fysioterapeuten - Fysioterapeut. Plantespiser. Skeiv. Opptatt av mennesker, trening, kosthold, reise, natur og friluftsliv. Lever for alle de små øyeblikkene. hits
Hjem Add Om meg Kontakt

0

Kneet er et av de vanligste lokalisasjonene for skader hos fotballspillere, kun lyskeskader skjer hyppigere. Og det er ikke bare i fotball man ser mange av disse skadene, man ser også en høy forekomst hos håndballspillere, alpinister etc. ACL-ruptur (anterior cruciate ligament, eller på godt norsk: fremre korsbånd) representerer kun 1 % av kneskadene, men når de først oppstår så kan de være svært ødeleggende. Derfor er de nok mer kjent blant allmennheten enn hyppigheten av de skulle tilsi. 

ACL-ruptur oppstår hyppigere hos kvinner enn menn. I mange tilfeller er skaden forbundet med samtidig skade av menisker, leddkapsel og sideleddbånd.

Anatomi
Kneet består av tibia (skinnbenet), femur (lårbenet) og patella (kneskålen). Leddet stabiliseres av ligamenter: det mediale/på innsiden (MCL), laterale/på utsiden (LCL), ACL (fremre korsbånd) og PCL (bakre korsbånd). I kneet finner vi menisker som fungerer som en støtplate. 

Funksjonen til korsbåndene er å stabilisere kneet. Det fremre korsbåndet skal forhindre at tibia (skinnbenet) glir fremover i forhold til femur (lårbenet) samt forhindre kraftig innoverrotasjon, og det bakre korsbåndet skal hindre at femur (lårbenet) glir bakover i forhold til tibia (skinnbenet) samt forhindre kraftig utadrotasjon. 

Korsbåndene sett forfraNår det fremre korsbåndet er skadet, betyr det i de aller fleste tilfeller at det er røket. En slik skade fører til lange skadeavbrekk (ofte inntil 12 måneder) og øker risikoen for artrose (slitasjegikt).

 

Skademekanisme og symptomer
Skademekanismen bak ACL-rupturer involverer ofte ikke noen signifikante traumeopplevelser, skaden oppstår derimot ofte i ikke-kontakt hendelser. Dette skjer typisk ved en twistende skade, som for eksempel i en landing, en rotasjon eller ved fartsreduksjon. Pasientene beskriver ofte en "poppende" eller "snappende" følelse, og det oppstår raskt en hevelse. Hevelsen oppstår på grunn av blødninger inne i kneet. Pasientene beskriver også ofte en følelse av at "noe kjennes galt/feil ut". Men noen pasienter har derimot ingen av disse symptomene. 

Graden av smerte varierer veldig fra person til person (jamfør tidligere innlegg om smerte), men "hovedvekten" beskriver at de ikke klarer å vektbære benet etter skaden. Om man ikke får undersøkt benet raskt kan det oppstå en instabilitet.

Noen har vanskeligheter med å rette ut kneet og/eller bøye kneet mer enn 80-90 grader. 

Bilderesultat for acl konservativ behandling

Undersøkelse
Fysioterapeuter vil først og fremst ta opp en anamnese (sykehistorie), og høre på dine symptomer, skademekanismen osv. Ut fra det vil man inspisere kneet, gjøre undersøkelser/tester (dersom smerten og hevelsen tillater det), se på gange, bevegelighet etc. 

Det kan vurderes (i samråd med lege for eksempel) om røntgen, MR eller annen bildediagnostikk er aktuelt og/eller nødvendig. Dette brukes ofte for å utelukke eventuelle andre skader. 

Behandling
Når ACL først er skadet, så har det ikke evnen til å regenerere seg selv slik som for eksempel muskulatur og bein. Dette skyldes hovedsakelig at ligamentet ligger inne i leddet. Det at ligamentet ikke kan tilheles kan disponere for gjentakende instabilitetsepisoder. 

Hovedmålet i behandlingen av ACL-skader er å trene opp stabiliteten i kneet. Hvordan dette oppnås er lite relevant. Man kan behandles operativt, særlig hvis man bedriver idrett eller jobber med noe som krever god stabilitet, eller konservativt/ikke-operativt. Det har nylig blitt mer og mer fokus på å inngå operasjon dersom man kan, da operasjoner alltid medfølger en del risikoer. Det viktigste målet er at man får et kne som man er fornøyd med, og som kjennes stabilt ut. 

Ca. 50 % av alle korsbåndskadene i Norge behandles konservativt, altså med opptrening uten operasjon. 

Ikke-operativ behandling:
Pasienter som ikke er særlig aktive eller har store krav til stabilitet i kneet sitt klarer seg ofte fint uten operasjon. Mange idrettsutøvere, for eksempel Aksel Lund Svindal, har kommet tilbake til konkurrerende idrett uten operasjon. 

Indikasjoner for konservativ behandling er: 
- Når man ønsker å unngå operasjon
- Mindre fysiske aktive pasienter
- Pasienter som trolig ikke kan følge opp et opptreningsløp godt i etterkant av operasjonen

En randomisert studie på ikke-profesjonelle atleter fulgte 121 unge, aktive voksne som ble randomisert i operasjonsgruppen eller rehabiliteringsgruppen. Etter 5 år fant man ingen signifikante forskjeller på gruppene på verken hvor mange som enda kunne konkurrere, rapportert knefunksjon eller antall meniskskader. 

Operativ behandling:
Det å operere vil ikke dermed si at man får et "normalt" kne igjen. Forekomsten av meniskskader og post-operativ artrose (leddgikt) er høy. Kirurgisk behandling går ut på at man skal erstatte det skadde ligamentet med senevev tatt enten fra hamstring (muskulatur/sene på baksiden av låret) eller patellarsenen (muskulatur/sene på fremsiden av låret). Operasjonen utføres oftest som en kikkhullsoperasjon, som vil si at man opererer inne i kneet gjennom små hull med små instrumenter, uten at man altså åpner opp kneet. 

Indikasjoner for operativ behandling er:
- Gjentatte instabilitetsepisoder
- Pasienter som har meniskskade i tillegg
- Pasienter med flere ligamentskader i tillegg til ACL
- Profesjonelle- og eliteutøvere
- De med et høyrisikoyrke

Til tross for vellykede operasjoner ser man dessverre at en del re-rupturer senere. Man har også økt risiko for skade i det "friske" kneet. Den samlede risikoen for re-ruptur eller skade på motsatt kne er ca. 7 %. Utfallet etter en eventuell reoperasjon er dårligere enn ved den første operasjonen. Bilderesultat for acl treatment


 

Opptrening/rehabilitering
Uansett om man behandles konservativt eller operativt så kreves det et omfattende rehabiliteringsprogram. Dersom man forsøker konservativ behandling så kan dette programmet ofte progredieres hurtigere. Å returnere til idrett for tidlig, før man har tilstrekkelig styrke og kontroll, disponerer for ytterligere instabilitet. 

