fysioterapeuten - Fysioterapeut. Plantespiser. Skeiv. Opptatt av mennesker, trening, kosthold, reise, natur og friluftsliv. Lever for alle de små øyeblikkene. hits
Hjem Add Om meg Kontakt

0

Jeg tenkte at det er på tide med en aldri så liten spørrerunde. Hovedformålet med denne spørrerunden er at dere kan spørre meg om hvilke som helst smerter/plager/skader, også kan jeg svare etter beste evne. Har du alltid lurt på hvorfor du har mer eller mindre bevegelse på den ene siden av kroppen? Hvorfor det knekker i leddene dine? Hvorfor det er vondt å sette seg på huk? Nå har du sjansen til å få svar, så kjør på! 

Men om dere har andre spørsmål, så må dere bare stille de også. Ingen spørsmål er for dumme! 

 

Bilderesultat for spørsmål

  • 0

    Nå som vi offisielt har tredd inn i desember måned, er det nok mange som gjenkjenner julestresset.

    Hva er stress egentlig?
    Stress er en tilstand av økt fysiologisk, psykologisk og atferdsmessig beredskap. Stress forbindes med noe negativt, men er både en nødvendig og en normal reaksjon. Stress er ikke en sykelig tilstand i seg selv. En annen måte å definere stress på er når belastningen er større en toleransen man har for belastningen, eller når det oppstår en ubalanse mellom krav og ressursene man har til å møte disse kravene.

    Når vi møter stressende situasjoner frigjøres det stresshormoner for å blant annet mobilisere energi til å takle påkjenningen. Flere systemer i kroppen vil så settes i gang for å ta oss tilbake til "normaltilstanden". Reaksjonen er helt nødvendig for å handle og reagere riktig på trusler og utfordringer.

    Hvis denne belastningen blir langvarig eller for stor til at kroppen får restituert seg, vil stresset kunne føre til sykdom. Mangel på restitusjon kan føre til muskelsmerter, uspesifikke helseplager og øke mulighetene for organisk sykdom. Forholdet mellom stress og sykdom er komplisert, det som kan føre til stress for meg, trenger ikke å føre til stress for deg osv. Tidligere livshistorie og erfaring spiller inn, og tålegrensen for stress påvirkes også av arv og opplevelser i tidlig barndom.

    Bilderesultat for stress

    Følgende personlighetstyper kan gjøre oss mer sårbare for å oppleve stress og utbrenthet:
    - Vanskeligheter med å si nei
    - Behov for å bli likt
    - Skyldfølelse når man ikke lever opp til egne eller andres forventninger
    - Frykt for å mislykkes
    - Overfølsom for kritikk
    - Overdrevne forventninger til egen prestasjon

    Symptomer på stress:
    Fysiske symptomer:
    - Hjertebank
    - Rastløshet
    - Skjelvende hender
    - Fordøyelsesproblemer
    - Manglende appetitt
    - Smerter og stivhet i muskler
    - Hyppige infeksjoner

    Psykiske symptomer:
    - Utilfreds på jobb
    - Manglende initiativ
    - Manglende konsentrasjon og hukommelse
    - Frustrasjon
    - Tilbaketrukkethet
    - Irritasjon
    - Følelsesmessig ustabil
    - Kort lunte
    - Utålmodig
    - Trøtthet/utmattelse

     

    Bilderesultat for stress symptomer


    Andre symptomer:
    - Økt røyking/bruk av medikamenter/alkohol- og stoffmisbruk
    - Manglende mosjon
    - Økt sykefravær
    - Dårlig matlyst
    - Vansker med å fatte beslutninger

    Negativt stress kan ramme livskvaliteten og gå ut over hvordan vi trives i hverdagen. Stress over lang tid kan faktisk øke risikoen for utviklingen av hodepine, muskulære smerter - særlig i nakke/skulder/rygg, kvalme, svimmelhet, tretthet, søvnproblemer, angst, depresjon, utrenthet, hjerte-karsykdom m.m. Stress er ikke noe å spøke med med andre ord.

