fysioterapeuten - Fysioterapeut. Plantespiser. Skeiv. Opptatt av mennesker, trening, kosthold, reise, natur og friluftsliv. Lever for alle de små øyeblikkene. hits
Hjem Add Om meg Kontakt

0

Ménièrès er en forholdsvis ukjent og sjelden sykdom, som medfører periodevise anfall av kraftig svimmelhet, kvalme, oppkast, øresus, trykkfølelse i det ene øret og nedsatt hørsel. Det finnes ingen helbredende behandling, men sykdommen brenner ofte ut etter noen år. Tilstanden er ofte ensidig, men kan etterhvert slå ut på begge ører. Det anslår at det er ca 5000 mennesker som er rammet av sykdommen, og den forekommer like ofte hos menn og kvinner. Ménières debuterer ofte i 30-50 årsalderen. 

Indre øre med bueganger

Årsaken er ukjent, men mange mener at den kommer på grunn av forstyrrelser eller for stor væskeansamling i buegangene (balanseorganet) i øret. Væskeansamlingen skyldes trolig blokkering av den sirkulerende væsken (endolymfen) i buegangene. Men antar også at det er en genetisk komponent, da man ser at annen familie også er rammet i ca 20 % av tilfellene. 

 

Sykdommen oppleves forskjellig hos alle som rammet. Siden det ikke finnes en helbredende behandling gjelder det å finne den beste måten å takle det på for å kunne ha en så god livskvalitet som mulig.

Jeg fant dette blogginnlegget av en dame med Ménières som beskriver 50 selvopplevde fakta om det å leve med sykdommen. Jeg synes denne var bra, og håper det går greit at jeg tar utgangspunkt i denne for å gi dere informasjon. Så, here we go - noen raske fakta om Méniéres sykdom:

1. Opphav
Den franske legen Prosper Ménière var den første som beskrev sykdommen i 1861.

2. Vertigo
Vertigo defineres som en illusjon av at enten omgivelsene eller en selv er i bevegelse. Kontinuerlige afferente impulser fra øyne, balanseorganene i det indre øret, muskler og ledd informerer sentralnervesystemet (vesentlig cerebellum (lillehjernen) og hjernestammen) om kroppens posisjon i forhold til omgivelsene. Svimmelhet oppstår når informasjonen om kroppens posisjon fra de ulike sansene er motstridende.

Dette oppleves ofte som at rommet snurrer rundt, som at man er på en karussel, som at man er på en båt etc. Dette sammen med nystagmus er et Ménières-anfall. Anfallet varer fra 20 minutter og opp til flere timer. Hovedregelen er at dersom det varer i kortere tid en 20 minutter, eller det varer lengre en 24 timer så er det andre årsaker enn Ménières.

3. Nystagmus
Nystagmus: ufrivillige rytmiske øyebevegelser fra side til side eller opp og ned. Se film under av hvordan nystagmus ser ut.

phpe_RVGqcA
 


4. Ménièresanfall
Et Ménière svimmelhetsanfall har fem ulike faser:
  1. Irritasjon (varighet inntil 2 minutter). Nystagmus til syk side
  2. Tap av funksjon - Vertigo med nystagmus til den friske siden
      (varighet 24 minutter til 24 timer)
  3. Ingen nystagmus. Kompensert tap
  4. Korte vertigo anfall relatert til posisjonsendringer med nystagmus til syk side på
      grunn av gjenvinning av funksjon.
  5. Ingen nystagmus. Kompensert.



5. Hørselstap 
Hørselstap, eller hørselshemming, er en betegnelse for en tilstand av fullstendig eller delvis tap av evne til å oppfatte eller forstå lyder. Hørselstapet er flukterende, det vil si at man mister noe hørsel ved et Ménières anfall. Hørselen vil i de fleste tilfeller ta seg opp igjen, men vil ofte ikke komme fullt tilbake til hva den var forut for anfallet. Etter hvert anfall vil man altså miste noe hørsel, men man vil aldri miste hørselen helt på grunn av Ménières.

De aller fleste Ménières pasienter mister hørsel i bassfrekvensen, noen få i diskanten. Diskant-tap er mer normalt ved aldersrelatert hørselstap.

6. Skjult hørselstap 
Et opplevd hørselstap kan beskrives som et hørselstap som ikke fremkommer ved hørselstest/audiogram. For eksempel kan tinnitus være årsak til et skult hørselstap. Man oppfatter ikke hva som blir sagt på grunn av "overdøvende" tinnitus. 

7. Tinnitus 
Medisinsk betegnelse for øresus, som er et nevrologisk fenomen knyttet til høresansen, hvor vedkommende som er rammet av symptomet oppfatter en lyd, uten at det foreligger noen ekstern lydkilde. Lyden beskrives ofte som en lys pipe-/suselyd. Lyden kan ha forskjellig karakter og intensitet, avhengig av årsaken. Tinnitus benyttes også som separat diagnose, når det ikke er noen erkjent årsak til symptomet. Stress og støy er ofte med på å øke styrken på tinnitusen. 

8. Kvalme 
Et ménièresanfall medfører som oftest kvalme, og ofte også oppkast. 

9. Audiogram 
Et audiogram er et skjema der man legger inn resultatet av en hørselsmåling. Resultatene vi får når hørselen blir målt, tegnes inn som en kurve i audiogrammet. Kurven gir oss en visuell framstilling av hørselstapet. Markeringene i audiogrammet viser hvor høyt volum det må være på ulike toner for at vi skal oppfatte dem. De rene tonene som benyttes, har ulik frekvens og styrke, fra bass til diskant. Tonene måles i hertz (Hz) og lydstyrken i decibel (dB). Et audiogram kan gi oss et bilde av hørselen, men det sier ingenting om hvordan den enkelte utnytter hørselsinntrykkene. To personer med liknende audiogrammer kan ha to svært ulike opplevelser av hørselen.

10. Balanse 
En god balanse og koordinasjonsevne er viktig i hverdagen. God balanse hindrer fall og er skadeforebyggende. Dessuten er balansetrening en viktig del av skaderehabilitering. Koordinasjonstrening kan omfatte mange delelementer: Balanse, rytmefølelse, reaksjonsevne, rom-orientering, øye-hånd eller øye-fot koordinasjon for å nevne noen av faktorene innen koordinasjonsevne. I etterkant av et Ménièresanfall vil man i mange tilfeller oppleve at balansen er dårlig. Dette kalles gjerne "funksjonell svimmelhet".

11. Funksjonell svimmelhet 
Gir en følelse av ustøhet og svimmelhet, ofte beskrevet som å gå på et gyngende dekk eller som at det snurrer inne i hodet. Utløses av hodebevegelser, endret blikkretning som for eksempel når man er på et supermarked, i møter, eller når man skal krysse en gate. Eksempler kan være å gå opp eller ned trapp, rulle-trapper og gange i korridorer, når man skal inn og ut av senga, når man snur seg eller at man reiser seg fra en stol.

For å bli bedre skal alle svimmelhetsanfall, med unntak av vertigo-anfallene provoseres igjen og igjen via gjenopptrenings-øvelser. Det å unngå svimmelheten vil på sikt bare gjør ting verre. Balanse må læres. Bare tenk på hvor lang tid det tar for et lite barn å lære seg å stå, å gå, å løpe, å få en fullt utviklet balanse, og de har ingen hemninger, de analyserer ikke konsekvensene slik som vi voksne gjør, de tenker ikke på at de kan gå over ende å slå seg i fallet.

12. Syn 
Synet hos en Ménières-pasient får en tilleggsfunksjon, nemlig det å holde balansen. Tenk på hvordan du selv ser deg omkring når du er svimmel. Du flytter ikke blikket, men du snur forsiktig på hodet. Du lar ikke blikket gli fra en side til en annen, men du flytter det trinnvis. Dette er noe som må trenes opp igjen, og den beste måten å gjøre det på er først og fremst å være bevisst på hvordan man bruker synet, det andre er øye-øvelser.

En grei øye-øvelse er å sitte på en stol. Sørg for at du sitter godt, med ryggen godt inn til ryggstøtten. Holde en penn eller lignende ca 20-30 cm foran ansiktet. Hold hode helt stille mens du beveger pennen sakte opp og ned, og fra side til side. Følg tuppen på pennen med øynene, uten å bevege hodet.

13. Angst 
​​​​​​​​​​​Ofte oppstår en angst for at et anfall skal komme. Vi føler at nå, nå er det like før det skjer, vi strammer musklene, dottene setter seg i ørene, kvalmen brer seg i kroppen, hvordan skal vi unngå anfallet, vi stresser og bekymrer oss - og så kommer anfallet.

Fagfolk mener at Menières kommer av stress og bekymringer. Om vi kan mestre disse følelsene, ikke bekymre oss for om det kommer et anfall, så kan man få en bedre hverdag. Sykdommen forsvinner ikke av den grunn, det vil likevel komme anfall, men man kan unngå å provosere frem anfall selv i mer eller mindre grad.

