masserer lett med sirkelbevegelser.
    • Trekk pusten dypt inn og ned i magen og hold den der i noen sekunder. Slipp så all lufta rolig ut igjen. Slapp av en liten periode og gjenta øvelsen.

    Det er ikke noe bestemt antall øvelser som skal utføres hver dag, det er ikke nødvendig å utføre alle øvelsene hver dag. Finn ut hva som passer for deg, plukk ut noen av dem, gjør noen variasjoner av dem, men ta dette med deg og gjør øvelsene iblant.

    19. Selvtillit 
    Selvtillit er individets tiltro til sin evne til å prestere. Det kan handle om arbeid, skole eller sosiale sammenhenger. Selvtillit kan variere fra dag til dag og kan endres gjennom bekreftelse utenfra, eller også endres under for eksempel alkoholpåvirkning. Selvtilliten kan trenes opp. Mange forveksler begrepet med selvfølelse.

    Ved å fortelle oss selv noe gjentatte ganger, kan vi overbevise oss selv om mye. Vi må tro at vi kan få en bedre hverdag. Vi må tro at vi kan klare å gjennomføre de målene vi har satt oss. Tro kan flytte fjell sier et gammelt ordtak, og det er faktisk ikke mye om å gjøre at det er en sannhet. Ved å velge å fokusere positivt, ved å velge å tro at vi ikke er redde for å få et anfall, ved å velge å tro at dette skal gå bra, ja klarer vi å overbevise oss selv om det så har vi kommet langt.

    Det er selvfølgelig ikke så enkelt at man bare kan si til seg selv at NÅ er det slutt på negative tanker, NÅ skal jeg bare tenke positivt og ALT skal bli så mye bedre. Nei, så enkelt er det ikke. Men med trening, så vil det litt og litt bli bedre. Jeg sier ikke at det blir helt bra, jeg sier heller ikke at det blir mye bedre. Jeg sier at det blir bedre enn hva det er i dag. Da er det vel verdt å prøve, er det ikke?

    20. Utfordringer 
    Det er viktig å utfordre seg selv, strekke egne grenser.
    Når man møter på problemer og plager er det lett å velge å unngå dem. Men de forsvinner ikke av den grunn. I tilfellet med Ménières blir plagene heller større jo mer vi unngår dem. Det er derfor god grunn til å utfordre skjebnen ved å prøve å utfordre sine egne grenser. Det å klare å strekke sin egen grenser, om så bare litt, gir økt selvtillit og velvære. Sørg for å skape en trygg ramme rundt deg når du utfordrer deg selv, og ta gjerne noen øvelser for avspenning før du går igang med utfordringen. Det er ikke snakk om å presse seg hardt, det er kun snakk om å strekke seg bitte litt lenger enn hva man vanligvis ville ha gjort. Jeg tror du blir positivt overrasket.

    21. Ro og hvile og god søvn 
    Ménières er en slitsom sykdom, selv når det er lenge mellom vertigo-anfallene. Det er derfor viktig å få ro og hvile innimellom. Rett og slett legge seg på lading. Legg forholdene til rette, slik du oppnår god hvile. Trekk for gardinene, lås døra og slå av telefonen, rett og slett meld deg ut for en kort periode fra tid til annen, det er i alle fall noe jeg har sterkt behov for.

    God søvn er viktig, uansett hva det gjelder. Prøv å legge forholdene til rette for å få en så god nattesøvn som mulig.

    Bilderesultat for hvile

    22. Lys 
    Sollys på gnistrende hvit snø og en klar blå himmel. Bilde på påskestemning for de fleste. Skarpt lys kan være en utfordring, men med gode solbriller så blir utfordringen noe mindre. Det som kan føles verst for mange er blinkende lys. Når man sitter i bilen i sterkt sollys og kjører forbi et område med høye trær og sollyset blinker deg i ansiktet. Eller når man i mørket møter en rekke med biler.

    Mange med Ménières unngår i større og mindre grad å kjøre bil, eller de kjører kun når det er overskyet og lite trafikk. På denne måten begrenser man seg selv. 

    23. Det autonome nervesystemet 
    Det autonome nervesystemet regulerer hjertet og respirasjonen, og får deg blant annet til å rødme/blekne, bli varm- eller kaldsvettende, gir kvalme og brekninger og kan lede til besvimelse via hyperventilering. Det autonome nervesystemet påvirkes av stress ved at det blant annet setter i gang ovennevnte reaksjoner, som jo kan minne om starten på et vertigo-anfall. Når man tilfører frykt/angst/bekymring for å få et anfall, tilfører man mer stress i systemet, som igjen vil forsterke reaksjonen. På denne måten kan man starte en ond sirkel. 

    24. Automatisk tankeprosess 
    Hvordan vurderer vi enhver situasjon og hvordan lærer vi oss en automatisk tankeprosess? Hvordan kan vi påvirke hjernen til å tenke de tankene vi selv ønsker? Jo, ved å trene. Vi har noe som kalles for Neural connections. Det kan forklares slik:

    Tenk deg en sti som mange bruker, det blir gått på den stien flere ganger om dagen, dag etter dag. Stien blir tydelig og den blir etter hvert også bredere. Den blir lett å gå. Så kan du tenke deg en asfaltert vei, en vei som folk slutter å bruke. Hva skjer med den etter hvert? Jo, den gror igjen. Asfalten sprekker og det vokser opp ugress og etter en viss tid så vil det ikke lenger synes at det har gått en vei der.

    Slik er det med tankegangen vår også. En tanke vi ofte tenker dukker lett opp, mens vi må bruke mer energi på å få tankene over i et "annet spor" (i ordets rette forstand).

    25. Det er ingen som ser at du er syk 
    Et stort problem for mange med såkalte "usynlige" sykdommer. "Du ser jo så godt ut". Hvorfor sier folk det? Er det fordi de ikke tror at man er syke? Eller er det sagt for å gi støtte og oppmuntring? Hvordan skal vi tolke utsagnet?

    Vel, det kan bety både det ene og det andre. Noen vil tro at vi spiller syke, og noen er der for å støtte oss i kampen. Sånn vil det alltid være.

    26. Alltid sliten
    Mange med Ménières føler seg sliten uansett. Som om man er tomme for energi. Den minste ting kan føles totalt uoverkommelig til tider. Hvorfor er det slik? Vel, noe av grunnen kan være at man bruker mye energi på å "holde seg oppe". Synet brukes til å holde balansen (i større grad enn hos "friske"), man må konsentrere seg mer for å få med hva som blir sagt på grunn av det skjulte hørselstapet på grunn av den høye pipetonen i hodet. Tinnitus i seg selv drenerer ut mye av energien. Angst, bekymringer, tankespinn kan føre til slitenhet i seg selv. 

    27. Hukommelse og konsentrasjon 
    Mange opplever at både konsentrasjon og hukommelse blir dårligere. Man kan ha problemer med å holde fokuset, og huske avtaler. 

    28. Sosialt nettverk 
    Det er viktig å ha et sosialt nettverk. Det å tilbringe tid sammen med familie og venner kan gi påfyll av gode opplevelser, og delte opplevelser. Igjen handler det om å strekke grenser samtidig som man ikke skal pushe seg for mye. Men kom deg opp og ut. Opplev ting, ikke sitt hjemme i en stol for å råtne på rot.

    28. Ditt beste hjelpemiddel
    Du kan påvirke dine opplevelser i både negativ og positiv retning. Man kan være redd for å gå ute alene i frykt for å få et anfall. Men istedenfor å la sykdommen begrense deg, så må du heller forsøke å se løsninger. Ta med deg en fulladet mobiltelefon og gå turen du ønsker, slik at du kan ringe noen ved behov. Det er alltid mulig å få tak i hjelp på en eller annen måte. 

    29. Aksept 
    Aksepter situasjonen din, den blir ikke bedre om du ikke gjør det. Om du ikke lærer deg å akseptere situasjonen dine, hvordan kan du da forlange at andre skal akseptere den?

    30. Egoisme 
    Vær egoistisk. Jeg mener ikke at du skal skyve alle andre i bakgrunnen og fremheve deg selv, men du skal ta vare på deg selv, gi deg selv gode dager og gode opplevelser. På den måten vil du få et bedre liv og bli bedre i stand til å ta vare på dine nærmeste.

    31. Dialog 
    Det er viktig å ha en god dialog med de du omgir deg med. Fortell hvordan du har det. Det er viktig at folk får vite hvordan du føler deg, men ikke syt. Sytere er ikke folk noe glad i. Du er den som er mest opptatt av din sykdom, sånn er det bare. Om du er i jobb og sliter på grunn av sykdommen så ta et møte med arbeidsgiveren. Avhengig av hvordan sykdommen din arter seg, hvor du jobber og under hvilke forhold du jobber under så finnes det en del muligheter, men de begrenser seg drastisk om du ikke har en god dialog med arbeidsgiver og kollegaer.

    Vær med på sosiale samlinger. Kanskje du føler deg tryggest dersom du tar festen hjem til deg, eller eventuelt til noen som kjenner deg godt istedenfor ute på byen. Det handler om å legge ting til rette. Du har alltids muligheten til å bli kjørt hjem av en taxi.

    Skal du på for eksempel en konsert eller andre steder med mye støy, bruk ørepropper. 

    32. Kunnskap er makt 
    Tilegne deg så mye kunnskap som mulig om din situasjon og din sykdom. Jo større kjennskap du har til det som skjer i kroppen din, jo større mulighet har du til å kunne takle det på en god måte og kunne ha en god livskvalitet.

    33. Glede 
    Det er viktig å kunne glede seg over ting. Glede er en positiv følelse og positive følelser er med på å skyve de negative til side. Finn derfor alltid noe du kan glede deg over.

    34. Det kommer ikke an på hvordan du har det - men hvordan du tar det. 

    Bilderesultat for negative tanker

     

  • 0

    Visste du at det finnes dyreprodukter i så utrolig mange produkter som jeg og dere bruker hver eneste dag? Jeg tror flesteparten av oss ikke er klar over hva som egentlig er i mye av maten og drikken vi får i oss. Mange har blitt overrasket når jeg har fortalt at jeg ikke kan/vil spise ulike matvarer siden de inneholder animalske ingredienser (hvorfor kan du ikke spise potetgull? Det inneholder vel ikke kjøtt?). En av ulempene med å være veganer er man oppdager slike ting, alle disse skjulte, ekle, unødvendige ingrediensene i maten vår. Og det får meg til å tenke: hvorfor skal vi utnytte og drepe dyr for å tilsette noe fra deres døde kropper i varer som ikke engang «trenger det»? 

    PS: Dette innlegget kommer til å referere til gode kilder, for at folk once and for all ikke kan vri seg unna sannheten. Jeg vet det er forferdelig å måtte innse at alt man trodde man visste og har blitt lært fra barndommen av er feil, tro meg. Jeg har vært der selv. Men det krever sin mann (eller dame) å kunne åpne øynene, innhente informasjon, ta inn over seg kunnskapen og faktisk kunne endre på sine vaner. 

    Visste du for eksempel at det er dyreprodukter i mange av følgende varer: 

    • Saft (karmin/E120 - et rødt fargestoff som kommer av at man tar gravide hunnlus, dreper de og tørker de. Deretter moses de til et krydder)
    • Brus (filtreres gjennom fiskeblære)
    • Vin (filtreres gjennom fiskeblære eller egg)
    • Øl (filtreres gjennom fiskeblære)
    • Potetgull (aroma - kan ofte være kjøttekstrakt, beverrumpe (yup, you heard me))
    • Smågodt og det meste av rødt godteri (karmin/E120, eller gelatin - som kommer fra kokte dyrekadavre)
    • Smågodt og sort godteri (benkull)
    • Syltetøy (karmin/E120)
    • Sauser (aroma, melk/melkefett/mysepulver/melkeprotein, egg, kjøttkraft) 
    • Smultringer (stekes i smult - altså dyrefett)
    • Mesteparten av sminke, såper, shampoo, balsam, kremer, medikamenter, plaster etc. blir testet på dyr. 
    • Tannkrem (benmel)
    • Parfyme (musk - kjønnsorgan fra asiatiske rådyr, blir også som oftest testet på dyr)
    • Billakk, neglelakk etc (shellac - insektsekret)

     

    Bilderesultat for e120

    Bilderesultat for gelatine animal

    Karmin og dyrekadavre som blir kokt for å lage gelatin. 


    Det at vi (eller rettere sagt de store aktørene bak) putter dyreprodukter i så godt som alt vi spiser og drikker fører til en enormt stor etterspørsel. Årlig produseres det 70 milliarder dyr i landbruket, og mer enn 6 millioner dyr blir drept for mat hver eneste time ("Factory Farms". A Well Fed World"Strategic Plan 2013-2017: For Kinder, Fairer Farming Worldwide". Compassion in World Farming). For bare 10.000 år siden (det er ikke lenge når man ser på verdenshistorien) bestod 99 % av biomassen på jordkloden av ville dyr. I dag består 98 % av biomassen av mennesker og dyr vi bruker i matproduksjonen (Ede, Sharon. "The Bomb is Still Ticking...". Post growth: From bigger towards better. November 2010Population and Development Review 37 (4): 613-636 (December 2011)). Husdyr og mat til husdyrene okkuperer 1/3 av jordens isfrie overflate (http://www.fao.org/newsroom/en/News/2006/1000448/index.htmlhttp://science.time.com/2013/12/16/the-triple-whopper-environmental-impact-of-global-meat-production/). 

    Bilderesultat for animals killed for food

    Landbruk (dyredrift) er den ledende årsaken til utryddelse av arter, «døde soner» i havene (så forurensede soner at havdyr ikke kan leve der), forurensning av havene og ødeleggelse av habitat (det området en art helst vil oppbevare seg i, det området arten er tilpasset og best egnet til å overleve i). Dette skjer både ved at vi hugger ned regnskogen og skogområder for å lage beiteplass og mat til landbruket (det hugges blant annet ned regnskog tilsvarende størrelsen på en fotballbane hvert eneste sekund, og landbruket er ansvarlig for 91 % av ødeleggelsene i Amazonas (Margulis, Sergio. "Causes of Deforestation of the Brazilian Amazon". World Bank Working Paper No. 22. 2003Tabuchi, Hiroko, Rigny, Claire & White, Jeremy. "Amazon Deforestation, Once Tames, Comes Roaring Back". New York Times. February 2017Bellantonio, Marisa, et al. "The Ultimate Mystery Meat: Exposing the Secrets Behind Burger King and Global Meat Production". Mighty Earth). Vi flytter, dreper og utrydder «truende» arter for landbruket - for eksempel ulv og bjørn. Opp til 137 planter, dyrearter og insektarter dør hver eneste dag på grunn av ødeleggelsene av regnskogen (Vidal, John. "Protect nature for world economic security, warns UN biodiversity chief". The Guardian. August 2010). Bruken av sprøytemidler etc. i dyrkingen av mat til landbruksdyrene fører til at man ødelegger naturen, og forurenser jorda og vannet (https://comfortablyunaware.wordpress.com/2012/06/09/biodiversity-and-food-choice-a-clarification/https://comfortablyunaware.wordpress.com/http://oceanservice.noaa.gov/facts/deadzone.htmlhttps://www.epa.gov/nutrientpollution/problemhttp://www.fao.org/docrep/010/a0701e/a0701e00.htmhttp://editors.eol.org/eoearth/wiki/Causes_of_extinctionhttp://wwf.panda.org/about_our_earth/species/problems/habitat_loss_degradation/http://www.takeextinctionoffyourplate.com/meat_and_wildlife.htmlhttps://wedocs.unep.org/bitstream/handle/20.500.11822/19196/Machovina_2015.pdf?sequence=1&isAllowed=yhttps://www.theguardian.com/environment/radical-conservation/2015/oct/20/the-four-horsemen-of-the-sixth-mass-extinctionhttp://www.smithsonianmag.com/science-nature/ocean-dead-zones-are-getting-worse-globally-due-climate-change-180953282/https://www.nature.com/nature/journal/v418/n6898/full/nature01014.html, https://www.nature.com/nature/journal/v418/n6898/full/nature01014.htmlhttp://people.umass.edu/bethanyb/Wilcove%20et%20al.,%201998.pdf). 

    Bilderesultat for amazonas agriculture destroy

    Landbruket alene fører til større klimagassutslipp enn hele transportsektoren TOTALT (fly, buss, båt, bil, trikk, tog osv) ("Livestock's Long Shadow: environmental issues and options". Food and Agriculture Organization of the United Nations. Rome 2006). 

    Det er en del mennesker som har sett hvor store ødeleggelser landbruket har på både helse, klima, land, vann, forurensning, regnskog, verdenshavene, utrydning av arter OSVOSV (listen begynner å bli laaang..), men hva skjer med de? Jo, 1100 aktivister har blitt drept i Brasil bare på de siste 20 årene. De store landbruksaktørene gjør alt de kan for å beskytte næringen sin, og leier inn leiemordere for å stilne de som stiller spørsmålstegn (det høres helt sykt ut, og ja. Det er helt sykt hva det er som egentlig foregår) (Batty, David. "Brazilian faces retrial over murder of environmental activist nun in Amazon". Butler, Rhett A. "20 years ago the Amazon lost its strongest advocate". Mongabay. December 2008 Sandy, Matt. "Murder of Brazil official marks new low in war on Amazon environmentalists". Nuwer, Rachel. "The Rising Murder Count of Environmental Activists". The New York Times. ). 

    Her lever vi i en verden med ca 7 millioner mennesker, der 1 million mennesker sulter hver eneste dag. Det som er så latterlig dumt med det hele er at vi har mer enn nok mat og plass på jorden til alle, men vi velger heller å bruke 1/3 av plassen på jorda til landbruket, og vi gir heller maten til dyrene enn til menneskene. Hadde vi bare spist denne maten selv, så hadde vi alle vært gode og mette (og sunne). Rundt 50 % av alt kornet i verden gir vi som mat til dyrene ("Executive Summary: Feed Supply". Food and Agriculture Organization of the United Nations."Meat and Animal Feed". Global Agriculture. Agriculture at a Crossroads. Findings and recommendations for future farming.Shah, Anup. "Beef: Diverting resources to environmentally destructive uses". Global Issues. "Did you know? U.S. and Wisconsin soybean facts". Wisconsin Soybean Marketing Board). Og hva gjør vi med det? Vi produserer ENDA MER i landbruket, som fører til enda mindre mat til oss. Hvor er logikken i det? 82 % av sultne barn lever i land der maten heller blir gitt til dyrene i landbruket, og disse dyrene blir slaktet og spist av oss i vesten (Oppenlander, Dr. Richard. "The World Hunger-Food Choice Connection: A Summary". "Improving Child Nutrition: The achievable imperative for global progress". UNICEF. April 2013"Livestock production index". The World Bank"Global livestock production systems". Food and Agriculture Organization of the United Nations. Rome 2011). 

    Relatert bilde

    Land som kreves for å mate en person i 1 år:

    • Veganer: 674 m2
    • Vegetarianer: 3 ganger så mye som hos en veganer
    • Kjøttspiser: 18 ganger så mye som hos en veganer (Robbins, John. Diet for a New America, StillPoint Publishing, 1987, p. 352). 

    Vi har store vannmangler rundt om i verden, når vi har mer enn nok vann til alle sammen. Landbruket er ansvarlig for 80-90 % av vannforbruket i USA ("How Important is Irrigation to U.S. Agriculture?" USDA: Economic Research Service. ). For å produsere 150 kg burger så trengs det 2500 liter vann (Pimentel, David, et al. "Water Resources: Agricultural and Environmental Issues". BioScience (2004) 54 (10): 909-918.  "Water Content of Things: Data Table 19". The World's Water 2008-2009Beckett, J. L, Oltjen, J. W "Estimation of the Water Requirement for Beef Production in the United States". Journal of Animal Science. 1993. 71:818-826). Dette er vann nok til å dekke dusjing i to måneder. Det er virkelig på tide at vi begynner å ta tak i det virkelige problemet blant så godt som alle krisene vi har rundt om i verden: sult, vannmangel, forurensning, helseproblemer, plassmangel. Tenk deg om bare folk hadde kunne sett seg selv i speilet, gått utenfor komfortsonen for å tørre å endre på sine vaner, for dermed å bidra til å redde verden? Vi hadde kommet så utrolig langt bare ved å kutte ned/ut landbruksindustrien. Men det krever at folk får tilgang på informasjon. Det krever at folk vet hva som egentlig ligger bak den burgeren. 

    Bilderesultat for burger water usage

    En veganer produserer 50 % så lite karbondioksid, bruker 1/11 mengde olje, 1/13 mengde vann, og 1/18 størrelse land sammenliknet med en kjøttspiser ("The carbon foodprint of five diets compared". Shrink That FootprintScarborough, Peter, et al. "Dietary greenhouse-gas emissions of meat-eaters, fish-eaters, vegetarians and vegans in the UK". Climactic Change. July 2014. Volume 125. Issue 2. pp. 179-192Pimentel, David & Pimental, Marcia. "Sustainability of meat-based and plant-based diets and the environment". The American Journal of Clinical Nutrition. September 2003. vol 78. no 3 660S-663S"Facts on Animal Farming and the Environment". One Green Planet.Ranganathan, Janet & Waite, Richard. "Sustainable Diets: What You Need to Know in 12 Charts". World Resources Institute. April 2016). En veganer sparer hver eneste dag 4164 liter vann, 20 kg korn, 2,8 mskog, 4,5 kg CO2 og 1 dyreliv sammenliknet med en kjøttspiser (Scarborough, Peter, et al. "Dietary greenhouse gas emissions of meat-eaters, fish-eaters, vegetarians and vegans in the UK". Climactic Change July 2014., Volume 125, Issue 2, pp 179-192"Meat Eater's Guide to Climate Change and Health". Environmental Working Group. 2011Ranganathan, Janet & Waite, Richard. "Sustainable Diets: What You Need to Know in 12 Charts". World Resources Institute. April 2016).
    HVER ENESTE DAG. 

  • 4

    I dette innlegget tenkte jeg at jeg skulle ta for meg et svært utbredt problem, nemlig smerte. Faktisk er så mye som 1 av 3 voksne i Norge rammet av kronisk smerte. Norge er et av landene i verden som er på smertetoppen, ifølge undersøkelsen "Pain in Europe" (2003). 

    Bilderesultat for pain


    Hva er egentlig smerte? Hvor kommer den fra? Og er den farlig?

    Smerte kan defineres som en ubehagelig fysisk og følelsesmessig opplevelse som forteller deg at kroppen din trues eller utsettes for skade. Smerter har ikke bare en fysisk side, men påvirker også ens psykiske helse. Tidligere har man atskilt fysisk og psykisk helse og sykdom, mens man nå i større og større grad anerkjenner at den ene er avhengig av- og påvirker den andre. Smerte er ikke bare et personlig problem, men også et stort samfunnsmessig problem da det fører til sykefravær som "koster" samfunnet dyrt. Smerten består av to deler:

    • Den fysiske (eller sensoriske) delen som blant annet registrerer hvor i kroppen smerten oppstår, hvor sterk den er og hvilken type smerte som registreres (varme, kulde, berøring etc.). Smerteterskelen for den svakeste påvirkningen som registreres som smerte er nært knyttet til den fysiske delen, og er nesten lik hos alle individer. 
    • Den følelsesmessige (emosjonelle) delen, som er ansvarlig for å smertetoleransen (den sterkeste smerten et individ kan tåle). Smertetoleransen varierer sterkt fra individ til individ, og påvirkes av mange faktorer, blant annet smertens varighet, om det har skjedd tidligere, din tidligere erfaring med lignende hendelser, situasjonen smerten oppstår i, smertens årsak, sosiale faktorer, kulturelle faktorer, oppvekst, vevsskadens omfang, kunnskap osvosv. 