Man kan dele rehabiliteringen opp i fire faser:
1. Beskyttelse og kontrollert mobilisering​
2. Kontrollert trening
3. Mer intensiv trening
4. Eventuell tilbakeføring til idrett

I starten er hovedfokuset å redusere smerte og hevelse, og å gjenvinne normal ROM (range of motion - bevegelsesutslag). Opptreningen legger vekt på bygge styrke, bevegelighet, balanse og kontroll. Man jobber hele tiden progredierende, slik at man gradvis (og til riktig tidspunkt) øker vanskelighetsgraden på øvelsene. 

Riktig opptrening krever tett oppfølging av fysioterapeut (evt. annet kvalifisert helsepersonell), og man bør følges opp i 6 til 12 måneder. For hver ekstra måned med rehabilitering etter operasjon reduseres skaderisikoen med 50 %. Det lønner seg med andre ord å smøre seg med tålmodighet. Det er bedre å gjøre det skikkelig og heller bruke litt lengre tid, enn å risikere at en ny skade oppstår. 

Bilderesultat for acl conservative rehab protocol

Utfall
Det har blitt rapportert om at 90 % av profesjonelle fotballspillere er tilbake på tidligere nivå innen 12 måneder etter skaden inntraff. En større meta-analyse på 5770 opererte tilfeller viste at en suksessfull tilbakekomst til idretten ikke skjer like ofte som vist i den forrige studien. Her klarte omtrent 60 % å komme tilbake til tidligere aktivitetsnivå, mens 44 % returnerte til konkurransepreget sport. 

Man vet at de som har skadet ACL har større sannsynlighet for å få osteoartrose (slitasje i kneet), og dette synes å være uavhengig av hvilken behandlingsstrategi som benyttes. Det å tidligere ha hatt en ACL-skade er den største predikatoren for en fremtidig ACL-skade - enten på tidligere skadet ben, eller på "frisk" side. 

  • 0

    I USA dør nesten 400.000 av hjertesykdom hvert eneste år, noe som gjør hjertesykdom til det som dreper flest. Dette tilsvarer et dødsfall hvert 83. sekund, hver eneste time, hvert eneste døgn, hvert eneste år. 

    Bilderesultat for hjertesykdom

    ÅRSAK
    Plakk samler seg opp i blodårene som ligger rundt hjertet, som gjør at hjertet ikke får nok oksygen. Denne oppsamlingen av plakk, kalt aterosklerose (eller årefolkalkning på godt norsk) fører til at blodårene blir hardere og mindre elastiske, på grunn av at det legger seg et kolesterolrikt belegg i veggene til blodårene. Over tid vil plassen inne i blodårene bli mindre og mindre, som gjør at det er mindre plass til blodet. Dette fører til kjente symptomer som brystsmerter og trykk i brystet (angina) ved anstrengelse. Hvis plakken løsner kan en blodklump oppstå inne i arterien. Denne brå avstengningen av blodløpet kan gi et hjerteinfarkt, som skader eller dreper deler av hjertet. For majoriteten skjer dette helt uten forvarsel, såkalt plutselig hjertestans. Da vil døden inntreffe innen en time etter første symptom gjorde seg synlig. 

    Relatert bilde

    En stor mengde bevis tyder på at tidligere i store deler av verden ikke fantes koronar hjertesykdom (sykdom i kransårene, blodårene som ligger rundt hjertet). I den berømte Kina-studien undersøkte forskerne matvanene og forekomsten av hjertesykdom hos hundretusenvis av kinesere bosatt i landlige områder. I Guizhou-provinsen, som består av en halv million innbyggere, skyldtes ikke ett eneste dødsfall hjertesykdom i løpet av tre hele år hos menn under 65 år (Campbell TC, Parpia B, Chen J. Diet, lifestyle, and the etiology of coronary heart disease: the Cornell China study. Am J Cardiol. 1998;82(10B):18T-21T). Under 1930- og 1940-tallet jobbet vestlig trente leger på misjonære sykehus i Afrika, sør for Sahara. De oppdaget at mange av de kroniske sykdommene som fantes i I-landene, ikke var å se her. I Uganda var koronar hjertesykdom nesten ikke å oppdrive (Shaper AG, Jones KW. Serum-cholesterol, diet, and coronary heart disease in Africans and Asians in Uganda: 1959. Int J Epidemiol. 2012;41(5):1221-5). Hva kan det ha seg at en sykdom som rammer så mange i noen deler av verden, nesten ikke eksisterer i andre deler? Annet enn at vi i I-landene egentlig har en mye bedre forutsetning for å kunne leve lengre. Kan det være at afrikanere (i dette tilfellet) ikke lever lenge nok til å få hjertesykdom, at de dør av andre sykdommer først? Legene sammenliknet autopsi-resultat av folk fra Uganda og amerikanere som hadde dødd ved samme alder. Funnene var at av de 632 folkene fra Missouri hadde det vært 136 hjerteinfarkt. På de 632 jevnaldrende fra Uganda? Ett eneste hjerteinfarkt.. Folk fra Uganda får mer enn 100. ganger færre hjerteinfarkt enn amerikanere! Legene kunne ikke tro sine egne funn, og undersøkte derfor 800 ekstra fra Uganda. Av totalt over 1400 ugandere fant forskerne bare en kropp med en liten, tilhelet lesjon i hjertet - som vil si at det ikke engang var fatalt. I dag er hjertesykdom dødsårsak nr 1 i den industrialiserte verden, mens i sentral-Afrika er det så sjeldent at det drepte færre enn èn av 1000 (Thomas WA, Davies JN, O´Neal RM, Dimakulangan AA. Incidence of myocardial infarction correlated with venous and pulmonary thombosis and embolism. A geographic study based on autopsies in Uganda, East Africa and St. Louis, U. S. A. Am J Cardiol. 1960;5:41-7)

    Immigrasjonsstudier viser at motstandsdyktigheten mot hjertesykdom ikke ligger i de afrikanske genene. Når folk flytter fra lavrisikosteder til høyrisikosteder øker risikoen deres for hjertesykdom betraktelig når de tar til seg høyrisikostedets kosthold og livsstil (Benfante R. Studies of cardiovascular disease and cause-specific mortality trends in Japanese-American men living in Hawaii and risk factor comparisons with other Japanese populations in the Pacific region: a review. Hum Biol. 1992;64(6):791-805). De ekstremt lave forekomstene av hjertesykdom i landlige Kina og Afrika skyldes de ekstraordinært lave kolesterolnivåene i disse befolkningene, og selv om disse befolkningene spiser ganske forskjellige dietter, så har de en ting til felles: begge er konsentrert rundt plantebasert mat. Ved å spise så mye fiber og så lite animalsk fett, har de et gjennomsnittlig kolesterolnivå på under 150 mg/dL, samme som folk som spiser plantebasert i den vestlige verden (De Biase SG, Fernandes SF, Gianini RJ, Duarte JL. Vegetarian diet and cholesterol and triglycerides levels. Arq Bras Cardiol. 2007;88(1):35-9)

    Så hva betyr alt dette? Det kan faktisk bety at hjertesykdom er et valg. 
    Hjertesykdom er den sykdommen som er mest sannsynlig å ta livet av deg, meg og de vi er glad i. Så er det opp til hver enkelt hvor stor risiko vi vil ha for å følge statistikken. Vi kan selv påvirke vårt kosthold og levesett. Hjertesykdom kan faktisk forebygges!