Noen former for angst er forbundet med bestemte objekter eller situasjoner (fobisk angst), andre er ikke knyttet til bestemte ting, og man vet ikke hva man er redd for. Tilstanden kan være preget av vedvarende bekymringer, rastløshet, uro og irritabilitet (generalisert angst) eller komme som plutselige anfall (panikkangst). Et sentralt trekk ved angstlidelser er utvikling av unngåelsesatferd, hvor man unngår steder eller situasjoner som man tror vil fremkalle angsten. Unngåelsesatferden er en sentral årsak til at angsten opprettholdes, og kan være det største problemet for personens daglige fungering.

Angst innebærer ofte en rekke fysiske symptomer som:

  • tretthet
  • uro​
  • hodepine
  • kvalme​​
  • nummenhet i hender og føtter
  • muskelspenninger og/eller muskelsmerter
  • problemer med å svelge
  • pustevansker
  • konsentrasjonsvansker
  • skjelvinger og rykninger
  • irritabilitet
  • svetting
  • rastløshet
  • søvnløshet/søvnproblemer
  • svimmelhet
  • hjertebank
  • redd for å dø
  • tristhet

14. Stress og bekymringer
Vi bekymrer oss for så mye, også for ting vi ikke har noen som helst innvirkning på. Man bruker rett og slett mye energi og skaper seg mye stress og indre uro på ting som man egentlig ikke kan gjøre noe med. Det beste man kan gjøre er å forsøke å legge så mange bekymringer til side som vi kan klare, for eksempel ved bruk av meditasjon, yoga, naturen. Og med trening så klarer man å legge til side flere og flere bekymringer, og bruke energien på det som faktisk betyr noe.

Uforutsigbarheten og angsten for anfall fører med seg en stor mengde stress, som videre kan trigge angsten. En ond sirkel. Dette i tillegg til en allerede stressende hverdag, der man skal prestere på alle plan.  

Symptomer på stress: Det er essensielt å lære seg å kjenne igjen når ens eget stressnivå har kommet ut av kontroll. Stressnivået hos den enkelte har en tendens til å gradvis øke, slik at vi vender oss til mer og mer stress. Man blir rett og slett blind for sitt eget høye stressnivå. Til slutt blir man så vant til det at det blir en livsstil og en del av vår egen personlighet og identitet. Selv legger man ikke merke til hvor mye det påvirker en, selv når man slites mer og mer ut. Stress disponerer for mange andre sykdommer, som utbrenthet, depresjon, angst, hjerte-karsykdommer etc. 

Bilderesultat for stress og bekymringer

15. Behandling og placebo
Behandling av Ménières krever en helhetlig, tverrfaglig tilnærming, som bør baseres på informasjon og gjenopplæring. Nedenfor nevnes de vanligste, best dokumenterte behandlingsmetodene. Alt passer ikke for alle:

  • Negative, automatiserte tanker som kun bidrar til katastrofetenking forandres til positive tanker basert på informasjon, revurdering og gjenopplæring. Bryt onde sirkler, bli den største heiagjeng istedenfor din største fiende. 
  • Unngå stillhet (for å fokusere på noe annet enn tinnitus) 
  • Unngå unngåelsesatferd - dette fører bare til at man vil få en lavere og lavere tåleevne
  • Ikke glem familie, venner, arbeid
  • Sett realistiske mål
  • Tilvenning til signalet (tinnitus)
  • Tilvenning til reaksjon, gradvis reduksjon og tap av reaksjon (strekke egne grenser)
  • Tilvenning til oppfattelse, filtrering (Oppfatte viktige lyder, filtrere vekk unødvendig støy)
  • Kognitiv terapi
  • Mindfullness meditasjon
  • Tai Chi, yoga og lignende
  • Psykomotoriske øvelser, avslappningsøvelser og lignende
  • Elektrisk stimulering

Placebo, inaktiv behandling som kan gi positiv fysiologisk, atferdsmessig, emosjonell og kognitiv effekt på personen som benytter det, som et resultat av forventning om effekt. Dersom den inaktive behandlingen virker positivt for en person, kalles det placeboeffekt

71% reagerer med reduksjon av vertigo uansett behandlingstype i løpet av en 3-4 måneders periode, på samme måte som de som ikke fikk noen behandling!

16. Dott/trykk i øret 
Med Ménières kommer ofte følelsen av å ha en liten "ball" sittende i øret, som sprenger og stenger for lyd. Dette kan sammenlignes med når det smeller for ørene når man sitter på et fly. Mange plages også av et trykk i hodet, og/eller hodepine. Ofte skyldes dette stramme/svake muskler i nakke/skuldre/kjeve. 

17. Overfølsomhet for lyd
Mange blir overfølsomme for lyder/støy. Lyder høres høyere ut enn de egentlig er, og man føler at man bare må vekk fra "bråket".

Fra Wikipedia: Hyperacusis (hyperakusis) er en tilstand der øret blir overømfintlig for lyder. Vanlig medisinsk definisjon er en reaksjon overfor lyd i ørets hørselsbaner. Lyd er vibrasjoner overført gjennom luft/vann og treffer øret og trommehinna i det indre øre. Her forsterkes lyden i en faktor på 1:46 før lydbølgene går inn i sneglehuset hvor nervetråder omdanner vibrasjon til elektriske signaler. Disse signalene sendes så opp i hjernens hørselssenter og de-kodes til forståelig lyd. (dvs lyder som er innlært over lang tid). Hørselsnerven består av omtrent 30 000 fibre som frakter lydimpulser til det sentrale nervesystemet. En forandring i overføringene kan forårsake en (plutselig) tilstand der alle lyder føles meget høye. Dette kan skje hos både normalthørende og personer med hørselstap. Hos hørselshemmede er det nerver i sneglehuset som "dør" og ikke greier å omdanne vibrasjon til elektriske signaler. Ved overfølsomhet (hyperacusis) er nervene i høy beredskap og resulterer ofte i et for høyt inn-nivå på lyd. Ofte vil personer med hyperacusis leve i frykt for å bli utsatt for (uønsket) lyd. Dette er en tilstand som omtales som fonofobi (frykt for lyd) eller misofoni (misslike lyd). Personer med overfølsom hørsel vil naturlig nok ikke oppsøke områder hvor lyd oppfattes ubehagelig høyt. Lyd som oppfattes for høy blir forvrengt. Slik forvrenging av lyd vil også inntreffe hos (sterkt) hørselshemmede hvis lydnivået blir for høyt (recruitement).

18. Avspenning 
Det er viktig å trene på avspenning. Går vi anspente over lengre tid så vil dette føre til så mye ulike plager. 

Noen enkle avspenningsøvelser:

  • Jordingsøvelse
    • Hjelpemiddel: Ca 30 cm lang pinne, f.eks. et avkappet kosteskaft. Eventuelt en massasjeball, eller en flaske. 
    • Stå på et ben og la foten på det andre benet rulle ganske lett med pinnen, frem og tilbake, fra tærne og til midt på foten. Legg så gradvis mer og mer tyngde på det benet som du ruller pinnen med. Bytt så fot og gjør samme øvelse. Du kan også stå med tærne på begge føtter på pinnen og forsiktig flytte føttene litt og litt fremover, så du på en måte går over pinnen. Sett så føttene godt plantet i gulvet og kjenn på følelsen.
  • Jordingsøvelse
    • Hjelpemiddel, en stol, type kjøkkenstol for eksempel.
    • Sitt godt inn på stolen med ryggen godt imot ryggstøtten, og armene hengende rett ned.
    • Strekk ut kneet, slik at du holder benet rett ut foran deg (sakte bevegelser). Kjenn på følelsen, kjenn etter hvilke muskler du bruker. Bøy ankelleddet opp slik at det strekker seg på baksiden av leggen. Bøy tærne. Hold denne posisjonen en stund. Gjør dette 3 ganger på samme benet med en pustepause mellom hver repetisjon. Ta en god pause og kjenn på forskjellen på benene. Gjør så samme øvelse med det andre benet.

Avspenningsteknikker:

  • Når du hviler, hvor ligger tungen din? Er den stram og presser opp i ganen? Eller er den avslappet, og befinner seg bak fortennene?
  • Rull tungen rundt i munnen mellom leppene og tennene, begge veier. Kjenn at tungen har blitt mer avslappet og legger seg godt til rette i underkjeven. Du kan også presse tungespissen inn i kinnet på begge sider.
  • Legg hendene på utsiden av kjeven og bit lett sammen for å finne kjevemusklene. Deretter hviler du kjeven og masserer lett med sirkelbevegelser.
  • Trekk pusten dypt inn og ned i magen og hold den der i noen sekunder. Slipp så all lufta rolig ut igjen. Slapp av en liten periode og gjenta øvelsen.

