Ankelovertråkk (fysioterapeuten) hits
Hjem Add Om meg Kontakt

0

Ankelovertråkk

Definisjon og forekomst
Et ankelovertråkk er når ett eller flere av ligamentene i ankelen er delvis eller helt avrevet. 
Ankelovertråkk er svært vanlig, og inversjonstraumer (overtråkk utover - skaden oppstår på ligamentene på utsiden) står for 85 % av alle skadene. En slik skade på de laterale ligamentene er den vanligste idrettsskaden, og manglende/for dårlig opptrening gir økt sannsynlighet for senere overtråkk. I en studie på basketballspillere anslo så man at hele 70 % av de som hadde hatt et overtråkk, fikk et påfølgende overtråkk senere. 

Anatomi
Rundt ankelleddet har vi flere ligamenter som skal sørge for å holde leddet stabilt. Av disse ligamentene så er det ligament talofibulare anterius (på utsiden av ankelen) som hyppigst rammes. 50 % av tilfellene er isolerte rupturer av lig. talofibulare anterious. Deretter rammes lig. calcaneofibulare mest, og i sjeldne tilfeller (1 %) ryker alle de tre laterale ligamentene. Kraften på traumet avgjør hvor mange ligamenter som ryker, og om rupturen er partiell (delvis) eller total. 

Bilderesultat for ankel anatomi

Eversjonstraumer vil føre til skade på lig. deltoideum - et ligament som befinner seg på innsiden av ankelen. Dette er svært sjeldent, og utgjør kun 1-2 % av alle ligamentskader i ankelen. Dette skyldes at lig. deltoideum er mye sterkere enn de tre laterale.

 
Bilderesultat for lig. deltoideum

Risikofaktorer
Den største risikofaktoren for ankelovertråkk er et tidligere ankelovertråkk. Da har man allerede en skade på ett- eller flere av ligamentene, som påvirker biomekanikken slik at man har dårligere stabiliseringsevne og motorisk kontroll i ankelen. Kjønn, høyde, vekt, om man er høyre- eller venstrefotet, balanse og fotens anatomi er andre indre risikofaktorer. Av ytre faktorer har man taping, fottøy og hvilken lengde og intensitet man har i aktiviteten man driver med. 

Skademekanisme
Overtråkk oppstår ofte ved et raskt retningsskifte mens foten er plantet i bakken, for eksempel ved en finte i håndball eller fotball. 

Ankle-Sprains.jpg

Symptomer/funn
Ved lateral skade/inversjonstraume:

  • Hevelse og ømhet foran og under laterale malleol (ble plutselig VELDIG usikker på hva det norske ordet for malleol er. Jeg kaller det "hokkokul", men aner altså ikke hva det "offisielle" begrepet er..). 

Ved medial skade/eversjonstraume:

  • Palpasjonsømhet og hevelse under mediale malleol
  • Ved total ruptur kan man kjenne en defekt i ligamentet

Felles for begge typer:

  • Manglende evne til å vektbære aktuell ankel
  • Blått og hovent område
  • Ofte smerter ved palpasjon/trykk i området

Bilderesultat for ankle sprain

Behandling
I første fase etter skaden (opptil 3 døgn etter skaden inntraff) handler det først og fremst om å hindre blødning og hevelse. Man følger her PRICE-prinsippet, som består av proteksjon/beskyttelse av området, ro (krykker), is (15-20 minutter, 1-3 ganger daglig), kompresjon (for å kontrollere hevelsen) og elevasjon (elever ankelen over hjertehøyde for å få ned hevelsen). Eventuelt smertestillende. Lette bevegelser av ankel og tær innenfor smertegrensen for å øke sirkulasjonen. 

I andre fase (dag 3-10) er det viktig å komme i gang med bevegelse og få roet ned/fjernet hevelsen. Her kan man tape ankelen for ekstra støtte, evt. ha på en ortose. Her handler det om å få tilbake bevegeligheten i ankelleddet, stabilitet og koordinasjon. 

I tredje fase (etter "akuttstadiet", dag 11-21) handler det om å få tilbake styrken i og rundt ankelleddet, og å trene opp proprioseptiv funksjon. Her er altså styrketrening og balansetrening viktig for å gjenvinne normal funksjon i ankelen. 

Etterhvert som man begynner å få tilbake god styrke og stabilitet i ankelleddet, kan man gradvis begynne å trene idrettsspesifikt og øke vanskelighetsgrad. Det er viktig med en gradvis progresjon, slik at man ikke belaster mer enn hva ankelen er klar for. Eksempel på opptreningsøvelser under:

 

Bilderesultat for ankle sprain rehabilitation

Prognose
Avhengig av kraft i traumet. 80-90 % blir bra i løpet av 12 uker. Smerte eller instabilitet kan vedvare i opp til ett år, og risikoen for et nytt traume er større. Opptrening av propriosepsjon er essensielt for å redusere risiko for nytt traume. 






  • Kommenter her
    Tilkomstgruppen
    Design og koding: Ina Anjuta