fysioterapeuten - Fysioterapeut. Plantespiser. Skeiv. Opptatt av mennesker, trening, kosthold, reise, natur og friluftsliv. Lever for alle de små øyeblikkene. hits
Hjem Add Om meg Kontakt

0

Jeg ønsker dere alle et virkelig godt 2018, og håper at dette kan bli et godt år for oss alle på jorden. Jeg håper 2018 blir året der vi alle yter litt ekstra for å gjøre verden til et bedre sted. Året der vi forstår at vi er i ferd med å ødelegge kloden, og at det er ingen andre enn oss selv som kan gjøre noe med det. Året der vi forstår hvor slemme vi kan være mot oss selv, og mot andre. Året der alle tar ansvar. La oss bygge oss selv- og hverandre opp, og være et godt medmenneske. 

Jeg håper også at 2018 blir et år der vi blir bedre på å sette pris på oss selv. Der vi ikke er kritiske og slemme mot oss selv, men der vi gir oss selv komplimenter, skryt og fine ord. Der vi ikke ser oss selv i speilet og tenker "huff, så stygt hår jeg har", "så stor nese jeg har", "så tjukk jeg er", men heller kan se hvor nydelige vi er, hvor gode personer vi er, at vi er bra nok AKKURAT SLIK VI ER. Det sies at man kan ikke elske andre før man elsker seg selv, og det ligger faktisk mye i det.

 

Bilderesultat for self-love

Har du sittet på et fly under gjennomgangen av sikkerhetsrutiner, hvor de sier "ta på din andre maske før du hjelper andre"? Det har du nok mest sannsynlig tenker jeg. Uansett om du har lyst å hjelpe andre først, så er det begrenset hvor mye hjelp du kan gi før du hjelper deg selv. Uten oksygen, så er du lite til hjelp. Uten oksygen, vil du heller bli en belastning for andre (siden de da må hjelpe deg). Uten å starte med å ta ansvar for å gjøre deg selv til et bedre menneske, vil du være en belastning for andre. Du vil være nok en person som bidrar negativt til familien, vennegjengen, samfunnet, landet, verden. Før du prater dritt om andre, ta deg en titt i speilet. Det jeg forsøker å få frem her er at alt starter med oss selv. Ved å jobbe med deg selv så vil du føle deg bedre, være bedre, være til inspirasjon for andre. Og når andre blir inspirert, hva skjer da? Jo, da smitter det over på enda flere. Hva du trenger å gjøre det skal jeg ikke si det, for det må du finne ut selv. Hva er viktig for deg? Hvordan vil du være? Hvordan vil du bli oppfattet av andre? Hvordan vil du at andre skal være? Start der, gjør ditt beste.

 

Bilderesultat for selfcompassion

  • 0

    I disse tider hvor vi alle har så lett for å bli krenket eller fornærmet, så er det viktig at man passer på alt hva man sier, skriver, tenker og mener. Der vi før klarte å se humor i ting, blir vi nå fornærmet. Der vi før kunne gi folk benefit of the doubt, jakter vi nå aktivt og intenst på å finne ting vi kan bli fornærmet av. Vi skriver leserinnlegg om spill som er politisk ukorrekte (vi velger å kjøpe et spill som heter politisk ukorrekt, likevel blir vi fornærmet når det faktisk er politisk ukorrekt???), vi kutter ut sanger som har sterk rot i norsk tradisjon fordi noen kan bli fornærmet, vi tåler ikke lengre enn spøk osvosv.

    Hvis vi virkelig ønsker å finne noe som man kan bli fornærmet over, så klarer vi nok det temmelig enkelt. Men hva er poenget? Jeg forstår ikke.. Har vi ikke mer enn nok med å takle det som definitivt er slemt, om vi ikke skal bruke mye krefter på å bli krenket av ting som vi egentlig vet at ikke er ment slik?

    Heldigvis så er det nå kommet en juleplate som ikke er fornærmende:

     

    cYvxLoKLrsY


     

  • 0
    Har dere sett denne videoen? Hvis ikke, så anbefaler jeg dere å se den, først som sist. For denne stakkars gutten har et godt poeng: hvorfor mobbe andre? Hva får man ut av å få andre til å ha det fælt? Om noen er annerledes (hva nå enn det betyr, er vi ikke alle forskjellige?), hvorfor skal man trykke de ned? Jeg er av den oppfatning at folk som mobber er de som virkelig sliter med et eller annet. Om man har behov for å såre og/eller plage andre, så har man det ikke godt med seg selv. 
     
    IXJhN4cOVM0
     
    Vi lever i et samfunn der mobbing er et stort samfunnsproblem. Mobbing skjer i alle aldre og i alle folkegrupper, og kan foregå på veldig ulike måter. Mobbingen starter ofte allerede i barnehage- og skolealder, og den kan ødelegge liv. Mobbing fører i verste konsekvens til at folk ikke orker å leve lengre. Det er ikke greit! Mobbing kan være både fysisk og psykisk mishandling. Det trenger ikke å være bevisst eller "brutalt", små kommentarer kan være sårende nok. 
     
    I disse juletider håper jeg at vi alle tar ansvar for å inkludere alle, og å behandle alle på en god måte. Ikke oppfør deg på en måte som du ikke ville at andre skulle oppført seg mot deg, enkelt og greit. Vi har alle et like stort ansvar for å gjøre verden til et bedre sted, og hva er bedre enn å starte med seg selv? Gå frem som et eksempel, vis andre at det finnes gode, omsorgsfulle og varme mennesker midt opp i all elendigheten. Det kan være så lite som smil, et takk, en utstrekt hånd - det trenger ikke å koste deg noe som helst. Men små ord eller handlinger kan utføre en enorm forskjell for den som mottar. Eller det kan være å støtte frivillige organisasjoner, invitere noen som trenger det på mat eller bare sosialt samvær. Det kan være å lytte, eller bare noe så enkelt som å fortelle de rundt deg at du setter pris på dem. Vær et medmenneske. Jeg lover deg, det kommer til å utgjøre en stor forskjell både for deg selv og for andre. 
     
    Bilderesultat for be kind
  • 0

    Hva er minimalisme? Det spørs nok veldig hvem du spør, som med mye annet. Det handler ikke nødvendigvis om å leve med minst mulig ting, eller at alt skal være hvitt og nøytralt. Det handler ikke om å leve kjedelig. Det handler ikke om å prioritere vekk ting som betyr noe. I alle fall ikke for meg. For meg handler minimalisme om å kvitte meg med ting som ikke gir meg glede. Ting som ikke blir brukt. Ting som bare tar plass, uten å tilføre meg noe. Minimalisme er for meg frihet. Og et mindre stressende liv, i en ellers alt for stressende hverdag. 

    Relatert bilde

    Vi har forsøkt å gå gjennom alt vi har. Og ja, vi har alt for masse. Ting som jeg ikke har brukt på uker, måneder, år. Ting som jeg ikke engang visste jeg hadde. Ting som jeg aldri kommer til å bruke. Ting som tar tid. Ting som skaper bekymringer. Ting som gir dårlig samvittighet. Så vi har forsøkt å spørre oss selv: trenger jeg dette? Tilfører det meg noe? Gir det meg glede? På den måten har det blitt ganske tydelig hva som skal beholdes, og hva som kan pensjoneres - enten ved å legges ut for salg slik at andre kan få glede av det, eller ved å kaste det. 

    Det å ha for mange ting fører bare til rot. Om ikke bare fysisk rot, så også rot i hodet. For mange ting som samler støv. For mange ting som man må ta hensyn til, ta med i betraktningen, som må plasseres. For mange ting som flyttes mellom stue, soverom, bod - siden det egentlig ikke passer inn noen steder. Jeg hadde tidligere separasjonsangst, særlig for klærne mine. Jeg har alltid vært glad i klær, og har hatt relativt mye. Jeg har enda en del klær, men jeg forsøker å heller kjøpe meg klær av god kvalitet som varer, enn å kjøpe en t-skjorte fra H&M som blir skjev i sømmende etter to ganger i vaskemaskina. 

    Den dagen vi skal utvide familien vår ønsker jeg ikke å overøse barnet vårt med hundretalls leker. Jeg personlig tror ikke dette er bra. Jeg tror for mange valgmuligheter fører til at man mister kreativitet, og til syvende og sist til at man ikke blir fornøyd selv om man har mye. Man lærer seg ikke å verdsette det man har, siden man er vant til å ha mer. Dessuten fører mange ting til økt etterspørsel, som fører til en større belastningen på miljøet (se tidligere innlegg om fast fashion). 

     

    Bilderesultat for minimalism

  • 0

    Her i Norge så er de fleste av oss vokst opp med melk helt fra barndommen av. Man drakk melk til frokost (eller eventuelt hadde melk på frokostblandingen), på barneskolen kunne man gjerne kjøpe melk til lunsjen, man bruker melk i grøten, har melk i ulike middagsretter (lasagne, gryteretter osv.) og tar gjerne et glass iskald melk til kveldsmaten. Vi har hele livet blitt fortalt at melk er godt for skjelettet, fordi melka inneholder kalsium osvosv. Vi er vokst opp med å høre at det er viktig å drikke melk for å få sterke bein (unngå beinskjørhet). Dette får vi høre både på TV-reklamer, og vi lærer det gjennom barnehagen og skolen i for eksempel mat og helse/heimkunnskap (hva heter det nå egentlig?).

    Bilderesultat for tine melk

    Hvis melk er så bra for skjelettet, svar meg da på følgende:
    Hvordan kan det da ha seg at vi i Norge ligger på verdenstoppen når det gjelder beinskjørhet, selv om vi er blant de nasjonene i verden som inntar mest melk? (http://chartsbin.com/view/1491, https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC2957223/table/tab1/). Det samme gjelder land som USA, New Zealand, Canada, Sverige og Australia. Dette gir jo ingen mening, om man skal tro på det vi har blitt fortalt hele tiden. Melken skal jo redusere risikoen for beinskjørhet? Og med vårt melkeinntak her i Norge burde vi knapt ha beinskjørhet i det hele tatt? Rundt 60 % av verdens befolkning er laktoseintolerante. I Asia er andelen hele 95 %. Det må jo være en grunn til at vi reagerer på melka? Hvis den er bra for oss, så ville vel ikke kroppene våre ha reagert?


    Hva er egentlig melk?