Det er ikke noe bestemt antall øvelser som skal utføres hver dag, det er ikke nødvendig å utføre alle øvelsene hver dag. Finn ut hva som passer for deg, plukk ut noen av dem, gjør noen variasjoner av dem, men ta dette med deg og gjør øvelsene iblant.

19. Selvtillit 
Selvtillit er individets tiltro til sin evne til å prestere. Det kan handle om arbeid, skole eller sosiale sammenhenger. Selvtillit kan variere fra dag til dag og kan endres gjennom bekreftelse utenfra, eller også endres under for eksempel alkoholpåvirkning. Selvtilliten kan trenes opp. Mange forveksler begrepet med selvfølelse.

Ved å fortelle oss selv noe gjentatte ganger, kan vi overbevise oss selv om mye. Vi må tro at vi kan få en bedre hverdag. Vi må tro at vi kan klare å gjennomføre de målene vi har satt oss. Tro kan flytte fjell sier et gammelt ordtak, og det er faktisk ikke mye om å gjøre at det er en sannhet. Ved å velge å fokusere positivt, ved å velge å tro at vi ikke er redde for å få et anfall, ved å velge å tro at dette skal gå bra, ja klarer vi å overbevise oss selv om det så har vi kommet langt.

Det er selvfølgelig ikke så enkelt at man bare kan si til seg selv at NÅ er det slutt på negative tanker, NÅ skal jeg bare tenke positivt og ALT skal bli så mye bedre. Nei, så enkelt er det ikke. Men med trening, så vil det litt og litt bli bedre. Jeg sier ikke at det blir helt bra, jeg sier heller ikke at det blir mye bedre. Jeg sier at det blir bedre enn hva det er i dag. Da er det vel verdt å prøve, er det ikke?

20. Utfordringer 
Det er viktig å utfordre seg selv, strekke egne grenser.
Når man møter på problemer og plager er det lett å velge å unngå dem. Men de forsvinner ikke av den grunn. I tilfellet med Ménières blir plagene heller større jo mer vi unngår dem. Det er derfor god grunn til å utfordre skjebnen ved å prøve å utfordre sine egne grenser. Det å klare å strekke sin egen grenser, om så bare litt, gir økt selvtillit og velvære. Sørg for å skape en trygg ramme rundt deg når du utfordrer deg selv, og ta gjerne noen øvelser for avspenning før du går igang med utfordringen. Det er ikke snakk om å presse seg hardt, det er kun snakk om å strekke seg bitte litt lenger enn hva man vanligvis ville ha gjort. Jeg tror du blir positivt overrasket.

21. Ro og hvile og god søvn 
Ménières er en slitsom sykdom, selv når det er lenge mellom vertigo-anfallene. Det er derfor viktig å få ro og hvile innimellom. Rett og slett legge seg på lading. Legg forholdene til rette, slik du oppnår god hvile. Trekk for gardinene, lås døra og slå av telefonen, rett og slett meld deg ut for en kort periode fra tid til annen, det er i alle fall noe jeg har sterkt behov for.

God søvn er viktig, uansett hva det gjelder. Prøv å legge forholdene til rette for å få en så god nattesøvn som mulig.

Bilderesultat for hvile

22. Lys 
Sollys på gnistrende hvit snø og en klar blå himmel. Bilde på påskestemning for de fleste. Skarpt lys kan være en utfordring, men med gode solbriller så blir utfordringen noe mindre. Det som kan føles verst for mange er blinkende lys. Når man sitter i bilen i sterkt sollys og kjører forbi et område med høye trær og sollyset blinker deg i ansiktet. Eller når man i mørket møter en rekke med biler.

Mange med Ménières unngår i større og mindre grad å kjøre bil, eller de kjører kun når det er overskyet og lite trafikk. På denne måten begrenser man seg selv. 

23. Det autonome nervesystemet 
Det autonome nervesystemet regulerer hjertet og respirasjonen, og får deg blant annet til å rødme/blekne, bli varm- eller kaldsvettende, gir kvalme og brekninger og kan lede til besvimelse via hyperventilering. Det autonome nervesystemet påvirkes av stress ved at det blant annet setter i gang ovennevnte reaksjoner, som jo kan minne om starten på et vertigo-anfall. Når man tilfører frykt/angst/bekymring for å få et anfall, tilfører man mer stress i systemet, som igjen vil forsterke reaksjonen. På denne måten kan man starte en ond sirkel. 

24. Automatisk tankeprosess 
Hvordan vurderer vi enhver situasjon og hvordan lærer vi oss en automatisk tankeprosess? Hvordan kan vi påvirke hjernen til å tenke de tankene vi selv ønsker? Jo, ved å trene. Vi har noe som kalles for Neural connections. Det kan forklares slik:

Tenk deg en sti som mange bruker, det blir gått på den stien flere ganger om dagen, dag etter dag. Stien blir tydelig og den blir etter hvert også bredere. Den blir lett å gå. Så kan du tenke deg en asfaltert vei, en vei som folk slutter å bruke. Hva skjer med den etter hvert? Jo, den gror igjen. Asfalten sprekker og det vokser opp ugress og etter en viss tid så vil det ikke lenger synes at det har gått en vei der.

Slik er det med tankegangen vår også. En tanke vi ofte tenker dukker lett opp, mens vi må bruke mer energi på å få tankene over i et "annet spor" (i ordets rette forstand).

25. Det er ingen som ser at du er syk 
Et stort problem for mange med såkalte "usynlige" sykdommer. "Du ser jo så godt ut". Hvorfor sier folk det? Er det fordi de ikke tror at man er syke? Eller er det sagt for å gi støtte og oppmuntring? Hvordan skal vi tolke utsagnet?

Vel, det kan bety både det ene og det andre. Noen vil tro at vi spiller syke, og noen er der for å støtte oss i kampen. Sånn vil det alltid være.

26. Alltid sliten
Mange med Ménières føler seg sliten uansett. Som om man er tomme for energi. Den minste ting kan føles totalt uoverkommelig til tider. Hvorfor er det slik? Vel, noe av grunnen kan være at man bruker mye energi på å "holde seg oppe". Synet brukes til å holde balansen (i større grad enn hos "friske"), man må konsentrere seg mer for å få med hva som blir sagt på grunn av det skjulte hørselstapet på grunn av den høye pipetonen i hodet. Tinnitus i seg selv drenerer ut mye av energien. Angst, bekymringer, tankespinn kan føre til slitenhet i seg selv. 

27. Hukommelse og konsentrasjon 
Mange opplever at både konsentrasjon og hukommelse blir dårligere. Man kan ha problemer med å holde fokuset, og huske avtaler. 

28. Sosialt nettverk 
Det er viktig å ha et sosialt nettverk. Det å tilbringe tid sammen med familie og venner kan gi påfyll av gode opplevelser, og delte opplevelser. Igjen handler det om å strekke grenser samtidig som man ikke skal pushe seg for mye. Men kom deg opp og ut. Opplev ting, ikke sitt hjemme i en stol for å råtne på rot.

28. Ditt beste hjelpemiddel
Du kan påvirke dine opplevelser i både negativ og positiv retning. Man kan være redd for å gå ute alene i frykt for å få et anfall. Men istedenfor å la sykdommen begrense deg, så må du heller forsøke å se løsninger. Ta med deg en fulladet mobiltelefon og gå turen du ønsker, slik at du kan ringe noen ved behov. Det er alltid mulig å få tak i hjelp på en eller annen måte. 

29. Aksept 
Aksepter situasjonen din, den blir ikke bedre om du ikke gjør det. Om du ikke lærer deg å akseptere situasjonen dine, hvordan kan du da forlange at andre skal akseptere den?

30. Egoisme 
Vær egoistisk. Jeg mener ikke at du skal skyve alle andre i bakgrunnen og fremheve deg selv, men du skal ta vare på deg selv, gi deg selv gode dager og gode opplevelser. På den måten vil du få et bedre liv og bli bedre i stand til å ta vare på dine nærmeste.

31. Dialog 
Det er viktig å ha en god dialog med de du omgir deg med. Fortell hvordan du har det. Det er viktig at folk får vite hvordan du føler deg, men ikke syt. Sytere er ikke folk noe glad i. Du er den som er mest opptatt av din sykdom, sånn er det bare. Om du er i jobb og sliter på grunn av sykdommen så ta et møte med arbeidsgiveren. Avhengig av hvordan sykdommen din arter seg, hvor du jobber og under hvilke forhold du jobber under så finnes det en del muligheter, men de begrenser seg drastisk om du ikke har en god dialog med arbeidsgiver og kollegaer.

Vær med på sosiale samlinger. Kanskje du føler deg tryggest dersom du tar festen hjem til deg, eller eventuelt til noen som kjenner deg godt istedenfor ute på byen. Det handler om å legge ting til rette. Du har alltids muligheten til å bli kjørt hjem av en taxi.

Skal du på for eksempel en konsert eller andre steder med mye støy, bruk ørepropper. 

