hits






Her i Norge s er de fleste av oss vokst opp med melk helt fra barndommen av. Man drakk melk til frokost (eller eventuelt hadde melk p frokostblandingen), p barneskolen kunne man gjerne kjpe melk til lunsjen, man bruker melk i grten, har melk i ulike middagsretter (lasagne, gryteretter osv.) og tar gjerne et glass iskald melk til kveldsmaten. Vi har hele livet blitt fortalt at melk er godt for skjelettet, fordi melka inneholder kalsium osvosv. Vi er vokst opp med hre at det er viktig  drikke melk for f sterke bein (unng beinskjrhet). Dette fr vi hre bde p TV-reklamer, og vi lrer det gjennom barnehagen og skolen i for eksempel mat og helse/heimkunnskap (hva heter det n egentlig?).

Bilderesultat for tine melk

Hvis melk er s bra for skjelettet, svar meg da p flgende:
Hvordan kan det da ha seg at vi i Norge ligger p verdenstoppen nr det gjelder beinskjrhet, selv om vi er blant de nasjonene i verden som inntar mest melk? (http://chartsbin.com/view/1491, https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC2957223/table/tab1/). Det samme gjelder land som USA, New Zealand, Canada, Sverige og Australia. Dette gir jo ingen mening, om man skal tro p det vi har blitt fortalt hele tiden. Melken skal jo redusere risikoen for beinskjrhet? Og med vrt melkeinntak her i Norge burde vi knapt ha beinskjrhet i det hele tatt? Rundt 60 % av verdens befolkning er laktoseintolerante. I Asia er andelen hele 95 %. Det m jo vre en grunn til at vi reagerer p melka? Hvis den er bra for oss, s ville vel ikke kroppene vre ha reagert?


Hva er egentlig melk?

Vi alle vet jo hva melk er, men jeg tror ikke vi tenker over hva melk egentlig er til for, og hva den inneholder. Kumelk er jo rett og slett morsmelken til kalven. Kyrne produserer melk til sine avkom, akkurat som oss mennesker. Morsmelken skal tilfre avkommet viktig nring, og i tillegg er ammingen viktig for bondingen mellom mor og barn. I melkeindustrien fr ikke kyrne lov til bonde med ungen sin. Ungen blir dratt vekk fra moren bare timer eller f dager etter fdselen, fordi vi mennesker skal ha melken. Dette er grusomt bde for mor og barn. Moren produserer melk i ca 10 mneder etter fdsel, fr hun blir kunstig inseminert for gjennomg det samme marerittet p ny. Og slik fortsetter det gjennom hele kuas levetid. Kyr har en naturlig levealder p rundt 20 r, men melkekyrne blir sjeldent eldre enn 4-5 r. Innen den tid har de enten blitt s syk eller ddd av stresset med konstant vre gravid for s bli tatt fra barnet sitt, eller de blir slaktet fordi de ikke klarer produsere melk lengre. Alt for at vi skal f vr hyt elskede morsmelk. Denne melka er utformet slik at en kalv som har fire mager skal legge p seg mangfoldige kilo (fra 45 kg og oppover) i lpet av f antall mneder - en helt annen utvikling enn for et menneske. S hvorfor drikker vi disse veksthormonene? Vi ville aldri ha drukket morsmelken til katter ville vi? Eller aper (som egentlig ville vrt mest naturlig om vi frst skal drikke en annen arts morsmelk, siden de er mest lik oss)? Hundemorsmelk anyone? De fleste av oss ville trolig ikke drukket morsmelk fra et menneske om vi ble tilbudt. Hvorfor er dette s rart, men det drikke morsmelken til kyr er helt naturlig? Mennesket er den eneste arten som fortsetter drikke melk etter spedbarnsalder, og som drikker morsmelken til en annen art. Jeg klarer ikke helt forst dette.. Er det bare meg, eller er dette veldig merkelig?
 