    Vi alle vet jo hva melk er, men jeg tror ikke vi tenker over hva melk egentlig er til for, og hva den inneholder. Kumelk er jo rett og slett morsmelken til kalven. Kyrne produserer melk til sine avkom, akkurat som oss mennesker. Morsmelken skal tilføre avkommet viktig næring, og i tillegg er ammingen viktig for bondingen mellom mor og barn. I melkeindustrien får ikke kyrne lov til å bonde med ungen sin. Ungen blir dratt vekk fra moren bare timer eller få dager etter fødselen, fordi vi mennesker skal ha melken. Dette er grusomt både for mor og barn. Moren produserer melk i ca 10 måneder etter fødsel, før hun blir kunstig inseminert for å gjennomgå det samme marerittet på ny. Og slik fortsetter det gjennom hele kuas levetid. Kyr har en naturlig levealder på rundt 20 år, men melkekyrne blir sjeldent eldre enn 4-5 år. Innen den tid har de enten blitt så syk eller dødd av stresset med å konstant være gravid for så å bli tatt fra barnet sitt, eller de blir slaktet fordi de ikke klarer å produsere melk lengre. Alt for at vi skal få vår høyt elskede morsmelk. Denne melka er utformet slik at en kalv som har fire mager skal legge på seg mangfoldige kilo (fra 45 kg og oppover) i løpet av få antall måneder - en helt annen utvikling enn for et menneske. Så hvorfor drikker vi disse veksthormonene? Vi ville aldri ha drukket morsmelken til katter ville vi? Eller aper (som egentlig ville vært mest naturlig om vi først skal drikke en annen arts morsmelk, siden de er mest lik oss)? Hundemorsmelk anyone? De fleste av oss ville trolig ikke drukket morsmelk fra et menneske om vi ble tilbudt. Hvorfor er dette så rart, men det å drikke morsmelken til kyr er helt naturlig? Mennesket er den eneste arten som fortsetter å drikke melk etter spedbarnsalder, og som drikker morsmelken til en annen art. Jeg klarer ikke helt å forstå dette.. Er det bare meg, eller er dette veldig merkelig?
     

    Bilderesultat for cows milk why
     

    Bilderesultat for cows milk why


    Visste du at det er tillatt at melken du kjøper på butikken inneholder avføring? At når melk pasteuriseres så varmes den opp til 72 grader i ca 15 sekunder (denne prosessen gjentas noen ganger), mens vann som inneholder bakterier skal koke i minst 20 minutter? Visste du at bakterieinnholdet i melk fordobles hvert 20. minutt i romtemperatur? Vet du at melk inneholder puss? Hva er puss sier du? Puss er den herlige gulgrønne guggen som dannes i betente sår. Denne havner i melka siden 1 av 6 av de stakkars melkekyrne har betente jur siden de må gå gravid nesten konstant. EU-standarden for pussinnholdet i melka er inntil 400.000 pussceller pr liter. Nam... I tillegg blir kyrne föret med masse antibiotika for å unngå sykdommer (som de jo har svært lett for å få på grunn av måten de blir behandlet på), noe som vi får i oss gjennom å drikke melka deres. Og folk lurer på hvorfor antibiotikaresistens er i ferd med å bli et stort verdensproblem.. 

    Melk har 35 ulike typer hormoner, blant annet østrogen som er en av nøkkelhormonene for utviklingen av brystkreft. Dessuten inneholder melk 11 ulike vekstfaktorer som skal få kalver til å vokse. Dette er ikke bra for mennesker, hevder Plant (professor i geokjemi ved Imperial College of London). Et av disse veksthormonene er IGF-1, og hormonet er identisk i mennesker og kyr. Dette hormonet er viktig for cellevekst og utvikling - noe som er bra for kalven som skal vokse og blir stor, men ikke for mennesker. IGF-1 er nemlig funnet å være en etablert risikofaktor for en rekke krefttyper (https://www.bramat.no/kosthold/livsstil/1161-spis-mindre-og-reduser-risikoen-for-kreft). 

    Bilderesultat for cow infection pus

    It turns out that standard dairy cows are medicated with recombinant bovine growth hormone (rBGH) to stimulate a much higher than normal milk production. This causes severe stress that results in mastitis, an infection of the udders of sick and stressed cows. This infection is, of course, treated with antibiotics, helping to breed more antibiotic resistant organisms. It is literally unbelievable that one liter (a little over a quart) of Californian milk contained 298 million pus cells in 2003, 11 million more pus cells than it contained in 2002. Alabama's has an average of 444 million cells; Nevada's has less: ?only' 443 million; while Florida's milk has the highest count: 548 million pus cells per liter, or nearly 130 million per 8-oz glass. Even that is well below the USDA's allowable U.S. standard of 750 million pus cells per liter.

    Bilderesultat for cows milk why       Bilderesultat for cows milk why

    Beinskjørhet:
    Kjapp fakta om beinskjørhet (osteoporose): Man sies å ha osteoporose når beintettheten er redusert med minimum 25 %. Dette øker faren for å pådra seg brudd, siden skjelettet tåler mindre. Flest kvinner rammes. Disse bruddene rammer hyppigst eldre mennesker (særlig økt risiko etter fylte 70), og kan være fatale. Mest alvorlig er hoftebrudd, hele 9000 nordmenn rammes årlig - noe som tilsvarer ett hoftebrudd i timen hvert døgn året rundt. En beregning fra 2012 anslo at hoftebrudd koster oss 2 milliarder kroner (!!) hvert år.


    Forskning:

    Frem til nå har det altså, med god hjelp fra meieribransjen, vært vanlig å anbefale inntak av melk og andre meieriprodukter for å forebygge benskjørhet, men flere nyere forskningsprosjekter har ikke klart å påvise en sammenheng. Forskning fra mange relevante studier på sammenhengen mellom kalsium og beinskjørhet er nå blitt oppsummert i en metastudie. Konklusjonen herfra: Personer over 50 år som får i seg mye melk, ost eller yoghurt har akkurat like stor risiko for frakturer - altså brudd i skjelettet - som personer med lavere kalsiuminntak. En av disse studiene ble gjort på flere tusen eldre svensker, og denne studien fant en sammenheng mellom mye melkedrikking og økt dødelighet blant eldre. De svenske kvinnene som drakk mest melk, hadde størst sannsynlighet for brudd. Det er nå på høy tid å se nærmere på helsemyndighetenes kontroversielle anbefalinger om å drikke mer melk, konkluderte professor Karl Michaelsson ved Universitetet i Uppsala.

    En studie gjennomført på Harvard University undersøkte sammenhengen mellom melkeinntak i ungdomsårene, og risiko for frakturer. De konkluderte med at inntak av melk i ungdomsårene ikke førte til redusert risiko for hoftefrakturer, tvert imot så fant de en tendens til økt frakturrisiko for menn.

    Denne studien utført av svenske forskere fulgte opp 100.000 menn og kvinner i over 20 år. De fant at kvinner som drikker melk har høyest dødsrisiko, mer hjertesykdom og signifikant mer kreft for hvert glass med melk. Tre glass melk daglig assosieres med nesten dobbelt så stor risiko for prematur død, og de hadde signifikant MER ben- og hoftefrakturer. Mer melk  = mer frakturer tyder funnene fra denne undersøkelsen på altså.

    Denne studien fant at hormoner i melken er en viktig risikofaktor for ulike krefttyper i mennesker. 

    Andre studier tyder på at:

    • Det er en sammenheng mellom melkeinntak og sannsynlighet for kreft i eggstokkene (Lanou AJ. Should dairy be recommended as part of a healthy vegetarian diet? Counterpoint. The American journal of clinical nutrition 2009;89:1638S-42S).
    • Det er en sammenheng mellom melkeinntak og type 1 diabetes (Dahl-Jorgensen K, Joner G, Hanssen KF. Relationship between cows? milk consumption and incidence of IDDM in childhood. Diabetes Care 1991;14:1081-3).
    • Det er en sammenheng med sannsynlighet for å få MS (multippel sklerose). (Malosse D, Perron H, Sasco A, Seigneurin JM. Correlation between milk and dairy product consumption and multiple sclerosis prevalence: a worldwide study. Neuroepidemiology 1992;11:304-12).
    • Melkeproteinet øker kolesterolnivået og aterosklerose (Kritchevsky D. Dietary protein, cholesterol and atherosclerosis: a review of the early history. The Journal of nutrition 1995;125:589S-93S).
    • Melkeinntak er linket til akne (Spencer EH, Ferdowsian HR, Barnard ND. Diet and acne: a review of the evidence. Int J Dermatol 2009;48:339-47).
    • Osvosv..
    UcN7SGGoCNI


     

     

  • 0

    Q&A

    Jeg tenkte jeg skulle svare på noen spørsmål, slik at dere har mulighet til å bli litt bedre kjent med meg. Om dere lurer på noe mer så er det bare å legge igjen en kommentar i kommentarfeltet. Here we go:

    Hvilken rolle spiller familien i ditt liv? Føler du at du hadde en lykkeligere barndom en folk flest? 
    Familien spiller en viktig rolle i mitt liv. Jeg har et godt forhold til både mamma og pappa, og det samme med søsteren min. Jeg håper å få et enda bedre vennskap til søsteren min etterhvert som vi begge er på noen lunde samme plass i livet (er litt aldersforskjell mellom oss). Familie er med andre ord viktig for meg. 

    Si fem positive kvaliteter ved deg selv. 
    Jeg er snill, omgjengelig, reflektert, selvstendig og nysgjerrig. 

    Hvilken rolle spiller kjærlighet og nærhet i ditt liv?
    En STOR rolle. Heldigvis har jeg en kjæreste som er veldig flink til å gi meg nærhet og kjærlighet i dagliglivet. 

    Hva betyr vennskap for deg?
    Et godt vennskap er viktig for meg. Jeg har alltid vært slik at jeg heller har hatt noen få skikkelig nære venner og ellers mange bekjente, heller enn omvendt. Jeg kommer godt overens med de fleste, men er "kresen" på folk i den grad at jeg raskt merker hvem jeg kan være avslappet og komfortabel med. 

    Hvis du visste at livet ditt ville være over innen et år, hva ville du ha forandret ved måten du lever på? 
    Reist mer, jobbet mindre/ingenting, vært mer med kjæreste og familie. Ideelt sett ville jeg tatt med meg mindre nærmeste på en jordomreise. 

    Hva verdsetter du mest i et vennskap?
    Åpenhet, ærlighet, tillit. Evnen til å både finne på ting sammen, men også til å bare slappe av i hverandres selskap. Respekt for andres meninger. HUMOR er viktig, men også at man kan snakke om følelser. 

    Hva er din største bragd her i livet? 
    Hm, denne var vanskelig. Jeg er både veldig stolt av bachelorgraden min i fysioterapi, og over at jeg fikk meg en god jobb som relativt nyutdannet. Jeg er veldig stolt over at jeg kapret verdens beste dame (helt objektivt sett selvfølgelig). Og jeg er stolt over den prosessen og reisen jeg har gått gjennom det siste året hvor jeg har utviklet meg selv veldig som person, blitt mer åpen, blitt mer kjent med meg selv og mine standpunkter, og tatt aktive valg for å forsøke og bli en god person. 

    Har du en drøm du ikke har turt å følge? I så fall, hvorfor ikke? 
    Det må i så fall være å studere i utlandet/ta et utvekslingssemester. Eller eventuelt det å bare pakke sammen/selge alt jeg har, for så å flytte til Hawaii. Dessverre så er jeg så "fornuftig" at logikken slår inn, og hele greia bare blir skremmende og full av "what if's?". 