    I 1953 ble en studie publisert som utførte rundt 300 autopsier av amerikanske soldater som mistet livet under Korea-krigen. Gjennomsnittsalderen på soldatene var 22 år. Forskerne ble sjokkerte når de fant synlig begynnende aterosklerose i koronararteriene hos 77 %. Noen hadde til og med arterier som var blokkerte med 90 % (Enos WF, Holmes RH, Beyer J. Coronary disease among United States soldiers killed in action in Korea; preliminary report. JAMA. 1953;152(12):1090-3). Senere studier på barn mellom 3 og 26 år fant fettdannelse - første steget i aterosklerose - i nært alle amerikanske barn i 10-årsalderen (Voller RD, Strong WB. Pediatric aspects of atherosklerosis. Am Heart J. 1981;101(6):815-36). Faktisk kan aterosklerosen starte allerede under svangerskapet. Det fant i alle fall italienske forskere som så i arteriene til foster. Det viste seg at fosterne som hadde mødre med høyt LDL-kolesterol hadde større sannsynlighet for å få påleiringer i arteriene (Napoli C, D'Armiento FP, Mancini FP, et al. Fatty streak formation occurs in human fetal aortas and is greatly enhanced by maternal hypercholesterolemia. Intimal accumulation of low density lipoprotein and its oxidation precede monocyte recruitment into early atherosklerotic lesions. J Clin Invest. 1997;100(11):2680-90). 

    KOLESTEROL
    Ifølge William C. Roberts, sjefsredaktøren for American Journal of Cardiology, er den eneste kritiske faktoren for aterosklerotisk plakk kolesterolet, og da spesielt forhøyet LDL-kolesterol (Benjamin MM, Roberts WC. Facts and principles learned at the 39th Annual Williamsburg Conference on Heart Disease. Proc (Bayl Univ Med Cent). 2013;26(2):124-36). Autopsi av tusenvis av unge som døde i ulykker har vist at nivået av kolesterol i blodet er tett korrelert med mengden aterosklerose i blodet (McMahan CA, Gidding SS, Malcom GT, et al. Pathobiological determinants of atherosclerosis in youth risk scores are associated with early and advanced atherosclerosis. Pediatrics. 2006;118(4):1447-55). For å drastisk redusere LDL-nivået i blodet ditt er det tre ting du må gjøre: kutte inntak av transfett (som finnes i prosessert mat og naturlig i kjøtt og melk), kutte inntak av mettet fett (som hovedsakelig finnes i animalske produkter og junkfood, og i mindre grad kutt av diettrelatert kolesterol (som kun finnes i animalske produkter, og da særlig egg) (Trumbo PR, Shimakawa T. Tolerable upper intake levels for trans fat, saturated fat, and cholesterol. Nutr Rev. 2011;69(5):270-8). Dr. Roberts hevder at man ikke kan få hjertesykdom hvis man har gode kolesterolnivåer, at man kan være overvektig, ha diabetes, røyke og være lat og fremdeles ikke få hjertesykdom dersom du ikke har for høyt kolesterol.

    Det optimale LDL-kolesterolet er trolig 50 eller 70 mg/dL, jo lavere jo bedre. Det er det det ligger på ved fødselen, og det er også nivået man ser hos hjertefriske individer. I den kjente studien Framingham Heart Study fant man ingen dødsfall på grunn av hjertesykdom hos folk som hadde et totalkolesterol på 150 mg/dL. Målet bør derfor være å ligge på et totalt kolesterolnivå på under 150 mg/dL (Roberts WC. The cause of atherosclerosis. Nutr Clin Pract. 2008;23(5):464-7). Gjennomsnittskolesterolnivået for amerikanere er mye høyere enn dette, det ligger på rundt 200 mg/dL. Men om du får dette resultatet på blodprøver vil fastlegen din fortelle deg at du har normale verdier. Men vi lever i et samfunn hvor det å dø av hjertesykdom er vanlig, så det å ha et "normalt kolesterol" er trolig ikke en bra ting.. For å kunne være så godt som helt sikker på å unngå hjertesykdom må man ha et LDL-nivå på under 70 mg/dL. Dr. Roberts sier at det kun er to måter å oppnå dette på: å gi mer enn 100 millioner amerikanere medisiner for resten av livet, eller å få alle til å spise et uprosessert plantebasert kosthold (Roberts WC. The cause of atherosclerosis. Nutr Clin Pract. 2008;23(5):464-7). Medisiner eller endring av kosthold?

    KOLESTEROLDEMPENDE MEDIKAMENTER
    I Norge beregnes det at 2 av 3 har forhøyet kolesterol, og ca. 10 % av oss bruker statiner. Forbruket økte med 47 % fra 2004 til 2010, og 40 % av alle nordmenn over 65 år bruker statiner (VG, Karoline Flåm, 21.06.2014: http://www.vg.no/forbruker/helse/helse-og-medisin/kan-kutte-bivirkninger-for-tusener-av-nordmenn/a/23232895/). I februar 2008 valgte det britiske kontrollorganet Medicines and Healthcare Products Regulatory Agency (MHRA) å sende oppdatert sikkerhetsinformasjon til den britiske legemiddelsektoren. I nyhetsbrevet Drug Safety Update, som leses av svært få mennesker og neppe av noen pasienter, kunne man lese følgende: «Pasienter bør gjøres oppmerksomme på at behandling med enhver form for statiner noen ganger kan føre til depresjon, søvnforstyrrelser, hukommelsestap og seksuell funksjonsforstyrrelse.» 21 måneder skulle passere før produktinformasjonen ble endret. Årsaken antas å være at MHRA finansieres av legemiddelindustrien, og at et av selskapene var uenig i den foreslåtte ordlyden. British Medical Journal (BMJ) publiserte en studie i oktober 2013 som konkluderte at statiner verken gir redusert dødelighet eller nedsatt risiko for alvorlig sykdom hvis legemidlene gis til personer med lav risiko for hjerte- og karsykdommer. I henhold til studien må man behandle 140 personer i den lave risikogruppen med statiner gjennom fem år for å forebygge ett enkelt tilfelle av infarkt eller slag (British Medical Journal (The British Medical Journal, John D. Abramson mfl., 22.10.2013: http://www.bmj.com/content/347/bmj.f6123). I Storbritannia ble det i 2015 rapportert inn nærmere 20.000 tilfeller av bivirkninger og helseskader, samt 227 dødsfall. Blant helseskadene som oftest rapporteres finner man muskelsmerter, muskelsvinn, diabetes, hukommelsestap, blodforstyrrelser, pustebesvær og mageproblemer. Mest utbredt er skader og svekkelse av muskelsystemet. I flere studier er det konstatert at bruk av statiner øker risikoen for å utvikle diabetes 2 (Lancet, N. Sattar mfl., februar 2010: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/20167359). I en studie ble det konkludert at risikoen øker med 9 %. I en annen studie har man påvist at risikoen øker med 12 %, og ytterligere ved bruk av høye doser (JAMA, D. Preiss mfl., juni 2011: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/21693744). Årsaken antas å være at statiner reduserer kroppens utskillelse av og følsomhet for insulin. I 2015 ble det presentert en finsk studie som konkluderte at bruk av statiner øker risikoen for å utvikle diabetes 2 med 46 % (Diabetologia, H. Cederberg mfl., 10.03.2015: http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/25754552). Forskerne hadde da justert for andre forklarende faktorer. Kort tid etter den finske studien ble det presentert en amerikansk studie hvor man hadde fulgt 3982 brukere av statiner og 21 988 ikke-brukere gjennom ti år. Konklusjonen var at statinbrukere har mer enn dobbelt så høy risiko for å utvikle diabetes 2 som ikke-brukere (Diabetes.co.uk, Kurt Wood, 01.02.2016: http://www.diabetes.co.uk/news/2016/feb/statin-use-doubles-type-2-diabetes-risk-and-increases-risk-of-complications,-study-finds-99786479.html). I tillegg er det rapportert om dobbelt risiko for kvinner for å få invasiv brystkreft (McDougall JA, Malone KE, Daling JR, Cushing-Haugen KL, Porter PL, Li CI. Long-term statin use and risk of ductal and lobular breast cancer among women 55 to 74 years of age. Cancer Epidemial Biomarkers Prev. 2013;22(9):1529-37)