    En studie i Lancet fra 2004 på 10000 mennesker fra 52 ulike som hadde hatt hjerteinfarkt, hadde i året før infarktet hatt mer stress i forbindelse med jobb, familie, økonomi, depresjon og andre områder. En annen studie på 10000 mennesker i Finland viste at psykososialt stress var 3. viktigste risikofaktorer for hjerteinfarkt etter kolesterol og røyking. Det vil si at stress er "farligere" for hjertet enn høyt blodtrykk, overvekt og mosjon. Det kan være flere forklaringer på dette. Man inntar gjerne flere kalorier når man er stresset, får en økning i stresshormoner som kortisol og adrenalin som videre fører til økt blodtrykk, blodsukkerkonsentrasjon og økt koagulasjonstendens (blodet blir tykkere, og renner ikke like lett gjennom blodårene). Vedvarende økning i stresshormoner nedsetter immunforsvaret, og man ser økt inflammasjon (betennelse) i arteriene som igjen er medvirkende til åreforkalkning.

    Andre undersøkelser viser at de som lever i vanskelige parforhold har høyere nivå av stresshormonet kortisol, som blant annet virker på hjerte-, kar- og immunsystemet. En undersøkelse fra Duke University i USA hos menn og kvinner som hadde hjertesykdom viste at de som var enslige og savnet nære fortrolige hadde tredobbel 5-års dødsrisiko. Det viser seg at kronisk stress, angst, fiendtlighet og håpløshet påvirker hjertet negativt, mens kjærlighet beskytter hjertet. En studie på 10000 gifte menn viste at de som svarte ja på om deres kone viste dem kjærlighet, hadde signifikant mindre angina (brystsmerter).


    Hvordan motvirke stress?

    Regelmessig trening har godt bevist effekt på flere sykdomstilstander der stress diskuteres som en av mange medvirkende årsaker. Eksempler på dette er hjerte-karsykdommer, diabetes, depresjon og smerte. Fysisk aktivitet fører til bedring i psykisk velvære, og person som mosjonerer regelmessig har større psykisk velvære. 

    Man kan øke sin tåleevne for stress ved å jobbe med følgende områder:
    - Alltid sett av tid til deg selv
    - Finn ut hva som skaper stress, se om det er noe i livet du kan forandre på slik at du får det bedre
    - Sunt kosthold
    - Planlegg i god tid, for å unngå stressende situasjoner
    - Ha en positiv holdning
    - Begrens inntak av alkohol, narkotika og andre sentralstimulerende midler
    - Ha en sunn økonomi, sett av penger på en bufferkonto for å unngå negative overraskelser
    - Lær deg å si nei uten å få dårlig samvittighet
    - Sørg for å få nok søvn og restitusjon
    - Det å være ut i naturen, enten alene eller med venner/familie, er sunt både for kropp og sinn
    - Avspenningsøvelser (f.eks. meditasjon eller yoga) roer ned kroppen gjennom bevegelse og pust. Dette gir signaler til hjernen om at faren er over, og lar oksygen strømme inn til den hjernedelen som er ansvarlig for å finne gode løsninger slik at normal tenkning blir mulig igjen. Det samme skjer ved fysisk aktivitet.

     

    Bilderesultat for stress

    Har du noen gode tips til stressreduksjon?

  • 0

    Definisjon og forekomst
    Et ankelovertråkk er når ett eller flere av ligamentene i ankelen er delvis eller helt avrevet. 
    Ankelovertråkk er svært vanlig, og inversjonstraumer (overtråkk utover - skaden oppstår på ligamentene på utsiden) står for 85 % av alle skadene. En slik skade på de laterale ligamentene er den vanligste idrettsskaden, og manglende/for dårlig opptrening gir økt sannsynlighet for senere overtråkk. I en studie på basketballspillere anslo så man at hele 70 % av de som hadde hatt et overtråkk, fikk et påfølgende overtråkk senere. 