    Hvis du kunne endret en ting med måten du ble oppdratt på, hva skulle det vært?
    Være mer åpen om følelser. Prate mer om følelser. Jeg har alltid vært "avstengt" når det kommer til følelser, og alltid følt meg litt sær. Jeg gråt aldri. 

    Hva er du mest takknemlig for? 
    Jeg er utrolig takknemlig for at jeg har vært så heldig og fått vokst opp i et av verdens beste land. Jeg er takknemlig for å ha en støttende og trygg familie. For at jeg er på en veldig god plass i livet. For alle mulighetene jeg har fått. For at jeg har muligheten til å eie en leilighet sammen med kjæresten. 

    Når sang du for noen sist?
    Jeg synger for kjæresten min typ hver eneste dag. Ikke bevisst, bare fordi jeg ofte synger. 

    Hvordan ser din "perfekte dag" ut? 
    Min perfekte dag består av sol god temperatur, en nydelig plass og godt selskap. Kombiner dette med at jeg ikke MÅ gjøre noe (typ husarbeid, jobb, plikter), men muligheten til å gjøre akkurat hva jeg vil, når jeg vil. 

    Pleier du å øve deg på hva du skal si før du ringer noen? I så fall, hvorfor det? 
    Haha, JA! Er det sært? Jeg har aldri vært glad i å snakke i telefonen, og det var mamma som ringte leger/tannleger etc. leeenge. Ironisk at jeg har en jobb som innebærer mange telefonsamtaler til leger blant annet.. 

    Når legger du deg? Og våkner du tidlig?
    Jeg er av typen som er veldig glad i-, og avhengig av søvn. Jeg legger meg gjerne for å sove i 10-11 tiden. Har på alarm 06.50, men er typ aldri oppe før tidligst 17.10. Er av slumrer-typen, dessverre.. 

    Hvor mange land har du vært i?
    Jeg har vært i 17 land! 

    Foretrekker du å ringe eller sende sms?
    Som beskrevet tidligere så hater jeg å ringe.. Jeg ringer mye på jobb, men foretrekker helt klart heller å sende sms. 

    Er foreldrene dine gift eller skilt?
    Verken eller. De er samboere. 

    Hvor tror du at du befinner deg om 10 år?
    Det er fryktelig vanskelig å si. Jeg håper vi har to nydelige og friske barn. At vi har fått bygd oss vårt eget hus, på en fin naturtomt. At vi har muligheten til å reise masse. Og at vi begge har karrierer som vi trives med. 

    Hva har du spist i dag?
    Smoothie (frokost hver ukedag), knekkebrød, lompe med div. grønnsaker. 

    Vil du ha barn?
    Definitivt, ja. 

    Er du sosial?
    Både og. Jeg er sosial, samtidig som at jeg nyter eget selskap. Balansegang er best. 

     

  • 0

    Jeg har alltid sett på meg selv som en person som har vært relativt god på rettskriving. Selvfølgelig, jeg kan bomme på et og annet ord, eller skrive for raskt for min indre rettskrivingsklokke. Men jeg blir i alle fall ofte brukt som korrekturleser av både kjæreste, familie og venner, samt i jobbforbindelse. Jeg kan se på et dokument, og i løpet av få sekunder kan jeg spotte skriveleifer - stort og smått. Akkurat som at de LYSER opp for meg. Flere ganger har jeg korrekturlest for sjefen min på jobb, og hvis det er mange grammatikkfeil for eksempel så kan jeg finne på å rette opp noen selv for å slippe og poengtere alle feilene (haha). 
    Selv om jeg vet at det er overraskende mange som har ulike former for lese- og skrivevansker, så kan jeg ikke noe for at jeg reagerer på skriveleifer eller dårlig formulerte setninger. Det være seg ord som hva/va, og/å, stor/liten bokstav, ifølge/i følge, orddelingsfeil, punktum- og kommafeil osv. Når jeg leser et dokument med mange skrivefeiler tenker jeg ubevisst at det virker uprofesjonelt.

    Uansett. Temaet for akkurat dette innlegget er uttrykket i forhold tilJeg har først nylig begynt å bemerke hvor ofte det blir brukt, og ikke minst hvor ofte det blir brukt feil. Jeg har blitt så påvirket at jeg til og med tar meg selv i å si "i forhold til". OG JEG BLIR GAL!!

    Forholdisme: meningsløs overforbruk av begrepet "i forhold til"


    På Aftenposten leser jeg at "i forhold til" ble brukt feil 45 ganger da Hordaland fylkesting holdt møte denne uken. Politikere, byråkrattopper, advokater, dommere, akademikere og andre som burde vite bedre har blitt smittet av denne epidemien. Mer smittsom enn forkjølelse. Mer smittsom enn omgangssyka. Hva er galt med i, på, over, mellom, under, av, bak, gjennom, sammenliknet med, med tanke på eller fordi? "I forhold til" blir brukt opptil flere ganger i en og samme setning, uten at det i det hele tatt dreier seg om forholdet mellom to eller flere størrelser. 

    Bilderesultat for i forhold til

    I forhold til er et uttrykk som skal brukes når man skal sammenlikne noe med noe annet. Kan du ikke bytte ut "i forhold til" med "sammenliknet med" uten å endre meningen med setningen, så bør du finne et annet ord. 

    "Jeg reagerer veldig sterkt i forhold til det som er kommet frem når det gjelder antisemittisk mobbing på norske skoler" sa SV-politiker Audun Lysbakken.
    Jasså Lysbakken, så du reagerer sterkt sammenliknet med det som er kommet frem? Hmm.. 

    "Lærere må kunne tilpasse opplæringen i forhold til mangfoldet i elevgruppen" står det i de nasjonale retningslinjene for de nye grunnskoleutdanningene.

    "Studenten kan være en god rollemodell for elevene i forhold til ulike kulturelle og sosiale måltidskontekster.". 

    "Nav's rolle i forhold til rusarbeid".
     

    Bilderesultat for doh

  • 0

    Jeg holdt på å få sjokk når statsbudsjettet for 2018 kom ut. Det er en ting at  regjeringen ønsker å kutte støtten til frivillige dyrevernsorganisasjoner, men at de ønsker å gi pelsdyrnæringen TO MILLIONER KRONER ekstra er en skam. HVORFOR ønsker man å støtte en så grusom næring som pelsdyrnæringen er? En næring hvor man i større og større grad avdekker grusomme lovbrudd. En næring som vi ikke engang trenger. Ingen TRENGER å gå rundt med et dødt dyr rundt halsen. Det finnes mange gode alternativer som ikke innebærer mishandling og dreping av dyr.

       Bilderesultat for pelsdyrnæringen

    Dyrevelferdsloven § 3. Generelt om behandling av dyr, sier:
    «Dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker. Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger.». Dyrene lever i så langt fra naturlige omgivelser som man kan komme, og slik jeg ser det så finnes det ingen gode argumenter for å tvinge dyrene til å leve i trange bur, ha det fælt for så at vi tar pelsen deres. Disse dyrene (rev og mink blant annet) er dyr som naturlig har behov for et stort areal. Pelsdyrene lever i trange nettingbur, ofte flere i samme buret. De tilbringer hele livet sitt i dette buret, med minimale muligheter for bevegelse og utfoldelse.  

    Som nevnt over så har det gang på gang blitt avdekket lovbrudd i pelsdyrnæringen. Dyr som er syke som ikke får medisinsk behandling. Dyr som viser alvorlige stressreaksjoner på de grusomme leveforholdene. Døde dyr som blir liggende lenge i samme bur som levende dyr.

       

    I en rapport fra Mattilsynet sent høsten 2016, kom det frem at 44 prosent av pelsdyroppdretterne som ble kontrollert i perioden januar 2015 - november 2016 hadde avvik. Hos mer enn hver sjette oppdretter reagerte Mattilsynet med hastevedtak. Fem oppdrettere ble politianmeldt og 1178 dyr ble avlivet grunnet sykdom, skader eller vanskjøtsel.

    Nedleggelse av pelsdyrnæringen har vært oppe til debatt på Stortinget flere ganger, senest i januar 2017. Det ses en stadig større oppslutning mot næringen, men fremdeles er det en lang vei å gå. Det vitner statsbudsjettet om, som altså ønsker å bevilge MER midler til pelsdyrnæringen.

    Hva kan man som enkeltperson gjøre?
    - Unngå å kjøpe pelsprodukter
    - Undersøke hva plagget består av før man kjøper det
    - Engasjer deg i kampen mot pelsdyrnæringen, f.eks. ved å melde deg inn i Dyrebeskyttelsen
    - Gå i fakkeltog mot Pels 21. oktober. Se mer her: http://www.dyrsrettigheter.no/pelsdyr/noahs-fakkeltog-mot-pels-2017/
    - Sett deg inn i hva som egentlig foregår, for eksempel ved å se her: http://www.forbypels.no/
    - Del kunnskapen dine til venner og bekjente for at flere skal få øynene opp for hvor forferdelig denne næringen er

  • 0

    I kjølvannet av at "Jævla homo" ble sendt på NRK, så har mange reaksjoner og "motsvar" kommet. Enten er serien for homo (hva nå enn det vil si), eller for lite homo. Den er for dømmende, eller for lite dømmende. Den er for heterofile, eller for homofile. Folk kjenner seg ikke igjen i serien. Gisle er homofob. Osvosv.
    Er det noen som ever har sagt at "Jævla homo" skulle være opplysende, oppklarende eller 100 % "riktig" for alle og enhver? Om man leser seriebeskrivelsen så står det følgende:

    I denne dokumentarserien tråkker Gisle inn i en ukjent verden for å få svar på alle spørsmålene han har. Hvorfor er det fortsatt vanskelig å være skeiv i Norge i 2017?

    Såvidt jeg kan forstå, så er det ikke hevdet en eneste gang at serien skal være riktig for alle. Det er faktisk ikke engang mulig. Dette er Gisle sin reise, så hvem er vi til å si at dette ikke er riktig? 

    Er det bare meg, eller er dette så TYPISK nå for tiden? At om en stakkars person forsøker å stikke hodet frem for å gjøre noe bra, så skal vi på død og liv kaste hatkommentarer og kritikk etter den stakkars personen. Man skal vurderes opp og i mente, og det slår aldri feil at det er noen som blir fornærmet. ALLTID skal noen bli fornærmet. Istedenfor å forsøke og se saken fra den andres side, eller ha troen på det gode i hverandre, så er det alltid noen som tolker på sin måte og blir fornærmet. Hvorfor kan vi ikke heller støtte opp under hverandre, og heie frem de som tør å prøve? Hvorfor kan vi ikke heller unne hverandre suksess, istedenfor å dra hverandre ned? 