    Bilderesultat for statins

    PLANTEBASERT KOSTHOLD
    Plantebasert kosthold har vist seg å ha samme kolesterolsenkende effekt som førstelinjestatiner, men uten bivirkningene og risikoene (Jenkins DJ, Kendall CW, Marchie A, et al. The Garden of Eden---plant based diets, the genetic drive to conserve colesterol and its implications for heart disease in the 21st century. Comp Bichem Physiol, Part A mol Integr Physiol. 2003;126(1):141-51). Bivirkningene fra å spise et plantebasert kosthold er gode: blant annet mindre kreft, lavere risiko for diabetes, og beskyttelse for lever og hjerne. 

    Det er heller aldri for sent å begynne å spise plantebasert. Nathan Pritikin, Dean Ornish og Caldwell Esselstyn Jr. satte alvorlige hjertesyke pasienter på en plantebasert diett. Når pasientene sluttet å spise en diett som førte til tetting av arteriene begynte kroppene deres å løse opp noe av plakket som hadde bygd seg opp. Arteriene åpnet seg uten bruk av medikamenter og/eller operasjon. Kroppen reverserte hjertesykdommen, kun ved hjelp av et plantebasert kosthold (Esselstyn CB. Is the present therapy for coronary artery disease the radical mastectomy of the twenty-first century? Am J Cardiol. 2010;106(6):902-4). Kroppen vår har en fantastisk evne til helbredelse, om vi bare tar godt vare på den. 

    Dr. Ornish rapporterte om 91 % reduksjon i anginaanfall innen kun få uker etter pasienter ble satt på et plantebasert kosthold, både med og uten trening (Ornish D, Scherwitz LW, Billings JH, et al. Intensive lifestyle changes for reversal of coronary heart disease. JAMA. 1998;280(23):2001-7). Til sammenlikning: kontrollgruppepasienter som ble bedt om å følge rådene fra doktorene hadde 186 % økning i anginaanfall (Ornish D, Scherwitz LW, Billings JH, et al. Intensive lifestyle changes for reversal of coronary heart disease. JAMA. 1998;280(23):2001-7)

    Bilderesultat for vegan heart disease

    Forskning som viser at koronar hjertesykdom kan reverseres med et plantebasert kosthold, med eller uten andre sunne livsstilsendringer, har blitt publisert i flere tiår i noen av de mest prestisjefylte medisinske journalene i verden. Så hvorfor er dette fremdeles så ukjent for mange? Tilbake i 1977 publiserte U.S. Senate Committee on Nutrition and Human Needs en anbefaling  som gikk ut på at man burde kutte ned på mat fra animalsk opprinnelse. Kjøtt-, melk- og eggprodusenter ble svært urolige, og presset så hardt på at anbefalingen ble endret: det om å kutte ned på kjøttinntak ble helt fjernet fra rapporten. Flere senatorer mistet deres stemmerett i etterkant av dette (Campbell TC. The Low-Carb Fraud. Dallas, TX: BenBella Books, Inc.;2014). I de nyere år har man funnet ut at mange av medlemmene i U.S. Dietary Guidelines Advisory Committee hadde økonomiske bånd til alt fra godteriprodusenter, McDonalds, Coca-Cola, kakeprodusenter osv. Folk som sitter og skal gi kostholdsanbefalinger er altså ikke nøytrale i det hele tatt, som vil si at de ikke gir anbefalinger ut fra hva som er best for oss, heller ut fra hva som er best for de (økonomisk sett). De fleste medisinutdanninger har ikke engang et eneste kostholdsfag (Adams KM, Kohlmeier M, Zeisel SH. Nutrition education in U.S. medical schools: latest update of a national survey. Acad Med. 2010;85(9):1537-42), og mange velkjente medisinske organisasjoner driver til og med lobbyvirksomhet MOT en økning i kunnskap om kosthold og næring blant leger (Hearing of California Senate Bill 380. Vimeo website. http://vimeo.com/23744792. April 25, 2011. Accessed February 14, 2015). ADA (American Dietetic Association), som produserer faktaplansjer med retningslinjer om hvordan å opprettholde en sunn diett, har også uhensiktsmessige bedriftsforbindelser. Matindustribedrifter betaler 20.000 dollar til ADA per faktaplansje for å kunne få ta del i prosessen. Det gjør at vi kan lære om egg fra American Egg Board, og om fordelene ved å tygge tyggis fra Wrigley Science Institute (Brownell KD, Warner KE. The perils of ignoring history: Big Tobacco played dirty and millions died. How similar is Big Food? Milbank Q. 2009;87(1):259-94). Det samme skjedde med tobakkindustrien tidligere: de drev lobbyvirksomhet for å skjule informasjon om hvor farlig røyking var. American Dietetic Association (ADA) skiftet i 2012 navn til Academy of Nutrition and Dietetics, men de virker ikke å ha endret sin politikk. De mottar fortsatt millioner av dollar hvert eneste år fra prosessert junkfood-, kjøtt-, melk-, brus- og godteriselskaper. I gjengjeld får selskapene de ha offisielle utdanningsseminarer for å lære kliniske ernæringsfysiologer hva de skal si til sine klienter (Simon, M. AND now a word from our sponsors. Eat Drinks Politics website. http://www.eatdrinkpolitics.com/wp-content/uploads/AND_Corporate_Sponsorship_Report.pdf. January 22, 2013. Accessed February 14, 2015). Så klinisk ernæringsfysiologer er altså delvis opplært fra selskaper som har stor egeninteresse i at befolkningen propper i seg kjøtt, melk, egg etc. 