    Smertereaksjoner et individ får på et bestemt smertestimuli er derfor vanskelig å forutsi. Hos noen mennesker kan tilsynelatende bagatellmessige smertestimuli føre til uutholdelige smerter, mens andre benekter smerte selv ved alvorlig skade. Graden av smerte trenger derfor ikke å si noe om hvor "alvorlig" det er. 

    Ulike typer smerte
    Vi kan skille mellom akutt, forbigående og kronisk smerte.

    Forbigående smerte er den mest kjente smerten. Den har en klar funksjon både for mennesker og dyr: motivere oss til å trekke oss unna et eventuelt skadelig stimuli, og lære oss hvilke stimuli som kan være skadelige. Forbigående smerte oppstår gjerne før skaden er inntruffet, og forsvinner etter få sekunder. Et eksempel på forbigående smerte er at man skal til å tråkke ned på noe skarpt, men trekker foten unna for å unngå skade. 

    Akutt smerte er en langvarig, ofte alvorlige skader som forteller oss at vi er skadet. Denne smertens hovedoppgave er å sørge for at vi holder oss i ro til skadestedet er tilhelet. Eksempler på akutte smerter er brannskader av å legge hånden borti noe varmt, eller et ankelovertråkk. For de fleste av oss vil det ikke ta mer enn noen uker før vi er helt tilhelet, men i noen tilfeller fortsetter smerten, selv om det er lenge siden at skaden er leget. Da snakker vi om kronisk smerte. 

    Bilderesultat for pain

    Kronisk smerte er smerte som ikke lengre er et symptom av en skade eller sykdom. Kronisk smerte påvirker livskvaliteten. 28 % av kronisk smertepasienter i Norge blir også diagnostisert med depresjon og 24 % mister jobben. Kronisk smerte defineres ofte som smerte med varighet på seks måneder eller mer, og det er vanlig å skille mellom tre hovedtyper: Nosiseptiv smerte (smerte som skyldes vevsskade, for eksempel leddgikt), nevropatisk smerte (smerte som skyldes dysfunksjon i nervesystemet, for eksempel isjias) og idiopatisk smerte (smerte av ukjent årsak, for eksempel uspesifikke rygg- og nakkesmerter). Det er vanligst med kroniske smerter i muskel- og skjelettsystemet, og oftest blant disse finner vi uspesifikke rygg- og nakkesmerter, samt andre idiomatiske smerter. Andre hyppige kroniske smerter er hodepine, mage- og underlivssmerter, skader etter operasjoner, smerter årsaket av hjerte- og karsykdommer samt nevrologiske lidelser. Kroniske smerter blir mer og mer vanlig desto eldre man blir. Kvinner er hyppigere rammet enn menn, og det antas at kjønnshormoner kan forklare forskjellen. Kroniske smerter ses også hyppigere hos personer med lav inntekt og sosiokulturell klasse. Som tidligere nevnt fører kronisk smerte ofte med seg andre utfordringer, som depresjon, angst, avhengighet (smertemedikamenter, alkohol etc.), selvmord, søvnproblemer. 

    Jeg anbefaler alle å se filmen nedenfor:

    UVt1yUkY60U


    Risikofaktorer for kroniske smerter er: 

    • Arvelighet: Genetikk har en viss rolle
    • Psykiske faktorer: Pasienter med angst og depresjon angir sterkere smerter etter operasjoner enn pasienter uten/med lite. Angst og depresjon øker også trolig risikoen for å få kronisk smerte. 
    • Arbeidsbelastning: Har du et tungt fysisk arbeid gjennom livet er du mer utsatt for særlig ryggplager. Jobber du i et stillesittende yrke er du mer utsatt for smerter i nakke, skuldre og armer. 
    • Smertefølsomhet: Kroniske smertepasienter har økt smertefølsomhet sammenliknet med befolkningen forøvrig. Det er usikkert om dette er en årsak til eller følge av kronisk smerte.

    Forebyggende faktorer og behandling
    Fysisk aktivitet virker beskyttende mot å utvikle kronisk smerte, ved at fysisk aktivitet aktiverer smertereduserende mekanismer i kroppen. Fysisk aktivitet er også derfor en av de viktigste behandlingene for smertepasienter. Aktiviteten bør være tilpasset deg og dine utfordringer, slik at man verken trener for hardt eller for lett. Den vanligste "feilen" er at man dropper trening på dårlige dager, og trener for hardt på gode dager. Treningen på de gode dagene blir dermed for harde, siden man ikke har en "grunnform" i bunn, og man tenker at trening ikke er for seg siden man blir dårlig i ettertid. Man må trene hyppig nok (uten at det blir FOR hardt og for mye) og med en gradvis progresjon over tid for å kunne får resultater, akkurat som hos friske folk. Det anbefales derfor å oppsøke helsepersonell. 
    Smertestillende legemidler er også et alternativ, men som tidligere nevnt har man økt risiko for å bli avhengig som kronisk smertepasient (siden terskelen for virkning vil øke og øke).
    Andre aktuelle behandlinger er smertemestringsteknikker, meditasjon og mindfullness, yoga, balanse mellom aktivitet og hvile, distraksjon ("utkonkurrere" vonde stimuli med gode). Behandlingen vil være avhengig av dine plager, ulike plager trenger ulik tilnærming.
    Et godt kosthold, fysisk aktivitet og en sunn kroppsvekt er alltid et godt utgangspunkt.  

  • 0

    Wanderlust is a strong desire for or impulse to wander or travel and explore the world.


    Mens mange andre har brukt påsken på fjellet med skiturer, appelsin og kvikklunsj, så har vi (jeg og samboeren min) endelig vært ute og reist igjen. Jeg ELSKER å reise! Nå sitter jeg hjemme med kjærlighetssorg, men har mange nye, fine opplevelser i bagasjen. For meg føles det alltid litt tomt å komme hjem igjen etter en reise, og det føles særlig kjedelig å måtte møte hverdagen igjen med alt det den innebærer (oppvask, klesvask, jobb..). 

    Helt siden jeg var en liten jente har jeg hatt stor glede av å reise og oppleve verden. Jeg har alltid gledet meg ekstremt mye i forkant av ferier, hatt heftig nedtelling og fått sommerfugler i magen. Jeg har også elsket livet underveis i ferien, der man får opplevd et nytt sted, nytt språk, ny kultur, nye folk osv. Desto eldre jeg har blitt, desto mer har jeg sett alt det vakre her i verden, noe som gjør at jeg bare vil reise og oppleve enda mer. Jeg var ikke så gammel da jeg begynte å "samle på" antall land her i verden, og det gjør jeg enda. Jeg samler ikke på ting, jeg samler på reiser og opplevelser. 

    Bilderesultat for wanderlust

    Jeg tror det er viktig å få kommet seg litt ut fra sitt vante. Det å kunne bare være kjærester uten å må forholde seg til alt som man burde ha gjort i hjemmet/på jobben. Det å kunne oppleve noe nytt sammen med noen (eller alene for den del). Det å kunne se nydelige attraksjoner. Det å oppleve et annet klima enn vi har her hjemme. Og det å møte mennesker som man ikke omgås i det daglige gjør at man får et litt annet perspektiv på ting og verden. Jeg innså ikke på ordentlig hvor heldig jeg er før jeg opplevde ekstrem fattigdom på en av mine tidligere reiser. Det er også utrolig morsomt å ha fine minner og opplevelser å se tilbake på i etterkant av reisen. 

    Den store drømmen min hadde vært å få jobbe med noe som innebar at jeg kunne reise rundt og oppleve verden, kombinert med å hjelpe folk på et eller annet vis. 

  • 0

    Er det bare meg som synes det er litt merkelig at det er påskeharen som kommer med egg? Hva skjedde her liksom? Tanken slo meg plutselig, og jeg innså at jeg har gått glipp av forklaringen bak dette. Det viste seg dog at det ikke er bare meg, da ingen rundt meg kunne forklare meg hvordan dette skjedde. Eneste forklaring var derfor å søke seg frem til det på det o'store internettet. Vet du hvorfor det er akkurat påskeharen som kommer med påskeegget? 

    Historien skal visstnok ha bakgrunn i gammel keltisk eller tysk folketro, ifølge Wikipedia:

     

    En gang jegeren Orion var på jakt i skogen traff han på en liten fugl som hadde bygget seg et rede på bakken. I sin forskrekkelse over å møte på Orion ber fuglen innstendig om at han ikke tråkker på de fine eggene i redet.

    Orion ler med en hånlig latter og spør fuglen.

    ? Vet du ikke hvem jeg er?, sier han og tråkker på redet og ødelegger alle eggene med vilje.

    Fuglen kryper sammen i gråt og fortvilelse. Etter en stund hører den en sang i det fjerne. En vakker sang om blomster og fugler. Sangen kommer fra vårgudinnen Ostera.

    Ostera spør fuglen hvorfor den er så lei seg, og hvorfor den ikke kan bygge seg et nytt rede?

    ? Jeg tør ikke det så lenge Orion er i nærheten. Jeg skulle ønske jeg var et annet dyr. Et dyr som kan løpe like fort som jeg kan fly, sier fuglen.

    ? Jeg kan skape deg om til en hare, sier Ostera.

    Og slik ble fuglen til en hare.

    ? Haren er rask og smart og kan lure både hunder og jegere. På stjernehimmelen ser du at haren ligger mellom bena til Orion, slik at han ikke ser den, sier Ostera.

    Haren sprang avgårde og hadde det fint i skogen. Men neste vår da Ostera kom på besøk hørte hun nok en gang gråt. Det var haren.

    ? Angrer du på at du ble en hare, spør Ostera?

    ? Nei, jeg liker å hoppe rundt, men jeg savner å kunne legge egg, sier fuglen.

    ? Kan du ikke bare bygge deg et rede og legge egg i det?, spurte Ostera.

    Og slik har det seg at påskeharen legger egg en gang i året.

     

    Bilderesultat for påskehare

     

    GOD PÅSKE TIL ALLE DERE! 

  • 1

    Er det flere enn meg som benytter seg av mealprepping? Hva er mealprepping spør du kanskje? Jo, nå skal du høre.. Det går rett og slett ut på å forberede mat for dager i forveien. Jeg for eksempel bruker ofte søndagene til å mealpreppe lunsj for noen dager i forveien. Jeg HATER å bruke tid på det på morgenen (og har mer enn nok med å få spist frokost før jeg må dra ut døra..), og velger derfor heller å bruke litt tid på søndager for å slippe maset på morgenene. Dette fører til at jeg enda har til god å måtte kjøpe lunsj på jobb (MYE penger spart!), og at jeg da ofte spiser mye sunnere enn jeg ville ha gjort ellers. 

    Her i huset har vi også for vane å mealpreppe salat, grønnsaker etc. for uken. Det gjør at vi slipper å vaske og kutte salat, agurk, tomat, løk, paprika osv. flere ganger hver eneste dag, siden vi allerede har vasket og kuttet opp mye som vi oppbevarer i en egnet beholder i kjøleskapet. Vår erfaring er at salaten ofte holder seg lengre slik og, så det er jo en bonus. I tillegg slipper vi unna med mindre oppvask, som også sparer miljøet. Winwin! 

     

    Bilderesultat for meal prepping vegan

    Har du erfaring med å mealpreppe? 

  • 0

    Jeg tør å påstå at vi har en kjempestor og farlig epidemi, som rammer en stor andel av verdens befolkning. Den brer seg raskere og raskere, og påvirker særlig innbyggere i de såkalte I-landene. Stress er slik jeg ser det den nye folkesykdommen. Og det er bevist gang på gang at stress ofte utvikler seg i skumle retninger, som for eksempel depresjon, angst, hjerte- og karsykdom, hodepine, nedsatt konsentrasjon, nedsatt hukommelse og ulike betennelsessituasjoner - for å nevne NOEN FÅ. Tro meg, listen er lang.. 

    Bilderesultat for stress

    I Norge, som blir ansett som en av verdens beste land å bo i, har vi et høyt sykefravær sammenliknet med andre land. Ifølge SSB (Statistisk Sentralbyrå) er 130.000 nordmenn sykemeldt hver eneste dag. I 4. kvartal i 2017 var sykefraværet på 6,5 % (sesong- og influensajustert). Det kan være flere årsaker til dette, og ulike yrkesgrupper har gjerne ulike forklaringer på hvorfor vi har et relativt høyt sykefravær i Norge. Skyldes det at vi er mer syk enn andre land? Skyldes det at vi har for høye krav? Skyldes det at vi har får liten grad av støtte? For liten mestringsevne? Skyldes det at vi har for gode sykelønnsordninger?

    Ifølge en undersøkelse gjort av Det europeiske arbeidsmiljøorganet i 2015 så er nordmenn på Europa-toppen når det kommer til tidspress. 71 % av respondentene rapporterer om tidspress i Norge, mens det til sammenlikning kun er 15 og 16 % av de forespurte i Tyrkia og Litauen. 

    "Vi ser at stress er veldig utbredt og også en stor årsak til sykefravær, og ofte langvarige sykefravær. Derfor er det viktig å ta tak i det og gjøre noe med det. Vi ønsker også å vise at det er mulig å forebygge stress på arbeidsplassen", sier direktør i Arbeidstilsynet Ingrid Finboe Svendsen til NTB.

    Bilderesultat for stress

    Folk i relasjonelle yrker, slik som helsepersonell, lærere og serviceyrker er blant de som rapporterer om mest stress. Hvis man ser på årsakene til sykefravær så skyldes ca 60 % psykiske lidelser og/eller muskel-skjelettplager, noe som ofte er relatert til stress.

    Hvorfor blir vi så stresset? 
    Her snakker jeg kun ut fra mine egne tanker og erfaringer, for å presisere det. Men jeg tenker at sosiale medier er en viktig årsaksfaktor. Jeg snakket med en av mine kollegaer her en dag om dette, da hun nylig pådro seg en hjernerystelse. Som dere kanskje vet fra før så får man da ikke lov til å se på skjermer (mobil, pc, tv etc.), og min kollega fortalte at hun merket hvor avhengig hun var av disse skjermene. "Hva skal jeg gjøre nå?". 

    Vi (nordmenn flest) bruker utrolig mange minutter og timer foran en skjerm. Ikke nok med at vi bruker mobilen til underholdning, men vi bruker den også som kommunikasjonsmiddel. I nåtidens samfunn så er det nesten forventet at man svarer på meldinger umiddelbart, noe som krever at vi alltid er tilgjengelig. I tillegg så må vi legge ut bilder av den sunne maten vi spiser, de gangene vi er ute på fjellet, når vi er på fest med venner osvosv. Det produseres en haug med serier og filmer, og det er ikke slik lengre at vi må sitte parat kl 20.00 på fredagskvelden for å kunne se den nyeste episoden av favorittserien vår. Neida, den er tilgjengelig på Netflix som gjør at den alltid er tilgjengelig. 

    Dette gjør at vi fyller dagene våre med så mye stimuli, og det er svært få av oss (tør jeg påstå) som noen ganger sitter helt uten stimuli. Med en gang vi har "dødtid" så fyller vi den med noe, det være seg enten en tv-serie, spill på mobilen, chatting med venner, sjekking av Facebook eller Instagram eller en film. Så hva skjer da når vi blir tvunget til å være uten disse skjermene? Jo, vi vet ikke hva vi skal gjøre. 

    Bilderesultat for social media stress

    Stakkars hjernen vår jobber hele tiden. Den må hele tiden prosessere inntrykk og stimuli. Både fra lyset på skjermene, lyden fra meldingsplinget, serien, Spotify. Stresset ved å skulle være bra nok. Stresset ved å skulle prestere på alle arenaer. Stresset ved å aldri bare kunne gjøre ingenting. Aldri få koble av. Aldri få hentet seg inn. 

    Jeg tror dette er en farlig utvikling. Jeg har selv prøvd i det siste å tørre og være i stillheten. Og vet dere hva? Det er KJEMPEVANSKELIG. Det tar ikke lange stunden før hjernen begynner å tenke på andre ting. Hva skal jeg ha til middag? Husket jeg å levere inn rapporten på jobb? Hva skjer i morgen? Kunsten ligger i å kunne legge vekk alle tankene om fortid og fremtid. Hva med å være i nuet? Hva med å kunne eksistere og nyte det som skjer akkurat NÅ. Alt annet får vi tross alt ikke gjort noe med uansett. 

    Bilderesultat for stress

     

    Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen: Forsøk å koble ut. Ta deg litt tid til å bare være. Legg fra deg telefonen! 

  • 0

    I det siste har jeg tenkt mye på hvor forskrudd verden vår egentlig er. Vi ødelegger jorda og hverandre, for hva? Det går ikke èn dag uten at det skjer noe elendighet, enten i form av krig, terrorangrep, baksnakking, mobbing, slåssing eller det som verre er. Vi har homofober, rasister, dyremishandlere, voldtektsmenn, pedofile, terrorister, drapsmenn. Enten blir man hatet for sin hudfarge, kroppsfasong, språket, hvilket lag man heier på, hvilke(t) kjønn man faller for, hvilket samfunnssyn man har. Vi rotter oss sammen i grupper, og hater på andre grupper. Uten at det er i det hele tatt er en logikk bak det. Det er på tide å våkne opp!

    Bilderesultat for judging

    Hva er det egentlig som gjør at vi ikke klarer å leve sammen som en enhet på denne jordkloden? Hvorfor er det så vanskelig å se hverandre for det vi er: earthlings (an inhabitant of the earth; worldling)? Eller enda bedre: hvorfor ser vi ikke alle arter som likeverdige? Mennesker, hunder, griser, fugler, haier - vi er alle det samme: en art. Et dyr. En jordboer. En earthling. Vi har alle det samme hjemmet. Og bør vi ikke da ha noen felles intensjoner? Om å få leve et godt liv her på jordkloden vår. Om å ta vare på hjemmet vårt. Om å ta vare på hverandre. Det er da vel ikke så utrolig vanskelig å få til dette? Noen forhåndsregler, som for eksempel at man ikke oppfører seg dust overfor hverandre, så kunne vi alle fått levd et lykkelig liv. Ja, det vil alltid være noen mennesker og dyr man liker bedre enn andre. Noen man klikker bra med, og andre man ikke kan fordra. Men trenger vi å være dust fordi? Er det så vanskelig å bare la det gå? Være "the bigger person". Rise above, and so on. 

    Bilderesultat for jorda

    En annen ting er at om vi skal ha en jordklode så må vi for guds skyld begynne å ta vare på den. Alle syn, alle tanker, alle krav, mine, dine, vårt - ingenting vil bety en dritt dersom jorda går under. Vi bør begynne å skjønne by now at vi er på vei i en veldig skremmende retning. Vi forsøpler jorda, vi overforbruker dens ressurser, vi overbefolker den. Er vi virkelig så egoistiske at vi ikke gidder å bry oss bare fordi den trolig ikke vil gå under under vår levetid? Driter vi virkelig så heftig i fremtidige generasjoner? 

    Bilderesultat for were all earthlings

    Kan vi ikke bare alle sammen begynne å bry oss om større ting enn oss selv? Kan vi ikke dra i samme retning - mot en felles gevinst? Til syvende og sist er vi alle det samme - en earthling. Vær et medmenneske. Slutt å vær egoistisk. Gå foran med et godt eksempel. Alt starter med nettopp DEG. Spre litt kjærlighet rundt deg. Plukk opp søppel. Kildesorter. Smil til fremmede. Gi hjelp til noen som trenger det. 

    Bilderesultat for were all earthlings

  • 1

    Endelig er ukas beste dag her! Jeg lever og ånder for helg. Det er egentlig helt utrolig at man skal gå hele livet å telle ned til helg/fri. Hadde det ikke vært for at man må tjene penger for å betale regninger, så hadde jeg aldri hatt det slik. Jeg er et utpreget helgemenneske, og jeg slapper ikke helt av før det blir helg. Tilfeldig at jeg ble født på en fredag? Tror ikke det! I helgen så kan man gjøre akkurat som man vil, når man vil. For meg så kan det bety å ikke gjøre en dritt, eller å gjøre alt jeg vil. Men noe som jeg setter mest pris på i helgen er at jeg kan sove så lenge jeg vil. Jeg slipper å våkne til den forferdelige vekkeklokken. Det er en så grusom måte å starte dagen på.. 

    Bilderesultat for helg

    Anyways.. God helg folkens! Håper dere tar vare på dere selv og de rundt dere. 

  • 0

    I det siste har det vært en pågående diskusjon om eggdonasjon og surrogati (blant annet) skal tillates eller ikke. Disse temaene er vanskelige, og man kan finne gode argumenter både for ja-siden og nei-siden. 

    Bilderesultat for eggdonasjon

    Eggdonasjon
    Eggdonasjon er prosessen der en kvinne donerer en eller flere eggceller til forskning, eller til befruktning, slik at en annen kvinne kan bli gravid ved hjelp av kunstig befruktning. Et egg donert til en annen kvinne vil vanligvis bli befruktet i et laboratorium og så satt inn i den andre kvinnens livmor. I noen tilfeller fryses det ubefruktede egget og lagres for senere bruk (Wikipedia). 

    Eggdonasjon vil kunne hjelpe et antall norske par med å få barn. Heterofile par, der mannen er infertil, kan få barn ved sæddonasjon, mens dersom kvinnen er infertil får paret ikke tilsvarende mulighet. Eggdonasjon bryter den genetiske linjen mellom mor og barn, og skillet mellom sosial, biologisk og genetisk mor er mer komplisert enn skillet mellom genetisk og sosial far. Barnets rett til å kjenne sitt opphav er nedfelt i barnekonvensjonens artikkel 7, og eggdonasjon kompliserer dette. At barn adopteres eller vokser opp hos fosterforeldre gjøres av hensyn til barnet, mens eggdonasjon gjøres av hensyn til de voksne. Eggdonasjon kan anses å ha et etisk perspektiv i at moren gjennom svangerskapet får en biologisk tilknytning til barnet selv om den genetiske tilknytningen mangler. Barn født ved hjelp av sæddonor vil ikke ha en biologisk tilknytning til sin far, og denne forskjellen utfordrer likestillingsargumentet (Wikipedia). 

    Arbeiderpartiet har argumentert for eggdonasjon ut fra et likestillingsperspektiv, og i 2012 ble det klart at FrP også ønsket eggdonasjon. Biotekonlogirådet gikk i 2015 inn for å tillate eggdonasjon. Flertallet mente «det er akseptabelt å gi et slikt tilbud når eggene som benyttes er overskuddsegg fra IVF-behandling og ikke medfører merbelastning for donor». KrF og Senterpartiet har fokusert på barnets rettigheter og det biologiske prinsippet om at den som føder barnet er mor til barnet, og har vært motstandere av eggdonasjon. Forskjellen mellom surrogati og eggdonasjon anser de ikke som prinsipiell, og likestillingsargumentet er dårlig fordi å flytte egg fra kvinne til kvinne er vesentlig mer risikabelt enn at en mann donerer sæd. 

    Unge Høyre går inn for å legalisere eggdonasjon ut fra et likestillingsperspektiv, mens helseminister Bent Høie i likhet med bl.a. lege og stortingsrepresentant (for SP) Kjersti Toppe mener egg- og sæd-donasjon ikke kan sidestilles. Høyre, som har vært mot eggdonasjon, valgte etter debatt på landsmøtet i 2017 å utsette saken til 2018 (Wikipedia). 

    Relatert bilde

    Sidenote: Overrasket over hvor mange skriveleifer jeg måtte rette opp i fra Wikipedia.. Er det bare jeg som automatisk blir mer skeptisk til innholdet hvis det er dårlig grammatikk og skriveleifer?

    Surrogati
    Surrogati innebærer at en kvinne bærer fram og føder et barn for et annet par eller en person som skal være barnets juridiske og sosiale foreldre. Ordet surrogat kommer fra latin og betyr erstatningsmiddel. Kvinnen, surrogatmoren, kan være barnets genetiske mor («tradisjonell surrogati»), eller hun kan være genetisk ubeslektet med barnet («gestasjonell surrogati»).