    Anatomi
    Rundt ankelleddet har vi flere ligamenter som skal sørge for å holde leddet stabilt. Av disse ligamentene så er det ligament talofibulare anterius (på utsiden av ankelen) som hyppigst rammes. 50 % av tilfellene er isolerte rupturer av lig. talofibulare anterious. Deretter rammes lig. calcaneofibulare mest, og i sjeldne tilfeller (1 %) ryker alle de tre laterale ligamentene. Kraften på traumet avgjør hvor mange ligamenter som ryker, og om rupturen er partiell (delvis) eller total. 

    Bilderesultat for ankel anatomi

    Eversjonstraumer vil føre til skade på lig. deltoideum - et ligament som befinner seg på innsiden av ankelen. Dette er svært sjeldent, og utgjør kun 1-2 % av alle ligamentskader i ankelen. Dette skyldes at lig. deltoideum er mye sterkere enn de tre laterale.

     
    Bilderesultat for lig. deltoideum

    Risikofaktorer
    Den største risikofaktoren for ankelovertråkk er et tidligere ankelovertråkk. Da har man allerede en skade på ett- eller flere av ligamentene, som påvirker biomekanikken slik at man har dårligere stabiliseringsevne og motorisk kontroll i ankelen. Kjønn, høyde, vekt, om man er høyre- eller venstrefotet, balanse og fotens anatomi er andre indre risikofaktorer. Av ytre faktorer har man taping, fottøy og hvilken lengde og intensitet man har i aktiviteten man driver med. 

    Skademekanisme
    Overtråkk oppstår ofte ved et raskt retningsskifte mens foten er plantet i bakken, for eksempel ved en finte i håndball eller fotball. 

    Ankle-Sprains.jpg

    Symptomer/funn
    Ved lateral skade/inversjonstraume:

    • Hevelse og ømhet foran og under laterale malleol (ble plutselig VELDIG usikker på hva det norske ordet for malleol er. Jeg kaller det "hokkokul", men aner altså ikke hva det "offisielle" begrepet er..). 

    Ved medial skade/eversjonstraume:

    • Palpasjonsømhet og hevelse under mediale malleol
    • Ved total ruptur kan man kjenne en defekt i ligamentet

    Felles for begge typer:

    • Manglende evne til å vektbære aktuell ankel
    • Blått og hovent område
    • Ofte smerter ved palpasjon/trykk i området

    Bilderesultat for ankle sprain

    Behandling
    I første fase etter skaden (opptil 3 døgn etter skaden inntraff) handler det først og fremst om å hindre blødning og hevelse. Man følger her PRICE-prinsippet, som består av proteksjon/beskyttelse av området, ro (krykker), is (15-20 minutter, 1-3 ganger daglig), kompresjon (for å kontrollere hevelsen) og elevasjon (elever ankelen over hjertehøyde for å få ned hevelsen). Eventuelt smertestillende. Lette bevegelser av ankel og tær innenfor smertegrensen for å øke sirkulasjonen. 

    I andre fase (dag 3-10) er det viktig å komme i gang med bevegelse og få roet ned/fjernet hevelsen. Her kan man tape ankelen for ekstra støtte, evt. ha på en ortose. Her handler det om å få tilbake bevegeligheten i ankelleddet, stabilitet og koordinasjon. 

    I tredje fase (etter "akuttstadiet", dag 11-21) handler det om å få tilbake styrken i og rundt ankelleddet, og å trene opp proprioseptiv funksjon. Her er altså styrketrening og balansetrening viktig for å gjenvinne normal funksjon i ankelen. 

    Etterhvert som man begynner å få tilbake god styrke og stabilitet i ankelleddet, kan man gradvis begynne å trene idrettsspesifikt og øke vanskelighetsgrad. Det er viktig med en gradvis progresjon, slik at man ikke belaster mer enn hva ankelen er klar for. Eksempel på opptreningsøvelser under:

     

    Bilderesultat for ankle sprain rehabilitation

    Prognose
    Avhengig av kraft i traumet. 80-90 % blir bra i løpet av 12 uker. Smerte eller instabilitet kan vedvare i opp til ett år, og risikoen for et nytt traume er større. Opptrening av propriosepsjon er essensielt for å redusere risiko for nytt traume. 