  • 0

    Lungesykdommer er ansvarlige for rundt 300.000 dødsfall i USA hvert eneste år, og er med det den 2. største dødsårsaken (kun slått av hjertesykdommer). Som hjertesykdommer så kan mange av disse dødsfallene forebygges. De mest utbredte lungesykdommene er lungekreft, KOLS og astma. Blant disse er det lungekreft som dreper flest, og 160.000 lungekreftdødsfall i året skyldes røyking. Et sunt kosthold kan dempe skaden tobakken fører til på DNA, og kan også sørge for at lungekreft ikke sprer seg. KOLS dreper omtrent 140.000 amerikanere i året, enten som følge av emfysem (skade på de små luftblærene i lungene) eller som følge av kronisk bronkitt (betente og fortykkede luftveier som tettes av tykt slim). Det finnes ingen helbredende kur for KOLS, men et sunt kosthold bestående av mye frukt og grønt kan bremse progresjonen av sykdommen, og forbedre lungefunksjonen. Astma dreper 3000 amerikanere årlig, og er en av de mest utbredte kroniske sykdommene blant barn. Forskning tyder på at bare et par ekstra serveringer med frukt og grønt daglig kan redusere både antallet som blir rammet av astma i barneårene, og mengden astmaanfall. 

    LUNGEKREFT
    Rundt 220.000 får denne diagnosen i USA årlig, og den fører til flere dødsfall årlig enn de tre nest drepende krefttypene kombinert - tarm-, bryst- og bukspyttkjertelkreft (American Cancer Society. Cancer Facts & Figures 2015. Atlanta: American Cancer Society; 2015). Til enhver tid sliter 400.000 amerikanere med denne sykdommen (Howlader N, Noone AM, Krapcho M, et al., eds. SEER Cancer Statistics Review, 1975-2011, National Cancer Institute. http://seer.cancer.gov/csr/1975_2011/. April 2014. Accessed February 27, 2015), og tobakk er den vanligste årsaken - faktisk er tobakk ansvarlig for hele 90 % av alle tilfellene. Menn som røyker er 23. ganger mer utsatt, og kvinner som røyker 13 ganger mer utsatt for å få lungekreft enn ikke-røykende. Røykende utsetter ikke bare seg selv for fare, men tusenvis av dødsfall årlig kommer av såkalt passiv røyking (at man befinner seg i nærheten av noen som røyker). Ikke-røykere har 20-30 % større sannsynlighet for å få lungekreft dersom man ofte blir eksponert for røyk (American Lung Association. Lung Cancer Fact Sheet. http://www.lung.org/lung-disease/lung-cancer/resources/facts-figures/lung-cancer-fact-sheet.html. 2015. Accessed February 14, 2015). Alt dette vet vi jo alle i dag, men i mange år brukte tobakkfirmaer penger på strategier og lobbyvirksomhet for å "skjule" sannheten om tobakken, blant annet så jukset man med forsøk og kjørte tegnefilmlignende reklamer om tobakk for å lure befolkningen. 

    Bilderesultat for lungekreft

    Om du enda (er så dum at du) røyker til tross for all informasjonen og faktaen man har om effektene av røyking så vit dette: Allerede 20 minutter etter du har sluttet å røyke så vil hjertefrekvensen og blodtrykket ditt reduseres. Innen noen få uker så vil sirkulasjonen og lungefunksjonen din øke. Innen få måneder vil slim bli fjernet fra luftveiene dine, og risikoen for å få infeksjoner vil begynne å reduseres. Innen ett år vil den røykerelaterte risikoen for å få hjertesykdom halveres sammenliknet med røykere (American Cancer Society. When smokers quit - what are the benefits over time? http://www.cancer.org/healthy/stayawayfromtobacco/guidetoquittingsmoking/guide-to-quitting-smoking-benefits. 6 February 2015. Accessed February 26, 2015). Kroppen har en unik evne til å reparere seg selv dersom vi bare gir den muligheten. Kostholdsendring kan hjelpe til å reversere skade påført av kreftfremkallende stoffer i tobakken. 

    Hvilken skade gjør egentlig tobakken? Den inneholder kjemikalier som svekker kroppens immunsystem, som gjør at vi har mye større sannsynlighet for å bli syke. Vi hemmer også immunforsvaret sin evne til å bekjempe kreftceller. Tobakken kan skade ditt DNA, som øker sannsynligheten for at kreftceller formerer seg (US Department of Health and Human Services. A Report of the Surgeon General. How Tobacco Smoke Causes Disease: What It Means to You. Atlanta: US Department of Health and Human Services, Center for Disease Control and Prevention, National Center for Chronic Disease Prevention and Health Promotion, Office on Smoking and Health, 2010). Forskere delte en gjeng langtidsrøykere inn i to grupper, der den ene gruppen fikk beskjed om å spise 25. ganger mer brokkoli enn gjennomsnittsamerikaneren. Sammenliknet med røykerne som ikke spise brokkoli hadde brokkolispiserne 41 % lavere DNA-mutasjoner i blodet sitt etter bare 10 dager (Riso P, Martini D, Møller P, et al. DNA damage and repair activity after broccoli intake in young healthy smokers. Mutagenesis. 2010;25(6):595-602). Noen bestanddeler i brokkolien kan ha potensialet til å forhindre spredning av kreftcellene (Wu X, Zhu Y, Yan H, et al. Isothiocyanates induce oxidative stress and suppress the metastatis potential of human non-small cell lung cancer cells. BMC Cancer. 2010;10:269). Grønnkål kan senke det "dårlige" kolesterolet (LDL), og øke det "gode" kolesterolet (HDL) tilsvarende like mye som å løpe 483 km (Kim SY, Yoon S, Kwon SM, Park KS, Lee-Kim YC. Kale juice improves coronary artery disease risk factors in hypercholesterolemic men. Biomed Environ Sci. 2008;21(2):91-7)

    Curcumin, det gule pigmentet i gurkemeie, har vist seg å potensielt både forebygge og/eller forhindre kreftceller fra å vokse og spre seg (Park W, Amin AR, Chen ZG, Shin DM. New perspectives of curcumin in cancer prevention. Cancer Prev Res (Phila). 2013;6(5):387-400). Cellene i kroppen din er preprogrammert til å dø etter en viss tidsperiode, for å gjøre plass for nye, friske celler (denne prosessen kalles apoptyse). Kreftcellene "overlever" denne preprogrammerte døden, og fortsetter å formere seg. Curcumin virker å ha evnen til å reprogrammere denne selv-ødeleggende mekanismen til kreftcellene (Wu SH, Hang LW, Yang JS, et al. Curcumin induces apoptosis in human non-small cell lung cancer NCI-H460 cells through ER stress and caspase cascad- and mitocondria-dependent pathways. Anticancer Res. 2010;30(6):2125-33). Curcumin kan også drepe kreftcellene ved å aktivere enzymer som ødelegger kreftcellene ved å dele opp proteinene deres (Su CC, Lin JG, Li TM, et al. Curcumin-induced apoptosis of human colon cancer colo 205 cells through the production of ROS, Ca2+ and the activation of caspase-3. Anticancer Res. 2006;26(6B):4279-89). Curcumin har vist seg å kunne være effektiv mot blant annet kreftceller i bryst, hjerte, blod, tarm, lever, nyrer, lunger og hud. Og det fantastiske er at curcumin kun iverksetter selv-ødeleggende mekanismer på kreftceller, friske celler forblir urørte (Ravindran J, Prasad S, Aggarwal BB. Curcumin and cancer cells: how many ways can curry kill tumor cells selectively? AAPS J. 2009;11(3):495-510)