     

    Jeg heier på menneskeheten. Jeg heier på det gode i folk. Jeg heier på frihet.
    Det finnes så utrolig mang brae mennesker der ute, med utrolig gode egenskaper. Og jeg har troen på at verden kan bli et mye bedre sted om vi bare begynner å se det positive i oss selv, og hverandre. Start med deg selv. Jobb med å bli et bedre menneske, for så å spre godheten videre. Gi et kompliment. Fortell folk rundt deg at du er glad i de. Fortell de hvor mye de betyr for deg. Doner til et godt formål. Rydd søppel i fjæra. Jobb som frivillig. Det trenger ikke å være store greia, men det kan utgjøre mye for andre. La oss slutte med hatet, og heller spre kjærlighet rundt oss. Både til oss selv, dyrene og til jorda. 

     

  • 2

    I Norge har vi en overproduksjon av egg i året, til tross for at helsemyndighetene advarer oss om at overforbruk fører til et for høyt kolesterol, som videre øker faren for hjerte- og karsykdommer. Men har du noen gang tenkt over hva som egentlig foregår i eggproduksjonen? Eller er du som de fleste andre nordmenn som egentlig ikke vet helt hva som skjer i prosessen som leder frem til at du kan spise egg?

    Visste du at hannkyllinger avlives før de er 24 timer? Hvorfor? Fordi de ikke kan produsere egg, og det derfor ikke er bruk for de. Det finnes ikke noe "bruksområde" for de. Så da blir de altså avlivet av økonomiske årsaker før de i det hele tatt får bli èn dag gammel. Måten dette gjøres på er i tillegg grusom (synes jeg). Når hann- og hunnkyllinger er blitt kjønnsinndelt, blir hunnkyllingene sendt videre til vaksinering og pakking før de sendes rundt omkring i landet for å produsere egg (som om de er en maskin). Hannkyllingene derimot blir gasset ihjel eller satt på et bånd som leder de rett inn i spinnende kniver - en kjøttkvern om du vil. Denne grusomme prosessen kalles "maserasjon", og kyllingene blir rett og slett hakket opp i småbiter og blir til en masse. 

    JJ--faib7to

    I tilfelle du ikke orket å se hele videoen, så ser du altså prosessen der hannkyllingene sendes på samlebånd inn i kjøttkverna, hvor de males opp mens de enda er i live. Dette er standard praksis for bransjen i hele Europa, og Mattilsynet godkjenner metoden. Maserasjon skal visstnok være en "human" avlivningsmetode (går det an å drepe humant?), i følge de som driver med det (sjokk). Dyrevernorganisasjonen NOAH fordømmer denne praksisen, og mener dette bare bekrefter at det overhode ikke tas hensyn til at kyllingene er levende skapninger. Man risikerer at hvilken som helst del av kyllingen hakkes opp før de dør, og det er sterk lidelse og frykt involvert for de stakkars kyllingene. Dette skjer med omkring 3,5 millioner hannkyllinger i Norge årlig (Rådet for dyreetikk 1996, Uttalelse om hold av verpehøns og slaktekylling; Forskrift om hold av høns og kalkun, 12/12-2001). Halvparten av alle fødte kyllinger drepes, bare fordi vi skal ha egget vårt. Ved å kjøpe egg er du altså med på å støtte og videreføre denne praksisen. 

       

    Ikke nok med det. I følge NRK skjer liknende med nyfødte oksekalver i ulike europeiske land. Kalver har ingen plass innen melkeproduksjonen, og blir derfor et "brysomt biprodukt". Derfor avlives de, evt. så blir de föret opp for kalvekjøtt. Her i Norge slaktes ca. 300.000 kyr, ungdyr og småkalver årlig (http://www.ssb.no/a/aarbok/tab/tab-349.html). De fleste kalvene tas fra moren med en gang, siden kuas melk skal gå til melkeproduksjon. Dette er både fysisk og mentalt skadelig for både kalv og ku. Kalvene får som hovedregel ikke gå på beite, holdes alene i kalvebinger de første dagene, og deretter samles de opp i binger med flere hvor de har ca. 1-2 m2 hver. Både kuer og kalver utvikler atferd som tungerulling og suging (hvor mange har ikke sett at bonden lar ku/kalv suge på fingeren f.eks.?) når de står på bås eller binge (St. meld. nr 12 2002-3 om dyrehold og dyrevelferd, Landbruksdepartementet). 

    Ca. 20.000 hannkillinger må også bøte med livet her i Norge årlig (i følge Gudbrand Bakken, leder i Rådet for Dyreetikk). De blir avlivet med slag mot hodet, de blir avblødd og deretter blir de betraktet som avfall.  

    Norsk fjørfelag skriver at "Norsk fjørfenærings viktigste fortrinn er vår eksepsjonelt høye standard på dyrevelferd, lavt smittepress og høye matvaresikkerhet". Dette til tross for at journalist Yngve Ekern og veterinær Anne Viken viste at høner gasses ihjel straks de verper mindre. 50.000 kyllinger dør underveis til slakteri. De som overlever turen til slakteriet skåldes, kokes eller dyppes i strømførende bad levende. 100.000 kyllinger slaktes i timen. Hønene legger nesten ett egg om dagen, året rundt, noe som ødelegger kroppene deres og ofte fører til egglederbetennelse og andre sykdommer. Hønene får også beinskader og risikerer leversykdom på grunn av manglende bevegelse. De blir rett og slett utslitt, og lever sjeldent mer enn 3 år - selv om høner egentlig kan bli opp mot 10 år (?Report on the welfare of laying hens?, Scientific Veterinary Commitee, European Commission, Brussel, 1996; ?VERPEHØNS I LØSDRIFT- en utredning om dyrevelferd?, C. Mejdell, VESO, 2005). Hvis dette er høy standard på dyrevelferd så vet ikke jeg..

      
    68,4 % av høner som legger egg holdes i nettingbur (tall fra 2010 - Status for omstilling av konsumeggproduksjonen i Norge, K. F. Ingerø, Fjørfe 7- 2010), hvorav ca. 50 % holdes i tradisjonelle bur - dette ble ulovlig i 2012. 

    Tror du det er tilfeldig at man ikke får vite så mye om hvordan industrien foregår? Selv om det utad hevdes at dyrene har det fint og at man er opptatt av dyrevern, så nekter de altså filming og/eller fotografering. Paul McCartney sa: ?If slaughterhouses had glass walls, everyone would be a vegetarian.?, og jeg tror det ligger noe i det. 

    Jeg har VELDIG mye å komme med når det kommer til dette temaet, men velger å avslutte her for denne gang.
    Var dette ny informasjon for deg, eller visste du det fra før? Hva tenker du? Er det riktig å behandle dyrene på denne måten? 


    Aktuelle artikler om emnet:

    http://www.tv2.no/a/8144425/  

    https://www.nrk.no/ytring/fodt-for-a-do-1.12319478 

    https://www.dagbladet.no/kultur/fjorfebransjen-er-en-dyretragedie/60209366 

    http://www.dyrsrettigheter.no/landbruk/?dyrene-har-det-godt-i-norge?/

  • 0

    Hva er det?
    En lyskestrekk er en strekkskade på sener eller muskler på innsiden av låret/i lysken. Skaden i dette området kan skje i enten adduktormuskulaturen, magemuskulatur og/eller iliopsoas.

    Adduktornes funksjon er å føre benet innover (adduksjon), innadrotasjon av hofteleddet og stabilisering. Adduktormuskulaturen består av hele 6 muskler: adductor longus, adductor magnus, adductor brevis, pectineus, gracilis og obturator externus. Adductor longus er hyppigst affisert. 

    Magemusklene består av rectus abdominis (den rette magemuskelen), transversus abdominis, obliques internus og externus. Magemusklenes funksjon er å bøye kroppen fremover, rotere kroppen til siden samt å stabilisere.

    Iliopsoas (hofteleddsbøyer) består av iliacus og psoas major, og funksjonen er å flektere (løfte opp) benet. 

    Hvordan får man lyskestrekk?
    En strekk oppstår når en muskel strekkes utover sin tåleevne (logisk nok kanskje). Dette skjer typisk i hurtige bevegelser, og/eller i bevegelser med stort utslag. Lyskestrekk er svært utbredt i fotball, og typiske skademekanismer er spark, finte eller takling. Her får man en rask bevegelse utover (altså motsatt vei av den veien som adduktormuskulaturen beveger - som vil si at adduktormuskulaturen settes på strekk/forlenges), og store krefter virker på muskulaturen. Lyskestrekk er faktisk den mest forekomne skaden i fotball for menn, og består av 11 - 16 % av alle fotballskader. Det er også vanlig i idretter som friidrett, ishockey
    , løping, tennis, rugby, basket osv. 

           

    Strekkskader kan graderes inn i ulike alvorlighetsgrader. Ved mindre skader får man små rifter i sener og muskelvev, mens en alvorlig strekkskade kan i verste tilfelle føre til en avrivning av muskler og senefester. Det vanligste er likevel mindre alvorlige skader. 

    Skademekanismen kan inndeles i 3 hovedgrupper:
    1. Direktetraume
    2. Kraftfull kontraksjon
    3. Mikrotraume fra gjentakende skader

    Symptomer
    Symptomene vil avhenge av skadens alvorlighetsgrad, men hovedsymptomet er intens smerte lokalisert på innsiden av låret og/eller dypt inne i lysken. Smerten kan også kjennes i mageområdet. Denne forverres gjerne når man fører benet inn mot motstand (aktiverer adduktormuskulaturen), eller når man fører benet utover (setter adduktormuskulaturen på strekk). Det kan oppstå hevelse i området, og det kan også oppstå hematom (blødninger i muskelvevet). 

        

     

    Man deler gjerne inn symptomene i:
    Grad 1: Inget tap av funksjon eller styrke
    Grad 2: Alvorlig, med noe svakhet
    Grad 3: Komplett ruptur og funksjonstap

    Behandling
    Tilstrekkelig hvile av det skadede området er essensielt for at vevet skal kunne begynne å tilheles. Området bør kjøles ned for å unngå tilstrømming og opphopning av blod, man kan legge på kompresjon og man bør elevere benet over hjertehøyde. Deretter bør man gradvis starte med lette mobiliseringsøvelser. 

    Gradvis opptrening av affisert muskulatur, der man starter med passiv bevegelse eller aktiv bevegelse uten motstand, for så å gradvis og kontrollert øke.

      

    Gradvis (smertefri) uttøyning og bevegelighetstrening for fleksibilitet. 

    Balanse- og stabilitetstrening. 

    Funksjonelle øvelser, og gradvis gjenopptakelse av sportsspesifikke øvelser som løping, retningsforandringer, hopping etc. 

    Forebygging
    Manglende oppvarming er medvirkende faktor til lyskestrekk, og skaden oppstår gjerne tidlig i sesongen før man har rukket å trene seg opp til et godt treningsgrunnlag. Grundig oppvarming før trening og kamp, og opprettholdelse av treningsgrunnlaget gjennom vinteren er derfor gode forebyggende tiltak. 

    I tillegg bør man som aktiv idrettsutøver vurdere å implementere styrke- og tøyningsøvelser for adduktormuskulaturen som en del av det faste treningsregimet. 