    Hvis surrogatmoren mottar kompensasjon utover de utgifter hun har hatt, kalles det «kommersiell surrogati» mens «altruistisk surrogati» brukes for å indikere at surrogatmoren har ideelle motiver og ikke bærer frem barnet mot betaling.

    Ved tradisjonell surrogati kan barnet bli unnfanget gjennom kunstig befruktning. Ved gestasjonell surrogati settes et allerede eksisterende embryo inn i surrogatmorens livmor.

    Bakgrunnen for surrogati kan være ufruktbarhet eller andre medisinske forhold som gjør graviditet eller fødsel umulig, risikabelt eller uønskelig på andre måter, eller fordi oppdragsgiverne er menn. Spermier eller egg kan stamme fra oppdragsgiverne eller fra donorer. De som ønsker å bli barnets foreldre ved bruk av surrogati kalles pretenderende foreldre (Wikipedia).

    Surrogati er forbudt etter norsk lov, og er regulert i barneloven som sier at: «Som mor til barnet skal reknast den kvinna som har fødd barnet.». Det eksisterer ikke noe forbud mot bruk av surrogatmødre i utlandet for norske statsborgere (Wikipedia). 

    I regjeringen Stoltenbergs siste periode ønsket Arbeiderpartiet og SV å tillate eggdonasjon. Venstres programkomitè ønsket å tillate altruistisk surrogati i 2013, men ble nedstemt. I tiden etter har det pågått en omfattende diskusjon om de etiske sidene ved surrogati.

    Tilhengere av surrogati hevder at surrogati gir kan hjelpe norske par med å få barn, at surrogati er en realitet fordi det er lov i andre land, og at det gir inntekter til kvinner som ønsker å hjelpe andre med å få barn. Unge Høyre argumenterer med at surrogati og eggdonasjon er et likestillingsspørsmål. 

    Andre hevder at surrogati bidrar til å utnytte fattige, og at kvinnekroppen blir en handelsvare. Surrogati bryter det genetiske slektskapet mellom barnet og kvinnen som bærer frem barnet, noe som kan utgjøre en fysisk og psykisk risiko for barnet. Enkelte mener at barnløshet ikke må bli en diagnose og noe som må behandles, og at å gjøre surrogati til en kampsak kan bidra til at de som velger ikke å få barn kan bli oppfattet som syke eller egoistiske. Det at «fertilitetsturisme» til land hvor surrogati er lov forekommer brukes også som et argument for å forby surrogati i utlandet (Wikipedia). 

    Bilderesultat for surrogacy picture

    Såååå..
    Vel, dette er kompliserte greier. Hva skal man tenke og mene om dette? 
    For Ola og Kari Nordmann som har (tilsiktet eller utilsiktet) fått flere barn, har man vel aldri måtte forholde seg til disse spørsmålene. Jeg er selv barnløs, men ønsker å kunne bli mamma i fremtiden. Siden jeg har damekjæreste så sier det seg selv at vi trenger noen form for bistand for å få det til (og nei, en tur på byen er ikke aktuelt..). 

    Slik jeg ser det så er det mange gode argumenter for både eggdonasjon og surrogati. Av eksempler så nevner jeg følgende:
    - Hvis vi først tillater at man kan benytte surrogati i utlandet, hva er da hensikten med å ikke tillate at det skjer i Norge? Vi aksepterer altså metoden, men vil bare gjør det vanskeligere for de som vil benytte seg av den. På den måten legger vi egentlig til rette for at kun mennesker med midler kan benytte seg av den. 
    - Hvis vi tillater sæddonasjon, hvorfor skal ikke eggdonasjon kunne benyttes? Vi snakker om likestilling: likestiller vi ikke en sædcelle med en eggcelle? De med sædproblemer har kunne fått hjelp siden før krigen, men fremdeles tillates ikke eggdonasjon. Hvorfor skal det være forskjell på kvinner og menn?
    - Jeg ser stor forskjell på kommersiell og altruistisk surrogati. Jeg mener absolutt IKKE at noen skal kunne gjøre business ut av dette. Ingen skal kunne utnytte seg av menneskers ønske om å få barn. Ingen skal bli utnyttet for at andre skal tjene penger. Man skal ikke kunne føde et barn for å kunne kjøpe seg en tv/bil/hus. 
    - En stor del av debatten omhandler om det å få barn er en menneskerett. Then again: hvis mennesker kun skulle gjort ting som er vår rett, så hadde vi ikke kunne gjort mye. 
    - Motstandere argumenterer for at eggdonasjon (og dermed surrogati) er brudd på natur og kultur. I alle tider har vi visst at kvinnen som føder barnet også er barnets biologiske mor. På den måten kan man skille mellom sæddonasjon (skjer naturlig) og eggdonasjon (må et medisinsk inngrep til). Men i dagens samfunn så gjør vi veldig mye annet som ikke er naturlig. Hvor naturlig er det å fly for eksempel? 
    - I dagens samfunn er vi svært opptatte av selvbestemmelse og frihet. Burde ikke vi mennesker være i stand selv til å avgjøre hvorvidt vi vil ha barn eller ikke? Er det slik at fordi om man ikke kan få barn naturlig (dette gjelder kun kvinner, siden menn får hjelp), så skal man ikke kunne få hjelp? Man får jo hjelp til andre helserelaterte ting, så hvorfor ikke det som har med graviditet å gjøre? 
    - Teknologien er blitt så god at det er minimal risiko ved å donere eller motta egg. 
    - Spørsmålet er jo hvem foreldrene egentlig er. Er det biologiske foreldre som er foreldre? Er det de sosiale foreldrene (altså de som faktisk er der for barna og som oppdrar de)? Vi alle vet jo at biologiske foreldre ikke nødvendigvis er gode foreldre. Selv om man kan få barn, så trenger man absolutt ikke å være en god forelder av den grunn. På den måten er det nærliggende å tro at de som må iverksette "tiltak" (og gjerne dyre, langvarige tiltak) ofte virkelig ønsker disse barna, og på den måten har et godt grunnlag for å kunne bli en god forelder. 

    Bilderesultat for surrogati

    Det er ikke bare bare å skulle mene noe om dette. Så jeg tror ikke at jeg skal konkludere med noe som helst, selv om det kanskje er innlysende hvilken retning jeg heller mot.. Det er derimot interessant å få noen fakta på bordet, slik at vi i det minste kan vite litt mer før vi uttaler oss - noe som dessverre en mangelvare for mange i dagens samfunn.. 

    Jeg er veldig spent på hva dere mener om temaet? Legg igjen en kommentar da vel! 

  • 2

    I går så jeg denne artikkelen på VG, som omhandler en familie i Canada som adopterte grisen Molly fra dyrebeskyttelsen. Molly ble reddet ut fra dårlig dyrehold, og ble adoptert bort videre til det man trodde var et godt hjem. Det som var det sjokkerende ved artikkelen var at denne familien en måned etter adopsjonen spiste Molly..

    SPIST: Grisen Molly, som ble adoptert bort, var av rasen vietnamesisk hengebuksvin.

    Jeg synes jo dette er helt idiotisk av to grunner:
    1. Hvem er det som gjør slikt? Adopterer en gris som er blitt reddet ut av mishandling, for så å ende opp med å spise den? 
    2. Likevel så er det en stor dobbeltmoral her.. Det er mange som reagerte på dette, og syntes det var (som jeg også mener) forferdelig. Stakkars gris! Men hva med alle de andre grisene som spises hver dag, hele året? Hver gang du trykker i deg bacon så er det jo dette (om ikke noe mye verre) du støtter. Hvem er det som reagerer på det? INGEN. Hvorfor? Fordi da slipper vi å ha et "personlig" forhold til grisen. Vi slipper å se det. Vi slipper å forholde oss til det. Vi betaler andre for å gjøre mishandlingen. Vi betaler andre for å utnytte og drepe dyret. Så går vi på butikken, kjøper bacon, kjøttdeig, leverpostei og andre animalske produkter og later som ingenting. For en dobbeltmoral.. 

    Bilderesultat for you love pets, not animals

    Jeg kan ikke forstå forskjellen. Hvorfor reagerer folk når hunder blir spist, når de selv spiser gris, ku, kylling, drikker melk og spiser egg og ost? Hva er forskjellen på en søt liten gris, og en søt liten hund? Hvorfor spiser vi den ene, og koser med den andre? Og som i dette tilfellet: Hva er forskjellen på en "kjælegris" og en slaktegris? Hvorfor tillater vi (og støtter) det ene, men fordømmer det andre? 

    Bilderesultat for you love pets, not animals

    Vi mennesker er også bare en art her på jorden, akkurat som dyrene. Så hvorfor bestemmer vi at det ene dyret er mat, det andre dyret er kosedyr, det tredje dyret er bruksdyr osv? Og dette varierer jo ut fra hvem man spør. I India for eksempel så er kua hellig, i Norge spiser vi ku. I Norge er hund og katt kjæledyr og vår beste venn, i Kina er hund og katt mat. I Norge spiser vi gris, muslimer spiser ikke gris. 

    Og da spør jeg meg selv: Har vi ikke kommet lengre enn dette? Og er ikke det å skille mellom arter tilsvarende det å skille mellom raser? Etter slavetiden, apartheid, 2. verdenskrig, burde vi ikke vite bedre? 

  • 0

    Krystallsyke, eller benign paroxysmal positional vertigo (forkortes BPPV), er en av de vanligste årsakene til svimmelhet. Direkte oversatt vil det si benign (godartet) paroxysmal (anfallsvis) positional (stillingsavhengig) vertigo (svimmelhet). 

    Forekomst:
    Sykdommen er relativt vanlig forekommende, og ses hos unge og middelaldrende, med økende forekomst med alder. Gjennomsnittsalderen ligger på rundt 60 år, og to tredjedeler som rammes er kvinner. 

    Symptomer:
    - Svimmelhet som gjerne oppstår ved spesielle eller raske hodebevegelser. Et eksempel på dette kan være når man snur seg eller reiser seg opp fra sengen. 
    - Følelse av at du eller jorda går rundt
    - Balansetap eller ustødighet
    - Kvalme

    Svimmelhetsanfallene varer gjerne i 10-30 sekunder, men kan vare opp til 60 sekunder. Under anfallene kan man også få ufrivillige øyebevegelser, kalt nystagmus. 

    Årsaker:
    BPPV kan være idiopatisk, som vil si at man ikke vet helt årsaken til at det oppstår. Det kan også oppstå ved mindre eller større skader på hodet.
    Det som skjer ved BPPV er at det oppstår forandringer i balanseorganet i det indre øret vårt. Dette organet består av tre bueganger, den fremre, bakre og midtre, og her finnes en flytende væske kalt endolymfe. Ved hodebevegelser vil hjernen motta posisjonssignaler fra disse buegangene, som registreres ved bølgebevegelser i buegangene. Ved BPPV har det dannet seg otolitter (krystaller) i buegangene, som fører til at det vil bli en feil i balansesystemet. Hjernen får feilaktige signaler om vår posisjon, som gjør at vi blir akutt svimmel. Oftest ses otolittene i bakre buegang. 

    Bilderesultat for buegangerBilderesultat for bppv

    Diagnostikk:
    BPPV kan relativt enkelt diagnostiseres ved anamnese (sykehistorie) og ved at lege/fysioterapeut fremkaller anfallet ved en test som kalles Dix-Hallpike test. 

    Bilderesultat for dix-hallpike

    Behandling:
    BPPV kan gå over av seg selv, så det er alvorlighetsgraden (lengde, hvor begrensende plagene er osv.) som avgjør om-, hvor mye og hvilken behandling man trenger. BPPV er gjerne underdiagnostisert, og mange går derfor i lange perioder med store svimmelhetsplager - som i seg selv kan føre til isolasjon, sykemeldinger etc. 

    Behandlingen består av reposisjoneringsmanøvre, og vil variere ut fra hvilke(n) buegang som er affisert. Det er viktig at man går til en behandler som kjenner til behandlingsmanøverne, da tanken bak disse er at man fjerner otolittene ut fra buegangene, slik at hjernen kan få korrekte posisjonssignaler fra balanseorganet. Fysioterapeuter og leger er gjerne yrkesgruppen som har best kompetanse, men det varierer stort fra person til person. 

    Den beste behandlingen for BPPV i bakre bueganger kalles Epleys manøver, eller Semonts manøver. 

    Bilderesultat for epleys maneuver

    Bilderesultat for semont maneuver

  • 0

    Jeg føler jeg er skikkelig treg når jeg nå skriver at jeg først for en ukes tid siden "oppdaget" podcastfenomenet. Jeg har vel egentlig tenkt at dette ikke var noe for meg, og har ikke engang sjekket ut appen på min kjære iPhone. Vel, der har jeg gått glipp av mye! 

    Som en person som er veldig glad i å tilegne meg ny kunnskap, så er jo dette en fantastisk måte! Av podcaster jeg allerede har hørt på er blant annet Oprahs SuperSoul (FOR EN DAME), Yoga Girl, Good Life Project osv, og jeg lærer så mye! Jeg føler det åpner opp sinnet mitt for nye input, jeg får blitt mer kjent med meg selv og mine synspunkter, jeg blir utfordret på "gamle" synspunkter. 

    Så, som en fersking innen podcastverden: Har dere noen anbefalinger? Noen jeg bør følge? Noen episoder som er fantastiske? 

     

    Bilderesultat for podcast

  • 0

    Hva er greia med Norge og ulv? I det siste har debatten rast rundt ulven. Skal den fredes? Skal vi ha "eksperter" som bestemmer hvor mange vi skal ha? Eller skal vi rett og slett utrydde den? 

    Det finnes ulv i 28 europeiske land, og bestanddelen er på over 200 ulver i 22 av disse landene. I Norge har vi svært lav befolkningstetthet sammenliknet med mange andre land, likevel er vi blant landene med lavest bestanddel av ulver. Til og med "småland" som Slovakia og Albania har hundrevis av ulver. 
    følge rovdata.no ble det i 2016-2017 registrert 54-56 ulv i Norge. 22 av disse er nå nylig skyet og drept, og enda skal vi drepe 20 til. Dette til tross for at ulven i Norge står på rødliste - den er kritisk truet. Og hva gjør vi? Jo, vi beslutter at vi rett og slett skal hjelpe til med denne utryddingen. Jeg forstår ikke logikken bak dette.. 

    Noen argumenterer med at ulven er farlig. Javel, la oss se på fakta (noe jeg forsåvidt oppfordrer alle til å gjøre før man uttaler seg om noe..). Ifølge rovdyrforsker John Odden så er ulven generelt sett en relativt sky art. Statistikken viser at risikoen for ulveangrep på mennesker er svært liten. Ja faktisk så må vi helt tilbake til 70-tallet for å finne det siste angrepet i Europa. Hilde Karine Wam ved Norges Landbrukshøgskole (NLH) gjorde et forsøk der de ønsket å finne ut av hvordan ulven reagerer i møte med mennesker. 125 ganger tvang de seg innpå dyrene, hvor ulvene stakk av i 123 av tilfellene. I de siste to tilfellene så var ulven med valper, og ulven forsvant likevel når mennesket var 200 meter unna. Vi har altså liten grunn til å frykte ulven, og kan nok ikke skylde på selvforsvar som årsak til at vi ønsker å skyte ulven. 

    Et annet argument som jeg ofte hører er at folk opplever at ulven tar sauene/hundene/dyrene "våre" (....), at ulven kommer faretruende nære bygdene etc. Mange av disse argumentene kommer selvfølgelig fra bøndene, som er opptatt av egne interesser. For det første: når man slipper sauene sine på fjellet, i ulvens naturlige territorium, så er det vel ikke å vente annet enn at sauene kan komme ut for angrep? Ikke bare fra ulv, men også fra bjørn og andre rovdyr. Dessuten: når vi invaderer ulvens (eller hvilke som helst andre dyr for den del) territorium, så må vi faktisk forvente at ulven vil være nær oss. Vi mennesker har en holdning om at vi er enerådende, at alle andre arter må tilpasse seg oss. Vi må, akkurat som alle andre arter, lære oss å leve sammen på denne jordkloden. Vi kan ikke bare slakte og drepe alle dyr som er "i veien for oss" eller om vi har lyst til å spise. 

    Bilderesultat for ulvebestand norge europa

  • 1

    Jeg synes budskapet bak #metoo er kjempeviktig. Det er viktig å sette fokus på, og felle de som bruker sin maktposisjon for å utnytte andre, de som tvinger seg på andre, de som ikke tar nei for et nei etc. Det har kommet frem mange historier, blant annet i politikken (Giske, Tonning Riise), både innenlands og utenlands. 

    MEN: det er ikke greit når ting blir tatt ut av mening. Saken om Trine Skei Grande, der gutten som på det tidspunktet var 17 år sier at de hadde frivillig sex på en fest. Hva er galt med to mennesker over seksuell lavalder som velger å ha sex fordi de vil? Dette er noe HELT ANNET enn menn i maktposisjoner som utnytter ungjenter under seg. Det er også noe helt annet enn folk som tvinger seg på noen, folk som ikke tar nei for et nei og overgripere. Det er en helt annen liga. Et helt annet univers omså! 

    Jeg forstår ikke hvorfor folk roper #metoo for "småting". Dette har bare negative konsekvenser, og fører til at de som faktisk har opplevd utnyttelse ikke blir trodd. Det samme kan sies med alle de som påstår å ha glutenallergi, migrene etc., bare fordi det er "in". Det er ødeleggende for de som faktisk sliter med det, og som da ikke blir trodd. Hodepine er ikke det samme som migrene folkens! Man kan ikke påstå at man har migrene/glutenallergi/hvilken som helst diagnose uten å faktisk ha fått det diagnostisert. Jeg forstår ikke hvordan det har blitt "in" å pårope seg diagnoser og/eller utfordringer, når de som faktisk har det sliter nok med å bli forstått og akseptert. 

  • 2

    Jeg tenkte at det er på tide med en aldri så liten spørrerunde. Hovedformålet med denne spørrerunden er at dere kan spørre meg om hvilke som helst smerter/plager/skader, også kan jeg svare etter beste evne. Har du alltid lurt på hvorfor du har mer eller mindre bevegelse på den ene siden av kroppen? Hvorfor det knekker i leddene dine? Hvorfor det er vondt å sette seg på huk? Nå har du sjansen til å få svar, så kjør på! 

    Men om dere har andre spørsmål, så må dere bare stille de også. Ingen spørsmål er for dumme! 

     

    Bilderesultat for spørsmål

  • 0

    For et par dager siden kom en stor gladnyhet, som mange av oss har ventet lenge på. NOAH har kjempet for dette i 28 år, men nå skal endelig pelsdyrnæringen avvikles! Venstre har vært en stor politisk pådriver i denne saken, og har fått med seg Høyre og FrP. Det må få flertall i Stortinget før det er 100 % sikkert, men regjeringen går inn for det. Regner med at blant annet SV og MDG blir med, så håper at dette er i boks. Og det ikke et sekund for tidlig spør du meg. Endelig skal de stakkars pelsdyrene slippe det marerittet av et liv som vi har gitt dem. Endelig så forstår vi at det er totalt feil å holde dyr som trenger store arealer innestengt i bittesmå dyr. 

    Bilderesultat for nei til pels

    Selvfølgelig så er det mange meninger fra særlig pelsdyrbøndene, Senterpartietmedlemmer etc. som går på at dette er idiotisk. De begrunner det blant annet med at pelsdyrnæringen i Norge er dyrevennlig. Pelsdyrnæring DYREVENNLIG? Tuller du med meg.. Ja, vi kan nok si at vi i Norge har drevet MER dyrevennlig enn i mange andre land, men pelsdyrnæring er og vil aldri bli dyrevennlig. Det finnes ikke noe vennlig med denne næringen. Det er ikke noe annet enn mishandling og utnyttelse av dyr for egen gevinst (hvis man nå kan kalle det å slenge huden/pelsen til et dødt dyr rundt seg som en gevinst, men det er en annen sak..). Ville du ha satt hunden din i et bittelite bur hele livet som hadde gjort at den ikke kunne fått bevegd seg, föret den alt for mye slik at den skulle bli ekstremt overvektig (og dermed få mer pels) for så å drepe den, flå den og slenge pelsen dens rundt deg? Når skal vi innse at dyr er dyr? Hvem faen er vi til å si at hund, katt og kanin er kjæledyr som vi behandler bra, mens andre dyr er til for at vi skal utnytte dem? Her i Norge synes de fleste av oss at det er helt grusomt å tenke på at de spiser hund og katt i Kina, selv om vi spiser ku, kalkun, kylling osv. selv.. Dette har jeg vanskelig for å forstå.. 

    Men nok om det! En gledens dag, pelsdyrnæringen skal endelig avvikles! 
     

    Bilderesultat for nei til pels

    «Det vil ikke finnes rettferdighet så lenge mennesket står med en kniv eller et gevær og dreper de skapninger som er svakere enn ham.»
    - Isaac Bashevis Singer

  • 0

    Jeg ønsker dere alle et virkelig godt 2018, og håper at dette kan bli et godt år for oss alle på jorden. Jeg håper 2018 blir året der vi alle yter litt ekstra for å gjøre verden til et bedre sted. Året der vi forstår at vi er i ferd med å ødelegge kloden, og at det er ingen andre enn oss selv som kan gjøre noe med det. Året der vi forstår hvor slemme vi kan være mot oss selv, og mot andre. Året der alle tar ansvar. La oss bygge oss selv- og hverandre opp, og være et godt medmenneske. 

    Jeg håper også at 2018 blir et år der vi blir bedre på å sette pris på oss selv. Der vi ikke er kritiske og slemme mot oss selv, men der vi gir oss selv komplimenter, skryt og fine ord. Der vi ikke ser oss selv i speilet og tenker "huff, så stygt hår jeg har", "så stor nese jeg har", "så tjukk jeg er", men heller kan se hvor nydelige vi er, hvor gode personer vi er, at vi er bra nok AKKURAT SLIK VI ER. Det sies at man kan ikke elske andre før man elsker seg selv, og det ligger faktisk mye i det.

     

    Bilderesultat for self-love

    Har du sittet på et fly under gjennomgangen av sikkerhetsrutiner, hvor de sier "ta på din andre maske før du hjelper andre"? Det har du nok mest sannsynlig tenker jeg. Uansett om du har lyst å hjelpe andre først, så er det begrenset hvor mye hjelp du kan gi før du hjelper deg selv. Uten oksygen, så er du lite til hjelp. Uten oksygen, vil du heller bli en belastning for andre (siden de da må hjelpe deg). Uten å starte med å ta ansvar for å gjøre deg selv til et bedre menneske, vil du være en belastning for andre. Du vil være nok en person som bidrar negativt til familien, vennegjengen, samfunnet, landet, verden. Før du prater dritt om andre, ta deg en titt i speilet. Det jeg forsøker å få frem her er at alt starter med oss selv. Ved å jobbe med deg selv så vil du føle deg bedre, være bedre, være til inspirasjon for andre. Og når andre blir inspirert, hva skjer da? Jo, da smitter det over på enda flere. Hva du trenger å gjøre det skal jeg ikke si det, for det må du finne ut selv. Hva er viktig for deg? Hvordan vil du være? Hvordan vil du bli oppfattet av andre? Hvordan vil du at andre skal være? Start der, gjør ditt beste.

     

    Bilderesultat for selfcompassion

  • 0

    I disse tider hvor vi alle har så lett for å bli krenket eller fornærmet, så er det viktig at man passer på alt hva man sier, skriver, tenker og mener. Der vi før klarte å se humor i ting, blir vi nå fornærmet. Der vi før kunne gi folk benefit of the doubt, jakter vi nå aktivt og intenst på å finne ting vi kan bli fornærmet av. Vi skriver leserinnlegg om spill som er politisk ukorrekte (vi velger å kjøpe et spill som heter politisk ukorrekt, likevel blir vi fornærmet når det faktisk er politisk ukorrekt???), vi kutter ut sanger som har sterk rot i norsk tradisjon fordi noen kan bli fornærmet, vi tåler ikke lengre enn spøk osvosv.

