Melk er godt for skjelettet! Eller? (fysioterapeuten)
Hjem Add Om meg Kontakt

0

Melk er godt for skjelettet! Eller?

Her i Norge så er de fleste av oss vokst opp med melk helt fra barndommen av. Man drakk melk til frokost (eller eventuelt hadde melk på frokostblandingen), på barneskolen kunne man gjerne kjøpe melk til lunsjen, man bruker melk i grøten, har melk i ulike middagsretter (lasagne, gryteretter osv.) og tar gjerne et glass iskald melk til kveldsmaten. Vi har hele livet blitt fortalt at melk er godt for skjelettet, fordi melka inneholder kalsium osvosv. Vi er vokst opp med å høre at det er viktig å drikke melk for å få sterke bein (unngå beinskjørhet). Dette får vi høre både på TV-reklamer, og vi lærer det gjennom barnehagen og skolen i for eksempel mat og helse/heimkunnskap (hva heter det nå egentlig?).

Bilderesultat for tine melk

Hvis melk er så bra for skjelettet, svar meg da på følgende:
Hvordan kan det da ha seg at vi i Norge ligger på verdenstoppen når det gjelder beinskjørhet, selv om vi er blant de nasjonene i verden som inntar mest melk? (http://chartsbin.com/view/1491, https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC2957223/table/tab1/). Det samme gjelder land som USA, New Zealand, Canada, Sverige og Australia. Dette gir jo ingen mening, om man skal tro på det vi har blitt fortalt hele tiden. Melken skal jo redusere risikoen for beinskjørhet? Og med vårt melkeinntak her i Norge burde vi knapt ha beinskjørhet i det hele tatt? Rundt 60 % av verdens befolkning er laktoseintolerante. I Asia er andelen hele 95 %. Det må jo være en grunn til at vi reagerer på melka? Hvis den er bra for oss, så ville vel ikke kroppene våre ha reagert?


Hva er egentlig melk?

Vi alle vet jo hva melk er, men jeg tror ikke vi tenker over hva melk egentlig er til for, og hva den inneholder. Kumelk er jo rett og slett morsmelken til kalven. Kyrne produserer melk til sine avkom, akkurat som oss mennesker. Morsmelken skal tilføre avkommet viktig næring, og i tillegg er ammingen viktig for bondingen mellom mor og barn. I melkeindustrien får ikke kyrne lov til å bonde med ungen sin. Ungen blir dratt vekk fra moren bare timer eller få dager etter fødselen, fordi vi mennesker skal ha melken. Dette er grusomt både for mor og barn. Moren produserer melk i ca 10 måneder etter fødsel, før hun blir kunstig inseminert for å gjennomgå det samme marerittet på ny. Og slik fortsetter det gjennom hele kuas levetid. Kyr har en naturlig levealder på rundt 20 år, men melkekyrne blir sjeldent eldre enn 4-5 år. Innen den tid har de enten blitt så syk eller dødd av stresset med å konstant være gravid for så å bli tatt fra barnet sitt, eller de blir slaktet fordi de ikke klarer å produsere melk lengre. Alt for at vi skal få vår høyt elskede morsmelk. Denne melka er utformet slik at en kalv som har fire mager skal legge på seg mangfoldige kilo (fra 45 kg og oppover) i løpet av få antall måneder - en helt annen utvikling enn for et menneske. Så hvorfor drikker vi disse veksthormonene? Vi ville aldri ha drukket morsmelken til katter ville vi? Eller aper (som egentlig ville vært mest naturlig om vi først skal drikke en annen arts morsmelk, siden de er mest lik oss)? Hundemorsmelk anyone? De fleste av oss ville trolig ikke drukket morsmelk fra et menneske om vi ble tilbudt. Hvorfor er dette så rart, men det å drikke morsmelken til kyr er helt naturlig? Mennesket er den eneste arten som fortsetter å drikke melk etter spedbarnsalder, og som drikker morsmelken til en annen art. Jeg klarer ikke helt å forstå dette.. Er det bare meg, eller er dette veldig merkelig?
 

Bilderesultat for cows milk why
 

Bilderesultat for cows milk why


Visste du at det er tillatt at melken du kjøper på butikken inneholder avføring? At når melk pasteuriseres så varmes den opp til 72 grader i ca 15 sekunder (denne prosessen gjentas noen ganger), mens vann som inneholder bakterier skal koke i minst 20 minutter? Visste du at bakterieinnholdet i melk fordobles hvert 20. minutt i romtemperatur? Vet du at melk inneholder puss? Hva er puss sier du? Puss er den herlige gulgrønne guggen som dannes i betente sår. Denne havner i melka siden 1 av 6 av de stakkars melkekyrne har betente jur siden de må gå gravid nesten konstant. EU-standarden for pussinnholdet i melka er inntil 400.000 pussceller pr liter. Nam... I tillegg blir kyrne föret med masse antibiotika for å unngå sykdommer (som de jo har svært lett for å få på grunn av måten de blir behandlet på), noe som vi får i oss gjennom å drikke melka deres. Og folk lurer på hvorfor antibiotikaresistens er i ferd med å bli et stort verdensproblem.. 

Melk har 35 ulike typer hormoner, blant annet østrogen som er en av nøkkelhormonene for utviklingen av brystkreft. Dessuten inneholder melk 11 ulike vekstfaktorer som skal få kalver til å vokse. Dette er ikke bra for mennesker, hevder Plant (professor i geokjemi ved Imperial College of London). Et av disse veksthormonene er IGF-1, og hormonet er identisk i mennesker og kyr. Dette hormonet er viktig for cellevekst og utvikling - noe som er bra for kalven som skal vokse og blir stor, men ikke for mennesker. IGF-1 er nemlig funnet å være en etablert risikofaktor for en rekke krefttyper (https://www.bramat.no/kosthold/livsstil/1161-spis-mindre-og-reduser-risikoen-for-kreft). 