    Bilderesultat for lungekreft

    Selv om de fleste tilfellene av lungekreft skyldes tobakk, så er det altså 10 % ca. som har andre årsaker. En av disse er wok'ing av mat. En studie på kinesiske kvinner fant at røykere som woket kjøtt hver dag hadde nesten tre ganger så høy sannsynlighet for lungekreft som røykere som woket annen mat enn kjøtt daglig (Seow A, Poh WT, Teh M, et al. Fumes from meat cooking and lung cancer risk in Chinese women. Cancer Epidemiol Biomarkers Prev. 2009;9(11):1215-21). Dette skyldes trolig en gruppe kreftfremkallende stoffer som heter heterocyclic amines, og disse dannes når muskelvev utsettes for høye temperaturer. Når kjøtt grilles danner polycyclic aromatic hydrocarbons (PAHs), en av de kreftfremkallende stoffene som finnes i sigarettrøyk. Røyken som dannes når man steker bacon eller annet prosessert kjøtt kalles nitrosaminer. Røyken som oppstår ved steking av bacon er ansvarlig for fire ganger mer DNA-mutasjoner enn røyken fra biff (Thiébaud HP, Knize MG, Kuzmicky PA, Hsieh DP, Felton JS. Airborne mutagens produced by frying beef, pork and a soy-based food. Food Chem Toxicol 1995;33(10):821-8). Røyken fra et vegetabilsk alternativ som tempeh (fermentert soyabønneprodukt) viste seg derimot å ikke ha noen mutagerende egenskaper. 

    KOLS
    KOLS fører til pusteproblemer, og er en kronisk progredierende sykdom (som vil si at den bare forverrer seg mer og mer). Symptomer er blant annet tungpust, alvorlig hosting, stor slimproduksjon, pipelyder fra luftveiene, tranghet i brystet osv. Mer enn 24 millioner amerikanere er affisert. Røyking er, som ved lungekreft, den vanligste årsaken til at sykdommen oppstår, men også forurensning og farlige stoffer (som for eksempel asbest) kan føre til KOLS. Det finnes ingen kur, men kostholdet kan både forebygge KOLS samt sørge for at sykdommen ikke forverrer seg. 

    Bilderesultat for copd

    Data fra 50 år tilbake i tid viser at et høyt inntak av frukt og grønnsaker trolig er assosiert med god lungefunksjon (Tabak C, Smit HA, Räsänen L, et al. Dietary factors and pulmonary function: a cross-sectional study in middle aged men from three European countries. Thorax. 1999;54(11):1021-6). Kun én ekstra servering av frukt hver dag kan gi en 24 % lavere risiko for å død av KOLS (Walda IC, Tabak C, Smit HA, et al. Diet and 20-year chronic obstructive pulmonary disease mortality in middle-aged men from three European countries. Eur J Clin Nutr. 2002;56(7):638-43). En studie fra Columbia og Harvard University fant at inntak av bacon, pølse, skinke, hot dog, salami etc. kan øke risikoen for å få KOLS (Varraso R, Jiang R, Barr RG, Willett WC, Camargo CA, Jr. Prospective study of cured meats consumption and risk of chronic obstructive pulmonary disease in men. Am J Epidemiol. 2007 Dec 15;166(12):1438-45). En studie fulgte KOLS-pasienter over tre år, og fant at gruppen som fulgte et standard amerikansk kosthold hadde en forverret sykdom - som forventet. For gruppen som hadde økt inntaket av frukt og grønnsaker derimot hadde KOLS-utviklingen stanset. Ikke bare ble ikke lungefunksjonen forverret, den ble faktisk litt forbedret. Forskerne konkluderte med at dette trolig skyldes kombinasjonen av antioksidanter og anti-inflammatoriske effekter fra frukt og grønnsaker, i tillegg til reduksjonen i kjøttinntak (Keranis E, Makris D, Rodopoulou P, et al. Impact of dietary shift to higher-antioxidant foods in COPD: a randomized trial. Eur Respir J. 2010;36(4):774-80)

    ASTMA
    Astma er en inflammatorisk sykdom som kjennetegnes av gjentatte anfall som fører til trangere, hovne luftveier som fører til tungpustet, piping, hvesing og hosting. Astma kan starte i enhver alder, men oppstår vanligvis i barndommen. Prevalensen av astma har bare økt og økt de siste årene (Warner JO. Worldwide variations in the prevalence of atopic symptoms: what does it all mean? Thorax. 1999;54 Suppl 2:S46-51). I USA har 25 millioner sykdommen, hvorav 7 av disse er barn. The International Study of Asthma and Allergies in Childhood fulgte mer enn en million barn i rundt 100 land, og studien fant store demografiske forskjeller i prevalensen av astma, allergier og eksem (Warner JO. Worldwide variations in the prevalence of atopic symptoms: what does it all mean? Thorax. 1999;54 Suppl 2:S46-51). Hva kan den store forskjellen skyldes? Ungdommer som lever i området hvor man spiser mer stivelse, korn, grønnsaker og nøtter hadde signifikant lavere prevalens av kroniske symptomer som nysing, høysnue og allergisk eksem (Ellwood R, Asher MI, Björksten B, Burr M, Pearche N, Robertson CF. Diet and asthma, allergic rhinoconjunctivitis and atopic eczema symptom prevalence: an ecological analysis of the International Study of Asthma and Allergies in Childhood (ISAAC) data. ISAAC Phase One Study Group. Eur Respir J. 2001;17(3):436-43). Gutter og jenter som spiser to eller flere serveringer med grønnsaker om dag har bare halvparten av risikoen å få allergisk astma (Protudjer JL, Sevenhuysen GP, Ramsey CD, Kozyrskyj AL, Becker AB. Low vegetable intake is associated with allergic asthma and moderate-to-severe airway hyperresponsiveness. Pediatr Pulmonol. 2012;47(12):1159-69). Generelt sett så man at prevalensen av astma og lungesymptomer virker å være lavere hos populasjoner som spiser mer plantebasert (Bime C, Wei CY, Holbrook J, Smith LJ, Wise RA. Association of dietary soy genistein intake with lung function and asthma control: a post-hoc analysis of patients enrolled in a prospective multicentre clinical trial. Prim Care Respir J. 2012;21(4):398-404)