    Hvis vi virkelig ønsker å finne noe som man kan bli fornærmet over, så klarer vi nok det temmelig enkelt. Men hva er poenget? Jeg forstår ikke.. Har vi ikke mer enn nok med å takle det som definitivt er slemt, om vi ikke skal bruke mye krefter på å bli krenket av ting som vi egentlig vet at ikke er ment slik?

    Heldigvis så er det nå kommet en juleplate som ikke er fornærmende:

     

    cYvxLoKLrsY


     

  • 0
    Har dere sett denne videoen? Hvis ikke, så anbefaler jeg dere å se den, først som sist. For denne stakkars gutten har et godt poeng: hvorfor mobbe andre? Hva får man ut av å få andre til å ha det fælt? Om noen er annerledes (hva nå enn det betyr, er vi ikke alle forskjellige?), hvorfor skal man trykke de ned? Jeg er av den oppfatning at folk som mobber er de som virkelig sliter med et eller annet. Om man har behov for å såre og/eller plage andre, så har man det ikke godt med seg selv. 
     
    IXJhN4cOVM0
     
    Vi lever i et samfunn der mobbing er et stort samfunnsproblem. Mobbing skjer i alle aldre og i alle folkegrupper, og kan foregå på veldig ulike måter. Mobbingen starter ofte allerede i barnehage- og skolealder, og den kan ødelegge liv. Mobbing fører i verste konsekvens til at folk ikke orker å leve lengre. Det er ikke greit! Mobbing kan være både fysisk og psykisk mishandling. Det trenger ikke å være bevisst eller "brutalt", små kommentarer kan være sårende nok. 
     
    I disse juletider håper jeg at vi alle tar ansvar for å inkludere alle, og å behandle alle på en god måte. Ikke oppfør deg på en måte som du ikke ville at andre skulle oppført seg mot deg, enkelt og greit. Vi har alle et like stort ansvar for å gjøre verden til et bedre sted, og hva er bedre enn å starte med seg selv? Gå frem som et eksempel, vis andre at det finnes gode, omsorgsfulle og varme mennesker midt opp i all elendigheten. Det kan være så lite som smil, et takk, en utstrekt hånd - det trenger ikke å koste deg noe som helst. Men små ord eller handlinger kan utføre en enorm forskjell for den som mottar. Eller det kan være å støtte frivillige organisasjoner, invitere noen som trenger det på mat eller bare sosialt samvær. Det kan være å lytte, eller bare noe så enkelt som å fortelle de rundt deg at du setter pris på dem. Vær et medmenneske. Jeg lover deg, det kommer til å utgjøre en stor forskjell både for deg selv og for andre. 
     
    Bilderesultat for be kind
  • 0

    Hva er minimalisme? Det spørs nok veldig hvem du spør, som med mye annet. Det handler ikke nødvendigvis om å leve med minst mulig ting, eller at alt skal være hvitt og nøytralt. Det handler ikke om å leve kjedelig. Det handler ikke om å prioritere vekk ting som betyr noe. I alle fall ikke for meg. For meg handler minimalisme om å kvitte meg med ting som ikke gir meg glede. Ting som ikke blir brukt. Ting som bare tar plass, uten å tilføre meg noe. Minimalisme er for meg frihet. Og et mindre stressende liv, i en ellers alt for stressende hverdag. 

    Relatert bilde

    Vi har forsøkt å gå gjennom alt vi har. Og ja, vi har alt for masse. Ting som jeg ikke har brukt på uker, måneder, år. Ting som jeg ikke engang visste jeg hadde. Ting som jeg aldri kommer til å bruke. Ting som tar tid. Ting som skaper bekymringer. Ting som gir dårlig samvittighet. Så vi har forsøkt å spørre oss selv: trenger jeg dette? Tilfører det meg noe? Gir det meg glede? På den måten har det blitt ganske tydelig hva som skal beholdes, og hva som kan pensjoneres - enten ved å legges ut for salg slik at andre kan få glede av det, eller ved å kaste det. 

    Det å ha for mange ting fører bare til rot. Om ikke bare fysisk rot, så også rot i hodet. For mange ting som samler støv. For mange ting som man må ta hensyn til, ta med i betraktningen, som må plasseres. For mange ting som flyttes mellom stue, soverom, bod - siden det egentlig ikke passer inn noen steder. Jeg hadde tidligere separasjonsangst, særlig for klærne mine. Jeg har alltid vært glad i klær, og har hatt relativt mye. Jeg har enda en del klær, men jeg forsøker å heller kjøpe meg klær av god kvalitet som varer, enn å kjøpe en t-skjorte fra H&M som blir skjev i sømmende etter to ganger i vaskemaskina. 

    Den dagen vi skal utvide familien vår ønsker jeg ikke å overøse barnet vårt med hundretalls leker. Jeg personlig tror ikke dette er bra. Jeg tror for mange valgmuligheter fører til at man mister kreativitet, og til syvende og sist til at man ikke blir fornøyd selv om man har mye. Man lærer seg ikke å verdsette det man har, siden man er vant til å ha mer. Dessuten fører mange ting til økt etterspørsel, som fører til en større belastningen på miljøet (se tidligere innlegg om fast fashion). 

     

    Bilderesultat for minimalism

  • 0

    Nå som vi offisielt har tredd inn i desember måned, er det nok mange som gjenkjenner julestresset.

    Hva er stress egentlig?
    Stress er en tilstand av økt fysiologisk, psykologisk og atferdsmessig beredskap. Stress forbindes med noe negativt, men er både en nødvendig og en normal reaksjon. Stress er ikke en sykelig tilstand i seg selv. En annen måte å definere stress på er når belastningen er større en toleransen man har for belastningen, eller når det oppstår en ubalanse mellom krav og ressursene man har til å møte disse kravene.

    Når vi møter stressende situasjoner frigjøres det stresshormoner for å blant annet mobilisere energi til å takle påkjenningen. Flere systemer i kroppen vil så settes i gang for å ta oss tilbake til "normaltilstanden". Reaksjonen er helt nødvendig for å handle og reagere riktig på trusler og utfordringer.

    Hvis denne belastningen blir langvarig eller for stor til at kroppen får restituert seg, vil stresset kunne føre til sykdom. Mangel på restitusjon kan føre til muskelsmerter, uspesifikke helseplager og øke mulighetene for organisk sykdom. Forholdet mellom stress og sykdom er komplisert, det som kan føre til stress for meg, trenger ikke å føre til stress for deg osv. Tidligere livshistorie og erfaring spiller inn, og tålegrensen for stress påvirkes også av arv og opplevelser i tidlig barndom.

    Bilderesultat for stress

    Følgende personlighetstyper kan gjøre oss mer sårbare for å oppleve stress og utbrenthet:
    - Vanskeligheter med å si nei
    - Behov for å bli likt
    - Skyldfølelse når man ikke lever opp til egne eller andres forventninger
    - Frykt for å mislykkes
    - Overfølsom for kritikk
    - Overdrevne forventninger til egen prestasjon

    Symptomer på stress:
    Fysiske symptomer:
    - Hjertebank
    - Rastløshet
    - Skjelvende hender
    - Fordøyelsesproblemer
    - Manglende appetitt
    - Smerter og stivhet i muskler
    - Hyppige infeksjoner

    Psykiske symptomer:
    - Utilfreds på jobb
    - Manglende initiativ
    - Manglende konsentrasjon og hukommelse
    - Frustrasjon
    - Tilbaketrukkethet
    - Irritasjon
    - Følelsesmessig ustabil
    - Kort lunte
    - Utålmodig
    - Trøtthet/utmattelse

     

    Bilderesultat for stress symptomer


    Andre symptomer:
    - Økt røyking/bruk av medikamenter/alkohol- og stoffmisbruk
    - Manglende mosjon
    - Økt sykefravær
    - Dårlig matlyst
    - Vansker med å fatte beslutninger

    Negativt stress kan ramme livskvaliteten og gå ut over hvordan vi trives i hverdagen. Stress over lang tid kan faktisk øke risikoen for utviklingen av hodepine, muskulære smerter - særlig i nakke/skulder/rygg, kvalme, svimmelhet, tretthet, søvnproblemer, angst, depresjon, utrenthet, hjerte-karsykdom m.m. Stress er ikke noe å spøke med med andre ord.

    En studie i Lancet fra 2004 på 10000 mennesker fra 52 ulike som hadde hatt hjerteinfarkt, hadde i året før infarktet hatt mer stress i forbindelse med jobb, familie, økonomi, depresjon og andre områder. En annen studie på 10000 mennesker i Finland viste at psykososialt stress var 3. viktigste risikofaktorer for hjerteinfarkt etter kolesterol og røyking. Det vil si at stress er "farligere" for hjertet enn høyt blodtrykk, overvekt og mosjon. Det kan være flere forklaringer på dette. Man inntar gjerne flere kalorier når man er stresset, får en økning i stresshormoner som kortisol og adrenalin som videre fører til økt blodtrykk, blodsukkerkonsentrasjon og økt koagulasjonstendens (blodet blir tykkere, og renner ikke like lett gjennom blodårene). Vedvarende økning i stresshormoner nedsetter immunforsvaret, og man ser økt inflammasjon (betennelse) i arteriene som igjen er medvirkende til åreforkalkning.

    Andre undersøkelser viser at de som lever i vanskelige parforhold har høyere nivå av stresshormonet kortisol, som blant annet virker på hjerte-, kar- og immunsystemet. En undersøkelse fra Duke University i USA hos menn og kvinner som hadde hjertesykdom viste at de som var enslige og savnet nære fortrolige hadde tredobbel 5-års dødsrisiko. Det viser seg at kronisk stress, angst, fiendtlighet og håpløshet påvirker hjertet negativt, mens kjærlighet beskytter hjertet. En studie på 10000 gifte menn viste at de som svarte ja på om deres kone viste dem kjærlighet, hadde signifikant mindre angina (brystsmerter).


    Hvordan motvirke stress?

    Regelmessig trening har godt bevist effekt på flere sykdomstilstander der stress diskuteres som en av mange medvirkende årsaker. Eksempler på dette er hjerte-karsykdommer, diabetes, depresjon og smerte. Fysisk aktivitet fører til bedring i psykisk velvære, og person som mosjonerer regelmessig har større psykisk velvære. 

    Man kan øke sin tåleevne for stress ved å jobbe med følgende områder:
    - Alltid sett av tid til deg selv
    - Finn ut hva som skaper stress, se om det er noe i livet du kan forandre på slik at du får det bedre
    - Sunt kosthold
    - Planlegg i god tid, for å unngå stressende situasjoner
    - Ha en positiv holdning
    - Begrens inntak av alkohol, narkotika og andre sentralstimulerende midler
    - Ha en sunn økonomi, sett av penger på en bufferkonto for å unngå negative overraskelser
    - Lær deg å si nei uten å få dårlig samvittighet
    - Sørg for å få nok søvn og restitusjon
    - Det å være ut i naturen, enten alene eller med venner/familie, er sunt både for kropp og sinn
    - Avspenningsøvelser (f.eks. meditasjon eller yoga) roer ned kroppen gjennom bevegelse og pust. Dette gir signaler til hjernen om at faren er over, og lar oksygen strømme inn til den hjernedelen som er ansvarlig for å finne gode løsninger slik at normal tenkning blir mulig igjen. Det samme skjer ved fysisk aktivitet.

     

    Bilderesultat for stress

    Har du noen gode tips til stressreduksjon?

  • 0

    ENDELIG er dagen her. Dagen vi alle har ventet på. Dagen der vi frivillig står opp midt på natta for å stille oss i kø for å spare 70 kroner på en genser til 600 kroner. Eller ikke.. Jeg er VELDIG motstander av denne dagen. Jeg har INGEN planer om å gå i en eneste butikk i dag. Jeg mener at Black Friday er totalt unødvendig, og ser ikke hensikten med dagen. Ikke for det, det er ikke lengre bare èn dag - det er nå BLACK WEEK. Dette blir bare verre og verre. Men likevel så biter vi på, hvert eneste år. Har dere sett bilder av folk som går amok i USA? Når folk skader hverandre bare for å spare noen kroner på et plagg som de egentlig ikke trenger engang, da har det gått for langt!

    Det eneste slike dager fører til er ekstremshopping, noe som absolutt ikke er bra for miljøet. I Norge så har de fleste av oss mer enn nok, og slike dager fører til at vi kjøper mye crap som vi ikke trenger, bare fordi det er på tilbud. Jeg er så motstander av dette bruk og kast-samfunnet. Det er verken bærekraftig eller sunt på noen som helst måte. Når vi som forbrukere stadig kjøper mer, så skaper vi et behov for å produsere mer. Og fokuset på å få handlet billigst mulig, er ikke forenlig med etisk produksjon. Og hvem går det utover? Det går utover arbeidere i fattige land som jobber under forferdelige forhold. Det går til syvende og sist utover alle og enhver, da det er svært lite gunstig for miljøet. Moteindustrien er faktisk en av verdens nest mest forurensende industri.

     

    Bilderesultat for fast fashion

     

    Raske fakta om fast fashion:
    - Moteindustrien er skapt slik at du i løpet av en uke skal føle at du er "ute av trend". Der vi tidligere hadde to klessesonger (vår/sommer og høst/vinter), er det nå 52 sesonger.
    - "Salg" er egentlig ikke salg. Flere ganger har butikker blitt avslørt i å skru opp prisene i forkant av for eksempel Black Friday, for så å sette ned prisen med for eksempel 30 %. Tilbudsprisen vil da ikke egentlig være en tilbudspris, men kan til og med være dyrere enn tidligere. I tillegg så har klesbutikker en ENORM fortjeneste på klær. Butikken kan selge plagget for 700 kroner, når det egentlig kostet 20 kroner å produsere det.
    - Klærne inneholder bly og farlige kjemikalier. Bly har blant annet blitt koblet med infertilitet hos kvinner, og økt risiko for slag, hjerteinfarkt og høyt blodtrykk. Blyet kommer bare i tillegg til andre kjente kreftfremkallende stoffer, som insektmidler, flammehemmere, formaldehyd og plantevernmidler.
    - Klærne er designet slik at de ikke skal være særlig holdbare - for å få oss forbrukere til å kjøpe mer.

    Bilderesultat for fast fashion

    For interesserte, les denne artikkelen.

  • 0

    Dette innlegget tar utgangspunkt i en kronikk publisert på nrk.no. Om du ønsker å lese hele kronikken, se her.

    De aller fleste mennesker jeg møter, både kjente og ukjente, er glade i dyr på en eller annen måte. Man snakker gjerne om at man enten er en katte- eller hundeperson, og mange vokser opp med et kjæledyr som små. Forskning viser også at barn som vokser opp med kjæledyr ofte blir mer empatiske, ansvarsfulle og omsorgsfulle. I Norge har det nylig vært debatter rundt blant annet dyrepoliti, og når vi leser saker om mishandling av dyr, dyrs lidelse eller når dyr dør, så føler vi gjerne på empati og frustrasjon. Vi vet jo at dyr lider, og at dyr kan være redde. For alle som har vokst opp med dyr og/eller hatt et nært forhold til dyr så vet man gjerne om dyret har det bra eller om det mangler noe (for eksempel at katten tydelig sier fra når den vil inn eller ut eller når den er sulten, og man ser tydelig på hunder om de vil ut, om de vil leke osv.). De fleste av oss (håper jeg) kunne aldri skadet eller drept et dyr, som for eksempel kjæledyret vårt, uten at det var strengt nødvendig.

    Bilderesultat for vegan vs meat eater

     

    Likevel så betaler vi andre mennesker penger for å drepe dyr på våre vegne, hver eneste dag, selv om vi fint kunne klart oss uten. Vi debatterer opp og i mente hvor store bur produksjonsdyrene skal ha, hvor mange eller få ulver vi skal skyte, hvor lenge kalven skal få gå med moren sin, og hvor hurtigvoksende kyllinger vi skal avle fram. Vi hevder at vi bryr oss om dyrs velferd, likevel så snakker vi svært sjelden på hvorvidt vi faktisk burde utnytte de i det hele tatt. Dyr i landbruket er først og fremst en eiendom og produksjonsenhet, som vi mennesker utnytter oss av for å tjene penger eller for å spise. I Norge spiser vi over 80 millioner landdyr hvert eneste år, og svært få av oss har i det hele tatt et bevisst forhold til at vi faktisk har et annet valg. I dagens samfunn har vi faktisk et valg, vi har mulighet til å spise vegetabilsk mat og likevel få i oss all den næringen vi trenger.

    Bilderesultat for vegan protein vs meat

    Helsedirektoratet sier følgende: Vegetarkost er forbundet med lavere risiko for blant annet overvekt, hjerte- og karsykdommer, diabetes og kreft. En balansert og variert vegetarkost egner seg for individer i alle livsfaser, inkludert under svangerskap, ved amming, i spedbarnsperioden, for barn og unge og for idrettsutøvere.

    Vi har mulighet til å spise oss mette og vel så det, uten at et eneste dyr må lide. Men å spise dyr anses naturlig, nødvendig og normalt. Vi som ikke spiser kjøtt må forklare hvorfor, og blir gjerne sett på som sære. Siden når ble det sært å ikke ville utnytte dyr?

     

    Bilderesultat for vegan

    Som med mye annet så skyver vi helst unna de vanskelige spørsmålene. Hva skjer med hannkyllingene i eggindustrien? Hva skjer med kalvene i meieri-industrien? Hvorfor ser man så sjeldent kyllinger, griser osv. utendørs? Når jeg kjøper en kylling til 30 kroner, og kyllingen slaktes i snitt etter 30 dager, hvor mye velferd får kyllingene for 1 krone dagen? Vi vet alle hvor kjøttet kommer fra, men har ikke et bevisst forhold til hva som faktisk skjer med disse dyrene vi spiser. For kjøtt er jo nettopp det: et dødt dyr. Hva slags handlinger er det egentlig jeg støtter når jeg kjøper melk, ost eller kjøtt? Og hvor nødvendig er det å støtte dette?

    Det er på tide å innse at dyrs interesser og velferd best ivaretas gjennom å ikke utnytte de i det hele tatt. Det å si at man er glade i dyr, for så å spise skinkepålegg, drikke melk, eller spise egg eller kjøtt er for meg motstridende. Man er ikke glad i dyr, eller bryr seg særlig om dyr om man samtidig bruker penger for å støtte utnyttelse og mishandling av dyr. Det er ikke riktig, uansett hvor hardt man lukker øynene for hva som foregår. Om du ikke får deg til å slå i hjel dyret selv, hvorfor skal man betale andre for å gjøre det samme?

  • 0

    Her i Norge så er de fleste av oss vokst opp med melk helt fra barndommen av. Man drakk melk til frokost (eller eventuelt hadde melk på frokostblandingen), på barneskolen kunne man gjerne kjøpe melk til lunsjen, man bruker melk i grøten, har melk i ulike middagsretter (lasagne, gryteretter osv.) og tar gjerne et glass iskald melk til kveldsmaten. Vi har hele livet blitt fortalt at melk er godt for skjelettet, fordi melka inneholder kalsium osvosv. Vi er vokst opp med å høre at det er viktig å drikke melk for å få sterke bein (unngå beinskjørhet). Dette får vi høre både på TV-reklamer, og vi lærer det gjennom barnehagen og skolen i for eksempel mat og helse/heimkunnskap (hva heter det nå egentlig?).

    Bilderesultat for tine melk

    Hvis melk er så bra for skjelettet, svar meg da på følgende:
    Hvordan kan det da ha seg at vi i Norge ligger på verdenstoppen når det gjelder beinskjørhet, selv om vi er blant de nasjonene i verden som inntar mest melk? (http://chartsbin.com/view/1491, https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC2957223/table/tab1/). Det samme gjelder land som USA, New Zealand, Canada, Sverige og Australia. Dette gir jo ingen mening, om man skal tro på det vi har blitt fortalt hele tiden. Melken skal jo redusere risikoen for beinskjørhet? Og med vårt melkeinntak her i Norge burde vi knapt ha beinskjørhet i det hele tatt? Rundt 60 % av verdens befolkning er laktoseintolerante. I Asia er andelen hele 95 %. Det må jo være en grunn til at vi reagerer på melka? Hvis den er bra for oss, så ville vel ikke kroppene våre ha reagert?


    Hva er egentlig melk?

    Vi alle vet jo hva melk er, men jeg tror ikke vi tenker over hva melk egentlig er til for, og hva den inneholder. Kumelk er jo rett og slett morsmelken til kalven. Kyrne produserer melk til sine avkom, akkurat som oss mennesker. Morsmelken skal tilføre avkommet viktig næring, og i tillegg er ammingen viktig for bondingen mellom mor og barn. I melkeindustrien får ikke kyrne lov til å bonde med ungen sin. Ungen blir dratt vekk fra moren bare timer eller få dager etter fødselen, fordi vi mennesker skal ha melken. Dette er grusomt både for mor og barn. Moren produserer melk i ca 10 måneder etter fødsel, før hun blir kunstig inseminert for å gjennomgå det samme marerittet på ny. Og slik fortsetter det gjennom hele kuas levetid. Kyr har en naturlig levealder på rundt 20 år, men melkekyrne blir sjeldent eldre enn 4-5 år. Innen den tid har de enten blitt så syk eller dødd av stresset med å konstant være gravid for så å bli tatt fra barnet sitt, eller de blir slaktet fordi de ikke klarer å produsere melk lengre. Alt for at vi skal få vår høyt elskede morsmelk. Denne melka er utformet slik at en kalv som har fire mager skal legge på seg mangfoldige kilo (fra 45 kg og oppover) i løpet av få antall måneder - en helt annen utvikling enn for et menneske. Så hvorfor drikker vi disse veksthormonene? Vi ville aldri ha drukket morsmelken til katter ville vi? Eller aper (som egentlig ville vært mest naturlig om vi først skal drikke en annen arts morsmelk, siden de er mest lik oss)? Hundemorsmelk anyone? De fleste av oss ville trolig ikke drukket morsmelk fra et menneske om vi ble tilbudt. Hvorfor er dette så rart, men det å drikke morsmelken til kyr er helt naturlig? Mennesket er den eneste arten som fortsetter å drikke melk etter spedbarnsalder, og som drikker morsmelken til en annen art. Jeg klarer ikke helt å forstå dette.. Er det bare meg, eller er dette veldig merkelig?
     

    Bilderesultat for cows milk why
     

    Bilderesultat for cows milk why


    Visste du at det er tillatt at melken du kjøper på butikken inneholder avføring? At når melk pasteuriseres så varmes den opp til 72 grader i ca 15 sekunder (denne prosessen gjentas noen ganger), mens vann som inneholder bakterier skal koke i minst 20 minutter? Visste du at bakterieinnholdet i melk fordobles hvert 20. minutt i romtemperatur? Vet du at melk inneholder puss? Hva er puss sier du? Puss er den herlige gulgrønne guggen som dannes i betente sår. Denne havner i melka siden 1 av 6 av de stakkars melkekyrne har betente jur siden de må gå gravid nesten konstant. EU-standarden for pussinnholdet i melka er inntil 400.000 pussceller pr liter. Nam... I tillegg blir kyrne föret med masse antibiotika for å unngå sykdommer (som de jo har svært lett for å få på grunn av måten de blir behandlet på), noe som vi får i oss gjennom å drikke melka deres. Og folk lurer på hvorfor antibiotikaresistens er i ferd med å bli et stort verdensproblem.. 