Bilderesultat for cow infection pus

It turns out that standard dairy cows are medicated with recombinant bovine growth hormone (rBGH) to stimulate a much higher than normal milk production. This causes severe stress that results in mastitis, an infection of the udders of sick and stressed cows. This infection is, of course, treated with antibiotics, helping to breed more antibiotic resistant organisms. It is literally unbelievable that one liter (a little over a quart) of Californian milk contained 298 million pus cells in 2003, 11 million more pus cells than it contained in 2002. Alabama's has an average of 444 million cells; Nevada's has less: ?only' 443 million; while Florida's milk has the highest count: 548 million pus cells per liter, or nearly 130 million per 8-oz glass. Even that is well below the USDA's allowable U.S. standard of 750 million pus cells per liter.

Bilderesultat for cows milk why       Bilderesultat for cows milk why

Beinskjørhet:
Kjapp fakta om beinskjørhet (osteoporose): Man sies å ha osteoporose når beintettheten er redusert med minimum 25 %. Dette øker faren for å pådra seg brudd, siden skjelettet tåler mindre. Flest kvinner rammes. Disse bruddene rammer hyppigst eldre mennesker (særlig økt risiko etter fylte 70), og kan være fatale. Mest alvorlig er hoftebrudd, hele 9000 nordmenn rammes årlig - noe som tilsvarer ett hoftebrudd i timen hvert døgn året rundt. En beregning fra 2012 anslo at hoftebrudd koster oss 2 milliarder kroner (!!) hvert år.


Forskning:

Frem til nå har det altså, med god hjelp fra meieribransjen, vært vanlig å anbefale inntak av melk og andre meieriprodukter for å forebygge benskjørhet, men flere nyere forskningsprosjekter har ikke klart å påvise en sammenheng. Forskning fra mange relevante studier på sammenhengen mellom kalsium og beinskjørhet er nå blitt oppsummert i en metastudie. Konklusjonen herfra: Personer over 50 år som får i seg mye melk, ost eller yoghurt har akkurat like stor risiko for frakturer - altså brudd i skjelettet - som personer med lavere kalsiuminntak. En av disse studiene ble gjort på flere tusen eldre svensker, og denne studien fant en sammenheng mellom mye melkedrikking og økt dødelighet blant eldre. De svenske kvinnene som drakk mest melk, hadde størst sannsynlighet for brudd. Det er nå på høy tid å se nærmere på helsemyndighetenes kontroversielle anbefalinger om å drikke mer melk, konkluderte professor Karl Michaelsson ved Universitetet i Uppsala.

En studie gjennomført på Harvard University undersøkte sammenhengen mellom melkeinntak i ungdomsårene, og risiko for frakturer. De konkluderte med at inntak av melk i ungdomsårene ikke førte til redusert risiko for hoftefrakturer, tvert imot så fant de en tendens til økt frakturrisiko for menn.

Denne studien utført av svenske forskere fulgte opp 100.000 menn og kvinner i over 20 år. De fant at kvinner som drikker melk har høyest dødsrisiko, mer hjertesykdom og signifikant mer kreft for hvert glass med melk. Tre glass melk daglig assosieres med nesten dobbelt så stor risiko for prematur død, og de hadde signifikant MER ben- og hoftefrakturer. Mer melk  = mer frakturer tyder funnene fra denne undersøkelsen på altså.

Denne studien fant at hormoner i melken er en viktig risikofaktor for ulike krefttyper i mennesker. 

Andre studier tyder på at:

  • Det er en sammenheng mellom melkeinntak og sannsynlighet for kreft i eggstokkene (Lanou AJ. Should dairy be recommended as part of a healthy vegetarian diet? Counterpoint. The American journal of clinical nutrition 2009;89:1638S-42S).
  • Det er en sammenheng mellom melkeinntak og type 1 diabetes (Dahl-Jorgensen K, Joner G, Hanssen KF. Relationship between cows? milk consumption and incidence of IDDM in childhood. Diabetes Care 1991;14:1081-3).
  • Det er en sammenheng med sannsynlighet for å få MS (multippel sklerose). (Malosse D, Perron H, Sasco A, Seigneurin JM. Correlation between milk and dairy product consumption and multiple sclerosis prevalence: a worldwide study. Neuroepidemiology 1992;11:304-12).
  • Melkeproteinet øker kolesterolnivået og aterosklerose (Kritchevsky D. Dietary protein, cholesterol and atherosclerosis: a review of the early history. The Journal of nutrition 1995;125:589S-93S).
  • Melkeinntak er linket til akne (Spencer EH, Ferdowsian HR, Barnard ND. Diet and acne: a review of the evidence. Int J Dermatol 2009;48:339-47).
  • Osvosv..
UcN7SGGoCNI


 

 






  • Kommenter her
    Tilkomstgruppen
    Design og koding: Ina Anjuta
    Fysioterapeuten

    Fysioterapeut som ønsker å dele kunnskap og egne erfaringer. "Hjelp til selvhjelp". Glad i trening, og da først og fremst styrketrening og turer i skog, fjell og mark. Plantespiser. Samboer.

    Kategorier

    Arkiv

    Siste innlegg

    Design og koding: Ina Anjuta