32. Kunnskap er makt 
Tilegne deg så mye kunnskap som mulig om din situasjon og din sykdom. Jo større kjennskap du har til det som skjer i kroppen din, jo større mulighet har du til å kunne takle det på en god måte og kunne ha en god livskvalitet.

33. Glede 
Det er viktig å kunne glede seg over ting. Glede er en positiv følelse og positive følelser er med på å skyve de negative til side. Finn derfor alltid noe du kan glede deg over.

34. Det kommer ikke an på hvordan du har det - men hvordan du tar det. 

Bilderesultat for negative tanker

 

  • 4

    I dette innlegget tenkte jeg at jeg skulle ta for meg et svært utbredt problem, nemlig smerte. Faktisk er så mye som 1 av 3 voksne i Norge rammet av kronisk smerte. Norge er et av landene i verden som er på smertetoppen, ifølge undersøkelsen "Pain in Europe" (2003). 

    Bilderesultat for pain


    Hva er egentlig smerte? Hvor kommer den fra? Og er den farlig?

    Smerte kan defineres som en ubehagelig fysisk og følelsesmessig opplevelse som forteller deg at kroppen din trues eller utsettes for skade. Smerter har ikke bare en fysisk side, men påvirker også ens psykiske helse. Tidligere har man atskilt fysisk og psykisk helse og sykdom, mens man nå i større og større grad anerkjenner at den ene er avhengig av- og påvirker den andre. Smerte er ikke bare et personlig problem, men også et stort samfunnsmessig problem da det fører til sykefravær som "koster" samfunnet dyrt. Smerten består av to deler:

    • Den fysiske (eller sensoriske) delen som blant annet registrerer hvor i kroppen smerten oppstår, hvor sterk den er og hvilken type smerte som registreres (varme, kulde, berøring etc.). Smerteterskelen for den svakeste påvirkningen som registreres som smerte er nært knyttet til den fysiske delen, og er nesten lik hos alle individer. 
    • Den følelsesmessige (emosjonelle) delen, som er ansvarlig for å smertetoleransen (den sterkeste smerten et individ kan tåle). Smertetoleransen varierer sterkt fra individ til individ, og påvirkes av mange faktorer, blant annet smertens varighet, om det har skjedd tidligere, din tidligere erfaring med lignende hendelser, situasjonen smerten oppstår i, smertens årsak, sosiale faktorer, kulturelle faktorer, oppvekst, vevsskadens omfang, kunnskap osvosv. 

    Smertereaksjoner et individ får på et bestemt smertestimuli er derfor vanskelig å forutsi. Hos noen mennesker kan tilsynelatende bagatellmessige smertestimuli føre til uutholdelige smerter, mens andre benekter smerte selv ved alvorlig skade. Graden av smerte trenger derfor ikke å si noe om hvor "alvorlig" det er. 

    Ulike typer smerte
    Vi kan skille mellom akutt, forbigående og kronisk smerte.

    Forbigående smerte er den mest kjente smerten. Den har en klar funksjon både for mennesker og dyr: motivere oss til å trekke oss unna et eventuelt skadelig stimuli, og lære oss hvilke stimuli som kan være skadelige. Forbigående smerte oppstår gjerne før skaden er inntruffet, og forsvinner etter få sekunder. Et eksempel på forbigående smerte er at man skal til å tråkke ned på noe skarpt, men trekker foten unna for å unngå skade. 

    Akutt smerte er en langvarig, ofte alvorlige skader som forteller oss at vi er skadet. Denne smertens hovedoppgave er å sørge for at vi holder oss i ro til skadestedet er tilhelet. Eksempler på akutte smerter er brannskader av å legge hånden borti noe varmt, eller et ankelovertråkk. For de fleste av oss vil det ikke ta mer enn noen uker før vi er helt tilhelet, men i noen tilfeller fortsetter smerten, selv om det er lenge siden at skaden er leget. Da snakker vi om kronisk smerte. 

    Bilderesultat for pain

    Kronisk smerte er smerte som ikke lengre er et symptom av en skade eller sykdom. Kronisk smerte påvirker livskvaliteten. 28 % av kronisk smertepasienter i Norge blir også diagnostisert med depresjon og 24 % mister jobben. Kronisk smerte defineres ofte som smerte med varighet på seks måneder eller mer, og det er vanlig å skille mellom tre hovedtyper: Nosiseptiv smerte (smerte som skyldes vevsskade, for eksempel leddgikt), nevropatisk smerte (smerte som skyldes dysfunksjon i nervesystemet, for eksempel isjias) og idiopatisk smerte (smerte av ukjent årsak, for eksempel uspesifikke rygg- og nakkesmerter). Det er vanligst med kroniske smerter i muskel- og skjelettsystemet, og oftest blant disse finner vi uspesifikke rygg- og nakkesmerter, samt andre idiomatiske smerter. Andre hyppige kroniske smerter er hodepine, mage- og underlivssmerter, skader etter operasjoner, smerter årsaket av hjerte- og karsykdommer samt nevrologiske lidelser. Kroniske smerter blir mer og mer vanlig desto eldre man blir. Kvinner er hyppigere rammet enn menn, og det antas at kjønnshormoner kan forklare forskjellen. Kroniske smerter ses også hyppigere hos personer med lav inntekt og sosiokulturell klasse. Som tidligere nevnt fører kronisk smerte ofte med seg andre utfordringer, som depresjon, angst, avhengighet (smertemedikamenter, alkohol etc.), selvmord, søvnproblemer. 

    Jeg anbefaler alle å se filmen nedenfor:

    UVt1yUkY60U


    Risikofaktorer for kroniske smerter er: 

    • Arvelighet: Genetikk har en viss rolle
    • Psykiske faktorer: Pasienter med angst og depresjon angir sterkere smerter etter operasjoner enn pasienter uten/med lite. Angst og depresjon øker også trolig risikoen for å få kronisk smerte. 
    • Arbeidsbelastning: Har du et tungt fysisk arbeid gjennom livet er du mer utsatt for særlig ryggplager. Jobber du i et stillesittende yrke er du mer utsatt for smerter i nakke, skuldre og armer. 
    • Smertefølsomhet: Kroniske smertepasienter har økt smertefølsomhet sammenliknet med befolkningen forøvrig. Det er usikkert om dette er en årsak til eller følge av kronisk smerte.

    Forebyggende faktorer og behandling
    Fysisk aktivitet virker beskyttende mot å utvikle kronisk smerte, ved at fysisk aktivitet aktiverer smertereduserende mekanismer i kroppen. Fysisk aktivitet er også derfor en av de viktigste behandlingene for smertepasienter. Aktiviteten bør være tilpasset deg og dine utfordringer, slik at man verken trener for hardt eller for lett. Den vanligste "feilen" er at man dropper trening på dårlige dager, og trener for hardt på gode dager. Treningen på de gode dagene blir dermed for harde, siden man ikke har en "grunnform" i bunn, og man tenker at trening ikke er for seg siden man blir dårlig i ettertid. Man må trene hyppig nok (uten at det blir FOR hardt og for mye) og med en gradvis progresjon over tid for å kunne får resultater, akkurat som hos friske folk. Det anbefales derfor å oppsøke helsepersonell. 
    Smertestillende legemidler er også et alternativ, men som tidligere nevnt har man økt risiko for å bli avhengig som kronisk smertepasient (siden terskelen for virkning vil øke og øke).
    Andre aktuelle behandlinger er smertemestringsteknikker, meditasjon og mindfullness, yoga, balanse mellom aktivitet og hvile, distraksjon ("utkonkurrere" vonde stimuli med gode). Behandlingen vil være avhengig av dine plager, ulike plager trenger ulik tilnærming.
    Et godt kosthold, fysisk aktivitet og en sunn kroppsvekt er alltid et godt utgangspunkt.  

  • 0

    Jeg tør å påstå at vi har en kjempestor og farlig epidemi, som rammer en stor andel av verdens befolkning. Den brer seg raskere og raskere, og påvirker særlig innbyggere i de såkalte I-landene. Stress er slik jeg ser det den nye folkesykdommen. Og det er bevist gang på gang at stress ofte utvikler seg i skumle retninger, som for eksempel depresjon, angst, hjerte- og karsykdom, hodepine, nedsatt konsentrasjon, nedsatt hukommelse og ulike betennelsessituasjoner - for å nevne NOEN FÅ. Tro meg, listen er lang.. 

    Bilderesultat for stress

    I Norge, som blir ansett som en av verdens beste land å bo i, har vi et høyt sykefravær sammenliknet med andre land. Ifølge SSB (Statistisk Sentralbyrå) er 130.000 nordmenn sykemeldt hver eneste dag. I 4. kvartal i 2017 var sykefraværet på 6,5 % (sesong- og influensajustert). Det kan være flere årsaker til dette, og ulike yrkesgrupper har gjerne ulike forklaringer på hvorfor vi har et relativt høyt sykefravær i Norge. Skyldes det at vi er mer syk enn andre land? Skyldes det at vi har for høye krav? Skyldes det at vi har får liten grad av støtte? For liten mestringsevne? Skyldes det at vi har for gode sykelønnsordninger?