    Melk har 35 ulike typer hormoner, blant annet østrogen som er en av nøkkelhormonene for utviklingen av brystkreft. Dessuten inneholder melk 11 ulike vekstfaktorer som skal få kalver til å vokse. Dette er ikke bra for mennesker, hevder Plant (professor i geokjemi ved Imperial College of London). Et av disse veksthormonene er IGF-1, og hormonet er identisk i mennesker og kyr. Dette hormonet er viktig for cellevekst og utvikling - noe som er bra for kalven som skal vokse og blir stor, men ikke for mennesker. IGF-1 er nemlig funnet å være en etablert risikofaktor for en rekke krefttyper (https://www.bramat.no/kosthold/livsstil/1161-spis-mindre-og-reduser-risikoen-for-kreft). 

    Bilderesultat for cow infection pus

    It turns out that standard dairy cows are medicated with recombinant bovine growth hormone (rBGH) to stimulate a much higher than normal milk production. This causes severe stress that results in mastitis, an infection of the udders of sick and stressed cows. This infection is, of course, treated with antibiotics, helping to breed more antibiotic resistant organisms. It is literally unbelievable that one liter (a little over a quart) of Californian milk contained 298 million pus cells in 2003, 11 million more pus cells than it contained in 2002. Alabama's has an average of 444 million cells; Nevada's has less: ?only' 443 million; while Florida's milk has the highest count: 548 million pus cells per liter, or nearly 130 million per 8-oz glass. Even that is well below the USDA's allowable U.S. standard of 750 million pus cells per liter.

    Bilderesultat for cows milk why       Bilderesultat for cows milk why

    Beinskjørhet:
    Kjapp fakta om beinskjørhet (osteoporose): Man sies å ha osteoporose når beintettheten er redusert med minimum 25 %. Dette øker faren for å pådra seg brudd, siden skjelettet tåler mindre. Flest kvinner rammes. Disse bruddene rammer hyppigst eldre mennesker (særlig økt risiko etter fylte 70), og kan være fatale. Mest alvorlig er hoftebrudd, hele 9000 nordmenn rammes årlig - noe som tilsvarer ett hoftebrudd i timen hvert døgn året rundt. En beregning fra 2012 anslo at hoftebrudd koster oss 2 milliarder kroner (!!) hvert år.


    Forskning:

    Frem til nå har det altså, med god hjelp fra meieribransjen, vært vanlig å anbefale inntak av melk og andre meieriprodukter for å forebygge benskjørhet, men flere nyere forskningsprosjekter har ikke klart å påvise en sammenheng. Forskning fra mange relevante studier på sammenhengen mellom kalsium og beinskjørhet er nå blitt oppsummert i en metastudie. Konklusjonen herfra: Personer over 50 år som får i seg mye melk, ost eller yoghurt har akkurat like stor risiko for frakturer - altså brudd i skjelettet - som personer med lavere kalsiuminntak. En av disse studiene ble gjort på flere tusen eldre svensker, og denne studien fant en sammenheng mellom mye melkedrikking og økt dødelighet blant eldre. De svenske kvinnene som drakk mest melk, hadde størst sannsynlighet for brudd. Det er nå på høy tid å se nærmere på helsemyndighetenes kontroversielle anbefalinger om å drikke mer melk, konkluderte professor Karl Michaelsson ved Universitetet i Uppsala.

    En studie gjennomført på Harvard University undersøkte sammenhengen mellom melkeinntak i ungdomsårene, og risiko for frakturer. De konkluderte med at inntak av melk i ungdomsårene ikke førte til redusert risiko for hoftefrakturer, tvert imot så fant de en tendens til økt frakturrisiko for menn.

    Denne studien utført av svenske forskere fulgte opp 100.000 menn og kvinner i over 20 år. De fant at kvinner som drikker melk har høyest dødsrisiko, mer hjertesykdom og signifikant mer kreft for hvert glass med melk. Tre glass melk daglig assosieres med nesten dobbelt så stor risiko for prematur død, og de hadde signifikant MER ben- og hoftefrakturer. Mer melk  = mer frakturer tyder funnene fra denne undersøkelsen på altså.

    Denne studien fant at hormoner i melken er en viktig risikofaktor for ulike krefttyper i mennesker. 

    Andre studier tyder på at:

    • Det er en sammenheng mellom melkeinntak og sannsynlighet for kreft i eggstokkene (Lanou AJ. Should dairy be recommended as part of a healthy vegetarian diet? Counterpoint. The American journal of clinical nutrition 2009;89:1638S-42S).
    • Det er en sammenheng mellom melkeinntak og type 1 diabetes (Dahl-Jorgensen K, Joner G, Hanssen KF. Relationship between cows? milk consumption and incidence of IDDM in childhood. Diabetes Care 1991;14:1081-3).
    • Det er en sammenheng med sannsynlighet for å få MS (multippel sklerose). (Malosse D, Perron H, Sasco A, Seigneurin JM. Correlation between milk and dairy product consumption and multiple sclerosis prevalence: a worldwide study. Neuroepidemiology 1992;11:304-12).
    • Melkeproteinet øker kolesterolnivået og aterosklerose (Kritchevsky D. Dietary protein, cholesterol and atherosclerosis: a review of the early history. The Journal of nutrition 1995;125:589S-93S).
    • Melkeinntak er linket til akne (Spencer EH, Ferdowsian HR, Barnard ND. Diet and acne: a review of the evidence. Int J Dermatol 2009;48:339-47).
    • Osvosv..
    UcN7SGGoCNI


     

     

  • 0

    Definisjon og forekomst
    Et ankelovertråkk er når ett eller flere av ligamentene i ankelen er delvis eller helt avrevet. 
    Ankelovertråkk er svært vanlig, og inversjonstraumer (overtråkk utover - skaden oppstår på ligamentene på utsiden) står for 85 % av alle skadene. En slik skade på de laterale ligamentene er den vanligste idrettsskaden, og manglende/for dårlig opptrening gir økt sannsynlighet for senere overtråkk. I en studie på basketballspillere anslo så man at hele 70 % av de som hadde hatt et overtråkk, fikk et påfølgende overtråkk senere. 

    Anatomi
    Rundt ankelleddet har vi flere ligamenter som skal sørge for å holde leddet stabilt. Av disse ligamentene så er det ligament talofibulare anterius (på utsiden av ankelen) som hyppigst rammes. 50 % av tilfellene er isolerte rupturer av lig. talofibulare anterious. Deretter rammes lig. calcaneofibulare mest, og i sjeldne tilfeller (1 %) ryker alle de tre laterale ligamentene. Kraften på traumet avgjør hvor mange ligamenter som ryker, og om rupturen er partiell (delvis) eller total. 

    Bilderesultat for ankel anatomi

    Eversjonstraumer vil føre til skade på lig. deltoideum - et ligament som befinner seg på innsiden av ankelen. Dette er svært sjeldent, og utgjør kun 1-2 % av alle ligamentskader i ankelen. Dette skyldes at lig. deltoideum er mye sterkere enn de tre laterale.

     
    Bilderesultat for lig. deltoideum

    Risikofaktorer
    Den største risikofaktoren for ankelovertråkk er et tidligere ankelovertråkk. Da har man allerede en skade på ett- eller flere av ligamentene, som påvirker biomekanikken slik at man har dårligere stabiliseringsevne og motorisk kontroll i ankelen. Kjønn, høyde, vekt, om man er høyre- eller venstrefotet, balanse og fotens anatomi er andre indre risikofaktorer. Av ytre faktorer har man taping, fottøy og hvilken lengde og intensitet man har i aktiviteten man driver med. 

    Skademekanisme
    Overtråkk oppstår ofte ved et raskt retningsskifte mens foten er plantet i bakken, for eksempel ved en finte i håndball eller fotball. 

    Ankle-Sprains.jpg

    Symptomer/funn
    Ved lateral skade/inversjonstraume:

    • Hevelse og ømhet foran og under laterale malleol (ble plutselig VELDIG usikker på hva det norske ordet for malleol er. Jeg kaller det "hokkokul", men aner altså ikke hva det "offisielle" begrepet er..). 

    Ved medial skade/eversjonstraume:

    • Palpasjonsømhet og hevelse under mediale malleol
    • Ved total ruptur kan man kjenne en defekt i ligamentet

    Felles for begge typer:

    • Manglende evne til å vektbære aktuell ankel
    • Blått og hovent område
    • Ofte smerter ved palpasjon/trykk i området

    Bilderesultat for ankle sprain

    Behandling
    I første fase etter skaden (opptil 3 døgn etter skaden inntraff) handler det først og fremst om å hindre blødning og hevelse. Man følger her PRICE-prinsippet, som består av proteksjon/beskyttelse av området, ro (krykker), is (15-20 minutter, 1-3 ganger daglig), kompresjon (for å kontrollere hevelsen) og elevasjon (elever ankelen over hjertehøyde for å få ned hevelsen). Eventuelt smertestillende. Lette bevegelser av ankel og tær innenfor smertegrensen for å øke sirkulasjonen. 

    I andre fase (dag 3-10) er det viktig å komme i gang med bevegelse og få roet ned/fjernet hevelsen. Her kan man tape ankelen for ekstra støtte, evt. ha på en ortose. Her handler det om å få tilbake bevegeligheten i ankelleddet, stabilitet og koordinasjon. 

    I tredje fase (etter "akuttstadiet", dag 11-21) handler det om å få tilbake styrken i og rundt ankelleddet, og å trene opp proprioseptiv funksjon. Her er altså styrketrening og balansetrening viktig for å gjenvinne normal funksjon i ankelen. 

    Etterhvert som man begynner å få tilbake god styrke og stabilitet i ankelleddet, kan man gradvis begynne å trene idrettsspesifikt og øke vanskelighetsgrad. Det er viktig med en gradvis progresjon, slik at man ikke belaster mer enn hva ankelen er klar for. Eksempel på opptreningsøvelser under:

     

    Bilderesultat for ankle sprain rehabilitation

    Prognose
    Avhengig av kraft i traumet. 80-90 % blir bra i løpet av 12 uker. Smerte eller instabilitet kan vedvare i opp til ett år, og risikoen for et nytt traume er større. Opptrening av propriosepsjon er essensielt for å redusere risiko for nytt traume. 

  • 0

    Q&A

    Jeg tenkte jeg skulle svare på noen spørsmål, slik at dere har mulighet til å bli litt bedre kjent med meg. Om dere lurer på noe mer så er det bare å legge igjen en kommentar i kommentarfeltet. Here we go:

    Hvilken rolle spiller familien i ditt liv? Føler du at du hadde en lykkeligere barndom en folk flest? 
    Familien spiller en viktig rolle i mitt liv. Jeg har et godt forhold til både mamma og pappa, og det samme med søsteren min. Jeg håper å få et enda bedre vennskap til søsteren min etterhvert som vi begge er på noen lunde samme plass i livet (er litt aldersforskjell mellom oss). Familie er med andre ord viktig for meg. 

    Si fem positive kvaliteter ved deg selv. 
    Jeg er snill, omgjengelig, reflektert, selvstendig og nysgjerrig. 

    Hvilken rolle spiller kjærlighet og nærhet i ditt liv?
    En STOR rolle. Heldigvis har jeg en kjæreste som er veldig flink til å gi meg nærhet og kjærlighet i dagliglivet. 

    Hva betyr vennskap for deg?
    Et godt vennskap er viktig for meg. Jeg har alltid vært slik at jeg heller har hatt noen få skikkelig nære venner og ellers mange bekjente, heller enn omvendt. Jeg kommer godt overens med de fleste, men er "kresen" på folk i den grad at jeg raskt merker hvem jeg kan være avslappet og komfortabel med. 

    Hvis du visste at livet ditt ville være over innen et år, hva ville du ha forandret ved måten du lever på? 
    Reist mer, jobbet mindre/ingenting, vært mer med kjæreste og familie. Ideelt sett ville jeg tatt med meg mindre nærmeste på en jordomreise. 

    Hva verdsetter du mest i et vennskap?
    Åpenhet, ærlighet, tillit. Evnen til å både finne på ting sammen, men også til å bare slappe av i hverandres selskap. Respekt for andres meninger. HUMOR er viktig, men også at man kan snakke om følelser. 

    Hva er din største bragd her i livet? 
    Hm, denne var vanskelig. Jeg er både veldig stolt av bachelorgraden min i fysioterapi, og over at jeg fikk meg en god jobb som relativt nyutdannet. Jeg er veldig stolt over at jeg kapret verdens beste dame (helt objektivt sett selvfølgelig). Og jeg er stolt over den prosessen og reisen jeg har gått gjennom det siste året hvor jeg har utviklet meg selv veldig som person, blitt mer åpen, blitt mer kjent med meg selv og mine standpunkter, og tatt aktive valg for å forsøke og bli en god person. 

    Har du en drøm du ikke har turt å følge? I så fall, hvorfor ikke? 
    Det må i så fall være å studere i utlandet/ta et utvekslingssemester. Eller eventuelt det å bare pakke sammen/selge alt jeg har, for så å flytte til Hawaii. Dessverre så er jeg så "fornuftig" at logikken slår inn, og hele greia bare blir skremmende og full av "what if's?". 

    Hvis du kunne endret en ting med måten du ble oppdratt på, hva skulle det vært?
    Være mer åpen om følelser. Prate mer om følelser. Jeg har alltid vært "avstengt" når det kommer til følelser, og alltid følt meg litt sær. Jeg gråt aldri. 

    Hva er du mest takknemlig for? 
    Jeg er utrolig takknemlig for at jeg har vært så heldig og fått vokst opp i et av verdens beste land. Jeg er takknemlig for å ha en støttende og trygg familie. For at jeg er på en veldig god plass i livet. For alle mulighetene jeg har fått. For at jeg har muligheten til å eie en leilighet sammen med kjæresten. 

    Når sang du for noen sist?
    Jeg synger for kjæresten min typ hver eneste dag. Ikke bevisst, bare fordi jeg ofte synger. 

    Hvordan ser din "perfekte dag" ut? 
    Min perfekte dag består av sol god temperatur, en nydelig plass og godt selskap. Kombiner dette med at jeg ikke MÅ gjøre noe (typ husarbeid, jobb, plikter), men muligheten til å gjøre akkurat hva jeg vil, når jeg vil. 

    Pleier du å øve deg på hva du skal si før du ringer noen? I så fall, hvorfor det? 
    Haha, JA! Er det sært? Jeg har aldri vært glad i å snakke i telefonen, og det var mamma som ringte leger/tannleger etc. leeenge. Ironisk at jeg har en jobb som innebærer mange telefonsamtaler til leger blant annet.. 

    Når legger du deg? Og våkner du tidlig?
    Jeg er av typen som er veldig glad i-, og avhengig av søvn. Jeg legger meg gjerne for å sove i 10-11 tiden. Har på alarm 06.50, men er typ aldri oppe før tidligst 17.10. Er av slumrer-typen, dessverre.. 

    Hvor mange land har du vært i?
    Jeg har vært i 17 land! 

    Foretrekker du å ringe eller sende sms?
    Som beskrevet tidligere så hater jeg å ringe.. Jeg ringer mye på jobb, men foretrekker helt klart heller å sende sms. 

    Er foreldrene dine gift eller skilt?
    Verken eller. De er samboere. 

    Hvor tror du at du befinner deg om 10 år?
    Det er fryktelig vanskelig å si. Jeg håper vi har to nydelige og friske barn. At vi har fått bygd oss vårt eget hus, på en fin naturtomt. At vi har muligheten til å reise masse. Og at vi begge har karrierer som vi trives med. 

    Hva har du spist i dag?
    Smoothie (frokost hver ukedag), knekkebrød, lompe med div. grønnsaker. 

    Vil du ha barn?
    Definitivt, ja. 

    Er du sosial?
    Både og. Jeg er sosial, samtidig som at jeg nyter eget selskap. Balansegang er best. 

     

  • 0

    I går, 1. november, var det verdens vegandag. Dette er en årlig feiring hvor fordelene med veganismen for mennesker, ikke-mennesker og miljøet feires. I den forbindelse tenkte jeg bare å dele fakta og tips til dokumentarer:

    Visste du at veganere:
    - .. sparer 1100 gallons (4164 liter) vann HVER ENESTE DAG
    - .. har halvparten så stort karbonavtrykk
    - .. har mindre sannsynlighet for å få et hjerneslag
    - .. sparer 45 pounds (20.41 kg) med korn HVER ENESTE DAG
    - .. lever lengre
    - .. har mindre sannsynlighet for å få av hjertesykdom
    - .. sparer livet til rundt 30 dyr årlig

    Bilderesultat for vegansk

    Hvis du er interessert i veganisme, glad i dyr, glad i mennesker, opptatt av miljøet, eller rett og slett bare nysgjerrig så anbefaler jeg å sjekke ut disse dokumentarene:
    - Cowspiracy (tilgjengelig på Netflix)
    - Earthlings
    - Forks over knives (tilgjengelig på Netflix)
    - What the health (tilgjengelig på Netflix) - ikke min favoritt
     

    Er du veganer, vegetarianer eller kjøttspiser? Hvorfor? 

  • 0

    Jeg må ærlig innrømme at jeg tidligere var skeptisk og/eller kritisk til meditasjon. Jeg trodde folk som drev med det var "alternative", spirituelle etc. Det skal nevnes at jeg var ganske trangsynt tidligere, og skeptisk av natur til det som jeg ikke hadde "bevis" for at funket. Jeg har alltid vært vitenskapelig av meg, og dermed likt å ha gode, solide, veletablerte forklaringer for hvordan og hvorfor ting fungerer (derav også interessen for fysioterapi). Lite visste jeg da at det finnes mye forskning som støtter meditasjonspraksis, og som kan fortelle oss at meditasjon kan hjelpe mot så mangt. 

    Bilderesultat for mindfulness


    Hva er meditasjon og mindfulness?


    Meditasjon kan direkte oversettes fra latin som midten, utfordring eller å være tilstede. Det omfatter dyp refleksjon, og en form for observasjon av deg selv. En søken etter det dypeste i en selv. Når fokuset legges til et egnet objekt vil man aktivere et område i hjernen som gjør at kroppen faller til ro, og oppmerksomheten innover øker. 

    Mindfulness handler om å være bevisst tilstede og oppmerksom i nuet, og dette gjøres med en vennlig og åpen holdning. Alle har denne egenskapen iboende i seg, og den kan styrkes ved øvelse - akkurat som annen trening. Mindfulness kan oversettes på norsk til oppmerksomt nærvær og/eller oppmerksomhetstrening. I mindfulness-meditasjon retter man gjerne oppmerksomheten mot egen kropp og egne tanker. 
     

    Bilderesultat for mindfulness


    Forskning

    Som den vitenskapelige personen jeg er, så har jeg selvsagt måtte finne forskning på om dette faktisk bare er svada, eller om det kan vises til noen effekt. Nedenfor er det bare utdrag av noe av forskningen som jeg fant etter et raskt søk. 

    Mindfulness-meditasjon har en gunstig, vitenskapelig dokumentert effekt på blant annet depresjon, angst, stress, sklerose, fobier og psoriasis (MelbourneAcademic Mindfulness Interest Group (2006) . Mindfulness-based psychotherapies: a review of conceptual foundations, empirical evidence and practical considerations. Australian and New Zealand Journal of Psychiatry, 40, 28-294). 

    Professor Øyvind Ellingsen fra Institutt for sirkulasjon og billeddiagnostikk ved NTNU sier at meditasjon gir dypere avspenning enn vanlig hvile. Sammen med norske og australske kolleger har han sett på hjernebølgene hos folk som slapper av. Målinger av den elektriske hjerneaktiviteten tyder på våken 
    oppmerksomhet innover, og mer spenningsbearbeidelse, når man mediterer enn når man slapper av uten noen mental teknikk, sier han. (Lagopoulos, Xu, Rasmussen, Vik, Malhi, Eliassen, Arntsen, Saether, Hollup, Holen, Davanger, Ellingsen: Increased theta and alpha EEG activity during nondirective meditation, The Journal of Alternative and Complementary Medicine 2009 Nov;15(11):1187-92, DOI: 10.1089/acm.2009.0113). 

    Jian Xu, lege ved St. Olavs Hospital og forsker ved Institutt for sirkulasjon og billeddiagnostikk ved NTNU, utførte sammen med et forskerteam ved NTNU et studie der de så på hjernens fungering under meditasjon. De fant at hjernen er langt mer aktiv når tankene vandrer fritt, hjerneaktiviteten er altså størst når tankene får vandre fritt. Ved bruk av konsentrert meditasjon (for eksempel sterkt fokus på pust) var hjerneaktiviteten lavere. Man brukte altså mindre kapasitet på å være fokusert, enn å være "ufokusert". 

           

    Til venstre: MR av hjernen under konsentrert meditasjon. Til høyre: MR av hjernen når tankene vandrer fritt. 

    Hvordan komme i gang med meditasjon?
    Det er ikke slik at man trenger å ha en diagnose, eller et unaturlig høyt stressnivå for å komme i gang med meditasjon. Mange bruker det i en stresset hverdag, men det kan like gjerne brukes for velvære eller forebygging. Man trenger ikke nødvendigvis å bruke lang tid på å komme skikkelig i gang, og hvis man er åpen er det forholdsvis lett å få noe ut av meditasjonen. Det vanskeligste er kanskje, som for mye annet, det å få det inkludert som en vane i hverdagen. Du kan tenke på det som om du skulle begynt å løpe. Det ville trolig vært fryktelig tungt og utfordrende i starten mens man enda driver og legger til denne nye vanen i hverdagen. Deretter vil det bli lettere, før man møter en "kneik" etter et par måneder (typisk mars måned på treningssentre - plutselig mange færre å kjempe om plassen med siden mange da har falt ut av nyttårsforsettene sine). Og akkurat som annen type trening bør man praktisere meditasjon jevnlig for vedlikehold. Helst daglig, men det trenger ikke å være lengre enn et par minutter hver gang. 

    I starten kan det være frustrerende, eller til og med irriterende, når man merker at man har lett for å "gli ut av" fokuset. For eksempel at man skal fokusere på pusten, og plutselig så dukker det opp andre tanker. Dette er HELT normalt. Men etter en stund der du jevnlig har praktisert meditasjon, så vil du merke at dette skjer sjeldnere, og at du blir mindre forstyrret av disse tankene. For en del av meditasjon er nemlig det å kunne akseptere at "der tenkte jeg på noe helt annet, det er helt greit, men nå skal jeg tilbake til pusten min". 

    Allerede etter noen uker eller en måneds tid vil man ofte merke at man mestrer dette med å bare la tankene gli forbi, uten at man egentlig gjør så mye ut av de, eller at de ikke krever noe særlig oppmerksomhet fra deg. Meditasjon kan bli et pustehull i hverdagen din, en måte å "nullstille" deg på. Man vil gjerne oppnå avslappethet og velvære. 

    I starten kan det være greit å sette av et fast tidspunkt for meditasjon. Det kan for eksempel være å starte dagen med meditasjon, eller å avslutte dagen med meditasjon. Det er vanligst å meditere enten sittende, med beina i kryss, eller på en stol, eller ryggliggende. Du skal være avslappet, helst ha bevegelige klær på deg, behagelig temperatur i rommet, og ikke veldig mye forstyrrende støy eller stimuli rundt deg (da vil tankene bare kretse rundt dette, og på denne måten bli et forstyrrende element). 