    Bilderesultat for asthma

    Mat fra animalsk opprinnelse har blitt assosiert med økt risiko for astma. En studie på 100.000 voksne fra India fant at de som spiste kjøtt daglig, eller til og med bare innimellom, hadde signifikant større risiko for å få astma enn de som fjernet kjøtt og egg fra dietten sin (Agrawal S, Pearce N, Ebrahim S. Prevalence and risk factors for self-reported asthma in an adult Indian population: a cross-sectional survey. Int J Tuberc Lung Dis. 2013;17(2):275-82). Egg (og brus) har også blitt assosiert med astmaanfall hos barn, i tillegg til lungesymptomer som hvesing, tungpusthet og anstengelsesutløst hosting (Tsai HJ, Tsai AC. The association of diet with respiratory symptoms and asthma in schoolchildren in Taipei, Taiwan. J Asthma. 2007;44(8):599-603). Det å fjerne egg og melk fra dietten har blitt vist å bedre astmatiske barn sin lungefunksjon i løpet av så få som 8 uker (Yusoff NA, Hampton SM, Dickerson JW, Morgan JB. The effects of exclusion of dietary egg and milk in the management of asthmatic children: a pilot study. J R Soc Promot Health. 2004;124(2):74-80). Australske forskere fjernet frukt og grønnsaker fra astmatiske pasienter sin diett for å se hva som skjedde. Innen to uker hadde astmasymptomene blitt signifikant verre. Frukt- og grønnsaksinntaket blant de som ble verre lå på en servering med frukt om dag og to serveringer med grønnsaker, tilsvarer den typiske vestlige dietten. Forskerne reverserte studien og økte inntaket til sju serveringer om dag, noe som førte til en halvering av forverringsraten (Wood LG, Garg ML, Smart JM, Scott HA, Barker D, Gibson PG. Manipulating antioxidant intake in asthma: a randomized controlled trial. Am J Clin Nutr. 2012;96(3):534-43). Studier har vist at man ikke får samme effekten ved å ta antioksidanttilskudd. Svenske forskere ønsket å teste et plantebasert kosthold på astmatikere som bare ble verre. Av de 24 pasientene som fulgte et plantebasert kosthold ble 70 % bedre etter fire måneder, og 90 % ble bedre etter et år. Etter ett år kunne alle utenat to stykk redusere dosen astmamedisin, eller kutte ut inntaket av steroider og andre medikamenter totalt. Objektive målemetoder som lungefunksjon og fysisk kapasitet forbedret seg (Lindahl O, Lindwall L, Spångberg A, Stenram A, Ockerman PA. Vegan regimen with reduced medication in the treatment of bronchial asthma. J Asthma 1985;22(1):45-55)

     

    Bilderesultat for plant-based

  • 0

    Diabetes mellitus kommer fra de to latinske ordene diabetes (noe som renner gjennom) og mellitus (søtt som honning). Det som kjennetegner denne sykdommen er at man har et kronisk forhøyet sukkernivå i blodet. Dette skyldes enten at bukspyttkjertelen ikke produserer insulin (hormonet som regulerer og senker blodsukkernivået), eller at kroppen din blir resistent mot insulinets virkning. Den første typen er bedre kjent som diabetes type 1, den andre som diabetes type 2. Hvis du får for mye sukker i blodet fører dette til at nyrene ikke klarer å ta unna sukkeret, og dermed skyldes det ut i urinen. Diabetes type 1 er ansvarlig for ca. 5 % av tilfellene. Behandlingsmetoden er å tilføre kroppen det som mangler, altså insulin, og dette gjøres ved injeksjoner. Årsaken til diabetes type 1 er usikker, men man mistenker at genetisk disposisjon kombinert med eksponering av miljømessige triggere som virale infeksjoner og/eller kumelk kan spille en sentral rolle (Lempainen J, Tauriainen S, Vaarala O, et al. Interaction of enterovirus infection and cow's milkbased formula nutrition in type 1 diabetes-associated autoimmunity. Diabetes Metab Res Rev. 2012;28(2):177-185). Diabetes type 2 er ansvarlig for 90-95 % av tilfellene. Her kan bukspyttkjertelen produsere insulin, men opphopningen av fett inni muskel- og levercellene hemmer insulinets effekt. Glukosen kommer seg derfor ikke fra blodet og over til cellene, og man får farlig høyt blodsukker. Fettet inni cellene dine kommer enten fra fettet du bærer (kroppsfettet ditt) eller fra fettet du spiser. 
     

    Bilderesultat for diabetes

    Fordøyelsessystemet ditt bryter ned karbohydratene du spiser til sukkerarten glukose, som er hoveddrivstoffet til alle cellene i kroppen. For at glukose skal forflytte seg fra blodet ditt til cellene, må glukosen ha hjelp av insulin. Normalt vil derfor kroppen frigi insulin fra bukspyttkjertelen hver gang du spiser mat. Uten insulin vil ikke glukosen komme over i cellene, og det blir dermed en opphopning i blodet. Over tid vil dette føre til skape på blodårer, som videre kan føre til synstap, nyresvikt, hjerteinfarkt, slag etc. Høyt blodsukker kan også skade nervene dine, slik oppstår nevropati som fører til nummenhet, stikking og smerte. Man får dårlig sirkulasjon og manglende følelse i beina, som videre hemmer tilhelingsevnen av skader og sår, som så ofte fører til amputasjoner. 

    De gode nyhetene er at diabetes type 2 nesten alltid er mulig å forebygge, oftest kan behandles og noen ganger kan sykdommen til og med reverseres gjennom kostholds- og livsstilsendring. Som andre svært utbredte sykdommer, særlig hjertesykdommer og høyt blodtrykk, skyldes diabetes ofte dårlige kostholdsvaner. Man kan faktisk ved å skifte til et sunt kosthold begynne å forbedre helsen din innen få timer. 

    Forekomst
    Mer enn tjue millioner amerikanere har diagnosen diabetes, noe som er en tredobling siden 1990 (Centers for Disease Control and Prevention. Number (in millions) of civilian, noninstitutionalized persons with diagnosed diabetes, United States, 1980 - 2011. http://www.cdc.gov/diabetes/statistics/prev/national/figpersons.htm. March 28, 2013. Accessed May 3, 2015). Om denne utviklingen fortsetter spår CDC at en av tre amerikanere vil ha diabetes innen 2050. Diabetes fører i dag til ca. 50.000 tilfeller av nyresvikt, 75.000 tilfeller amputasjoner av ben, 650.000 tilfeller av synstap og 75.000 dødsfall hvert eneste år i USA (Centers for Disease Control and Prevention. Deaths: final data for 2013 table 10. Number of deaths from 113 selected causes. National Vital Statistics Report 2016;64(2). CDC estimerer at mer enn 29 millioner amerikanere lever med diagnostisert- og udiagnostisert diabetes, som tilsvarer hele 9 % av den amerikanske befolkningen. Mer enn en million nye tilfeller av diabetes type 2 diagnostiseres hvert eneste år (2014 Statistics Report. Centers for Disease Control and Prevention. http://www.cdc.gov/diabetes/data/statistics/2014StatisticsReport.html. Updated October 24, 2014. Accessed March 3, 2015). 