    Stabiliseringsøvelser og øvelser for å styrke mage/rygg, koordinasjon og propriosepsjon kan også bidra til å forebygge forekomsten av lyskestrekk. 

    FIFA har laget et anbefalt oppvarmingsprogram kalt FIFA 11+ som fungerer skadeforebyggende. Her er blant annet øvelser for å varme opp lysken inkludert. 

  • 0

    Plast er et fantastisk materiale. Det er enkelt og billig å produsere. Det er lett, motstandsdyktig, holdbart og har mange bruksområder. Plast egner seg også godt til gjenvinning. Dette gjør at plastikk er attraktivt, og det blir brukt i stor grad. I dag finner vi plast overalt, i matbokser, klær, flydeler, poser, på fabrikker, flasker osv. 

    Men det er nettopp disse attraktive egenskapene til plast som også gjør at plasten kan være/er et mareritt når vi ikke tar hånd om den på en forsvarlig måte:

    Plast brytes ned svært langsomt, som gjør at det tar fryktelig lang tid å bli kvitt den. Plastikken vi lager i dag vil det ta hele 500 år for naturen å bryte ned. 

    Plast flyter, som gjør at den transporteres over store avstander. 

    Plasten blir brutt opp til stadig mindre partikler av bølger og sollys, og vi får det som kalles mikroplast. 

    Plasten er i følge naturvernforbundet i ferd med å bli et av våre største miljøproblemer. Stanser vi ikke forsøplingen nå vil det i 2050 være mer plast enn fisk i havet. Hvert år havner 6,4 millioner tonn søppel i verdens hav, hvorav 70-80 % er plast. En plastflaske i havet brytes ikke ned før etter 450 år.  

    Vi har vel alle hørt om hvalen som strandet med 30 plastposer i magen på Sotra? 

    Mikroplast:
    Mange plastprodukter slites gradvis ned til mindre og mindre partikler, og man får mikroplast - ørsmå partikler som er tilsatt i maling, skrubbekremer, tannpasta og en rekke andre dagligdagse produkter. En av de største synderne er bildekk, men også avskallet maling og lakk, særlig fra båter, fører til mye mikroplast. Plasten i havet inneholder derfor en rekke miljøgifter (PAH, PCB, pesticider, bisphenol A, ftalater og bromerte flammehemmere). Undersøkelser viser at marine organismer som fisk får i seg denne mikroplasten. Vi fisker opp fisken og spiser den, som vil si at vi til syvende og sist får i oss mikroplasten med disse miljøgiftene i. Flere av disse miljøgiftene påvirker hormonbalansen vår om vi får de i kroppen. De kan redusere fruktbarhet, påvirke sexlyst og læringsevne, føre til høyere blodtrykk, øke faren for kreft etc. 

    Ikke bare mennesker lider av mikroplast, men fisk, fugl og sjødyr spiser mikroplasten fordi de tror det er mat. Dette fører til at mikroplasten setter seg fast og tetter kroppsåpninger, og de hekter seg fast i søppelet og drukner. Faktisk dør millioner av fugl, sjøpattedyr, skilpadder og fisk hvert år på grunn av plastsøppel. I tillegg stenger søppelet og mikroplasten for sollyset som alger og plankton er avhengige av for å leve, som igjen kan føre til matmangel for fisk, sjøfugl og havpattedyr. En studie av mageinnholdet til havhester på Lista fra 2011 viste at 98 % (!!!) av fuglene hadde plast i magesekken (OSPAR). 

    I en artikkel på BBC fra juli 2017 kalkulerer forfatteren (Jonathan Amos) med at den totale mengden plast som er produsert noensinne er hele 8,3 millioner tonn. 8,3 MILLIONER TONN. Og dette bare i løpet av de siste 65 årene. Dette tilsvarer 25.000 Empire State Buildings', eller en billion elefanter. Produksjonen av plast har økt jevnt og trutt de siste 50 årene. Bare i år 2013 ble det produsert 299 millioner tonn plastikk i verden, en nesten 4 % økning fra 2012. Forfatteren av artikkelen hevder at hovedproblemet er at vi ikke gjenbruker plasten, og at det derfor hele tiden produseres mer. Hele 70 % av all produsert plast er ikke lenger i bruk, og befinner seg på søppeldynger, i verdenshavene etc. "We are rapidly heading towards "Planet Plastic", sa Dr Roland Geyer til BBC News. 

    Halvparten av disse 8,3 millionene tonn plastikk som er produsert er produsert de siste 13 årene. Av de 70 % som ikke lengre er i bruk, er bare omtrent 9 % resirkulert. Nåværende trender gjør at man estimerer at vi når 12 millioner tonn innen 2050. I 2014 resirkulerte Europa 30 % av plasten, Kina 25 % og USA bare 9 %. Dr Erik van Sebille sier at vi står overfor en tsunami av plastikkavfall.

    Vi trenger et radikalt skifte på hvordan vi behandler plastikkavfall. På nåværende tidspunkt vil vi ikke kunne resirkulere mer plastikk enn det vi kaster ut i naturen før år 2060. Siden mye av plasten ligger ute i internasjonale hav, har ingen enkeltland ansvaret for å rydde opp. Men hele 80 % av havsøppelet kommer fra landbasert aktivitet, som vil si at noen må settes ansvarlig for å unngå at vi i det hele tatt fyller opp havene våre med søppel. 

    Hva kan man som enkeltperson gjøre?
    Det finnes mye man kan gjøre for å redusere plastforbruket, eller for å hjelpe til med å rydde opp. Man kan f.eks. hjelpe til med å rydde en strand, ta med drikkeflaske hjemmefra, bruke handlenett istedenfor plastposer, kjøpe bambustannbørste istedenfor den vanlige av plastikk, kjøpe tannkrem uten mikroplast, unngå plastsugerør, kjøpe mat som ikke er pakket inn i plastikk, unngå å kjøpe kosmetikk som inneholder polyetylen, polypropylen, polymetylmetakrylat eller nylon (mikroplast), kjør mindre bil (dekkslitasje største kilde til mikroplastutslipp i Norge), unngå å kjøpe kjøkkenredskaper i plast, kjøp avfallsposer av bioplast, unngå engangsprodukter, unngå/reduser kjøp av tekstiler med polyester, akryl og fleeceplagg (mikroplast), kjøp svanemerkede produkter (de tillater ikke mikroplast i produktene), og ha med egen kaffekopp. 

     

    Har du et bevisst valg til ditt plastforbruk? Hva gjør du evt. for å redusere det? 

  • 6

    Har du noen gang tenkt på hvor viktig det faktisk er med en god natts søvn? Som med mye annet så tror jeg hvermannsen tenker at "joda, uten nok søvn vil man bli trøtt, sliten, få nedsatt konsentrasjon" etc., men søvn er så mye viktigere enn bare det, og viktigere enn hva mange kanskje tror!

    God helse handler ikke bare om å spise sunt og trene jevnlig. Nei, det handler også om å sove godt og nok. Søvnmangel og dårlig søvnkvalitet er et stort problem i dagens samfunn, og det er estimert til at mellom 50 og 70 millioner amerikanere lider av kronisk søvnforstyrrelse og periodiske søvnproblemer. I klinikken møter jeg også mange pasienter som sliter med å få sove, som våkner mange ganger på natta, som ligger og vrir seg osv. Søvn er faktisk en av de vanskeligste helseplagene i befolkningen, og så mange som 1 av 3 voksne har søvnproblemer ukentlig. I ulik grad naturlig nok. Hvordan kan dette ha seg at så mange sliter med søvnproblemer? 

    Jeg har mange ulike hypoteser på hvorfor det er så mange som sliter med søvn. Jeg tror blant annet at dagens samfunn er med på å skape og opprettholde dette problemet. Vi lever i et samfunn der vi skal være god på mange, og helst alle arenaer. Skole, jobb, fritidsinteresser, kjæreste, mor/far. Man skal ha rent hus, fine klær, veloppdratte unger, man skal være et karrieremenneske, helst ha flere master- og doktorgrader, man skal se bra ut, være veltrent. Satt på spissen, men dere skjønne kanskje hva jeg mener? Poenget er at vi lever med et høyt press på oss. 

    I tillegg så er jeg av den oppfatningen at sosiale medier også må ta en (stor) del av skylda for dette. Vi skal være tilgjengelig 24/7. Når det plinger i telefonen så MÅ vi sjekke den med en gang. Vi MÅ svare umiddelbart. Vi MÅ dokumentere all treningen vi gjør, den sunne maten vi spiser, de nye klærne vi kjøpte. Vi skal vise frem hvor perfekte vi er. Vi er blitt multitaskere, der det ikke lengre er nok å være tilstede på et sted av gangen. Jeg HATER å snakke med folk som jeg merker at ikke er helt tilstede fordi de sitter med nesa i telefonen. Jeg er faktisk så gammeldags av meg at jeg har begynt å legge fra meg telefonen utenfor soverommet. Jeg setter den bevisst på lydløs, og jeg skrur av varsler. Jeg ORKER ikke det ubevisste stresset som det fører med seg å ha telefon. Jeg ønsker meg tilbake til et samfunn hvor her og nå var viktigst. Hvor den gode samtalen var gull. Men nok om det (sorry for at jeg blir så ivrig, dette føler jeg sterkt for).. 

    Som en konsekvens av dette nedprioriterer vi søvn og hvile. Men hva er egentlig konsekvensen av dette?
    Søvn er viktig for flere somatiske, kognitive og fysiologiske prosesser i kroppen. For lite eller for dårlig søvn kan føre til nedsatt læreevne, nedsatt konsentrasjon og nedsatt produktivitet. Men det stopper ikke der! Kronisk kort søvnlengde på mindre enn 6 timer om natta er assosiert med økt risiko for de ikke-smittsomme sykdommene hjerte- og karsykdom, diabetes, overvekt og fedme. Lite søvn kan forårsake høyere inntak av fett- og energitett mat, sukkeholdig drikke og snacks, og lavere inntak av frukt og grønnsaker. Forstyrrelser i det endokrine systemet gjør at vi får økt mengde ghrelin (kroppens sulthormon), og redusert mengde leptin (et hormon som signaliserer metthet). 

    Hvordan komme inn i en bedre døgnrytme?
    Sov på et mørkt og kjølig rom. Unngå sterkt lys fra mobil og data før du skal sove. Forsøk å ha en jevn døgnrytme. Ikke sov lengre enn 20 min på dagtid. Vær i daglig fysisk aktivitet, men unngå hard intensitet rett før du skal sove. Stå opp hvis du ikke får sove, legg deg igjen først når du blir trøtt. Ikke se på klokka. Unngå koffeinholdig drikke på kvelden. 

  • 0

    Hva er plantarfascitt?