    A Simple Meditation Practice - fra siden http://www.mindful.org

    jason-lee-getting-started-orange-sitting

    1. Sit comfortably. Find a spot that gives you a stable, solid, comfortable seat.
    2. Notice what your legs are doing. If on a cushion, cross your legs comfortably in front of you. If on a chair, rest the bottoms of your feet on the floor.
    3. Straighten your upper body?but don?t stiffen. Your spine has natural curvature. Let it be there.
    4. Notice what your arms are doing. Situate your upper arms parallel to your upper body. Rest the palms of your hands on your legs wherever it feels most natural.
    5. Soften your gaze. Drop your chin a little and let your gaze fall gently downward. It?s not necessary to close your eyes. You can simply let what appears before your eyes be there without focusing on it.
    6. Feel your breath. Bring your attention to the physical sensation of breathing: the air moving through your nose or mouth, the rising and falling of your belly, or your chest.
    7. Notice when your mind wanders from your breath. Inevitably, your attention will leave the breath and wander to other places. Don?t worry. There?s no need to block or eliminate thinking. When you notice your mind wandering gently return your attention to the breath.
    8. Be kind about your wandering mind. You may find your mind wandering constantly?that?s normal, too. Instead of wrestling with your thoughts, practice observing them without reacting. Just sit and pay attention. As hard as it is to maintain, that?s all there is. Come back to your breath over and over again, without judgment or expectation.
    9. When you?re ready, gently lift your gaze (if your eyes are closed, open them). Take a moment and notice any sounds in the environment. Notice how your body feels right now. Notice your thoughts and emotions.

    Det finnes flere apper man kan bruke. Eksempler er Headspace, CALM og Insight Timer. Her kan man både få guidede øvelser, eller sette på en timer med bakgrunnslyder. 


    Min erfaring med meditasjon og mindfulness

    Min første erfaring med mindfulness hadde jeg faktisk under fysioterapistudiene. Vi hadde en time der vi skulle øve på å være oppmerksomme i nuet, og jeg husker vi satt i en sirkel i et gammelt, slitt klasserom. Læreren ba oss lukke øynene, og sa at vi oppmerksomt skulle høre på alle lydene rundt oss. Deretter skulle vi være oppmerksomme på andre ting i vårt nærvær, som for eksempel luften i rommet, følelsene i kroppen osv. Jeg husker jeg tenkte at dette var litt spesielt, og tok egentlig ikke med meg så mye annet fra denne timen enn at det var nettopp spesielt

    Det skulle gå noen år, før min kjære samboer introduserte meg for meditasjon (og særlig mindfulness) på ordentlig. Jeg var, som dere nok kunne gjettet by now, skeptisk. Jeg ville ikke teste det engang, og utfordret henne på om meditasjon egentlig var noe særlig. Dette kunne jo ikke være godt for noe? Dessuten hadde vi jo hatt om det på skolen, og det ga meg ingenting den gang. Hun fikk etterhvert "overtalt" meg til å prøve, og jeg må ærlig innrømme at det var vanskelig å holde fokuset/være tilstede i starten. Men likevel så merket jeg ganske tidlig at det var et potensiale her for noe bra for meg. Det å kunne pause opp, forsøke å koble ut alle tankene som kverner rundt i hodet hele resten av dagen, og rett og slett ta seg tid til seg selv. Mindfulness er for meg et pusterom i hverdagen, og har blitt noe jeg lengter etter særlig på stressende dager/perioder. Jeg skal ikke påstå at jeg bruker det slavisk, men er nå på en plass hvor mindfulness/meditasjon er noe jeg gjør flere ganger i uken. Fordi jeg vil. Fordi jeg føler at det hjelper meg. Fordi jeg føler det gjør meg bedre. Og det er iallefall en start. 

     

    Bilderesultat for mindfulness

    Har du noen gang forsøkt å meditere? Hva synes du isåfall om det? Hvis ikke: hvorfor ikke? 

  • 0

    Hva er patellofemoralt smertesyndrom?
    Patellofemorale smerter er en samlebetegnelse for smerter som oppstår i det patellofemorale leddet (leddet mellom patella - kneskålen, og femur - lårbenet), eller nærliggende bløtvev. Det refereres ofte til som anteriore (fremre) knesmerter, men smertene kan også sitte andre steder. 

    Patellofemoralt smertesyndrom er en av de vanligste årsakene til fremre knesmerter, og utgjør omtrent 25 % av alle smertetilstander i kneet. Den ses hyppigst i ungdomsårene, og forekommer langt hyppigere hos jenter og kvinner enn blant gutter og menn (anatomiske ulikheter er gjerne forklaringen her, uten at vi skal gå nærmere inn på det her). 

     

    Bilderesultat for patellofemorale smerter

    Årsaker
    Hovedteorien er at patella ikke glir jevnt på den underliggende leddflaten når benet bøyes og strekkes. Dette fører til økt kompresjon og skader på omkringliggende vev og brusk, og man antar at smerten oppstår på grunn av det. 

    Patellofemorale smerter (PFPS) kan skyldes traume på kneskålen, men oftest oppstår smertene på grunn av flere sammensatte årsaker. Eksempler kan være overbelastning, anatomiske abnormaliteter, svakhet i nærliggende muskulatur, instabilitet eller dysfunksjon. 

    En av hovedgrunnene til at patellofemorale smerter oppstår er patellas (kneskålens) stilling og funksjon. Patella kan bli både superiort (opp), inferiort (ned), medialt (inn mot midten) og lateralt (ut mot siden). Ofte ser vi at patella glir mer til den ene siden, gjerne lateralt, som fører til at det blir mer slitasje på denne siden, som igjen medfører smerter, ubehag og irritasjon. Dette skjer typisk om man er sterkere i muskulaturen som ligger lateralt (vastus lateralis) enn medialt, som fører til at patella blir dratt mer lateralt. Det samme vil skje om lateral muskulatur (typisk tractus iliiotibialis) er strammere enn medial muskulatur. Stram hamstringsmuskulatur vil føre til økt belastning mellom patella og femur. 

    Bilderesultat for vastus lateralis patella

    Vi ser også at årsaken til knesmertene kan ligge en annen plass enn i kneet. Feilstillinger i ankelen, ved for eksempel over- eller underpronasjon, vil føre til en annen belastning i kne- og hofteledd, og kan være medvirkende årsak til patellofemorale smerter. Overpronasjon (mest vanlig) fører til en kompensatoriske innadrotasjon i legg- eller lårben, som endrer hvordan det patellofemorale leddet belastes. 

    Hofteanatomien påvirker også kneet, og kan provosere frem patellofemorale smerter. En studie viste at personer med PFPS har svakere hofteabduktorer (utadførere av hofteleddet). Svake hofteabduktorer fører ofte til en kompensatorisk overpronasjon i fot/ankel. 

    Stramme leggmuskler vil også føre til kompensatorisk overpronasjon. 

    Symptomer
    Fremre knesmerter som forverres ved aktiviteter som øker kompresjonen i det patellofemorale leddet, for eksempel å gå opp og/eller ned trapp, huksitting, kneling og knebøy, eller aktiviteter som fører til mye ensformig belastning av knærne, som jogging, løping, sykling eller hopping. 

    Smerten angis ofte å sitte under kneskålen, og beskrives gjerne som verkende. 

    Smertene forverres ofte av å sitte lenge stille med bøyde knær, for eksempel ved langvarig bilkjøring. Ofte kan man få en følelse av at man  rette ut kneet. 

    Noen kan også ha knirke- eller klikkelyder i kneet ved bevegelse. 

    Bilderesultat for patellofemorale smerter

    Behandling
    Forebygging er alltid den beste kuren, men det lar seg dessverre ikke alltid gjøre. Nedenfor kommer derfor noen av de tiltakene jeg oftest bruker hos mine pasienter. 

    Styrke
    En rekke studier har vist at opptrening av quadriceps (lårmuskulaturen) kan bidra til smertereduksjon og bedre funksjon hos folk med patellofemoralt smertesyndrom. Styrketrening av quadriceps er gjerne hjørnesteinen i behandlingen, da quadriceps har en sentral rolle både som beveger og stabilisator av kneskjellet. Man har gjerne ekstra fokus på den delen av muskulaturen som sitter medialt (vastus medialis), da den gjerne er svakere enn vastus lateralis (som sitter lateralt). 

    Et eksempel her er knebøy eller utfall med fokus på å unngå å la knærne falle innover (valgus). Knær over tær, alltid!

    Bilderesultat for vastus medialis exercise

    Bilderesultat for knebøy

    Som nevnt over så er ofte hofteabduktorene svake hos folk med patellofemorale smerter. Dette er også en medvirkende faktor til valgus i knærne, og disse musklene bør også trenes opp. 

    Bilderesultat for glut med exercise

    Tøyning:
    Uttøyning av stram muskulatur kan være nyttig. Her ser jeg ofte at hamstrings, tractus iliotibialis og hofte- og setemuskulatur er korte og stramme (og gjerne svake). 

     

    Bilderesultat for iliotibial band stretch

    Bilderesultat for hamstring stretch

     

    Taping:
    Ulike tapemetoder kan brukes for å korrigere patellas glidebevegelse, slik at den glir der- og slik den skal. 

    Bilderesultat for patella taping

     

    Har dere noen spørsmål så er det bare å spørre. Jeg svarer etter beste evne!

  • 0

    Jeg har alltid sett på meg selv som en person som har vært relativt god på rettskriving. Selvfølgelig, jeg kan bomme på et og annet ord, eller skrive for raskt for min indre rettskrivingsklokke. Men jeg blir i alle fall ofte brukt som korrekturleser av både kjæreste, familie og venner, samt i jobbforbindelse. Jeg kan se på et dokument, og i løpet av få sekunder kan jeg spotte skriveleifer - stort og smått. Akkurat som at de LYSER opp for meg. Flere ganger har jeg korrekturlest for sjefen min på jobb, og hvis det er mange grammatikkfeil for eksempel så kan jeg finne på å rette opp noen selv for å slippe og poengtere alle feilene (haha). 
    Selv om jeg vet at det er overraskende mange som har ulike former for lese- og skrivevansker, så kan jeg ikke noe for at jeg reagerer på skriveleifer eller dårlig formulerte setninger. Det være seg ord som hva/va, og/å, stor/liten bokstav, ifølge/i følge, orddelingsfeil, punktum- og kommafeil osv. Når jeg leser et dokument med mange skrivefeiler tenker jeg ubevisst at det virker uprofesjonelt.

    Uansett. Temaet for akkurat dette innlegget er uttrykket i forhold tilJeg har først nylig begynt å bemerke hvor ofte det blir brukt, og ikke minst hvor ofte det blir brukt feil. Jeg har blitt så påvirket at jeg til og med tar meg selv i å si "i forhold til". OG JEG BLIR GAL!!

    Forholdisme: meningsløs overforbruk av begrepet "i forhold til"


    På Aftenposten leser jeg at "i forhold til" ble brukt feil 45 ganger da Hordaland fylkesting holdt møte denne uken. Politikere, byråkrattopper, advokater, dommere, akademikere og andre som burde vite bedre har blitt smittet av denne epidemien. Mer smittsom enn forkjølelse. Mer smittsom enn omgangssyka. Hva er galt med i, på, over, mellom, under, av, bak, gjennom, sammenliknet med, med tanke på eller fordi? "I forhold til" blir brukt opptil flere ganger i en og samme setning, uten at det i det hele tatt dreier seg om forholdet mellom to eller flere størrelser. 

    Bilderesultat for i forhold til

    I forhold til er et uttrykk som skal brukes når man skal sammenlikne noe med noe annet. Kan du ikke bytte ut "i forhold til" med "sammenliknet med" uten å endre meningen med setningen, så bør du finne et annet ord. 

    "Jeg reagerer veldig sterkt i forhold til det som er kommet frem når det gjelder antisemittisk mobbing på norske skoler" sa SV-politiker Audun Lysbakken.
    Jasså Lysbakken, så du reagerer sterkt sammenliknet med det som er kommet frem? Hmm.. 

    "Lærere må kunne tilpasse opplæringen i forhold til mangfoldet i elevgruppen" står det i de nasjonale retningslinjene for de nye grunnskoleutdanningene.

    "Studenten kan være en god rollemodell for elevene i forhold til ulike kulturelle og sosiale måltidskontekster.". 

    "Nav's rolle i forhold til rusarbeid".
     

    Bilderesultat for doh

  • 0

    Gucci har endelig bestemt seg for å gjøre det samme som Armani, Ralph Lauren og Stella McCartney, og har inngått en avtale med FFA (Fur Free Alliance). De slutter med bruk av pels fra 2018! Administrerende direktør Marco Bizzari uttaler at de har bestemt seg for å slutte med pels siden det ikke er moderne lengre. Jeg skulle ønske det ikke var det som bestemte at de ville kutte det ut, men hey. Nok en gigant slutter med pels, og det gjør meg glad!

     

    Dette er gode nyheter, særlig med tanke på innholdet i innlegget mitt for noen dager tilbake. Forhåpentligvis vil også andre i bransjen følge i deres fotspor. Jeg håper dette bare er starten på veien til pelsfrihet. Og ikke minst bør vi som forbrukere innse en gang for alle at pels ikke er noe annet enn et symbol på et dyr som er blitt torturert og drept til ingen nytte. Vi trenger det ikke, så la oss stoppe med denne elendigheten! Pels er ikke kult folkens!

     

    Sko laget av pels... Altså, HVA I ALLE DAGER?

  • 0

    Mail: fysioterapeuten.blogg.no@hotmail.com

  • 0

    Jeg holdt på å få sjokk når statsbudsjettet for 2018 kom ut. Det er en ting at  regjeringen ønsker å kutte støtten til frivillige dyrevernsorganisasjoner, men at de ønsker å gi pelsdyrnæringen TO MILLIONER KRONER ekstra er en skam. HVORFOR ønsker man å støtte en så grusom næring som pelsdyrnæringen er? En næring hvor man i større og større grad avdekker grusomme lovbrudd. En næring som vi ikke engang trenger. Ingen TRENGER å gå rundt med et dødt dyr rundt halsen. Det finnes mange gode alternativer som ikke innebærer mishandling og dreping av dyr.

       Bilderesultat for pelsdyrnæringen

    Dyrevelferdsloven § 3. Generelt om behandling av dyr, sier:
    «Dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker. Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger.». Dyrene lever i så langt fra naturlige omgivelser som man kan komme, og slik jeg ser det så finnes det ingen gode argumenter for å tvinge dyrene til å leve i trange bur, ha det fælt for så at vi tar pelsen deres. Disse dyrene (rev og mink blant annet) er dyr som naturlig har behov for et stort areal. Pelsdyrene lever i trange nettingbur, ofte flere i samme buret. De tilbringer hele livet sitt i dette buret, med minimale muligheter for bevegelse og utfoldelse.  

    Som nevnt over så har det gang på gang blitt avdekket lovbrudd i pelsdyrnæringen. Dyr som er syke som ikke får medisinsk behandling. Dyr som viser alvorlige stressreaksjoner på de grusomme leveforholdene. Døde dyr som blir liggende lenge i samme bur som levende dyr.

       

    I en rapport fra Mattilsynet sent høsten 2016, kom det frem at 44 prosent av pelsdyroppdretterne som ble kontrollert i perioden januar 2015 - november 2016 hadde avvik. Hos mer enn hver sjette oppdretter reagerte Mattilsynet med hastevedtak. Fem oppdrettere ble politianmeldt og 1178 dyr ble avlivet grunnet sykdom, skader eller vanskjøtsel.

    Nedleggelse av pelsdyrnæringen har vært oppe til debatt på Stortinget flere ganger, senest i januar 2017. Det ses en stadig større oppslutning mot næringen, men fremdeles er det en lang vei å gå. Det vitner statsbudsjettet om, som altså ønsker å bevilge MER midler til pelsdyrnæringen.

    Hva kan man som enkeltperson gjøre?
    - Unngå å kjøpe pelsprodukter
    - Undersøke hva plagget består av før man kjøper det
    - Engasjer deg i kampen mot pelsdyrnæringen, f.eks. ved å melde deg inn i Dyrebeskyttelsen
    - Gå i fakkeltog mot Pels 21. oktober. Se mer her: http://www.dyrsrettigheter.no/pelsdyr/noahs-fakkeltog-mot-pels-2017/
    - Sett deg inn i hva som egentlig foregår, for eksempel ved å se her: http://www.forbypels.no/
    - Del kunnskapen dine til venner og bekjente for at flere skal få øynene opp for hvor forferdelig denne næringen er

  • 0

    I kjølvannet av at "Jævla homo" ble sendt på NRK, så har mange reaksjoner og "motsvar" kommet. Enten er serien for homo (hva nå enn det vil si), eller for lite homo. Den er for dømmende, eller for lite dømmende. Den er for heterofile, eller for homofile. Folk kjenner seg ikke igjen i serien. Gisle er homofob. Osvosv.
    Er det noen som ever har sagt at "Jævla homo" skulle være opplysende, oppklarende eller 100 % "riktig" for alle og enhver? Om man leser seriebeskrivelsen så står det følgende:

    I denne dokumentarserien tråkker Gisle inn i en ukjent verden for å få svar på alle spørsmålene han har. Hvorfor er det fortsatt vanskelig å være skeiv i Norge i 2017?

    Såvidt jeg kan forstå, så er det ikke hevdet en eneste gang at serien skal være riktig for alle. Det er faktisk ikke engang mulig. Dette er Gisle sin reise, så hvem er vi til å si at dette ikke er riktig? 

    Er det bare meg, eller er dette så TYPISK nå for tiden? At om en stakkars person forsøker å stikke hodet frem for å gjøre noe bra, så skal vi på død og liv kaste hatkommentarer og kritikk etter den stakkars personen. Man skal vurderes opp og i mente, og det slår aldri feil at det er noen som blir fornærmet. ALLTID skal noen bli fornærmet. Istedenfor å forsøke og se saken fra den andres side, eller ha troen på det gode i hverandre, så er det alltid noen som tolker på sin måte og blir fornærmet. Hvorfor kan vi ikke heller støtte opp under hverandre, og heie frem de som tør å prøve? Hvorfor kan vi ikke heller unne hverandre suksess, istedenfor å dra hverandre ned? 

     

    Jeg heier på menneskeheten. Jeg heier på det gode i folk. Jeg heier på frihet.
    Det finnes så utrolig mang brae mennesker der ute, med utrolig gode egenskaper. Og jeg har troen på at verden kan bli et mye bedre sted om vi bare begynner å se det positive i oss selv, og hverandre. Start med deg selv. Jobb med å bli et bedre menneske, for så å spre godheten videre. Gi et kompliment. Fortell folk rundt deg at du er glad i de. Fortell de hvor mye de betyr for deg. Doner til et godt formål. Rydd søppel i fjæra. Jobb som frivillig. Det trenger ikke å være store greia, men det kan utgjøre mye for andre. La oss slutte med hatet, og heller spre kjærlighet rundt oss. Både til oss selv, dyrene og til jorda. 

     

  • 2

    I Norge har vi en overproduksjon av egg i året, til tross for at helsemyndighetene advarer oss om at overforbruk fører til et for høyt kolesterol, som videre øker faren for hjerte- og karsykdommer. Men har du noen gang tenkt over hva som egentlig foregår i eggproduksjonen? Eller er du som de fleste andre nordmenn som egentlig ikke vet helt hva som skjer i prosessen som leder frem til at du kan spise egg?

    Visste du at hannkyllinger avlives før de er 24 timer? Hvorfor? Fordi de ikke kan produsere egg, og det derfor ikke er bruk for de. Det finnes ikke noe "bruksområde" for de. Så da blir de altså avlivet av økonomiske årsaker før de i det hele tatt får bli èn dag gammel. Måten dette gjøres på er i tillegg grusom (synes jeg). Når hann- og hunnkyllinger er blitt kjønnsinndelt, blir hunnkyllingene sendt videre til vaksinering og pakking før de sendes rundt omkring i landet for å produsere egg (som om de er en maskin). Hannkyllingene derimot blir gasset ihjel eller satt på et bånd som leder de rett inn i spinnende kniver - en kjøttkvern om du vil. Denne grusomme prosessen kalles "maserasjon", og kyllingene blir rett og slett hakket opp i småbiter og blir til en masse. 

    JJ--faib7to

    I tilfelle du ikke orket å se hele videoen, så ser du altså prosessen der hannkyllingene sendes på samlebånd inn i kjøttkverna, hvor de males opp mens de enda er i live. Dette er standard praksis for bransjen i hele Europa, og Mattilsynet godkjenner metoden. Maserasjon skal visstnok være en "human" avlivningsmetode (går det an å drepe humant?), i følge de som driver med det (sjokk). Dyrevernorganisasjonen NOAH fordømmer denne praksisen, og mener dette bare bekrefter at det overhode ikke tas hensyn til at kyllingene er levende skapninger. Man risikerer at hvilken som helst del av kyllingen hakkes opp før de dør, og det er sterk lidelse og frykt involvert for de stakkars kyllingene. Dette skjer med omkring 3,5 millioner hannkyllinger i Norge årlig (Rådet for dyreetikk 1996, Uttalelse om hold av verpehøns og slaktekylling; Forskrift om hold av høns og kalkun, 12/12-2001). Halvparten av alle fødte kyllinger drepes, bare fordi vi skal ha egget vårt. Ved å kjøpe egg er du altså med på å støtte og videreføre denne praksisen. 

       

    Ikke nok med det. I følge NRK skjer liknende med nyfødte oksekalver i ulike europeiske land. Kalver har ingen plass innen melkeproduksjonen, og blir derfor et "brysomt biprodukt". Derfor avlives de, evt. så blir de föret opp for kalvekjøtt. Her i Norge slaktes ca. 300.000 kyr, ungdyr og småkalver årlig (http://www.ssb.no/a/aarbok/tab/tab-349.html). De fleste kalvene tas fra moren med en gang, siden kuas melk skal gå til melkeproduksjon. Dette er både fysisk og mentalt skadelig for både kalv og ku. Kalvene får som hovedregel ikke gå på beite, holdes alene i kalvebinger de første dagene, og deretter samles de opp i binger med flere hvor de har ca. 1-2 m2 hver. Både kuer og kalver utvikler atferd som tungerulling og suging (hvor mange har ikke sett at bonden lar ku/kalv suge på fingeren f.eks.?) når de står på bås eller binge (St. meld. nr 12 2002-3 om dyrehold og dyrevelferd, Landbruksdepartementet). 

    Ca. 20.000 hannkillinger må også bøte med livet her i Norge årlig (i følge Gudbrand Bakken, leder i Rådet for Dyreetikk). De blir avlivet med slag mot hodet, de blir avblødd og deretter blir de betraktet som avfall.  

    Norsk fjørfelag skriver at "Norsk fjørfenærings viktigste fortrinn er vår eksepsjonelt høye standard på dyrevelferd, lavt smittepress og høye matvaresikkerhet". Dette til tross for at journalist Yngve Ekern og veterinær Anne Viken viste at høner gasses ihjel straks de verper mindre. 50.000 kyllinger dør underveis til slakteri. De som overlever turen til slakteriet skåldes, kokes eller dyppes i strømførende bad levende. 100.000 kyllinger slaktes i timen. Hønene legger nesten ett egg om dagen, året rundt, noe som ødelegger kroppene deres og ofte fører til egglederbetennelse og andre sykdommer. Hønene får også beinskader og risikerer leversykdom på grunn av manglende bevegelse. De blir rett og slett utslitt, og lever sjeldent mer enn 3 år - selv om høner egentlig kan bli opp mot 10 år (?Report on the welfare of laying hens?, Scientific Veterinary Commitee, European Commission, Brussel, 1996; ?VERPEHØNS I LØSDRIFT- en utredning om dyrevelferd?, C. Mejdell, VESO, 2005). Hvis dette er høy standard på dyrevelferd så vet ikke jeg..

      
    68,4 % av høner som legger egg holdes i nettingbur (tall fra 2010 - Status for omstilling av konsumeggproduksjonen i Norge, K. F. Ingerø, Fjørfe 7- 2010), hvorav ca. 50 % holdes i tradisjonelle bur - dette ble ulovlig i 2012. 

    Tror du det er tilfeldig at man ikke får vite så mye om hvordan industrien foregår? Selv om det utad hevdes at dyrene har det fint og at man er opptatt av dyrevern, så nekter de altså filming og/eller fotografering. Paul McCartney sa: ?If slaughterhouses had glass walls, everyone would be a vegetarian.?, og jeg tror det ligger noe i det. 