    Ifølge en undersøkelse gjort av Det europeiske arbeidsmiljøorganet i 2015 så er nordmenn på Europa-toppen når det kommer til tidspress. 71 % av respondentene rapporterer om tidspress i Norge, mens det til sammenlikning kun er 15 og 16 % av de forespurte i Tyrkia og Litauen. 

    "Vi ser at stress er veldig utbredt og også en stor årsak til sykefravær, og ofte langvarige sykefravær. Derfor er det viktig å ta tak i det og gjøre noe med det. Vi ønsker også å vise at det er mulig å forebygge stress på arbeidsplassen", sier direktør i Arbeidstilsynet Ingrid Finboe Svendsen til NTB.

    Bilderesultat for stress

    Folk i relasjonelle yrker, slik som helsepersonell, lærere og serviceyrker er blant de som rapporterer om mest stress. Hvis man ser på årsakene til sykefravær så skyldes ca 60 % psykiske lidelser og/eller muskel-skjelettplager, noe som ofte er relatert til stress.

    Hvorfor blir vi så stresset? 
    Her snakker jeg kun ut fra mine egne tanker og erfaringer, for å presisere det. Men jeg tenker at sosiale medier er en viktig årsaksfaktor. Jeg snakket med en av mine kollegaer her en dag om dette, da hun nylig pådro seg en hjernerystelse. Som dere kanskje vet fra før så får man da ikke lov til å se på skjermer (mobil, pc, tv etc.), og min kollega fortalte at hun merket hvor avhengig hun var av disse skjermene. "Hva skal jeg gjøre nå?". 

    Vi (nordmenn flest) bruker utrolig mange minutter og timer foran en skjerm. Ikke nok med at vi bruker mobilen til underholdning, men vi bruker den også som kommunikasjonsmiddel. I nåtidens samfunn så er det nesten forventet at man svarer på meldinger umiddelbart, noe som krever at vi alltid er tilgjengelig. I tillegg så må vi legge ut bilder av den sunne maten vi spiser, de gangene vi er ute på fjellet, når vi er på fest med venner osvosv. Det produseres en haug med serier og filmer, og det er ikke slik lengre at vi må sitte parat kl 20.00 på fredagskvelden for å kunne se den nyeste episoden av favorittserien vår. Neida, den er tilgjengelig på Netflix som gjør at den alltid er tilgjengelig. 

    Dette gjør at vi fyller dagene våre med så mye stimuli, og det er svært få av oss (tør jeg påstå) som noen ganger sitter helt uten stimuli. Med en gang vi har "dødtid" så fyller vi den med noe, det være seg enten en tv-serie, spill på mobilen, chatting med venner, sjekking av Facebook eller Instagram eller en film. Så hva skjer da når vi blir tvunget til å være uten disse skjermene? Jo, vi vet ikke hva vi skal gjøre. 

    Bilderesultat for social media stress

    Stakkars hjernen vår jobber hele tiden. Den må hele tiden prosessere inntrykk og stimuli. Både fra lyset på skjermene, lyden fra meldingsplinget, serien, Spotify. Stresset ved å skulle være bra nok. Stresset ved å skulle prestere på alle arenaer. Stresset ved å aldri bare kunne gjøre ingenting. Aldri få koble av. Aldri få hentet seg inn. 

    Jeg tror dette er en farlig utvikling. Jeg har selv prøvd i det siste å tørre og være i stillheten. Og vet dere hva? Det er KJEMPEVANSKELIG. Det tar ikke lange stunden før hjernen begynner å tenke på andre ting. Hva skal jeg ha til middag? Husket jeg å levere inn rapporten på jobb? Hva skjer i morgen? Kunsten ligger i å kunne legge vekk alle tankene om fortid og fremtid. Hva med å være i nuet? Hva med å kunne eksistere og nyte det som skjer akkurat NÅ. Alt annet får vi tross alt ikke gjort noe med uansett. 

    Bilderesultat for stress

     

    Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen: Forsøk å koble ut. Ta deg litt tid til å bare være. Legg fra deg telefonen! 

  • 0

    Krystallsyke, eller benign paroxysmal positional vertigo (forkortes BPPV), er en av de vanligste årsakene til svimmelhet. Direkte oversatt vil det si benign (godartet) paroxysmal (anfallsvis) positional (stillingsavhengig) vertigo (svimmelhet). 

    Forekomst:
    Sykdommen er relativt vanlig forekommende, og ses hos unge og middelaldrende, med økende forekomst med alder. Gjennomsnittsalderen ligger på rundt 60 år, og to tredjedeler som rammes er kvinner. 

    Symptomer:
    - Svimmelhet som gjerne oppstår ved spesielle eller raske hodebevegelser. Et eksempel på dette kan være når man snur seg eller reiser seg opp fra sengen. 
    - Følelse av at du eller jorda går rundt
    - Balansetap eller ustødighet
    - Kvalme

    Svimmelhetsanfallene varer gjerne i 10-30 sekunder, men kan vare opp til 60 sekunder. Under anfallene kan man også få ufrivillige øyebevegelser, kalt nystagmus. 

    Årsaker:
    BPPV kan være idiopatisk, som vil si at man ikke vet helt årsaken til at det oppstår. Det kan også oppstå ved mindre eller større skader på hodet.
    Det som skjer ved BPPV er at det oppstår forandringer i balanseorganet i det indre øret vårt. Dette organet består av tre bueganger, den fremre, bakre og midtre, og her finnes en flytende væske kalt endolymfe. Ved hodebevegelser vil hjernen motta posisjonssignaler fra disse buegangene, som registreres ved bølgebevegelser i buegangene. Ved BPPV har det dannet seg otolitter (krystaller) i buegangene, som fører til at det vil bli en feil i balansesystemet. Hjernen får feilaktige signaler om vår posisjon, som gjør at vi blir akutt svimmel. Oftest ses otolittene i bakre buegang. 

    Bilderesultat for buegangerBilderesultat for bppv

    Diagnostikk:
    BPPV kan relativt enkelt diagnostiseres ved anamnese (sykehistorie) og ved at lege/fysioterapeut fremkaller anfallet ved en test som kalles Dix-Hallpike test. 

    Bilderesultat for dix-hallpike

    Behandling:
    BPPV kan gå over av seg selv, så det er alvorlighetsgraden (lengde, hvor begrensende plagene er osv.) som avgjør om-, hvor mye og hvilken behandling man trenger. BPPV er gjerne underdiagnostisert, og mange går derfor i lange perioder med store svimmelhetsplager - som i seg selv kan føre til isolasjon, sykemeldinger etc. 

    Behandlingen består av reposisjoneringsmanøvre, og vil variere ut fra hvilke(n) buegang som er affisert. Det er viktig at man går til en behandler som kjenner til behandlingsmanøverne, da tanken bak disse er at man fjerner otolittene ut fra buegangene, slik at hjernen kan få korrekte posisjonssignaler fra balanseorganet. Fysioterapeuter og leger er gjerne yrkesgruppen som har best kompetanse, men det varierer stort fra person til person. 

    Den beste behandlingen for BPPV i bakre bueganger kalles Epleys manøver, eller Semonts manøver. 

    Bilderesultat for epleys maneuver

    Bilderesultat for semont maneuver

  • 2

    Jeg tenkte at det er på tide med en aldri så liten spørrerunde. Hovedformålet med denne spørrerunden er at dere kan spørre meg om hvilke som helst smerter/plager/skader, også kan jeg svare etter beste evne. Har du alltid lurt på hvorfor du har mer eller mindre bevegelse på den ene siden av kroppen? Hvorfor det knekker i leddene dine? Hvorfor det er vondt å sette seg på huk? Nå har du sjansen til å få svar, så kjør på! 

    Men om dere har andre spørsmål, så må dere bare stille de også. Ingen spørsmål er for dumme! 

     

    Bilderesultat for spørsmål

  • 0

    Nå som vi offisielt har tredd inn i desember måned, er det nok mange som gjenkjenner julestresset.

    Hva er stress egentlig?
    Stress er en tilstand av økt fysiologisk, psykologisk og atferdsmessig beredskap. Stress forbindes med noe negativt, men er både en nødvendig og en normal reaksjon. Stress er ikke en sykelig tilstand i seg selv. En annen måte å definere stress på er når belastningen er større en toleransen man har for belastningen, eller når det oppstår en ubalanse mellom krav og ressursene man har til å møte disse kravene.

    Når vi møter stressende situasjoner frigjøres det stresshormoner for å blant annet mobilisere energi til å takle påkjenningen. Flere systemer i kroppen vil så settes i gang for å ta oss tilbake til "normaltilstanden". Reaksjonen er helt nødvendig for å handle og reagere riktig på trusler og utfordringer.