  • 0

    Jeg må ærlig innrømme at jeg tidligere var skeptisk og/eller kritisk til meditasjon. Jeg trodde folk som drev med det var "alternative", spirituelle etc. Det skal nevnes at jeg var ganske trangsynt tidligere, og skeptisk av natur til det som jeg ikke hadde "bevis" for at funket. Jeg har alltid vært vitenskapelig av meg, og dermed likt å ha gode, solide, veletablerte forklaringer for hvordan og hvorfor ting fungerer (derav også interessen for fysioterapi). Lite visste jeg da at det finnes mye forskning som støtter meditasjonspraksis, og som kan fortelle oss at meditasjon kan hjelpe mot så mangt. 

    Bilderesultat for mindfulness


    Hva er meditasjon og mindfulness?


    Meditasjon kan direkte oversettes fra latin som midten, utfordring eller å være tilstede. Det omfatter dyp refleksjon, og en form for observasjon av deg selv. En søken etter det dypeste i en selv. Når fokuset legges til et egnet objekt vil man aktivere et område i hjernen som gjør at kroppen faller til ro, og oppmerksomheten innover øker. 

    Mindfulness handler om å være bevisst tilstede og oppmerksom i nuet, og dette gjøres med en vennlig og åpen holdning. Alle har denne egenskapen iboende i seg, og den kan styrkes ved øvelse - akkurat som annen trening. Mindfulness kan oversettes på norsk til oppmerksomt nærvær og/eller oppmerksomhetstrening. I mindfulness-meditasjon retter man gjerne oppmerksomheten mot egen kropp og egne tanker. 
     

    Bilderesultat for mindfulness


    Forskning

    Som den vitenskapelige personen jeg er, så har jeg selvsagt måtte finne forskning på om dette faktisk bare er svada, eller om det kan vises til noen effekt. Nedenfor er det bare utdrag av noe av forskningen som jeg fant etter et raskt søk. 

    Mindfulness-meditasjon har en gunstig, vitenskapelig dokumentert effekt på blant annet depresjon, angst, stress, sklerose, fobier og psoriasis (MelbourneAcademic Mindfulness Interest Group (2006) . Mindfulness-based psychotherapies: a review of conceptual foundations, empirical evidence and practical considerations. Australian and New Zealand Journal of Psychiatry, 40, 28-294). 

    Professor Øyvind Ellingsen fra Institutt for sirkulasjon og billeddiagnostikk ved NTNU sier at meditasjon gir dypere avspenning enn vanlig hvile. Sammen med norske og australske kolleger har han sett på hjernebølgene hos folk som slapper av. Målinger av den elektriske hjerneaktiviteten tyder på våken 
    oppmerksomhet innover, og mer spenningsbearbeidelse, når man mediterer enn når man slapper av uten noen mental teknikk, sier han. (Lagopoulos, Xu, Rasmussen, Vik, Malhi, Eliassen, Arntsen, Saether, Hollup, Holen, Davanger, Ellingsen: Increased theta and alpha EEG activity during nondirective meditation, The Journal of Alternative and Complementary Medicine 2009 Nov;15(11):1187-92, DOI: 10.1089/acm.2009.0113). 

    Jian Xu, lege ved St. Olavs Hospital og forsker ved Institutt for sirkulasjon og billeddiagnostikk ved NTNU, utførte sammen med et forskerteam ved NTNU et studie der de så på hjernens fungering under meditasjon. De fant at hjernen er langt mer aktiv når tankene vandrer fritt, hjerneaktiviteten er altså størst når tankene får vandre fritt. Ved bruk av konsentrert meditasjon (for eksempel sterkt fokus på pust) var hjerneaktiviteten lavere. Man brukte altså mindre kapasitet på å være fokusert, enn å være "ufokusert". 

           

    Til venstre: MR av hjernen under konsentrert meditasjon. Til høyre: MR av hjernen når tankene vandrer fritt. 