    Jeg har VELDIG mye å komme med når det kommer til dette temaet, men velger å avslutte her for denne gang.
    Var dette ny informasjon for deg, eller visste du det fra før? Hva tenker du? Er det riktig å behandle dyrene på denne måten? 


    Aktuelle artikler om emnet:

    http://www.tv2.no/a/8144425/  

    https://www.nrk.no/ytring/fodt-for-a-do-1.12319478 

    https://www.dagbladet.no/kultur/fjorfebransjen-er-en-dyretragedie/60209366 

    http://www.dyrsrettigheter.no/landbruk/?dyrene-har-det-godt-i-norge?/

  • 0

    Hva er det?
    En lyskestrekk er en strekkskade på sener eller muskler på innsiden av låret/i lysken. Skaden i dette området kan skje i enten adduktormuskulaturen, magemuskulatur og/eller iliopsoas.

    Adduktornes funksjon er å føre benet innover (adduksjon), innadrotasjon av hofteleddet og stabilisering. Adduktormuskulaturen består av hele 6 muskler: adductor longus, adductor magnus, adductor brevis, pectineus, gracilis og obturator externus. Adductor longus er hyppigst affisert. 

    Magemusklene består av rectus abdominis (den rette magemuskelen), transversus abdominis, obliques internus og externus. Magemusklenes funksjon er å bøye kroppen fremover, rotere kroppen til siden samt å stabilisere.

    Iliopsoas (hofteleddsbøyer) består av iliacus og psoas major, og funksjonen er å flektere (løfte opp) benet. 

    Hvordan får man lyskestrekk?
    En strekk oppstår når en muskel strekkes utover sin tåleevne (logisk nok kanskje). Dette skjer typisk i hurtige bevegelser, og/eller i bevegelser med stort utslag. Lyskestrekk er svært utbredt i fotball, og typiske skademekanismer er spark, finte eller takling. Her får man en rask bevegelse utover (altså motsatt vei av den veien som adduktormuskulaturen beveger - som vil si at adduktormuskulaturen settes på strekk/forlenges), og store krefter virker på muskulaturen. Lyskestrekk er faktisk den mest forekomne skaden i fotball for menn, og består av 11 - 16 % av alle fotballskader. Det er også vanlig i idretter som friidrett, ishockey
    , løping, tennis, rugby, basket osv. 

           

    Strekkskader kan graderes inn i ulike alvorlighetsgrader. Ved mindre skader får man små rifter i sener og muskelvev, mens en alvorlig strekkskade kan i verste tilfelle føre til en avrivning av muskler og senefester. Det vanligste er likevel mindre alvorlige skader. 

    Skademekanismen kan inndeles i 3 hovedgrupper:
    1. Direktetraume
    2. Kraftfull kontraksjon
    3. Mikrotraume fra gjentakende skader

    Symptomer
    Symptomene vil avhenge av skadens alvorlighetsgrad, men hovedsymptomet er intens smerte lokalisert på innsiden av låret og/eller dypt inne i lysken. Smerten kan også kjennes i mageområdet. Denne forverres gjerne når man fører benet inn mot motstand (aktiverer adduktormuskulaturen), eller når man fører benet utover (setter adduktormuskulaturen på strekk). Det kan oppstå hevelse i området, og det kan også oppstå hematom (blødninger i muskelvevet). 

        

     

    Man deler gjerne inn symptomene i:
    Grad 1: Inget tap av funksjon eller styrke
    Grad 2: Alvorlig, med noe svakhet
    Grad 3: Komplett ruptur og funksjonstap

    Behandling
    Tilstrekkelig hvile av det skadede området er essensielt for at vevet skal kunne begynne å tilheles. Området bør kjøles ned for å unngå tilstrømming og opphopning av blod, man kan legge på kompresjon og man bør elevere benet over hjertehøyde. Deretter bør man gradvis starte med lette mobiliseringsøvelser. 

    Gradvis opptrening av affisert muskulatur, der man starter med passiv bevegelse eller aktiv bevegelse uten motstand, for så å gradvis og kontrollert øke.

      

    Gradvis (smertefri) uttøyning og bevegelighetstrening for fleksibilitet. 

    Balanse- og stabilitetstrening. 

    Funksjonelle øvelser, og gradvis gjenopptakelse av sportsspesifikke øvelser som løping, retningsforandringer, hopping etc. 

    Forebygging
    Manglende oppvarming er medvirkende faktor til lyskestrekk, og skaden oppstår gjerne tidlig i sesongen før man har rukket å trene seg opp til et godt treningsgrunnlag. Grundig oppvarming før trening og kamp, og opprettholdelse av treningsgrunnlaget gjennom vinteren er derfor gode forebyggende tiltak. 

    I tillegg bør man som aktiv idrettsutøver vurdere å implementere styrke- og tøyningsøvelser for adduktormuskulaturen som en del av det faste treningsregimet. 

    Stabiliseringsøvelser og øvelser for å styrke mage/rygg, koordinasjon og propriosepsjon kan også bidra til å forebygge forekomsten av lyskestrekk. 

    FIFA har laget et anbefalt oppvarmingsprogram kalt FIFA 11+ som fungerer skadeforebyggende. Her er blant annet øvelser for å varme opp lysken inkludert. 

  • 0

    Plast er et fantastisk materiale. Det er enkelt og billig å produsere. Det er lett, motstandsdyktig, holdbart og har mange bruksområder. Plast egner seg også godt til gjenvinning. Dette gjør at plastikk er attraktivt, og det blir brukt i stor grad. I dag finner vi plast overalt, i matbokser, klær, flydeler, poser, på fabrikker, flasker osv. 

    Men det er nettopp disse attraktive egenskapene til plast som også gjør at plasten kan være/er et mareritt når vi ikke tar hånd om den på en forsvarlig måte:

    Plast brytes ned svært langsomt, som gjør at det tar fryktelig lang tid å bli kvitt den. Plastikken vi lager i dag vil det ta hele 500 år for naturen å bryte ned. 

    Plast flyter, som gjør at den transporteres over store avstander. 

    Plasten blir brutt opp til stadig mindre partikler av bølger og sollys, og vi får det som kalles mikroplast. 

    Plasten er i følge naturvernforbundet i ferd med å bli et av våre største miljøproblemer. Stanser vi ikke forsøplingen nå vil det i 2050 være mer plast enn fisk i havet. Hvert år havner 6,4 millioner tonn søppel i verdens hav, hvorav 70-80 % er plast. En plastflaske i havet brytes ikke ned før etter 450 år.  

    Vi har vel alle hørt om hvalen som strandet med 30 plastposer i magen på Sotra? 

    Mikroplast:
    Mange plastprodukter slites gradvis ned til mindre og mindre partikler, og man får mikroplast - ørsmå partikler som er tilsatt i maling, skrubbekremer, tannpasta og en rekke andre dagligdagse produkter. En av de største synderne er bildekk, men også avskallet maling og lakk, særlig fra båter, fører til mye mikroplast. Plasten i havet inneholder derfor en rekke miljøgifter (PAH, PCB, pesticider, bisphenol A, ftalater og bromerte flammehemmere). Undersøkelser viser at marine organismer som fisk får i seg denne mikroplasten. Vi fisker opp fisken og spiser den, som vil si at vi til syvende og sist får i oss mikroplasten med disse miljøgiftene i. Flere av disse miljøgiftene påvirker hormonbalansen vår om vi får de i kroppen. De kan redusere fruktbarhet, påvirke sexlyst og læringsevne, føre til høyere blodtrykk, øke faren for kreft etc. 

    Ikke bare mennesker lider av mikroplast, men fisk, fugl og sjødyr spiser mikroplasten fordi de tror det er mat. Dette fører til at mikroplasten setter seg fast og tetter kroppsåpninger, og de hekter seg fast i søppelet og drukner. Faktisk dør millioner av fugl, sjøpattedyr, skilpadder og fisk hvert år på grunn av plastsøppel. I tillegg stenger søppelet og mikroplasten for sollyset som alger og plankton er avhengige av for å leve, som igjen kan føre til matmangel for fisk, sjøfugl og havpattedyr. En studie av mageinnholdet til havhester på Lista fra 2011 viste at 98 % (!!!) av fuglene hadde plast i magesekken (OSPAR). 

    I en artikkel på BBC fra juli 2017 kalkulerer forfatteren (Jonathan Amos) med at den totale mengden plast som er produsert noensinne er hele 8,3 millioner tonn. 8,3 MILLIONER TONN. Og dette bare i løpet av de siste 65 årene. Dette tilsvarer 25.000 Empire State Buildings', eller en billion elefanter. Produksjonen av plast har økt jevnt og trutt de siste 50 årene. Bare i år 2013 ble det produsert 299 millioner tonn plastikk i verden, en nesten 4 % økning fra 2012. Forfatteren av artikkelen hevder at hovedproblemet er at vi ikke gjenbruker plasten, og at det derfor hele tiden produseres mer. Hele 70 % av all produsert plast er ikke lenger i bruk, og befinner seg på søppeldynger, i verdenshavene etc. "We are rapidly heading towards "Planet Plastic", sa Dr Roland Geyer til BBC News. 

    Halvparten av disse 8,3 millionene tonn plastikk som er produsert er produsert de siste 13 årene. Av de 70 % som ikke lengre er i bruk, er bare omtrent 9 % resirkulert. Nåværende trender gjør at man estimerer at vi når 12 millioner tonn innen 2050. I 2014 resirkulerte Europa 30 % av plasten, Kina 25 % og USA bare 9 %. Dr Erik van Sebille sier at vi står overfor en tsunami av plastikkavfall.

    Vi trenger et radikalt skifte på hvordan vi behandler plastikkavfall. På nåværende tidspunkt vil vi ikke kunne resirkulere mer plastikk enn det vi kaster ut i naturen før år 2060. Siden mye av plasten ligger ute i internasjonale hav, har ingen enkeltland ansvaret for å rydde opp. Men hele 80 % av havsøppelet kommer fra landbasert aktivitet, som vil si at noen må settes ansvarlig for å unngå at vi i det hele tatt fyller opp havene våre med søppel. 

    Hva kan man som enkeltperson gjøre?
    Det finnes mye man kan gjøre for å redusere plastforbruket, eller for å hjelpe til med å rydde opp. Man kan f.eks. hjelpe til med å rydde en strand, ta med drikkeflaske hjemmefra, bruke handlenett istedenfor plastposer, kjøpe bambustannbørste istedenfor den vanlige av plastikk, kjøpe tannkrem uten mikroplast, unngå plastsugerør, kjøpe mat som ikke er pakket inn i plastikk, unngå å kjøpe kosmetikk som inneholder polyetylen, polypropylen, polymetylmetakrylat eller nylon (mikroplast), kjør mindre bil (dekkslitasje største kilde til mikroplastutslipp i Norge), unngå å kjøpe kjøkkenredskaper i plast, kjøp avfallsposer av bioplast, unngå engangsprodukter, unngå/reduser kjøp av tekstiler med polyester, akryl og fleeceplagg (mikroplast), kjøp svanemerkede produkter (de tillater ikke mikroplast i produktene), og ha med egen kaffekopp. 

     

    Har du et bevisst valg til ditt plastforbruk? Hva gjør du evt. for å redusere det? 

  • 6

    Har du noen gang tenkt på hvor viktig det faktisk er med en god natts søvn? Som med mye annet så tror jeg hvermannsen tenker at "joda, uten nok søvn vil man bli trøtt, sliten, få nedsatt konsentrasjon" etc., men søvn er så mye viktigere enn bare det, og viktigere enn hva mange kanskje tror!

    God helse handler ikke bare om å spise sunt og trene jevnlig. Nei, det handler også om å sove godt og nok. Søvnmangel og dårlig søvnkvalitet er et stort problem i dagens samfunn, og det er estimert til at mellom 50 og 70 millioner amerikanere lider av kronisk søvnforstyrrelse og periodiske søvnproblemer. I klinikken møter jeg også mange pasienter som sliter med å få sove, som våkner mange ganger på natta, som ligger og vrir seg osv. Søvn er faktisk en av de vanskeligste helseplagene i befolkningen, og så mange som 1 av 3 voksne har søvnproblemer ukentlig. I ulik grad naturlig nok. Hvordan kan dette ha seg at så mange sliter med søvnproblemer? 

    Jeg har mange ulike hypoteser på hvorfor det er så mange som sliter med søvn. Jeg tror blant annet at dagens samfunn er med på å skape og opprettholde dette problemet. Vi lever i et samfunn der vi skal være god på mange, og helst alle arenaer. Skole, jobb, fritidsinteresser, kjæreste, mor/far. Man skal ha rent hus, fine klær, veloppdratte unger, man skal være et karrieremenneske, helst ha flere master- og doktorgrader, man skal se bra ut, være veltrent. Satt på spissen, men dere skjønne kanskje hva jeg mener? Poenget er at vi lever med et høyt press på oss. 

    I tillegg så er jeg av den oppfatningen at sosiale medier også må ta en (stor) del av skylda for dette. Vi skal være tilgjengelig 24/7. Når det plinger i telefonen så MÅ vi sjekke den med en gang. Vi MÅ svare umiddelbart. Vi MÅ dokumentere all treningen vi gjør, den sunne maten vi spiser, de nye klærne vi kjøpte. Vi skal vise frem hvor perfekte vi er. Vi er blitt multitaskere, der det ikke lengre er nok å være tilstede på et sted av gangen. Jeg HATER å snakke med folk som jeg merker at ikke er helt tilstede fordi de sitter med nesa i telefonen. Jeg er faktisk så gammeldags av meg at jeg har begynt å legge fra meg telefonen utenfor soverommet. Jeg setter den bevisst på lydløs, og jeg skrur av varsler. Jeg ORKER ikke det ubevisste stresset som det fører med seg å ha telefon. Jeg ønsker meg tilbake til et samfunn hvor her og nå var viktigst. Hvor den gode samtalen var gull. Men nok om det (sorry for at jeg blir så ivrig, dette føler jeg sterkt for).. 

    Som en konsekvens av dette nedprioriterer vi søvn og hvile. Men hva er egentlig konsekvensen av dette?
    Søvn er viktig for flere somatiske, kognitive og fysiologiske prosesser i kroppen. For lite eller for dårlig søvn kan føre til nedsatt læreevne, nedsatt konsentrasjon og nedsatt produktivitet. Men det stopper ikke der! Kronisk kort søvnlengde på mindre enn 6 timer om natta er assosiert med økt risiko for de ikke-smittsomme sykdommene hjerte- og karsykdom, diabetes, overvekt og fedme. Lite søvn kan forårsake høyere inntak av fett- og energitett mat, sukkeholdig drikke og snacks, og lavere inntak av frukt og grønnsaker. Forstyrrelser i det endokrine systemet gjør at vi får økt mengde ghrelin (kroppens sulthormon), og redusert mengde leptin (et hormon som signaliserer metthet). 

    Hvordan komme inn i en bedre døgnrytme?
    Sov på et mørkt og kjølig rom. Unngå sterkt lys fra mobil og data før du skal sove. Forsøk å ha en jevn døgnrytme. Ikke sov lengre enn 20 min på dagtid. Vær i daglig fysisk aktivitet, men unngå hard intensitet rett før du skal sove. Stå opp hvis du ikke får sove, legg deg igjen først når du blir trøtt. Ikke se på klokka. Unngå koffeinholdig drikke på kvelden. 

  • 0

    Hva er plantarfascitt?

    Plantarfascitt er en vanlig årsak til hælsmerter, og den vanligste årsaken til hælsmerter i fotball for voksne. Plantarfascitt innebærer kroniske smerter på innsiden/undersiden av foten, i festet til plantarfascien - fotens seneplate - der den fester seg til hælbenet (tuber calcanei). Plantarfascien går fra hælbenet, og brer seg vifteformet ut mot de fem tærne. Denne fascien er viktig for optimal fotbiomekanikk i steget, i blant annet hællandingsfasten og frasparkfasen. Ved plantarfascitt har plantarfascien blitt overbelastet og irritert. Endingen -itt impliserer at det er en betennelsesprosess, men overbelastning er altså en mer korrekt benevnelse. 

     

    Årsaker til plantarfascitt

    Plantarfascitt kan ramme folk i alle aldre, men ses hyppigst fra 40-årsalderen og oppover. Plantarfascitt er vanlig hos idrettsutøvere (særlig løpere) og hos militærpersonell. Det er typisk at folk med plantarfascitt nylig har økt aktivitetsnivået i forkant av plagene. 

    De aller fleste tilfellene skyldes altså en overbelastning, noe som først og fremst skjer ved langvarig ståing og ved mye gåing og løping på hardt underlag. Idrettsutøvere som driver med hopping eller langdistanseløping er særlig utsatte. Overvekt eller lite fysisk aktive mennesker er også ekstra disponert. I tillegg vil en avvikende fotstilling, som f.eks. plattfot eller hulfot, føre til større sannsynlighet for å utvikle plantarfascitt. 

    Andre bidragsytere kan være tap av dorsalfleksjon (bøy i ankelen, med tærne opp) i ankel, dårlig skotøy og diabetes mellitus. 

     

    Symptomer

    Pasienter med plantarfascitt rapporterer typisk belastningssmerter som forverres etter hvile, i tillegg til morgensmerter og -stivhet. Smerten lokaliseres i fremkant av hælbenet, typisk ca 5 cm fremfor hælens bakre ende. Smerten utløses gjerne akkurat i det man tråkker ned på foten. Smerten kan også stråle fremover mot tærne. I starten vil smerten lindres under aktivitet, men etterhvert som det utvikler seg vil også aktivitet forverre smertene. 

     

    Behandling

    Vanligvis så trenger man ikke operativ behandling for plantarfascitt, da det er en selvbegrensende tilstand. Ofte må man likevel regne 1-2 år før man er helt plagefri. 

    Ved akutte plager benyttes ofte avkjøling og avlastning av foten, i tillegg til elevasjon. I noen tilfeller det smertestillende aktuelt. Kortisonsprøyter benyttes også av noen behandlere. 

    Ved langvarige plager kan det være hensiktsmessig med et støtdempende innlegg under hælen for å avlaste den. Det er essensielt med godt fottøy, og om man har hulfot eller plattfot bør man ha sko som er tilpasset etter det for en best mulig belastning av foten. Man bør avlaste, og særlig unngå langvarig ståing eller gåing på hardt underlag. Svømming og/eller sykling er mest skånsomme treningsformer. 

    Fysioterapi

    Også over til det jeg har mest kompetanse på, fysioterapeutisk behandling av plantarfascitt:

    Tøyning av plantarfascien, som illustrert på bildet under. Forskningen anbefaler ulike retningslinjer for tøyningen, men et eksempel kan være å tøye 10 ganger i 10 sekunder, 3 ganger daglig. 

     

    Styrkeøvelse, som illustrert under: Her skal man rulle opp f.eks. en håndduk under stortåa. Øvelsen gjøres annenhver dag i 3 måneder. Øvelsen skal gjennomføres på følgende måte: Bruk tre sekunder på vei opp (konsentrisk fase, gå opp på begge føtter), hold i to sekunder på toppen, bruk tre sekunder på vei ned på affisert fot (løft vekk den friske foten, kun affisert/vond fot skal brukes for å senke ned). Gjennomfør 12 repetisjoner, i 3 serier. Start uten vekter. Etter ca 2 uker kan du gå ned til 10 repetisjoner i 4 serier, men ha en sekk på ryggen med en bok i for større belastning. Etter 4 uker gjennomfører du 8 repetisjoner i 5 serier. Legg i flere bøker i sekken etterhvert som du blir sterkere. På denne måten progredieres øvelsen kontinuerlig. 

     

    Tøyning av akillessenen: En stram akillessene vil føre til et ekstra drag på hælen, som fører til ytterligere spenning i plantarfascien. Siden akillessenen består av flere muskler, bør du tøye både med strakt og bøyd kne for å nå disse. Disse kan gjøres på mange ulike måter, men på bildene under ser dere et eksempel:

     

    Bløtvevsbehandling: Benytt en massasjeball/brusflaske/pinne, eventuelt masser med egne fingre for å løsne opp i stramheter under foten. Dette vil være ømt og sårt, men forsøk å løsne opp så mye som du klarer. 

     

    Andre behandlingsformer:

    Mobilisering og manipulasjoner, nattskinner for å strekke på plantarfascien, ortoser, taping for å avlaste hælen, øvelser for å styrke små muskler i foten (f.eks. plukke opp serviett/mynt med tærne), trykkbølgebehandling, ultralyd, vektnedgang, korrigering av uhensiktsmessig fotstilling, dry needling etc. 

  • 0

    I dag kom jeg over Footprint Calculator, som er en test som går ut på å finne ditt økologiske fotavtrykk og hvor raskt vi bruker opp jordas naturressurser - også kalt Earth Overshoot Day.  

    Det er WWFs partner, Global Footprint Network, som årlig gjennomfører beregninger for når vi har brukt opp jordas ressurser. Dette gjør de ved å se på forholdet mellom menneskers forbruk av naturressurser, utslipp av klimagasser og annen forurensning (vårt økologiske fotavtrykk) - og naturens evne til å reprodusere eller ta opp det vi slipper ut. 

    Earth Overshoot Day er den dagen der vi har brukt opp jordas økologiske budsjett for innehavende år. Earth Overshoot Day for 2017 var 2. august. Det vil si at vi på under 8 måneder brukte opp ressursene verden skaper på et år. Resten av året bruker vi naturressurser som jorden trenger mer enn ett år på å gjenopprette. Datoen kommer tidligere og tidligere hvert år, og vi bruker ressurser som vi ikke har. Siden 1966 har verdens avhengighet til naturens ressurser blitt fordoblet. Det er ikke mer enn 15 år siden Earth Overshoot Day var i oktober. I fjor (2016) var den 08.08, altså seks dager senere enn i år. Denne datoen kommer tidligere og tidligere fordi vi ikke lever bærekraftig nok, vi har et for høyt forbruk. I Norge er vi på topp 20-listen over land med et økologisk fotavtrykk som overgår jordens tåleevne. 

    Hvis vi skal opprettholde samme livsstil og ressursbruk som i dag trenger vi 1,7 jordkloder. Beregninger fra WWF (World Wild Fund for Nature/Verdens Naturfond) viser at vi innen 2030 trenger to planeters produktive kapasitet for å møte våre behov. 

    Det er nettopp Global Footprint Network som har utviklet kalkulatoren der du kan se hvor stort ditt globale fotavtrykk er. Nedenfor ser dere mitt resultat. Allerede 31. mai ville Earth Overshoot Day falt om alle hadde hatt mitt forbruk, og vi hadde altså trengt 2,4 jordkloder for å støtte dette forbruket. Dette til tross for at jeg ikke spiser kjøtt, kildesorterer avfall, unngår plastikk så langt det lar seg gjøre og ikke lengre kjøper unødvendige ting. Min versting er kjøring, da jeg kjører bil til og fra jobb så godt som hver dag (jeg jobber i en annen by enn jeg bor i). 

    Ta testen (http://www.footprintnetwork.org/resources/footprint-calculator/) for å se når Earth Overshoot Day hadde vært med ditt forbruk, hvor mange jordkloder vi hadde trengt for å kunne tåle dette forbruket og for å få tips til hvilke tiltak du kan gjøre for å redusere forbruket ditt. Legg gjerne igjen en kommentar under på resultatet ditt! 

  • 0

    Har dere sett den nye serien på nrk, Jævla homo? 

    Her stilles det et viktig spørsmål: Hvorfor er det fortsatt vanskelig å være skeiv i Norge i 2017?
    Burde vi ikke ha kommet lengre by now? Hvorfor er det fremdeles slik at man må "komme ut av skapet"? Hvorfor er selvmordsratene betydelig høyere blant skeive folk enn blant heterofile? Hvorfor må mange oppleve mobbing, trusler, vold etc. bare på grunn av hvilke(t) kjønn man tiltrekkes av?