    Hvis denne belastningen blir langvarig eller for stor til at kroppen får restituert seg, vil stresset kunne føre til sykdom. Mangel på restitusjon kan føre til muskelsmerter, uspesifikke helseplager og øke mulighetene for organisk sykdom. Forholdet mellom stress og sykdom er komplisert, det som kan føre til stress for meg, trenger ikke å føre til stress for deg osv. Tidligere livshistorie og erfaring spiller inn, og tålegrensen for stress påvirkes også av arv og opplevelser i tidlig barndom.

    Bilderesultat for stress

    Følgende personlighetstyper kan gjøre oss mer sårbare for å oppleve stress og utbrenthet:
    - Vanskeligheter med å si nei
    - Behov for å bli likt
    - Skyldfølelse når man ikke lever opp til egne eller andres forventninger
    - Frykt for å mislykkes
    - Overfølsom for kritikk
    - Overdrevne forventninger til egen prestasjon

    Symptomer på stress:
    Fysiske symptomer:
    - Hjertebank
    - Rastløshet
    - Skjelvende hender
    - Fordøyelsesproblemer
    - Manglende appetitt
    - Smerter og stivhet i muskler
    - Hyppige infeksjoner

    Psykiske symptomer:
    - Utilfreds på jobb
    - Manglende initiativ
    - Manglende konsentrasjon og hukommelse
    - Frustrasjon
    - Tilbaketrukkethet
    - Irritasjon
    - Følelsesmessig ustabil
    - Kort lunte
    - Utålmodig
    - Trøtthet/utmattelse

     

    Bilderesultat for stress symptomer


    Andre symptomer:
    - Økt røyking/bruk av medikamenter/alkohol- og stoffmisbruk
    - Manglende mosjon
    - Økt sykefravær
    - Dårlig matlyst
    - Vansker med å fatte beslutninger

    Negativt stress kan ramme livskvaliteten og gå ut over hvordan vi trives i hverdagen. Stress over lang tid kan faktisk øke risikoen for utviklingen av hodepine, muskulære smerter - særlig i nakke/skulder/rygg, kvalme, svimmelhet, tretthet, søvnproblemer, angst, depresjon, utrenthet, hjerte-karsykdom m.m. Stress er ikke noe å spøke med med andre ord.

    En studie i Lancet fra 2004 på 10000 mennesker fra 52 ulike som hadde hatt hjerteinfarkt, hadde i året før infarktet hatt mer stress i forbindelse med jobb, familie, økonomi, depresjon og andre områder. En annen studie på 10000 mennesker i Finland viste at psykososialt stress var 3. viktigste risikofaktorer for hjerteinfarkt etter kolesterol og røyking. Det vil si at stress er "farligere" for hjertet enn høyt blodtrykk, overvekt og mosjon. Det kan være flere forklaringer på dette. Man inntar gjerne flere kalorier når man er stresset, får en økning i stresshormoner som kortisol og adrenalin som videre fører til økt blodtrykk, blodsukkerkonsentrasjon og økt koagulasjonstendens (blodet blir tykkere, og renner ikke like lett gjennom blodårene). Vedvarende økning i stresshormoner nedsetter immunforsvaret, og man ser økt inflammasjon (betennelse) i arteriene som igjen er medvirkende til åreforkalkning.

    Andre undersøkelser viser at de som lever i vanskelige parforhold har høyere nivå av stresshormonet kortisol, som blant annet virker på hjerte-, kar- og immunsystemet. En undersøkelse fra Duke University i USA hos menn og kvinner som hadde hjertesykdom viste at de som var enslige og savnet nære fortrolige hadde tredobbel 5-års dødsrisiko. Det viser seg at kronisk stress, angst, fiendtlighet og håpløshet påvirker hjertet negativt, mens kjærlighet beskytter hjertet. En studie på 10000 gifte menn viste at de som svarte ja på om deres kone viste dem kjærlighet, hadde signifikant mindre angina (brystsmerter).


    Hvordan motvirke stress?

    Regelmessig trening har godt bevist effekt på flere sykdomstilstander der stress diskuteres som en av mange medvirkende årsaker. Eksempler på dette er hjerte-karsykdommer, diabetes, depresjon og smerte. Fysisk aktivitet fører til bedring i psykisk velvære, og person som mosjonerer regelmessig har større psykisk velvære. 

    Man kan øke sin tåleevne for stress ved å jobbe med følgende områder:
    - Alltid sett av tid til deg selv
    - Finn ut hva som skaper stress, se om det er noe i livet du kan forandre på slik at du får det bedre
    - Sunt kosthold
    - Planlegg i god tid, for å unngå stressende situasjoner
    - Ha en positiv holdning
    - Begrens inntak av alkohol, narkotika og andre sentralstimulerende midler
    - Ha en sunn økonomi, sett av penger på en bufferkonto for å unngå negative overraskelser
    - Lær deg å si nei uten å få dårlig samvittighet
    - Sørg for å få nok søvn og restitusjon
    - Det å være ut i naturen, enten alene eller med venner/familie, er sunt både for kropp og sinn
    - Avspenningsøvelser (f.eks. meditasjon eller yoga) roer ned kroppen gjennom bevegelse og pust. Dette gir signaler til hjernen om at faren er over, og lar oksygen strømme inn til den hjernedelen som er ansvarlig for å finne gode løsninger slik at normal tenkning blir mulig igjen. Det samme skjer ved fysisk aktivitet.

     

    Bilderesultat for stress

    Har du noen gode tips til stressreduksjon?

  • 0

    Definisjon og forekomst
    Et ankelovertråkk er når ett eller flere av ligamentene i ankelen er delvis eller helt avrevet. 
    Ankelovertråkk er svært vanlig, og inversjonstraumer (overtråkk utover - skaden oppstår på ligamentene på utsiden) står for 85 % av alle skadene. En slik skade på de laterale ligamentene er den vanligste idrettsskaden, og manglende/for dårlig opptrening gir økt sannsynlighet for senere overtråkk. I en studie på basketballspillere anslo så man at hele 70 % av de som hadde hatt et overtråkk, fikk et påfølgende overtråkk senere. 

    Anatomi
    Rundt ankelleddet har vi flere ligamenter som skal sørge for å holde leddet stabilt. Av disse ligamentene så er det ligament talofibulare anterius (på utsiden av ankelen) som hyppigst rammes. 50 % av tilfellene er isolerte rupturer av lig. talofibulare anterious. Deretter rammes lig. calcaneofibulare mest, og i sjeldne tilfeller (1 %) ryker alle de tre laterale ligamentene. Kraften på traumet avgjør hvor mange ligamenter som ryker, og om rupturen er partiell (delvis) eller total. 

    Bilderesultat for ankel anatomi

    Eversjonstraumer vil føre til skade på lig. deltoideum - et ligament som befinner seg på innsiden av ankelen. Dette er svært sjeldent, og utgjør kun 1-2 % av alle ligamentskader i ankelen. Dette skyldes at lig. deltoideum er mye sterkere enn de tre laterale.

     
    Bilderesultat for lig. deltoideum

    Risikofaktorer
    Den største risikofaktoren for ankelovertråkk er et tidligere ankelovertråkk. Da har man allerede en skade på ett- eller flere av ligamentene, som påvirker biomekanikken slik at man har dårligere stabiliseringsevne og motorisk kontroll i ankelen. Kjønn, høyde, vekt, om man er høyre- eller venstrefotet, balanse og fotens anatomi er andre indre risikofaktorer. Av ytre faktorer har man taping, fottøy og hvilken lengde og intensitet man har i aktiviteten man driver med. 

    Skademekanisme
    Overtråkk oppstår ofte ved et raskt retningsskifte mens foten er plantet i bakken, for eksempel ved en finte i håndball eller fotball. 

    Ankle-Sprains.jpg

    Symptomer/funn
    Ved lateral skade/inversjonstraume:

    • Hevelse og ømhet foran og under laterale malleol (ble plutselig VELDIG usikker på hva det norske ordet for malleol er. Jeg kaller det "hokkokul", men aner altså ikke hva det "offisielle" begrepet er..). 

    Ved medial skade/eversjonstraume:

    • Palpasjonsømhet og hevelse under mediale malleol
    • Ved total ruptur kan man kjenne en defekt i ligamentet

    Felles for begge typer:

    • Manglende evne til å vektbære aktuell ankel
    • Blått og hovent område
    • Ofte smerter ved palpasjon/trykk i området

    Bilderesultat for ankle sprain

    Behandling
    I første fase etter skaden (opptil 3 døgn etter skaden inntraff) handler det først og fremst om å hindre blødning og hevelse. Man følger her PRICE-prinsippet, som består av proteksjon/beskyttelse av området, ro (krykker), is (15-20 minutter, 1-3 ganger daglig), kompresjon (for å kontrollere hevelsen) og elevasjon (elever ankelen over hjertehøyde for å få ned hevelsen). Eventuelt smertestillende. Lette bevegelser av ankel og tær innenfor smertegrensen for å øke sirkulasjonen. 