    Plantarfascitt er en vanlig årsak til hælsmerter, og den vanligste årsaken til hælsmerter i fotball for voksne. Plantarfascitt innebærer kroniske smerter på innsiden/undersiden av foten, i festet til plantarfascien - fotens seneplate - der den fester seg til hælbenet (tuber calcanei). Plantarfascien går fra hælbenet, og brer seg vifteformet ut mot de fem tærne. Denne fascien er viktig for optimal fotbiomekanikk i steget, i blant annet hællandingsfasten og frasparkfasen. Ved plantarfascitt har plantarfascien blitt overbelastet og irritert. Endingen -itt impliserer at det er en betennelsesprosess, men overbelastning er altså en mer korrekt benevnelse. 

     

    Årsaker til plantarfascitt

    Plantarfascitt kan ramme folk i alle aldre, men ses hyppigst fra 40-årsalderen og oppover. Plantarfascitt er vanlig hos idrettsutøvere (særlig løpere) og hos militærpersonell. Det er typisk at folk med plantarfascitt nylig har økt aktivitetsnivået i forkant av plagene. 

    De aller fleste tilfellene skyldes altså en overbelastning, noe som først og fremst skjer ved langvarig ståing og ved mye gåing og løping på hardt underlag. Idrettsutøvere som driver med hopping eller langdistanseløping er særlig utsatte. Overvekt eller lite fysisk aktive mennesker er også ekstra disponert. I tillegg vil en avvikende fotstilling, som f.eks. plattfot eller hulfot, føre til større sannsynlighet for å utvikle plantarfascitt. 

    Andre bidragsytere kan være tap av dorsalfleksjon (bøy i ankelen, med tærne opp) i ankel, dårlig skotøy og diabetes mellitus. 

     

    Symptomer

    Pasienter med plantarfascitt rapporterer typisk belastningssmerter som forverres etter hvile, i tillegg til morgensmerter og -stivhet. Smerten lokaliseres i fremkant av hælbenet, typisk ca 5 cm fremfor hælens bakre ende. Smerten utløses gjerne akkurat i det man tråkker ned på foten. Smerten kan også stråle fremover mot tærne. I starten vil smerten lindres under aktivitet, men etterhvert som det utvikler seg vil også aktivitet forverre smertene. 

     

    Behandling

    Vanligvis så trenger man ikke operativ behandling for plantarfascitt, da det er en selvbegrensende tilstand. Ofte må man likevel regne 1-2 år før man er helt plagefri. 

    Ved akutte plager benyttes ofte avkjøling og avlastning av foten, i tillegg til elevasjon. I noen tilfeller det smertestillende aktuelt. Kortisonsprøyter benyttes også av noen behandlere. 

    Ved langvarige plager kan det være hensiktsmessig med et støtdempende innlegg under hælen for å avlaste den. Det er essensielt med godt fottøy, og om man har hulfot eller plattfot bør man ha sko som er tilpasset etter det for en best mulig belastning av foten. Man bør avlaste, og særlig unngå langvarig ståing eller gåing på hardt underlag. Svømming og/eller sykling er mest skånsomme treningsformer. 

    Fysioterapi

    Også over til det jeg har mest kompetanse på, fysioterapeutisk behandling av plantarfascitt:

    Tøyning av plantarfascien, som illustrert på bildet under. Forskningen anbefaler ulike retningslinjer for tøyningen, men et eksempel kan være å tøye 10 ganger i 10 sekunder, 3 ganger daglig. 

     

    Styrkeøvelse, som illustrert under: Her skal man rulle opp f.eks. en håndduk under stortåa. Øvelsen gjøres annenhver dag i 3 måneder. Øvelsen skal gjennomføres på følgende måte: Bruk tre sekunder på vei opp (konsentrisk fase, gå opp på begge føtter), hold i to sekunder på toppen, bruk tre sekunder på vei ned på affisert fot (løft vekk den friske foten, kun affisert/vond fot skal brukes for å senke ned). Gjennomfør 12 repetisjoner, i 3 serier. Start uten vekter. Etter ca 2 uker kan du gå ned til 10 repetisjoner i 4 serier, men ha en sekk på ryggen med en bok i for større belastning. Etter 4 uker gjennomfører du 8 repetisjoner i 5 serier. Legg i flere bøker i sekken etterhvert som du blir sterkere. På denne måten progredieres øvelsen kontinuerlig. 

     

    Tøyning av akillessenen: En stram akillessene vil føre til et ekstra drag på hælen, som fører til ytterligere spenning i plantarfascien. Siden akillessenen består av flere muskler, bør du tøye både med strakt og bøyd kne for å nå disse. Disse kan gjøres på mange ulike måter, men på bildene under ser dere et eksempel:

     

    Bløtvevsbehandling: Benytt en massasjeball/brusflaske/pinne, eventuelt masser med egne fingre for å løsne opp i stramheter under foten. Dette vil være ømt og sårt, men forsøk å løsne opp så mye som du klarer. 

     

    Andre behandlingsformer:

    Mobilisering og manipulasjoner, nattskinner for å strekke på plantarfascien, ortoser, taping for å avlaste hælen, øvelser for å styrke små muskler i foten (f.eks. plukke opp serviett/mynt med tærne), trykkbølgebehandling, ultralyd, vektnedgang, korrigering av uhensiktsmessig fotstilling, dry needling etc. 

  • 0

    I dag kom jeg over Footprint Calculator, som er en test som går ut på å finne ditt økologiske fotavtrykk og hvor raskt vi bruker opp jordas naturressurser - også kalt Earth Overshoot Day.  

    Det er WWFs partner, Global Footprint Network, som årlig gjennomfører beregninger for når vi har brukt opp jordas ressurser. Dette gjør de ved å se på forholdet mellom menneskers forbruk av naturressurser, utslipp av klimagasser og annen forurensning (vårt økologiske fotavtrykk) - og naturens evne til å reprodusere eller ta opp det vi slipper ut. 

    Earth Overshoot Day er den dagen der vi har brukt opp jordas økologiske budsjett for innehavende år. Earth Overshoot Day for 2017 var 2. august. Det vil si at vi på under 8 måneder brukte opp ressursene verden skaper på et år. Resten av året bruker vi naturressurser som jorden trenger mer enn ett år på å gjenopprette. Datoen kommer tidligere og tidligere hvert år, og vi bruker ressurser som vi ikke har. Siden 1966 har verdens avhengighet til naturens ressurser blitt fordoblet. Det er ikke mer enn 15 år siden Earth Overshoot Day var i oktober. I fjor (2016) var den 08.08, altså seks dager senere enn i år. Denne datoen kommer tidligere og tidligere fordi vi ikke lever bærekraftig nok, vi har et for høyt forbruk. I Norge er vi på topp 20-listen over land med et økologisk fotavtrykk som overgår jordens tåleevne. 

    Hvis vi skal opprettholde samme livsstil og ressursbruk som i dag trenger vi 1,7 jordkloder. Beregninger fra WWF (World Wild Fund for Nature/Verdens Naturfond) viser at vi innen 2030 trenger to planeters produktive kapasitet for å møte våre behov. 

    Det er nettopp Global Footprint Network som har utviklet kalkulatoren der du kan se hvor stort ditt globale fotavtrykk er. Nedenfor ser dere mitt resultat. Allerede 31. mai ville Earth Overshoot Day falt om alle hadde hatt mitt forbruk, og vi hadde altså trengt 2,4 jordkloder for å støtte dette forbruket. Dette til tross for at jeg ikke spiser kjøtt, kildesorterer avfall, unngår plastikk så langt det lar seg gjøre og ikke lengre kjøper unødvendige ting. Min versting er kjøring, da jeg kjører bil til og fra jobb så godt som hver dag (jeg jobber i en annen by enn jeg bor i). 

    Ta testen (http://www.footprintnetwork.org/resources/footprint-calculator/) for å se når Earth Overshoot Day hadde vært med ditt forbruk, hvor mange jordkloder vi hadde trengt for å kunne tåle dette forbruket og for å få tips til hvilke tiltak du kan gjøre for å redusere forbruket ditt. Legg gjerne igjen en kommentar under på resultatet ditt! 

  • 0

    Har dere sett den nye serien på nrk, Jævla homo? 

    Her stilles det et viktig spørsmål: Hvorfor er det fortsatt vanskelig å være skeiv i Norge i 2017?
    Burde vi ikke ha kommet lengre by now? Hvorfor er det fremdeles slik at man må "komme ut av skapet"? Hvorfor er selvmordsratene betydelig høyere blant skeive folk enn blant heterofile? Hvorfor må mange oppleve mobbing, trusler, vold etc. bare på grunn av hvilke(t) kjønn man tiltrekkes av?

    Vi har kommet langt i Norge når det kommer til "homokampen", tenker du kanskje? Er det noe virkelig noe mer å kjempe for? Herregud så langt vi har kommet, om vi sammenligner oss med en stor del av verdens land. Men herregud så langt vi har igjen, tenker jeg! Mange har kjempet en lang og hard kamp for homofiles rettigheter. Det arrangeres Pride flere steder i landet, der man oppfordres til å gå i Pridetoget for dem som ikke tør. Vi har kommet langt, men vi har enda en lang vei å gå..
    Når man leser på nyhetene om at et homofilt par har blitt overfalt bare fordi de holdt hender på gata, så er det bevis nok på at vi ikke er helt i mål. Når høyreekstreme nynazister demonstrerer på både Stockholm- og Kristiansand Pride, og når de kapper ned Prideflagget og oppfordrer til homohat så får jeg vondt langt inn i magen. Hvorfor skal det ikke være lov å være den man er? Å få elske den man vil? Kjærligheten er jo det vakreste vi har, så hvordan kan noe hate, skade, torturere og drepe folk på bakgrunn av det?

    Jeg har heldigvis vært heldig og stort sett bare blitt møtt med aksept. Jeg brukte likevel lang tid på å tørre og fortelle til venner og familie at jeg er skeiv. Det gikk faktisk mange år før jeg turte å fortelle det til familien. Mange år der jeg var skikkelig utilpass om noen spurte hvordan det gikk med kjærligheten. Mange år der jeg bare ville synke ned i et hull når noen spurte om "det er noen kjekke gutter i livet". Redsel for å ikke bli akseptert, for å bli fryst ut, for å bli hatet. 

    Jeg lever i dag lykkelig med min kvinnelige samboer, og vi har begge vært så heldige at vi har åpne og aksepterende familier og venner som behandler oss som et hvilket som helst annet par. For det er jo nettopp det vi er: et par som elsker hverandre, som ønsker å dele livet med hverandre. I starten av forholdet vårt var det ubehagelig for meg å holde hender på gata, å kysse henne farvel og generelt bare å vise offentlig kjærlighet. Jeg var redd for hva andre syntes og mente, jeg var redd for stygge blikk og kommentarer. Hadde jeg gått hånd i hånd med en guttekjæreste, så hadde jeg aldri engang trengt å tenke over det. Den dag i dag går jeg stolt hånd i hånd med kjæresten min, og jeg er stolt over den fantastiske jenta som jeg kan kalle mi. 