    Hvordan komme i gang med meditasjon?
    Det er ikke slik at man trenger å ha en diagnose, eller et unaturlig høyt stressnivå for å komme i gang med meditasjon. Mange bruker det i en stresset hverdag, men det kan like gjerne brukes for velvære eller forebygging. Man trenger ikke nødvendigvis å bruke lang tid på å komme skikkelig i gang, og hvis man er åpen er det forholdsvis lett å få noe ut av meditasjonen. Det vanskeligste er kanskje, som for mye annet, det å få det inkludert som en vane i hverdagen. Du kan tenke på det som om du skulle begynt å løpe. Det ville trolig vært fryktelig tungt og utfordrende i starten mens man enda driver og legger til denne nye vanen i hverdagen. Deretter vil det bli lettere, før man møter en "kneik" etter et par måneder (typisk mars måned på treningssentre - plutselig mange færre å kjempe om plassen med siden mange da har falt ut av nyttårsforsettene sine). Og akkurat som annen type trening bør man praktisere meditasjon jevnlig for vedlikehold. Helst daglig, men det trenger ikke å være lengre enn et par minutter hver gang. 

    I starten kan det være frustrerende, eller til og med irriterende, når man merker at man har lett for å "gli ut av" fokuset. For eksempel at man skal fokusere på pusten, og plutselig så dukker det opp andre tanker. Dette er HELT normalt. Men etter en stund der du jevnlig har praktisert meditasjon, så vil du merke at dette skjer sjeldnere, og at du blir mindre forstyrret av disse tankene. For en del av meditasjon er nemlig det å kunne akseptere at "der tenkte jeg på noe helt annet, det er helt greit, men nå skal jeg tilbake til pusten min". 

    Allerede etter noen uker eller en måneds tid vil man ofte merke at man mestrer dette med å bare la tankene gli forbi, uten at man egentlig gjør så mye ut av de, eller at de ikke krever noe særlig oppmerksomhet fra deg. Meditasjon kan bli et pustehull i hverdagen din, en måte å "nullstille" deg på. Man vil gjerne oppnå avslappethet og velvære. 

    I starten kan det være greit å sette av et fast tidspunkt for meditasjon. Det kan for eksempel være å starte dagen med meditasjon, eller å avslutte dagen med meditasjon. Det er vanligst å meditere enten sittende, med beina i kryss, eller på en stol, eller ryggliggende. Du skal være avslappet, helst ha bevegelige klær på deg, behagelig temperatur i rommet, og ikke veldig mye forstyrrende støy eller stimuli rundt deg (da vil tankene bare kretse rundt dette, og på denne måten bli et forstyrrende element). 

    A Simple Meditation Practice - fra siden http://www.mindful.org

    jason-lee-getting-started-orange-sitting

    1. Sit comfortably. Find a spot that gives you a stable, solid, comfortable seat.
    2. Notice what your legs are doing. If on a cushion, cross your legs comfortably in front of you. If on a chair, rest the bottoms of your feet on the floor.
    3. Straighten your upper body?but don?t stiffen. Your spine has natural curvature. Let it be there.
    4. Notice what your arms are doing. Situate your upper arms parallel to your upper body. Rest the palms of your hands on your legs wherever it feels most natural.
    5. Soften your gaze. Drop your chin a little and let your gaze fall gently downward. It?s not necessary to close your eyes. You can simply let what appears before your eyes be there without focusing on it.
    6. Feel your breath. Bring your attention to the physical sensation of breathing: the air moving through your nose or mouth, the rising and falling of your belly, or your chest.
    7. Notice when your mind wanders from your breath. Inevitably, your attention will leave the breath and wander to other places. Don?t worry. There?s no need to block or eliminate thinking. When you notice your mind wandering gently return your attention to the breath.
    8. Be kind about your wandering mind. You may find your mind wandering constantly?that?s normal, too. Instead of wrestling with your thoughts, practice observing them without reacting. Just sit and pay attention. As hard as it is to maintain, that?s all there is. Come back to your breath over and over again, without judgment or expectation.
    9. When you?re ready, gently lift your gaze (if your eyes are closed, open them). Take a moment and notice any sounds in the environment. Notice how your body feels right now. Notice your thoughts and emotions.

    Det finnes flere apper man kan bruke. Eksempler er Headspace, CALM og Insight Timer. Her kan man både få guidede øvelser, eller sette på en timer med bakgrunnslyder. 