    I andre fase (dag 3-10) er det viktig å komme i gang med bevegelse og få roet ned/fjernet hevelsen. Her kan man tape ankelen for ekstra støtte, evt. ha på en ortose. Her handler det om å få tilbake bevegeligheten i ankelleddet, stabilitet og koordinasjon. 

    I tredje fase (etter "akuttstadiet", dag 11-21) handler det om å få tilbake styrken i og rundt ankelleddet, og å trene opp proprioseptiv funksjon. Her er altså styrketrening og balansetrening viktig for å gjenvinne normal funksjon i ankelen. 

    Etterhvert som man begynner å få tilbake god styrke og stabilitet i ankelleddet, kan man gradvis begynne å trene idrettsspesifikt og øke vanskelighetsgrad. Det er viktig med en gradvis progresjon, slik at man ikke belaster mer enn hva ankelen er klar for. Eksempel på opptreningsøvelser under:

     

    Bilderesultat for ankle sprain rehabilitation

    Prognose
    Avhengig av kraft i traumet. 80-90 % blir bra i løpet av 12 uker. Smerte eller instabilitet kan vedvare i opp til ett år, og risikoen for et nytt traume er større. Opptrening av propriosepsjon er essensielt for å redusere risiko for nytt traume. 

  • 0

    Jeg må ærlig innrømme at jeg tidligere var skeptisk og/eller kritisk til meditasjon. Jeg trodde folk som drev med det var "alternative", spirituelle etc. Det skal nevnes at jeg var ganske trangsynt tidligere, og skeptisk av natur til det som jeg ikke hadde "bevis" for at funket. Jeg har alltid vært vitenskapelig av meg, og dermed likt å ha gode, solide, veletablerte forklaringer for hvordan og hvorfor ting fungerer (derav også interessen for fysioterapi). Lite visste jeg da at det finnes mye forskning som støtter meditasjonspraksis, og som kan fortelle oss at meditasjon kan hjelpe mot så mangt. 

    Bilderesultat for mindfulness


    Hva er meditasjon og mindfulness?


    Meditasjon kan direkte oversettes fra latin som midten, utfordring eller å være tilstede. Det omfatter dyp refleksjon, og en form for observasjon av deg selv. En søken etter det dypeste i en selv. Når fokuset legges til et egnet objekt vil man aktivere et område i hjernen som gjør at kroppen faller til ro, og oppmerksomheten innover øker. 

    Mindfulness handler om å være bevisst tilstede og oppmerksom i nuet, og dette gjøres med en vennlig og åpen holdning. Alle har denne egenskapen iboende i seg, og den kan styrkes ved øvelse - akkurat som annen trening. Mindfulness kan oversettes på norsk til oppmerksomt nærvær og/eller oppmerksomhetstrening. I mindfulness-meditasjon retter man gjerne oppmerksomheten mot egen kropp og egne tanker. 
     

    Bilderesultat for mindfulness


    Forskning

    Som den vitenskapelige personen jeg er, så har jeg selvsagt måtte finne forskning på om dette faktisk bare er svada, eller om det kan vises til noen effekt. Nedenfor er det bare utdrag av noe av forskningen som jeg fant etter et raskt søk. 

    Mindfulness-meditasjon har en gunstig, vitenskapelig dokumentert effekt på blant annet depresjon, angst, stress, sklerose, fobier og psoriasis (MelbourneAcademic Mindfulness Interest Group (2006) . Mindfulness-based psychotherapies: a review of conceptual foundations, empirical evidence and practical considerations. Australian and New Zealand Journal of Psychiatry, 40, 28-294). 

    Professor Øyvind Ellingsen fra Institutt for sirkulasjon og billeddiagnostikk ved NTNU sier at meditasjon gir dypere avspenning enn vanlig hvile. Sammen med norske og australske kolleger har han sett på hjernebølgene hos folk som slapper av. Målinger av den elektriske hjerneaktiviteten tyder på våken 
    oppmerksomhet innover, og mer spenningsbearbeidelse, når man mediterer enn når man slapper av uten noen mental teknikk, sier han. (Lagopoulos, Xu, Rasmussen, Vik, Malhi, Eliassen, Arntsen, Saether, Hollup, Holen, Davanger, Ellingsen: Increased theta and alpha EEG activity during nondirective meditation, The Journal of Alternative and Complementary Medicine 2009 Nov;15(11):1187-92, DOI: 10.1089/acm.2009.0113). 

    Jian Xu, lege ved St. Olavs Hospital og forsker ved Institutt for sirkulasjon og billeddiagnostikk ved NTNU, utførte sammen med et forskerteam ved NTNU et studie der de så på hjernens fungering under meditasjon. De fant at hjernen er langt mer aktiv når tankene vandrer fritt, hjerneaktiviteten er altså størst når tankene får vandre fritt. Ved bruk av konsentrert meditasjon (for eksempel sterkt fokus på pust) var hjerneaktiviteten lavere. Man brukte altså mindre kapasitet på å være fokusert, enn å være "ufokusert". 

           

    Til venstre: MR av hjernen under konsentrert meditasjon. Til høyre: MR av hjernen når tankene vandrer fritt. 

    Hvordan komme i gang med meditasjon?
    Det er ikke slik at man trenger å ha en diagnose, eller et unaturlig høyt stressnivå for å komme i gang med meditasjon. Mange bruker det i en stresset hverdag, men det kan like gjerne brukes for velvære eller forebygging. Man trenger ikke nødvendigvis å bruke lang tid på å komme skikkelig i gang, og hvis man er åpen er det forholdsvis lett å få noe ut av meditasjonen. Det vanskeligste er kanskje, som for mye annet, det å få det inkludert som en vane i hverdagen. Du kan tenke på det som om du skulle begynt å løpe. Det ville trolig vært fryktelig tungt og utfordrende i starten mens man enda driver og legger til denne nye vanen i hverdagen. Deretter vil det bli lettere, før man møter en "kneik" etter et par måneder (typisk mars måned på treningssentre - plutselig mange færre å kjempe om plassen med siden mange da har falt ut av nyttårsforsettene sine). Og akkurat som annen type trening bør man praktisere meditasjon jevnlig for vedlikehold. Helst daglig, men det trenger ikke å være lengre enn et par minutter hver gang. 

    I starten kan det være frustrerende, eller til og med irriterende, når man merker at man har lett for å "gli ut av" fokuset. For eksempel at man skal fokusere på pusten, og plutselig så dukker det opp andre tanker. Dette er HELT normalt. Men etter en stund der du jevnlig har praktisert meditasjon, så vil du merke at dette skjer sjeldnere, og at du blir mindre forstyrret av disse tankene. For en del av meditasjon er nemlig det å kunne akseptere at "der tenkte jeg på noe helt annet, det er helt greit, men nå skal jeg tilbake til pusten min". 

    Allerede etter noen uker eller en måneds tid vil man ofte merke at man mestrer dette med å bare la tankene gli forbi, uten at man egentlig gjør så mye ut av de, eller at de ikke krever noe særlig oppmerksomhet fra deg. Meditasjon kan bli et pustehull i hverdagen din, en måte å "nullstille" deg på. Man vil gjerne oppnå avslappethet og velvære. 

    I starten kan det være greit å sette av et fast tidspunkt for meditasjon. Det kan for eksempel være å starte dagen med meditasjon, eller å avslutte dagen med meditasjon. Det er vanligst å meditere enten sittende, med beina i kryss, eller på en stol, eller ryggliggende. Du skal være avslappet, helst ha bevegelige klær på deg, behagelig temperatur i rommet, og ikke veldig mye forstyrrende støy eller stimuli rundt deg (da vil tankene bare kretse rundt dette, og på denne måten bli et forstyrrende element). 

    A Simple Meditation Practice - fra siden http://www.mindful.org

    jason-lee-getting-started-orange-sitting

    1. Sit comfortably. Find a spot that gives you a stable, solid, comfortable seat.
    2. Notice what your legs are doing. If on a cushion, cross your legs comfortably in front of you. If on a chair, rest the bottoms of your feet on the floor.
    3. Straighten your upper body?but don?t stiffen. Your spine has natural curvature. Let it be there.
    4. Notice what your arms are doing. Situate your upper arms parallel to your upper body. Rest the palms of your hands on your legs wherever it feels most natural.
    5. Soften your gaze. Drop your chin a little and let your gaze fall gently downward. It?s not necessary to close your eyes. You can simply let what appears before your eyes be there without focusing on it.
    6. Feel your breath. Bring your attention to the physical sensation of breathing: the air moving through your nose or mouth, the rising and falling of your belly, or your chest.
    7. Notice when your mind wanders from your breath. Inevitably, your attention will leave the breath and wander to other places. Don?t worry. There?s no need to block or eliminate thinking. When you notice your mind wandering gently return your attention to the breath.
    8. Be kind about your wandering mind. You may find your mind wandering constantly?that?s normal, too. Instead of wrestling with your thoughts, practice observing them without reacting. Just sit and pay attention. As hard as it is to maintain, that?s all there is. Come back to your breath over and over again, without judgment or expectation.
    9. When you?re ready, gently lift your gaze (if your eyes are closed, open them). Take a moment and notice any sounds in the environment. Notice how your body feels right now. Notice your thoughts and emotions.