    Jeg har aldri hatt behov for å broadcaste hvem jeg er og hvem jeg faller for, og har derfor aldri ropt høyt. Jeg har ikke behov for å bli behandlet på en særegen måte, eller at det blir tatt spesielle hensyn. Alt jeg ønsker er å bli behandlet som hvem som helst annet, verken mer eller mindre. Jeg er uansett den samme personen, uavhengig av hvem jeg liker. 

  • 0

    I dette innlegget skal jeg snakke om en relativt vanlig plage, nemlig tennisalbue/musearm/golfalbue/lateral epikondylitt. Kjært barn har mange navn. Denne plagen er den vanligste belastningsskaden i albuen, og rammer typisk kontorarbeidere og håndtverkere. Av navnet skulle man tro at denne skaden gjaldt tennisspillere, men bare 5 % av folk med tennisalbue angir at skaden faktisk kommer fra å ha spilt tennis. 

    Hva er tennisalbue?
    Tennisalbue er en "skade" som rammer ekstensormuskulaturen ("strekkemuskulaturen") i underarmen. Disse musklene kommer fra lateralsiden (lateral = vekk fra midtlinjen - "utsiden") av overarmsbeinet (humerus), og fester på håndledd og fingre. Deres funksjon er å strekke håndledd og fingre.

    En tennisalbue oppstår når disse senene blir overbelastet. Dette kan skje for eksempel ved bruk av datamus, maling, skriving, bruk av skrujern etc. De vanligste affiserte musklene er extensor carpi radialis brevis (mest vanlig), extensor carpi radialis longus, extensor carpi ulnaris og extensor digitorum. 

    De "vanligste" pasientene jeg har inne med tennisalbue er kvinner som jobber på kontor, eller menn som jobber som snekker, rørlegger eller andre yrker som krever mye bruk av hendene. 

    Symptomer:
    Symptomer på tennisalbue kan være lokalisert smerte på utsiden av albuen når håndleddet bøyes bak mot motstand, smerter ved palpasjon på utsiden av albuen, svakhet i håndledd, stikkende eller brennende følelse på utsiden av albuen som kan spre seg nedover i underarm etc. Etterhvert kan man også utvikle smerter og/eller slitenhet oppover i overarm, skulder og nakke. 

    Hvordan behandle tennisalbue?
    En akutt tennisalbue kan gå over av seg selv hvis musklene får hvile og avlastning. Det er sentralt å finne ut hvilken belastning som har bidratt til overbelastningen, for å kunne redusere/avstå fra denne aktiviteten i en periode. 

    Ved et akutt tilfelle kan kompresjon, ising, ro og elevasjon av armen være nødvendig. 

    Den behandlingen jeg har hatt best effekt med hos mine pasienter er en blanding av bløtvevsbehandling (evt. dry needling), lette tøyninger og eksentrisk belastning. Hos noen kan også trykkbølgebehandling være aktuelt. Andre behandlinger er laserbehandling, immobilisering i laske, kortisonsprøyte osv. 

     

    Det er viktig at tøyningen er LETT. Tøyningen skal skje med strak albue, og avslappede skuldre. Hold tøyningen i opptil 30 sekunder. Gjenta 3-5 ganger. Om man presser for mye så vil man bare irritere senene, som i verste fall kan forverre tilstanden. 

    Øvelsene skal også være med lav belastning. Man kan gjerne starte uten ekstra vekt, dette er ikke øvelsen der man skal løfte tyngst mulig. Jeg pleier å anbefale mine pasienter å bruke den "friske" hånden til å hjelpe den vonde armen opp (1-2 sekunder), og deretter legge på LETT motstand på vei ned (opp til 6 sekunder - derav eksentrisk). Gjenta dette 15 ganger, før du tar pause. Deretter gjentar du programmet to ganger, slik at du totalt gjennomfører 45 repetisjoner. 

    Gjennomfør tøyning, massasje og eksentriske øvelser to ganger daglig i opptil 12 uker. Noen blir raskt bedre, andre trenger lengre tid. Alt dette er avhengig av hvor tidlig du kom i gang med behandling, hvor "dypt" inflammasjonen har satt seg, hvor mye du belaster hånden osv. Det er normalt (og forventet) at man kan oppleve en forverring av symptomer i oppstartsfasen av behandlingen. Du bør fortsette med øvelsene i en god periode etter at du har blitt smertefri. 

    Prognose:
    Prognosen på tennisalbue er god. Det varierer veldig hvilke tall ulike studier bruker, men 50-70 % vil oppnå rask lindring. Desto raskere man setter i gang med behandling, desto lettere er det å bli kvitt. 

     

    Har dere noen spørsmål så er det bare å spørre! Jeg svarer etter beste evne. 

  • 2

    I forrige innlegg skrev jeg om en av de største pasientgruppene som jeg ser i klinikken: de med nakkeplager, og plager som ofte henger sammen med dette - blant annet kjeveproblematikk, hodepine, svimmelhet etc. I dette innlegget skal jeg ta for meg noen forebyggende tiltak, samt forklare dere som allerede har nakkeplager hva dere kan gjøre for å bli kvitt plagene. 

    Disse tipsene er generelle, og vil ikke være fasiten for alle. Tipsene er basert på hva jeg har erfaring med at fungerer på mange av mine pasienter. De bør likevel ikke erstatte hjelp fra fagfolk om du har store/langvarige plager, da bør du bli undersøkt for å få vite hva underliggende årsak er. Jeg anbefaler deg å få oppfølging av kvalifisert fagfolk for å vite at du utfører øvelsene riktig. 

    Holdning
    Som jeg illustrerte i forrige innlegg, så vil et "fremskutt" hode føre til at nakkemusklene dine må bære mange ekstra kilo. Musklene vil komme i en ugunstig posisjon, som videre fører til kompensasjoner og det kan utvikle seg smerter/stivhet/plager. En muskel i ugunstig posisjon vil måtte jobbe hardere for å korrigere posisjonen, som gjør at den har lett for å bli overbelastet. Andre muskler vil komme i så ugunstig posisjon at de "kobler ut", og dermed blir inaktive. Dette fører til at andre muskler må ta over en oppgave som de i utgangspunktet ikke skal gjøre, som raskt fører til at også disse blir over-/feilbelastet. 

    Så hvordan unngå/reversere dette? Det enkle svaret er å rett og slett unngå at hodet faller fremfor skuldrene. Min kliniske erfaring er at de beste tiltakene for å sørge for en god holdning er å styrke svak muskulatur, jobbe med bevisstgjøring av holdning og øke fleksibiliteten i stramme muskler. 

    Hvilke muskler er svake/vonde?
    Dette varierer selvsagt fra person til person, fra kropp til kropp. Det er likevel noen "gjengangere" - nettopp fordi en overraskende stor andel av befolkningen havner i tilnærmet den samme ugunstige utgangsposisjonen. Nedenfor vil jeg kort gjennomgå hvor disse musklene ligger, hvilken funksjon de har, og hvilke symptomer de kan gi, og forklare hvordan man kan øke styrken og fleksibiliteten i disse musklene. 

     

    MM. SUBOCCIPITALIS

    Lokalisasjon og funksjon: Disse musklene (også kalt nakkerosetten) ligger øverst i nakken, helt opp mot bakhodet. Deres funksjon er å føre hodet bakover, som når man holder nederste del av nakken i ro, men skal se opp i taket. De er viktige stabilisatorer, og hjelper oss blant annet til å holde blikket stabilt selv om kroppen er i ro. 

    Symptomer: Disse musklene er ofte overbelastet, og kan føre til symptomer som blant annet stivhet, hodepine, "trykk i hodet", svimmelhet og smerter som stråler til øret og videre frem mot tinning/øyet. 

    Tiltak: Korrigere holdning (unngå knekk i øvre del av nakken - lang, rett nakke). Tøye nakkerosetten (bilde 2). Løse opp triggerpunkter ved f.eks. foamroller/spikey ball (bilde 3). 


     

    ØVRE TRAPEZIUS

    Lokalisasjon og funksjon: Trapeziusmuskelen deles vanligvis inn i øvre-, midtre- og nedre del. Funksjonelt sett vil alle "delene" påvirke hverandre, men for ordens skyld skal jeg her fokusere mest på øvre trapezius. Øvre trapezius vil da befinne seg i området fra øvre del av nakken, og ut mot skuldrene. Hovedfunksjonen er å ekstendere/bakoverbøye nakken, heve skuldrene, rotere hodet og å lateralflektere/sidebøye nakken. 

    Symptomer: Øvre trapezius blir lett overbelastet ved en typisk "fremskutt hode"-holdning, nettopp fordi muskulaturen da vil komme i en ugunstig stilling - muskelen vil da stå å jobbe tilnærmet kontinuerlig for å motvirke dette. Vanlige symptomer fra denne muskelen er lokalisert triggerpunkt (muskelknute), stivhetsfølelse, hodepine, "tungt å holde opp hodet"-følelse, smerter mellom skulderblad/nakke/panne/kjeve etc. 

    Tiltak: Korrigere holdning for at muskelen får bedre vilkår (likt som for nakkerosetten). Styrkeøvelser for å øke tåleevnen (bilde 1 - shrugs). Tøyning for å øke fleksibilitet (bilde 2). Triggerpunktsbehandling/nålebehandling for å løse opp i triggerpunkter (bilde 3). 


     

    STERNOCLEIDOMASTOIDEUS

    Lokalisasjon og funksjon: Denne muskelen går fra baksiden av øret, og ned til sternum/brystbenet. Dens hovedfunksjon er å flektere/bøye hodet, lateralflektere/sidebøye og rotere hodet, i tillegg til å bistå med å heve brystbenet - øke plassen til lungene - ved forsert inspirasjon/innpust.

    Symptomer: Sternocleidomastoideus kan gi symptomer på stivhet/stramhet lokalt, utstrålende smerter til brystet/haken/kjeven/hodet/tinning/øyet/øret, hodepine, svimmelhet, halsproblemer, synsproblemer etc. 

    Tiltak: Korrigere holdning (som over). Styrke muskelen for å øke tåleevnen (se tekst under). Tøye for å øke fleksibiliteten (bilde 2). Triggerpunktsbehandling/nålebehandling (bilde 3). 

    Hvordan styrke sternocleidomastoideus? Det finnes naturlig nok mange måter å gjøre dette på, men jeg fant ingen gode nok illustrasjoner av dette så jeg skal prøve å beskrive det skriftlig. Start i ryggliggende. Roter hodet til den ene siden, f.eks. mot høyre slik at nesen peker over høyre skulder. Fra denne posisjonen skal du løfte opp hodet slik at venstre øret beveger seg i retning brystbenet. Senk rolig tilbake. 

    DYPE NAKKEFLEKSORER

    Lokalisasjon og funksjon: De dype nakkefleksorene er lokalisert på fremsiden av nakken. Deres funksjon er blant annet retraksjon (chin tucks), nikkebevegelser, lateralfleksjon (sidebøy) og stabilisering av hodet på nakken. Mange studier har funnet en sammenheng mellom nakkesmerter og svake dype nakkefleksorer. 