    Vi har kommet langt i Norge når det kommer til "homokampen", tenker du kanskje? Er det noe virkelig noe mer å kjempe for? Herregud så langt vi har kommet, om vi sammenligner oss med en stor del av verdens land. Men herregud så langt vi har igjen, tenker jeg! Mange har kjempet en lang og hard kamp for homofiles rettigheter. Det arrangeres Pride flere steder i landet, der man oppfordres til å gå i Pridetoget for dem som ikke tør. Vi har kommet langt, men vi har enda en lang vei å gå..
    Når man leser på nyhetene om at et homofilt par har blitt overfalt bare fordi de holdt hender på gata, så er det bevis nok på at vi ikke er helt i mål. Når høyreekstreme nynazister demonstrerer på både Stockholm- og Kristiansand Pride, og når de kapper ned Prideflagget og oppfordrer til homohat så får jeg vondt langt inn i magen. Hvorfor skal det ikke være lov å være den man er? Å få elske den man vil? Kjærligheten er jo det vakreste vi har, så hvordan kan noe hate, skade, torturere og drepe folk på bakgrunn av det?

    Jeg har heldigvis vært heldig og stort sett bare blitt møtt med aksept. Jeg brukte likevel lang tid på å tørre og fortelle til venner og familie at jeg er skeiv. Det gikk faktisk mange år før jeg turte å fortelle det til familien. Mange år der jeg var skikkelig utilpass om noen spurte hvordan det gikk med kjærligheten. Mange år der jeg bare ville synke ned i et hull når noen spurte om "det er noen kjekke gutter i livet". Redsel for å ikke bli akseptert, for å bli fryst ut, for å bli hatet. 

    Jeg lever i dag lykkelig med min kvinnelige samboer, og vi har begge vært så heldige at vi har åpne og aksepterende familier og venner som behandler oss som et hvilket som helst annet par. For det er jo nettopp det vi er: et par som elsker hverandre, som ønsker å dele livet med hverandre. I starten av forholdet vårt var det ubehagelig for meg å holde hender på gata, å kysse henne farvel og generelt bare å vise offentlig kjærlighet. Jeg var redd for hva andre syntes og mente, jeg var redd for stygge blikk og kommentarer. Hadde jeg gått hånd i hånd med en guttekjæreste, så hadde jeg aldri engang trengt å tenke over det. Den dag i dag går jeg stolt hånd i hånd med kjæresten min, og jeg er stolt over den fantastiske jenta som jeg kan kalle mi. 

    Jeg har aldri hatt behov for å broadcaste hvem jeg er og hvem jeg faller for, og har derfor aldri ropt høyt. Jeg har ikke behov for å bli behandlet på en særegen måte, eller at det blir tatt spesielle hensyn. Alt jeg ønsker er å bli behandlet som hvem som helst annet, verken mer eller mindre. Jeg er uansett den samme personen, uavhengig av hvem jeg liker. 

  • 0

    I dette innlegget skal jeg snakke om en relativt vanlig plage, nemlig tennisalbue/musearm/golfalbue/lateral epikondylitt. Kjært barn har mange navn. Denne plagen er den vanligste belastningsskaden i albuen, og rammer typisk kontorarbeidere og håndtverkere. Av navnet skulle man tro at denne skaden gjaldt tennisspillere, men bare 5 % av folk med tennisalbue angir at skaden faktisk kommer fra å ha spilt tennis. 

    Hva er tennisalbue?
    Tennisalbue er en "skade" som rammer ekstensormuskulaturen ("strekkemuskulaturen") i underarmen. Disse musklene kommer fra lateralsiden (lateral = vekk fra midtlinjen - "utsiden") av overarmsbeinet (humerus), og fester på håndledd og fingre. Deres funksjon er å strekke håndledd og fingre.

    En tennisalbue oppstår når disse senene blir overbelastet. Dette kan skje for eksempel ved bruk av datamus, maling, skriving, bruk av skrujern etc. De vanligste affiserte musklene er extensor carpi radialis brevis (mest vanlig), extensor carpi radialis longus, extensor carpi ulnaris og extensor digitorum. 

    De "vanligste" pasientene jeg har inne med tennisalbue er kvinner som jobber på kontor, eller menn som jobber som snekker, rørlegger eller andre yrker som krever mye bruk av hendene. 

    Symptomer:
    Symptomer på tennisalbue kan være lokalisert smerte på utsiden av albuen når håndleddet bøyes bak mot motstand, smerter ved palpasjon på utsiden av albuen, svakhet i håndledd, stikkende eller brennende følelse på utsiden av albuen som kan spre seg nedover i underarm etc. Etterhvert kan man også utvikle smerter og/eller slitenhet oppover i overarm, skulder og nakke. 

    Hvordan behandle tennisalbue?
    En akutt tennisalbue kan gå over av seg selv hvis musklene får hvile og avlastning. Det er sentralt å finne ut hvilken belastning som har bidratt til overbelastningen, for å kunne redusere/avstå fra denne aktiviteten i en periode. 

    Ved et akutt tilfelle kan kompresjon, ising, ro og elevasjon av armen være nødvendig. 

    Den behandlingen jeg har hatt best effekt med hos mine pasienter er en blanding av bløtvevsbehandling (evt. dry needling), lette tøyninger og eksentrisk belastning. Hos noen kan også trykkbølgebehandling være aktuelt. Andre behandlinger er laserbehandling, immobilisering i laske, kortisonsprøyte osv. 

     

    Det er viktig at tøyningen er LETT. Tøyningen skal skje med strak albue, og avslappede skuldre. Hold tøyningen i opptil 30 sekunder. Gjenta 3-5 ganger. Om man presser for mye så vil man bare irritere senene, som i verste fall kan forverre tilstanden. 

    Øvelsene skal også være med lav belastning. Man kan gjerne starte uten ekstra vekt, dette er ikke øvelsen der man skal løfte tyngst mulig. Jeg pleier å anbefale mine pasienter å bruke den "friske" hånden til å hjelpe den vonde armen opp (1-2 sekunder), og deretter legge på LETT motstand på vei ned (opp til 6 sekunder - derav eksentrisk). Gjenta dette 15 ganger, før du tar pause. Deretter gjentar du programmet to ganger, slik at du totalt gjennomfører 45 repetisjoner. 

    Gjennomfør tøyning, massasje og eksentriske øvelser to ganger daglig i opptil 12 uker. Noen blir raskt bedre, andre trenger lengre tid. Alt dette er avhengig av hvor tidlig du kom i gang med behandling, hvor "dypt" inflammasjonen har satt seg, hvor mye du belaster hånden osv. Det er normalt (og forventet) at man kan oppleve en forverring av symptomer i oppstartsfasen av behandlingen. Du bør fortsette med øvelsene i en god periode etter at du har blitt smertefri. 

    Prognose:
    Prognosen på tennisalbue er god. Det varierer veldig hvilke tall ulike studier bruker, men 50-70 % vil oppnå rask lindring. Desto raskere man setter i gang med behandling, desto lettere er det å bli kvitt. 

     

    Har dere noen spørsmål så er det bare å spørre! Jeg svarer etter beste evne. 

  • 4

    I forrige innlegg skrev jeg om en av de største pasientgruppene som jeg ser i klinikken: de med nakkeplager, og plager som ofte henger sammen med dette - blant annet kjeveproblematikk, hodepine, svimmelhet etc. I dette innlegget skal jeg ta for meg noen forebyggende tiltak, samt forklare dere som allerede har nakkeplager hva dere kan gjøre for å bli kvitt plagene. 

    Disse tipsene er generelle, og vil ikke være fasiten for alle. Tipsene er basert på hva jeg har erfaring med at fungerer på mange av mine pasienter. De bør likevel ikke erstatte hjelp fra fagfolk om du har store/langvarige plager, da bør du bli undersøkt for å få vite hva underliggende årsak er. Jeg anbefaler deg å få oppfølging av kvalifisert fagfolk for å vite at du utfører øvelsene riktig. 

    Holdning
    Som jeg illustrerte i forrige innlegg, så vil et "fremskutt" hode føre til at nakkemusklene dine må bære mange ekstra kilo. Musklene vil komme i en ugunstig posisjon, som videre fører til kompensasjoner og det kan utvikle seg smerter/stivhet/plager. En muskel i ugunstig posisjon vil måtte jobbe hardere for å korrigere posisjonen, som gjør at den har lett for å bli overbelastet. Andre muskler vil komme i så ugunstig posisjon at de "kobler ut", og dermed blir inaktive. Dette fører til at andre muskler må ta over en oppgave som de i utgangspunktet ikke skal gjøre, som raskt fører til at også disse blir over-/feilbelastet. 

    Så hvordan unngå/reversere dette? Det enkle svaret er å rett og slett unngå at hodet faller fremfor skuldrene. Min kliniske erfaring er at de beste tiltakene for å sørge for en god holdning er å styrke svak muskulatur, jobbe med bevisstgjøring av holdning og øke fleksibiliteten i stramme muskler. 

    Hvilke muskler er svake/vonde?
    Dette varierer selvsagt fra person til person, fra kropp til kropp. Det er likevel noen "gjengangere" - nettopp fordi en overraskende stor andel av befolkningen havner i tilnærmet den samme ugunstige utgangsposisjonen. Nedenfor vil jeg kort gjennomgå hvor disse musklene ligger, hvilken funksjon de har, og hvilke symptomer de kan gi, og forklare hvordan man kan øke styrken og fleksibiliteten i disse musklene. 

     

    MM. SUBOCCIPITALIS

    Lokalisasjon og funksjon: Disse musklene (også kalt nakkerosetten) ligger øverst i nakken, helt opp mot bakhodet. Deres funksjon er å føre hodet bakover, som når man holder nederste del av nakken i ro, men skal se opp i taket. De er viktige stabilisatorer, og hjelper oss blant annet til å holde blikket stabilt selv om kroppen er i ro. 

    Symptomer: Disse musklene er ofte overbelastet, og kan føre til symptomer som blant annet stivhet, hodepine, "trykk i hodet", svimmelhet og smerter som stråler til øret og videre frem mot tinning/øyet. 

    Tiltak: Korrigere holdning (unngå knekk i øvre del av nakken - lang, rett nakke). Tøye nakkerosetten (bilde 2). Løse opp triggerpunkter ved f.eks. foamroller/spikey ball (bilde 3). 


     

    ØVRE TRAPEZIUS

    Lokalisasjon og funksjon: Trapeziusmuskelen deles vanligvis inn i øvre-, midtre- og nedre del. Funksjonelt sett vil alle "delene" påvirke hverandre, men for ordens skyld skal jeg her fokusere mest på øvre trapezius. Øvre trapezius vil da befinne seg i området fra øvre del av nakken, og ut mot skuldrene. Hovedfunksjonen er å ekstendere/bakoverbøye nakken, heve skuldrene, rotere hodet og å lateralflektere/sidebøye nakken. 

    Symptomer: Øvre trapezius blir lett overbelastet ved en typisk "fremskutt hode"-holdning, nettopp fordi muskulaturen da vil komme i en ugunstig stilling - muskelen vil da stå å jobbe tilnærmet kontinuerlig for å motvirke dette. Vanlige symptomer fra denne muskelen er lokalisert triggerpunkt (muskelknute), stivhetsfølelse, hodepine, "tungt å holde opp hodet"-følelse, smerter mellom skulderblad/nakke/panne/kjeve etc. 

    Tiltak: Korrigere holdning for at muskelen får bedre vilkår (likt som for nakkerosetten). Styrkeøvelser for å øke tåleevnen (bilde 1 - shrugs). Tøyning for å øke fleksibilitet (bilde 2). Triggerpunktsbehandling/nålebehandling for å løse opp i triggerpunkter (bilde 3). 


     

    STERNOCLEIDOMASTOIDEUS

    Lokalisasjon og funksjon: Denne muskelen går fra baksiden av øret, og ned til sternum/brystbenet. Dens hovedfunksjon er å flektere/bøye hodet, lateralflektere/sidebøye og rotere hodet, i tillegg til å bistå med å heve brystbenet - øke plassen til lungene - ved forsert inspirasjon/innpust.

    Symptomer: Sternocleidomastoideus kan gi symptomer på stivhet/stramhet lokalt, utstrålende smerter til brystet/haken/kjeven/hodet/tinning/øyet/øret, hodepine, svimmelhet, halsproblemer, synsproblemer etc. 

    Tiltak: Korrigere holdning (som over). Styrke muskelen for å øke tåleevnen (se tekst under). Tøye for å øke fleksibiliteten (bilde 2). Triggerpunktsbehandling/nålebehandling (bilde 3). 

    Hvordan styrke sternocleidomastoideus? Det finnes naturlig nok mange måter å gjøre dette på, men jeg fant ingen gode nok illustrasjoner av dette så jeg skal prøve å beskrive det skriftlig. Start i ryggliggende. Roter hodet til den ene siden, f.eks. mot høyre slik at nesen peker over høyre skulder. Fra denne posisjonen skal du løfte opp hodet slik at venstre øret beveger seg i retning brystbenet. Senk rolig tilbake. 

    DYPE NAKKEFLEKSORER

    Lokalisasjon og funksjon: De dype nakkefleksorene er lokalisert på fremsiden av nakken. Deres funksjon er blant annet retraksjon (chin tucks), nikkebevegelser, lateralfleksjon (sidebøy) og stabilisering av hodet på nakken. Mange studier har funnet en sammenheng mellom nakkesmerter og svake dype nakkefleksorer. 

    Symptomer: Hodepine, svimmelhet, smerter i nakke/kjeve/skulder/øvre rygg, stivhet/stramhet, følelse av et "tungt" hode etc. 

    Tiltak: Komme seg ut av forward head-holdning (som over), trene opp dype nakkefleksorer - start i liggende, progredier til sittende/firefotstående/stående (bilde 1 og 2). 

     

    Jeg har i dette innlegget vært inne på fire muskler som ofte er involvert i nakkeplager. Det er naturlig nok også mange andre muskler som er gjeldende, men jeg får komme tilbake til mer senere. 

    Som dere nok har merket så er det flere ting som går igjen. I klinikken merker jeg at ofte om en av disse musklene er svake/vonde/stramme/problematiske, så vil også de andre være det. Det er med andre ord muskler som jobber både sammen og mot hverandre, og som derfor vil påvirke hverandre. Om den ene er for svak vil en annen måtte ta over. Om den ene er for stram så vil en annen måtte forlenges. 
    Vonde muskler er ofte svake/overbelastede muskler, og de må derfor trenes opp. I starten kan man forvente en liten forverring av plagene, nettopp fordi man starter jobben med å trene opp muskler som ikke er "sterke" nok til å gjøre jobben sin. Vi gir dem mer og riktig belastning, som gjør at de blir overbelastet. Etterhvert vil de tåle mer, og man vil da få mindre problemer. 

    Felles for alle øvelsene som er nevnt over: Kvalitet over kvantitet. Her er det veldig viktig at man utfører øvelsene korrekt - ikke for tungt, slik at man ikke kompenserer med andre muskler (og får mer plager). Teknikk er nøkkelordet. 

  • 0

    Muskelsmerter er blitt en av de nye store folkesykdommene. Som fysioterapeut vil jeg påstå at minimum 1/3 av mine pasienter har rygg- og/eller nakkesmerter. Muskel- og skjelettplager er den største enkeltstående årsaken til sykefravær i Norge, og rygg- og/eller nakkeplager er vanligst blant disse. Hvorfor er dette så utbredt?

    Kroppen er skapt for å kunne takle belastning. Hver en kurvatur langs ryggsøylen har en tiltenkt funksjon, som skal føre til et godt bevegelsesmønster og gode belastningsforhold. Kroppen vår henger sammen i ledd, sener, ligamenter, bindevev, muskulatur etc., som gjør at alle ledd påvirker hverandre. Nakken henger sammen med skuldrene, brystet, øvre rygg og kjeve, og blir derfor sterkt påvirket av forholdene her. Man kan derfor ikke snakke om isolerte "feil" i nakken, men må også se på årsaksforhold og strukturelle endringer andre steder i kroppen. 

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

    Når det kommer til selve nakken, eller cervikalen som den heter på latinsk, så skal den både være bevegelig, fleksibel, stabil og beskyttende. Nakken kan beveges i ulike retninger: fleksjon/ekstensjon (frem/bak), lateralfleksjon (sidebøy) og rotasjon. Kombinasjoner av disse bevegelsesretningene gir oss stor bevegelsesmulighet. Vi har ulik bevegelighet i de 7 forskjellige nakkevirvlene, slik at vi har en bevegelighet i øvre del av nakken, en i midtre del og en i nedre del (grovt sett). I tillegg har vi fire bevegelsesretninger i skulderbuen. Nakken er også sentral for bevegelsen av skuldrene og kjeven, som dermed påvirker andre ledd i kroppen. Nok en gang: alt henger sammen. 

    Av muskulatur kan vi grovt sett skille mellom store, sterke muskler, og små stabilisatorer som skal holde hodet vårt stabilt. Alle musklene har en eller flere funksjoner, og de jobber i synergier - flere muskler jobber sammen for å kunne utføre en funksjon. Musklene som befinner seg i nakken har ikke bare en funksjon for nakke/hode, men en god del går over i andre ledd og utfører en funksjon også her. Et eksempel på dette er muskelen øvre trapezius som går fra nakkeleddet over til skulderleddet. Denne muskelen vil blant annet bevege hodet bakover, heve skulderbuen, rotere hodet og sidebøye hodet. 

     

    Data written by CAgImageFormat_Png::writeFileRGB()

    Anatomi kan være vanskelig å sette seg inn i, men poenget er at kroppen er kompleks. Man kan veldig sjeldent si at det er en spesifikk muskel som er årsaken til plagene. Som oftest vil årsaken være sammensatt, og plager i ett område vil påvirke andre (nærliggende) områder. Et eksempel på dette er om man er stram i brystmusklene. Dette vil da trekke skuldrene fremover (fremoverlent holdning), som igjen vil føre til en strekk/forlenging av motsatt sides muskulatur (øvre/midtre rygg). Disse vil da etterhvert bli forlenget, som vil forsterke den fremoverlente holdningen. Dette kan føre til smerter i bryst, midtrygg, nakke osv. 

    Et av de vanligste "problemene" jeg ser i klinikken er pasienter med "fremskutt"/protrahert hode. Hodet skal i utgangspunktet ligger rett over kroppen, verken foran eller bak tyngdelinjen. I denne stillingen vil musklene i og rundt nakke/hode ha best mulige belastningsforhold, og vi vil bruke minst mulig krefter på å holde det oppe. Vi vil også ha best mulig utgangsposisjon for å se hva som foregår foran oss i denne posisjonen. Når hodet havner foran tyngdelinjen vil de muskulære forholdene forandre seg. Vi må bruke mer krefter på å holde opp hodet (se bilde under), og vi vil gjerne få en liten "knekk" i øvre del av nakken (se bildene under) - dette skjer fordi det meste vi ser på skjer foran oss, vi må dermed ha blikket fremover. I en slik situasjon vil nakkemusklene som ligger på fremsiden av nakken/halsen bli forkortet, og de som ligger på baksiden vil bli forlenget. Ingen ideell situasjon for noen av de. Dette kan føre til blant annet nakkesmerter, hodepine, slitenhet, stivhet/stramhet, kjevesmerter, ryggsmerter etc. 

    Hvorfor skjer dette?
    I de fleste tilfeller er dette holdningsbasert. Det vil si: vi utvikler oss gradvis i denne retningen, på grunn av måten vi bruker kroppen vår på. I dagens samfunn har en stor andel av oss stillesittende jobber, og det meste i løpet av en dag skjer foran oss. Vi bruker derfor musklene på forsiden av kroppen mest, som gjør at disse blir sterkere enn antagonistene (de som gjør motsatt jobb) på baksiden av kroppen. De blir som tidligere nevnt forlenget, og typisk svake. De klarer rett og slett ikke å holde imot kreftene, og må etterhvert gi etter. Mange av oss kjenner oss nok igjen i at vi "synker sammen", enten vi sitter på en stol, eller ligger henslengt i en sofa. Vi leter etter den minst krevende posisjonen, som i praksis vil si den posisjonen der vi trenger å bruke minst muskelaktivitet. Kroppen vår fungerer slik at den kvitter seg med det den ikke trenger. Er det noen muskler som blir lite aktivert, vil den tenke at den ikke har behov for disse musklene, og gradvis vil vi miste muskelfibre. 

    Hva skal man gjøre for å unngå at dette skjer? Eller for dere som allerede kjenner dere igjen: hva kan dere gjøre for å reversere dette? Dette vil jeg skrive om i neste blogginnlegg. 

  • 0

    Jeg er en jente i midten av 20-årene. Jeg er utdannet fysioterapeut, og har videreutdanning i bevegelsesvitenskap. Har nylig kjøpt leilighet med min kjære samboer, og vi bor ca midt i vårt langstrakte land. Er i full fast jobb. Jeg er opptatt av trening og helse - både mental og fysisk. Selv trener jeg minimum 3 dager i uka, og forsøker å komme meg mest mulig ut i den vakre naturen. Jeg er særdeles glad i å reise og oppleve nye kulturer, mennesker og steder, og forsøker å få reist minimum 2 ganger i året - helst flere. Ellers er jeg glad i fotball, musikk, en god bok, dyr, øl, vin og en god kaffe. 

    Hvorfor blogg?
    Jeg har alltid vært veldig glad i å skrive, og etter jeg ble ferdig studert så får jeg ikke skrevet så mye. Så hvorfor ikke blogg?
    Denne bloggen vil hovedsakelig handle om fysioterapi, kropp, trening, reise, minimalisme og kosthold. Den siste tiden har jeg vært i en relativt stor forandringsprosess, som nok kommer til å skrives om her. Jeg har gått fra å være en noe ignorant, typisk stressa "flink jente", til å innse viktigheten av å kunne koble ut litt innimellom. Jeg har blant annet begynt å spise plantebasert, begynt å kvitte meg med en del unødvendige ting, fått andre prioriteringer i livet, og jobber med å få en mer balansert hverdag. 

  • 0

    Velkommen til blogg.no! :)

    Dette er det aller første innlegget i din nye blogg. Her vil du finne nyttig informasjon, enten du er ny som blogger eller har blogget før.

    Trenger du litt starthjelp finner du våre hjelpesider her: http://faq.blogg.no/, og vår engasjerte supportavdeling er tilgjengelig (nesten) 24/7.

    Bloggen
    Ønsker du å gjøre den nye bloggen din litt mer personlig anbefaler vi at du fyller ut profilinfo, og velger et design som passer til deg. Vil du bare komme i gang med bloggingen kan du starte et nytt innlegg.

    Hashtags
    Blogg.no bruker hashtags for å samle innlegg som handler om samme tema. Hashtags gjør det lettere å finne innlegg om akkurat det temaet du søker. Du kan lese mer om hashtags her: http://hashtags.blogg.no/

    Andre nyttige sider
    Infobloggen: http://info.blogg.no/
    Vårt regelverk: http://faq.blogg.no/infosider/retningslinjer.html
    Vilkår for bruk (ToS) og integritetspolicy: http://faq.blogg.no/?side=omoss

    Nå som du har lest dette innlegget kan du redigere det eller slette det. Vær dog oppmerksom på at det alltid må være minst ett innlegg i bloggen for at den skal fungere - det er for eksempel ikke mulig å redigere designet uten at det finnes innlegg i bloggen.

    Når du skal logge inn neste gang kan du gjøre det fra vår forside på http://blogg.no/.

     

    Vi håper du vil trives hos oss!

    hilsen teamet bak
    blogg.no

     

    blogg.no | logg inn | hjelp | regelverk | vilkår | om oss | kontakt oss | infobloggen