    Det finnes flere apper man kan bruke. Eksempler er Headspace, CALM og Insight Timer. Her kan man både få guidede øvelser, eller sette på en timer med bakgrunnslyder. 


    Min erfaring med meditasjon og mindfulness

    Min første erfaring med mindfulness hadde jeg faktisk under fysioterapistudiene. Vi hadde en time der vi skulle øve på å være oppmerksomme i nuet, og jeg husker vi satt i en sirkel i et gammelt, slitt klasserom. Læreren ba oss lukke øynene, og sa at vi oppmerksomt skulle høre på alle lydene rundt oss. Deretter skulle vi være oppmerksomme på andre ting i vårt nærvær, som for eksempel luften i rommet, følelsene i kroppen osv. Jeg husker jeg tenkte at dette var litt spesielt, og tok egentlig ikke med meg så mye annet fra denne timen enn at det var nettopp spesielt

    Det skulle gå noen år, før min kjære samboer introduserte meg for meditasjon (og særlig mindfulness) på ordentlig. Jeg var, som dere nok kunne gjettet by now, skeptisk. Jeg ville ikke teste det engang, og utfordret henne på om meditasjon egentlig var noe særlig. Dette kunne jo ikke være godt for noe? Dessuten hadde vi jo hatt om det på skolen, og det ga meg ingenting den gang. Hun fikk etterhvert "overtalt" meg til å prøve, og jeg må ærlig innrømme at det var vanskelig å holde fokuset/være tilstede i starten. Men likevel så merket jeg ganske tidlig at det var et potensiale her for noe bra for meg. Det å kunne pause opp, forsøke å koble ut alle tankene som kverner rundt i hodet hele resten av dagen, og rett og slett ta seg tid til seg selv. Mindfulness er for meg et pusterom i hverdagen, og har blitt noe jeg lengter etter særlig på stressende dager/perioder. Jeg skal ikke påstå at jeg bruker det slavisk, men er nå på en plass hvor mindfulness/meditasjon er noe jeg gjør flere ganger i uken. Fordi jeg vil. Fordi jeg føler at det hjelper meg. Fordi jeg føler det gjør meg bedre. Og det er iallefall en start. 

     

    Bilderesultat for mindfulness

    Har du noen gang forsøkt å meditere? Hva synes du isåfall om det? Hvis ikke: hvorfor ikke? 

  • 0

    Hva er patellofemoralt smertesyndrom?
    Patellofemorale smerter er en samlebetegnelse for smerter som oppstår i det patellofemorale leddet (leddet mellom patella - kneskålen, og femur - lårbenet), eller nærliggende bløtvev. Det refereres ofte til som anteriore (fremre) knesmerter, men smertene kan også sitte andre steder. 

    Patellofemoralt smertesyndrom er en av de vanligste årsakene til fremre knesmerter, og utgjør omtrent 25 % av alle smertetilstander i kneet. Den ses hyppigst i ungdomsårene, og forekommer langt hyppigere hos jenter og kvinner enn blant gutter og menn (anatomiske ulikheter er gjerne forklaringen her, uten at vi skal gå nærmere inn på det her). 

     

    Bilderesultat for patellofemorale smerter

    Årsaker
    Hovedteorien er at patella ikke glir jevnt på den underliggende leddflaten når benet bøyes og strekkes. Dette fører til økt kompresjon og skader på omkringliggende vev og brusk, og man antar at smerten oppstår på grunn av det. 

    Patellofemorale smerter (PFPS) kan skyldes traume på kneskålen, men oftest oppstår smertene på grunn av flere sammensatte årsaker. Eksempler kan være overbelastning, anatomiske abnormaliteter, svakhet i nærliggende muskulatur, instabilitet eller dysfunksjon. 

    En av hovedgrunnene til at patellofemorale smerter oppstår er patellas (kneskålens) stilling og funksjon. Patella kan bli både superiort (opp), inferiort (ned), medialt (inn mot midten) og lateralt (ut mot siden). Ofte ser vi at patella glir mer til den ene siden, gjerne lateralt, som fører til at det blir mer slitasje på denne siden, som igjen medfører smerter, ubehag og irritasjon. Dette skjer typisk om man er sterkere i muskulaturen som ligger lateralt (vastus lateralis) enn medialt, som fører til at patella blir dratt mer lateralt. Det samme vil skje om lateral muskulatur (typisk tractus iliiotibialis) er strammere enn medial muskulatur. Stram hamstringsmuskulatur vil føre til økt belastning mellom patella og femur. 

    Bilderesultat for vastus lateralis patella

    Vi ser også at årsaken til knesmertene kan ligge en annen plass enn i kneet. Feilstillinger i ankelen, ved for eksempel over- eller underpronasjon, vil føre til en annen belastning i kne- og hofteledd, og kan være medvirkende årsak til patellofemorale smerter. Overpronasjon (mest vanlig) fører til en kompensatoriske innadrotasjon i legg- eller lårben, som endrer hvordan det patellofemorale leddet belastes. 

    Hofteanatomien påvirker også kneet, og kan provosere frem patellofemorale smerter. En studie viste at personer med PFPS har svakere hofteabduktorer (utadførere av hofteleddet). Svake hofteabduktorer fører ofte til en kompensatorisk overpronasjon i fot/ankel. 

    Stramme leggmuskler vil også føre til kompensatorisk overpronasjon. 

    Symptomer
    Fremre knesmerter som forverres ved aktiviteter som øker kompresjonen i det patellofemorale leddet, for eksempel å gå opp og/eller ned trapp, huksitting, kneling og knebøy, eller aktiviteter som fører til mye ensformig belastning av knærne, som jogging, løping, sykling eller hopping. 

    Smerten angis ofte å sitte under kneskålen, og beskrives gjerne som verkende. 

    Smertene forverres ofte av å sitte lenge stille med bøyde knær, for eksempel ved langvarig bilkjøring. Ofte kan man få en følelse av at man  rette ut kneet. 

    Noen kan også ha knirke- eller klikkelyder i kneet ved bevegelse. 

    Bilderesultat for patellofemorale smerter

    Behandling
    Forebygging er alltid den beste kuren, men det lar seg dessverre ikke alltid gjøre. Nedenfor kommer derfor noen av de tiltakene jeg oftest bruker hos mine pasienter. 

    Styrke
    En rekke studier har vist at opptrening av quadriceps (lårmuskulaturen) kan bidra til smertereduksjon og bedre funksjon hos folk med patellofemoralt smertesyndrom. Styrketrening av quadriceps er gjerne hjørnesteinen i behandlingen, da quadriceps har en sentral rolle både som beveger og stabilisator av kneskjellet. Man har gjerne ekstra fokus på den delen av muskulaturen som sitter medialt (vastus medialis), da den gjerne er svakere enn vastus lateralis (som sitter lateralt). 

    Et eksempel her er knebøy eller utfall med fokus på å unngå å la knærne falle innover (valgus). Knær over tær, alltid!

    Bilderesultat for vastus medialis exercise

    Bilderesultat for knebøy

    Som nevnt over så er ofte hofteabduktorene svake hos folk med patellofemorale smerter. Dette er også en medvirkende faktor til valgus i knærne, og disse musklene bør også trenes opp. 

    Bilderesultat for glut med exercise

    Tøyning:
    Uttøyning av stram muskulatur kan være nyttig. Her ser jeg ofte at hamstrings, tractus iliotibialis og hofte- og setemuskulatur er korte og stramme (og gjerne svake). 

     

    Bilderesultat for iliotibial band stretch

    Bilderesultat for hamstring stretch

     

    Taping:
    Ulike tapemetoder kan brukes for å korrigere patellas glidebevegelse, slik at den glir der- og slik den skal. 

    Bilderesultat for patella taping

     

    Har dere noen spørsmål så er det bare å spørre. Jeg svarer etter beste evne!

  • 0

    Mail: fysioterapeuten.blogg.no@hotmail.com

  • Fysioterapeuten

    Fysioterapeut som ønsker å dele kunnskap og egne erfaringer. "Hjelp til selvhjelp". Glad i trening, og da først og fremst styrketrening og turer i skog, fjell og mark. Plantespiser. Samboer.

    Kategorier

    Arkiv

    Siste innlegg

    Design og koding: Ina Anjuta