    Min erfaring med meditasjon og mindfulness

    Min første erfaring med mindfulness hadde jeg faktisk under fysioterapistudiene. Vi hadde en time der vi skulle øve på å være oppmerksomme i nuet, og jeg husker vi satt i en sirkel i et gammelt, slitt klasserom. Læreren ba oss lukke øynene, og sa at vi oppmerksomt skulle høre på alle lydene rundt oss. Deretter skulle vi være oppmerksomme på andre ting i vårt nærvær, som for eksempel luften i rommet, følelsene i kroppen osv. Jeg husker jeg tenkte at dette var litt spesielt, og tok egentlig ikke med meg så mye annet fra denne timen enn at det var nettopp spesielt

    Det skulle gå noen år, før min kjære samboer introduserte meg for meditasjon (og særlig mindfulness) på ordentlig. Jeg var, som dere nok kunne gjettet by now, skeptisk. Jeg ville ikke teste det engang, og utfordret henne på om meditasjon egentlig var noe særlig. Dette kunne jo ikke være godt for noe? Dessuten hadde vi jo hatt om det på skolen, og det ga meg ingenting den gang. Hun fikk etterhvert "overtalt" meg til å prøve, og jeg må ærlig innrømme at det var vanskelig å holde fokuset/være tilstede i starten. Men likevel så merket jeg ganske tidlig at det var et potensiale her for noe bra for meg. Det å kunne pause opp, forsøke å koble ut alle tankene som kverner rundt i hodet hele resten av dagen, og rett og slett ta seg tid til seg selv. Mindfulness er for meg et pusterom i hverdagen, og har blitt noe jeg lengter etter særlig på stressende dager/perioder. Jeg skal ikke påstå at jeg bruker det slavisk, men er nå på en plass hvor mindfulness/meditasjon er noe jeg gjør flere ganger i uken. Fordi jeg vil. Fordi jeg føler at det hjelper meg. Fordi jeg føler det gjør meg bedre. Og det er iallefall en start. 

     

    Bilderesultat for mindfulness

    Har du noen gang forsøkt å meditere? Hva synes du isåfall om det? Hvis ikke: hvorfor ikke? 

  • 0

    Hva er patellofemoralt smertesyndrom?
    Patellofemorale smerter er en samlebetegnelse for smerter som oppstår i det patellofemorale leddet (leddet mellom patella - kneskålen, og femur - lårbenet), eller nærliggende bløtvev. Det refereres ofte til som anteriore (fremre) knesmerter, men smertene kan også sitte andre steder. 

    Patellofemoralt smertesyndrom er en av de vanligste årsakene til fremre knesmerter, og utgjør omtrent 25 % av alle smertetilstander i kneet. Den ses hyppigst i ungdomsårene, og forekommer langt hyppigere hos jenter og kvinner enn blant gutter og menn (anatomiske ulikheter er gjerne forklaringen her, uten at vi skal gå nærmere inn på det her). 

     

    Bilderesultat for patellofemorale smerter

    Årsaker
    Hovedteorien er at patella ikke glir jevnt på den underliggende leddflaten når benet bøyes og strekkes. Dette fører til økt kompresjon og skader på omkringliggende vev og brusk, og man antar at smerten oppstår på grunn av det. 

    Patellofemorale smerter (PFPS) kan skyldes traume på kneskålen, men oftest oppstår smertene på grunn av flere sammensatte årsaker. Eksempler kan være overbelastning, anatomiske abnormaliteter, svakhet i nærliggende muskulatur, instabilitet eller dysfunksjon. 

    En av hovedgrunnene til at patellofemorale smerter oppstår er patellas (kneskålens) stilling og funksjon. Patella kan bli både superiort (opp), inferiort (ned), medialt (inn mot midten) og lateralt (ut mot siden). Ofte ser vi at patella glir mer til den ene siden, gjerne lateralt, som fører til at det blir mer slitasje på denne siden, som igjen medfører smerter, ubehag og irritasjon. Dette skjer typisk om man er sterkere i muskulaturen som ligger lateralt (vastus lateralis) enn medialt, som fører til at patella blir dratt mer lateralt. Det samme vil skje om lateral muskulatur (typisk tractus iliiotibialis) er strammere enn medial muskulatur. Stram hamstringsmuskulatur vil føre til økt belastning mellom patella og femur. 