Bilderesultat for cows milk why
 

Bilderesultat for cows milk why


Visste du at det er tillatt at melken du kjper p butikken inneholder avfring? At nr melk pasteuriseres s varmes den opp til 72 grader i ca 15 sekunder (denne prosessen gjentas noen ganger), mens vann som inneholder bakterier skal koke i minst 20 minutter? Visste du at bakterieinnholdet i melk fordobles hvert 20. minutt i romtemperatur? Vet du at melk inneholder puss? Hva er puss sier du? Puss er den herlige gulgrnne guggen som dannes i betente sr. Denne havner i melka siden 1 av 6 av de stakkars melkekyrne har betente jur siden de m g gravid nesten konstant. EU-standarden for pussinnholdet i melka er inntil 400.000 pussceller pr liter. Nam... I tillegg blir kyrne fret med masse antibiotika for unng sykdommer (som de jo har svrt lett for f p grunn av mten de blir behandlet p), noe som vi fr i oss gjennom drikke melka deres. Og folk lurer p hvorfor antibiotikaresistens er i ferd med bli et stort verdensproblem.. 

Melk har 35 ulike typer hormoner, blant annet strogen som er en av nkkelhormonene for utviklingen av brystkreft. Dessuten inneholder melk 11 ulike vekstfaktorer som skal f kalver til vokse. Dette er ikke bra for mennesker, hevder Plant (professor i geokjemi ved Imperial College of London). Et av disse veksthormonene er IGF-1, og hormonet er identisk i mennesker og kyr. Dette hormonet er viktig for cellevekst og utvikling - noe som er bra for kalven som skal vokse og blir stor, men ikke for mennesker. IGF-1 er nemlig funnet vre en etablert risikofaktor for en rekke krefttyper (https://www.bramat.no/kosthold/livsstil/1161-spis-mindre-og-reduser-risikoen-for-kreft). 

Bilderesultat for cow infection pus

It turns out that standard dairy cows are medicated with recombinant bovine growth hormone (rBGH) to stimulate a much higher than normal milk production. This causes severe stress that results in mastitis, an infection of the udders of sick and stressed cows. This infection is, of course, treated with antibiotics, helping to breed more antibiotic resistant organisms. It is literally unbelievable that one liter (a little over a quart) of Californian milk contained 298 million pus cells in 2003, 11 million more pus cells than it contained in 2002. Alabama's has an average of 444 million cells; Nevada's has less: ?only' 443 million; while Florida's milk has the highest count: 548 million pus cells per liter, or nearly 130 million per 8-oz glass. Even that is well below the USDA's allowable U.S. standard of 750 million pus cells per liter.

Bilderesultat for cows milk why       Bilderesultat for cows milk why

Beinskjrhet:
Kjapp fakta om beinskjrhet (osteoporose): Man sies ha osteoporose nr beintettheten er redusert med minimum 25 %. Dette ker faren for pdra seg brudd, siden skjelettet tler mindre. Flest kvinner rammes. Disse bruddene rammer hyppigst eldre mennesker (srlig kt risiko etter fylte 70), og kan vre fatale. Mest alvorlig er hoftebrudd, hele 9000 nordmenn rammes rlig - noe som tilsvarer ett hoftebrudd i timen hvert dgn ret rundt. En beregning fra 2012 anslo at hoftebrudd koster oss 2 milliarder kroner (!!) hvert r.


Forskning:

Frem til n har det alts, med god hjelp fra meieribransjen, vrt vanlig anbefale inntak av melk og andre meieriprodukter for forebygge benskjrhet, men flere nyere forskningsprosjekter har ikke klart pvise en sammenheng. Forskning fra mange relevante studier p sammenhengen mellom kalsium og beinskjrhet er n blitt oppsummert i en metastudie. Konklusjonen herfra: Personer over 50 r som fr i seg mye melk, ost eller yoghurt har akkurat like stor risiko for frakturer - alts brudd i skjelettet - som personer med lavere kalsiuminntak. En av disse studiene ble gjort p flere tusen eldre svensker, og denne studien fant en sammenheng mellom mye melkedrikking og kt ddelighet blant eldre. De svenske kvinnene som drakk mest melk, hadde strst sannsynlighet for brudd. Det er n p hy tid se nrmere p helsemyndighetenes kontroversielle anbefalinger om drikke mer melk, konkluderte professor Karl Michaelsson ved Universitetet i Uppsala.