    Symptomer: Hodepine, svimmelhet, smerter i nakke/kjeve/skulder/øvre rygg, stivhet/stramhet, følelse av et "tungt" hode etc. 

    Tiltak: Komme seg ut av forward head-holdning (som over), trene opp dype nakkefleksorer - start i liggende, progredier til sittende/firefotstående/stående (bilde 1 og 2). 

     

    Jeg har i dette innlegget vært inne på fire muskler som ofte er involvert i nakkeplager. Det er naturlig nok også mange andre muskler som er gjeldende, men jeg får komme tilbake til mer senere. 

    Som dere nok har merket så er det flere ting som går igjen. I klinikken merker jeg at ofte om en av disse musklene er svake/vonde/stramme/problematiske, så vil også de andre være det. Det er med andre ord muskler som jobber både sammen og mot hverandre, og som derfor vil påvirke hverandre. Om den ene er for svak vil en annen måtte ta over. Om den ene er for stram så vil en annen måtte forlenges. 
    Vonde muskler er ofte svake/overbelastede muskler, og de må derfor trenes opp. I starten kan man forvente en liten forverring av plagene, nettopp fordi man starter jobben med å trene opp muskler som ikke er "sterke" nok til å gjøre jobben sin. Vi gir dem mer og riktig belastning, som gjør at de blir overbelastet. Etterhvert vil de tåle mer, og man vil da få mindre problemer. 

    Felles for alle øvelsene som er nevnt over: Kvalitet over kvantitet. Her er det veldig viktig at man utfører øvelsene korrekt - ikke for tungt, slik at man ikke kompenserer med andre muskler (og får mer plager). Teknikk er nøkkelordet. 

  • 0

    Muskelsmerter er blitt en av de nye store folkesykdommene. Som fysioterapeut vil jeg påstå at minimum 1/3 av mine pasienter har rygg- og/eller nakkesmerter. Muskel- og skjelettplager er den største enkeltstående årsaken til sykefravær i Norge, og rygg- og/eller nakkeplager er vanligst blant disse. Hvorfor er dette så utbredt?

    Kroppen er skapt for å kunne takle belastning. Hver en kurvatur langs ryggsøylen har en tiltenkt funksjon, som skal føre til et godt bevegelsesmønster og gode belastningsforhold. Kroppen vår henger sammen i ledd, sener, ligamenter, bindevev, muskulatur etc., som gjør at alle ledd påvirker hverandre. Nakken henger sammen med skuldrene, brystet, øvre rygg og kjeve, og blir derfor sterkt påvirket av forholdene her. Man kan derfor ikke snakke om isolerte "feil" i nakken, men må også se på årsaksforhold og strukturelle endringer andre steder i kroppen. 

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

    Når det kommer til selve nakken, eller cervikalen som den heter på latinsk, så skal den både være bevegelig, fleksibel, stabil og beskyttende. Nakken kan beveges i ulike retninger: fleksjon/ekstensjon (frem/bak), lateralfleksjon (sidebøy) og rotasjon. Kombinasjoner av disse bevegelsesretningene gir oss stor bevegelsesmulighet. Vi har ulik bevegelighet i de 7 forskjellige nakkevirvlene, slik at vi har en bevegelighet i øvre del av nakken, en i midtre del og en i nedre del (grovt sett). I tillegg har vi fire bevegelsesretninger i skulderbuen. Nakken er også sentral for bevegelsen av skuldrene og kjeven, som dermed påvirker andre ledd i kroppen. Nok en gang: alt henger sammen. 

    Av muskulatur kan vi grovt sett skille mellom store, sterke muskler, og små stabilisatorer som skal holde hodet vårt stabilt. Alle musklene har en eller flere funksjoner, og de jobber i synergier - flere muskler jobber sammen for å kunne utføre en funksjon. Musklene som befinner seg i nakken har ikke bare en funksjon for nakke/hode, men en god del går over i andre ledd og utfører en funksjon også her. Et eksempel på dette er muskelen øvre trapezius som går fra nakkeleddet over til skulderleddet. Denne muskelen vil blant annet bevege hodet bakover, heve skulderbuen, rotere hodet og sidebøye hodet. 

     

    Data written by CAgImageFormat_Png::writeFileRGB()

    Anatomi kan være vanskelig å sette seg inn i, men poenget er at kroppen er kompleks. Man kan veldig sjeldent si at det er en spesifikk muskel som er årsaken til plagene. Som oftest vil årsaken være sammensatt, og plager i ett område vil påvirke andre (nærliggende) områder. Et eksempel på dette er om man er stram i brystmusklene. Dette vil da trekke skuldrene fremover (fremoverlent holdning), som igjen vil føre til en strekk/forlenging av motsatt sides muskulatur (øvre/midtre rygg). Disse vil da etterhvert bli forlenget, som vil forsterke den fremoverlente holdningen. Dette kan føre til smerter i bryst, midtrygg, nakke osv. 

    Et av de vanligste "problemene" jeg ser i klinikken er pasienter med "fremskutt"/protrahert hode. Hodet skal i utgangspunktet ligger rett over kroppen, verken foran eller bak tyngdelinjen. I denne stillingen vil musklene i og rundt nakke/hode ha best mulige belastningsforhold, og vi vil bruke minst mulig krefter på å holde det oppe. Vi vil også ha best mulig utgangsposisjon for å se hva som foregår foran oss i denne posisjonen. Når hodet havner foran tyngdelinjen vil de muskulære forholdene forandre seg. Vi må bruke mer krefter på å holde opp hodet (se bilde under), og vi vil gjerne få en liten "knekk" i øvre del av nakken (se bildene under) - dette skjer fordi det meste vi ser på skjer foran oss, vi må dermed ha blikket fremover. I en slik situasjon vil nakkemusklene som ligger på fremsiden av nakken/halsen bli forkortet, og de som ligger på baksiden vil bli forlenget. Ingen ideell situasjon for noen av de. Dette kan føre til blant annet nakkesmerter, hodepine, slitenhet, stivhet/stramhet, kjevesmerter, ryggsmerter etc. 

    Hvorfor skjer dette?
    I de fleste tilfeller er dette holdningsbasert. Det vil si: vi utvikler oss gradvis i denne retningen, på grunn av måten vi bruker kroppen vår på. I dagens samfunn har en stor andel av oss stillesittende jobber, og det meste i løpet av en dag skjer foran oss. Vi bruker derfor musklene på forsiden av kroppen mest, som gjør at disse blir sterkere enn antagonistene (de som gjør motsatt jobb) på baksiden av kroppen. De blir som tidligere nevnt forlenget, og typisk svake. De klarer rett og slett ikke å holde imot kreftene, og må etterhvert gi etter. Mange av oss kjenner oss nok igjen i at vi "synker sammen", enten vi sitter på en stol, eller ligger henslengt i en sofa. Vi leter etter den minst krevende posisjonen, som i praksis vil si den posisjonen der vi trenger å bruke minst muskelaktivitet. Kroppen vår fungerer slik at den kvitter seg med det den ikke trenger. Er det noen muskler som blir lite aktivert, vil den tenke at den ikke har behov for disse musklene, og gradvis vil vi miste muskelfibre. 

    Hva skal man gjøre for å unngå at dette skjer? Eller for dere som allerede kjenner dere igjen: hva kan dere gjøre for å reversere dette? Dette vil jeg skrive om i neste blogginnlegg. 

  • 0

    Jeg er en jente i midten av 20-årene. Jeg er utdannet fysioterapeut, og har videreutdanning i bevegelsesvitenskap. Har nylig kjøpt leilighet med min kjære samboer, og vi bor ca midt i vårt langstrakte land. Er i full fast jobb. Jeg er opptatt av trening og helse - både mental og fysisk. Selv trener jeg minimum 3 dager i uka, og forsøker å komme meg mest mulig ut i den vakre naturen. Jeg er særdeles glad i å reise og oppleve nye kulturer, mennesker og steder, og forsøker å få reist minimum 2 ganger i året - helst flere. Ellers er jeg glad i fotball, musikk, en god bok, dyr, øl, vin og en god kaffe. 

    Hvorfor blogg?
    Jeg har alltid vært veldig glad i å skrive, og etter jeg ble ferdig studert så får jeg ikke skrevet så mye. Så hvorfor ikke blogg?
    Denne bloggen vil hovedsakelig handle om fysioterapi, kropp, trening, reise, minimalisme og kosthold. Den siste tiden har jeg vært i en relativt stor forandringsprosess, som nok kommer til å skrives om her. Jeg har gått fra å være en noe ignorant, typisk stressa "flink jente", til å innse viktigheten av å kunne koble ut litt innimellom. Jeg har blant annet begynt å spise plantebasert, begynt å kvitte meg med en del unødvendige ting, fått andre prioriteringer i livet, og jobber med å få en mer balansert hverdag. 

  • 0

    Velkommen til blogg.no! :)

    Dette er det aller første innlegget i din nye blogg. Her vil du finne nyttig informasjon, enten du er ny som blogger eller har blogget før.

    Trenger du litt starthjelp finner du våre hjelpesider her: http://faq.blogg.no/, og vår engasjerte supportavdeling er tilgjengelig (nesten) 24/7.

    Bloggen
    Ønsker du å gjøre den nye bloggen din litt mer personlig anbefaler vi at du fyller ut profilinfo, og velger et design som passer til deg. Vil du bare komme i gang med bloggingen kan du starte et nytt innlegg.

    Hashtags
    Blogg.no bruker hashtags for å samle innlegg som handler om samme tema. Hashtags gjør det lettere å finne innlegg om akkurat det temaet du søker. Du kan lese mer om hashtags her: http://hashtags.blogg.no/

    Andre nyttige sider
    Infobloggen: http://info.blogg.no/
    Vårt regelverk: http://faq.blogg.no/infosider/retningslinjer.html
    Vilkår for bruk (ToS) og integritetspolicy: http://faq.blogg.no/?side=omoss

    Nå som du har lest dette innlegget kan du redigere det eller slette det. Vær dog oppmerksom på at det alltid må være minst ett innlegg i bloggen for at den skal fungere - det er for eksempel ikke mulig å redigere designet uten at det finnes innlegg i bloggen.

    Når du skal logge inn neste gang kan du gjøre det fra vår forside på http://blogg.no/.

     

    Vi håper du vil trives hos oss!

    hilsen teamet bak
    blogg.no

     

    blogg.no | logg inn | hjelp | regelverk | vilkår | om oss | kontakt oss | infobloggen

     

  • Fysioterapeuten

    Fysioterapeut som ønsker å dele kunnskap og egne erfaringer. "Hjelp til selvhjelp". Glad i trening, og da først og fremst styrketrening og turer i skog, fjell og mark. Plantespiser. Samboer.

    Kategorier

    Arkiv

    Siste innlegg

    Design og koding: Ina Anjuta