    Bilderesultat for vastus lateralis patella

    Vi ser også at årsaken til knesmertene kan ligge en annen plass enn i kneet. Feilstillinger i ankelen, ved for eksempel over- eller underpronasjon, vil føre til en annen belastning i kne- og hofteledd, og kan være medvirkende årsak til patellofemorale smerter. Overpronasjon (mest vanlig) fører til en kompensatoriske innadrotasjon i legg- eller lårben, som endrer hvordan det patellofemorale leddet belastes. 

    Hofteanatomien påvirker også kneet, og kan provosere frem patellofemorale smerter. En studie viste at personer med PFPS har svakere hofteabduktorer (utadførere av hofteleddet). Svake hofteabduktorer fører ofte til en kompensatorisk overpronasjon i fot/ankel. 

    Stramme leggmuskler vil også føre til kompensatorisk overpronasjon. 

    Symptomer
    Fremre knesmerter som forverres ved aktiviteter som øker kompresjonen i det patellofemorale leddet, for eksempel å gå opp og/eller ned trapp, huksitting, kneling og knebøy, eller aktiviteter som fører til mye ensformig belastning av knærne, som jogging, løping, sykling eller hopping. 

    Smerten angis ofte å sitte under kneskålen, og beskrives gjerne som verkende. 

    Smertene forverres ofte av å sitte lenge stille med bøyde knær, for eksempel ved langvarig bilkjøring. Ofte kan man få en følelse av at man  rette ut kneet. 

    Noen kan også ha knirke- eller klikkelyder i kneet ved bevegelse. 

    Bilderesultat for patellofemorale smerter

    Behandling
    Forebygging er alltid den beste kuren, men det lar seg dessverre ikke alltid gjøre. Nedenfor kommer derfor noen av de tiltakene jeg oftest bruker hos mine pasienter. 

    Styrke
    En rekke studier har vist at opptrening av quadriceps (lårmuskulaturen) kan bidra til smertereduksjon og bedre funksjon hos folk med patellofemoralt smertesyndrom. Styrketrening av quadriceps er gjerne hjørnesteinen i behandlingen, da quadriceps har en sentral rolle både som beveger og stabilisator av kneskjellet. Man har gjerne ekstra fokus på den delen av muskulaturen som sitter medialt (vastus medialis), da den gjerne er svakere enn vastus lateralis (som sitter lateralt). 

    Et eksempel her er knebøy eller utfall med fokus på å unngå å la knærne falle innover (valgus). Knær over tær, alltid!

    Bilderesultat for vastus medialis exercise

    Bilderesultat for knebøy

    Som nevnt over så er ofte hofteabduktorene svake hos folk med patellofemorale smerter. Dette er også en medvirkende faktor til valgus i knærne, og disse musklene bør også trenes opp. 

    Bilderesultat for glut med exercise

    Tøyning:
    Uttøyning av stram muskulatur kan være nyttig. Her ser jeg ofte at hamstrings, tractus iliotibialis og hofte- og setemuskulatur er korte og stramme (og gjerne svake). 

     

    Bilderesultat for iliotibial band stretch

    Bilderesultat for hamstring stretch

     

    Taping:
    Ulike tapemetoder kan brukes for å korrigere patellas glidebevegelse, slik at den glir der- og slik den skal. 

    Bilderesultat for patella taping

     

    Har dere noen spørsmål så er det bare å spørre. Jeg svarer etter beste evne!

  • 0

    Mail: fysioterapeuten.blogg.no@hotmail.com

  • Fysioterapeuten

    Fysioterapeut som ønsker å dele kunnskap og egne erfaringer. "Hjelp til selvhjelp". Glad i trening, og da først og fremst styrketrening og turer i skog, fjell og mark. Plantespiser. Samboer.

    Kategorier

    Arkiv

    Siste innlegg

    Design og koding: Ina Anjuta