En studie gjennomfrt p Harvard University underskte sammenhengen mellom melkeinntak i ungdomsrene, og risiko for frakturer. De konkluderte med at inntak av melk i ungdomsrene ikke frte til redusert risiko for hoftefrakturer, tvert imot s fant de en tendens til kt frakturrisiko for menn.

Denne studien utfrt av svenske forskere fulgte opp 100.000 menn og kvinner i over 20 r. De fant at kvinner som drikker melk har hyest ddsrisiko, mer hjertesykdom og signifikant mer kreft for hvert glass med melk. Tre glass melk daglig assosieres med nesten dobbelt s stor risiko for prematur dd, og de hadde signifikant MER ben- og hoftefrakturer. Mer melk  = mer frakturer tyder funnene fra denne underskelsen p alts.

Denne studien fant at hormoner i melken er en viktig risikofaktor for ulike krefttyper i mennesker. 

Andre studier tyder p at:

  • Det er en sammenheng mellom melkeinntak og sannsynlighet for kreft i eggstokkene (Lanou AJ. Should dairy be recommended as part of a healthy vegetarian diet? Counterpoint. The American journal of clinical nutrition 2009;89:1638S-42S).
  • Det er en sammenheng mellom melkeinntak og type 1 diabetes (Dahl-Jorgensen K, Joner G, Hanssen KF. Relationship between cows? milk consumption and incidence of IDDM in childhood. Diabetes Care 1991;14:1081-3).
  • Det er en sammenheng med sannsynlighet for f MS (multippel sklerose). (Malosse D, Perron H, Sasco A, Seigneurin JM. Correlation between milk and dairy product consumption and multiple sclerosis prevalence: a worldwide study. Neuroepidemiology 1992;11:304-12).
  • Melkeproteinet ker kolesterolnivet og aterosklerose (Kritchevsky D. Dietary protein, cholesterol and atherosclerosis: a review of the early history. The Journal of nutrition 1995;125:589S-93S).
  • Melkeinntak er linket til akne (Spencer EH, Ferdowsian HR, Barnard ND. Diet and acne: a review of the evidence. Int J Dermatol 2009;48:339-47).
  • Osvosv..
UcN7SGGoCNI


 

 


  0 kommentarer p "Melk er godt for skjelettet! Eller?"



Navn:
Husk meg?
E-post:

Bloggadresse:

Kommentar:




Dette designet er laget av http://katrineaastorp.blogg.no

FYSIOTERAPEUTEN




Fysioterapeut som nsker dele kunnskap og egne erfaringer. "Hjelp til selvhjelp". Glad i trening, og da frst og fremst styrketrening og turer i skog, fjell og mark. Opptatt av miljet. Veganer. Skeiv. Elsker reise - samler p land.

ARKIV


August 2018 Juli 2018 Juni 2018 Mai 2018 April 2018 Mars 2018 Februar 2018 Januar 2018 Desember 2017 November 2017 Oktober 2017 September 2017 August 2017


KATEGORIER


Annet Fysioterapi Milj Skeiv

LINKER


blogg.no F din egen blogg!

DESIGN





Denne bloggen er personlige ytringer fra utgiver av bloggen. All bruk av bilder, tekst eller video fra bloggen m avtales med bloggens ansvarlige utgiver.
Bloggen ligger p
blogg.no og annonser p bloggen selges av Mediehuset Nettavisen. Ansvarlig redaktr for Mediehuset Nettavisen er Gunnar Stavrum.