    Hva skaper insulinresistens?
    Det er nesten en allmenn oppfattelse at det er karbohydrater, og da særlig det hvite sukkeret og korn som er "farlig". Ut fra det har det oppstått mange "low-carb, high-fat dietter". En studie helt tilbake i 1927 delte unge, friske medisinstudenter inn i to grupper, der den ene gruppen ble satt på en fettrik diett bestående av olivenolje, smør, eggeplommer og krem, mens den andre gruppen ble satt på en karbohydratrik diett bestående av sukker, godteri, bakst, hvitt brød, bakte poteter, sirup, bananer, ris og havregryn. Overraskende nok fant de at insulinresistensen ble skyhøy i den fettrike dietten: innen få dager fordoblet blodsukkernivået seg, en mye større økning enn hos karbohydratgruppen (Sweeney JS. Dietary factors that influence the dextrose tolerance test. Arch Intern Med. 1927;40(6):818-30). 

    Som nevnt over er det fettet som ligger i blodet, som enten kommer fra dine egne fettreserver eller fra maten du spiser, som blokkerer insulinet - og dermed hindrer glukosen i å komme ut fra blodbanen. Denne mekanismen har blitt illustrert ved enten å tilsette fett i folk sitt blod og observere at insulinresistensen øker (Roden M, Krssak M, Stingl H, et al. Rapid impairment of skeletal muscle glucose transport/phosphorylation by free fatty acids in humans. Diabetes. 1999;48(2):358-64), eller ved å fjerne fett fra folk sitt blod og se at insulinresistensen synker (Santomauro AT, Boden G, Silva ME, et al. Overnight lowering of free fatty acids with Acipimox improves insulin resistance and glucose tolerance in obese diabetics and nondiabetic subjects. Diabetes. 1999;48(9):1836-41). Etter å tilsette fett kan man innen 160 minutter se at opptaket av glukose inn i cellene hindres, og dette trenger ikke engang å kunstig tilsettes - det er nok å mate folk med fettholdig mat. Man har gang på gang bevist at mengden fett i dietten har direkte sammenheng med insulinets virkning: desto mindre fett, desto bedre fungerer insulinet (Himsworth HP. Dietetic factors influencing the glucose tolerance and the activity of insulin. J Psysio (Lond). 1934;81(1):29.48)

    Bilderesultat for diabetes insulin

    Prediabetes
    Prediabetes defineres som forhøyet blodsukkernivå, som ikke er høyt nok til å klassifiseres som diabetes. Dette ses ofte blant overvektige. Selv om man "bare" har prediabetes så kan man allerede ha skade på lever, øyne, blodårer og nerver (Pratley RE. The early treatment of type 2 diabetes. Am J Med. 2013;126(9 Suppl 1):S2-9).  Diabetes type 2 ble tidligere sett på som en sykdom som debuterte i voksen alder, mens man nå ser nå barn ned i 8-årsalderen med den. En 15-års oppfølgingsstudie av barn som ble diagnostisert med diabetes type 2 fant en skremmende høy forekomst av blindhet, amputasjon, nyresvikt og død innen tidlig voksenalder. Den store økningen av diabetes type 2 blant barn skyldes trolig overvekt. Overvekt blant barn er sterkt korrelert med sykdom og død i voksen alder, blant annet dobbel risiko for å dø av hjertesykdom, og høyere insidens av andre sykdommer som tykktarms- og endetarmskreft, gikt og artritt. 

    Behandling
    Behandlingen av diabetes type 2 er livsstilsendring, i form av kosthold og fysisk aktivitet. Et standard behandlingsløp ved diabetes er blant annet at man blir satt på medikamenter som skal redusere blodsukkeret. Ved diabetes type 2 så har man en sykdom som skaper insulinresistens, og høyt blodsukker er bare et symptom på denne sykdommen, ikke sykdommen i seg selv. Så selv om man tar medisiner som reduserer blodsukkernivået til "normalnivå", så behandler man ikke årsaken til sykdommen. Det samme gjelder ved høyt blodtrykk: tar du blodtrykksdempende medikamenter så behandler du symptomer, uten at du egentlig gjør noe med årsaken til at de kommer i utgangspunktet. Insulinbehandling kan akselerere aldring, forverre synstap ved diabetes, promotere kreft, overvekt og aterosklerose (Blagosklonny MV. Prospective treatment of age-related diseases by slowing down aging. Am J Pathol. 2012;181(4);1142-6). Insulin kan også promotere inflammasjoner (betennelser) i arteriene (de største blodårene) (Madonna R, Pandolfi A, Massaro M, et al. Insulin enhances vascular cell adhesion molecule-1 expression in human cultured endothelial cells through a pro-artjerogenic pathway mediated by p38 mitogen-activated protein-kinase. Diabetologia. 2004;47(3):532-6). Istedenfor å stadig pumpe kroppen full av insulin, er det ikke bedre å behandle sykdommen i seg selv ved å eliminere det usunne kostholdet som skapte den? 

    Bilderesultat for diabetes

    En av de nyere behandlingsmetodene for diabetes er operasjonen Gastric Bypass, hvor man går inn og kirurgisk snevrer inn magesekken med 90 % eller mer. I forkant av alle disse operasjonene så blir pasientene bedt om å følge et strengt kalorikutt-kosthold. Ekstremt kalorikutt alene kan reversere diabetes. Så spørsmålet er om det er operasjonen i seg selv som ligger bak suksessen, eller om det er den restriktive dietten? Overraskende nok så fant forskere ut at dietten alene virket bedre enn operasjon i den samme gruppe pasienter. Blodsukkerkontrollen viste seg å være bedre uten operasjon (Lingvay I, Guth E, Islam A, et al. Rapid improvement in diabetes after gastric bypass surgery: is it the diet or surgery? Diabetes Care. 2013;36(9):2741-7). Blodsukkernivået kan normalisere seg allerede innen en uke etter å ha spist 600 kalorier daglig, siden fettet blir dratt ut av muskler, lever og bukspyttkjertel - som fører til at de fungerer normalt igjen (Taylor R. Type 2 diabetes: etiology and reversibility. Diabetes Care. 2013;36(4):1047-55). Dette kalorikuttet kan altså skje enten frivillig, eller ufrivillig ved å fjerne mesteparten av magesekken din. Operasjon kan være "enklere" enn å sulte deg selv, men med alle operasjoner så vil det oppstå komplikasjoner. De vanligste er blødning, lekkasje, infeksjoner, prolaps, alvorlige næringsmangler osv. 

    Så, operasjon eller sult? Spesialister på diabetes har lenge visst at om man klarer å miste ca. 1/5 av kroppsvekten sin, så vil man kunne reversere diabetesen og føre den metabolske fungering tilbake mot normalen (Taylor R. Pathogenesis of type 2 diabetes: tracing the reverse route from cure to cause. Diabetologia. 2008;51(10):1781-9). Det å leve på 600 kalorier over tid er jo absolutt ikke til å anbefale, og langt ifra sunt. Istedenfor å endre på kvantiteten av maten du spiser, kan du faktisk heller endre på kvaliteten av maten du spiser. 

    Bilderesultat for diabetes

    Plantebasert kosthold og diabetes
    En studie ønsket å undersøke hva som skjedde dersom man satte diabetikere på plantebasert kosthold. For å sørge for at det ikke var vektnedgangen som ga positive utslag (vi vet at vektnedgang er bra for diabetes), ble deltakerne veid hver eneste dag. Dersom de begynte å gå ned i vekt ble de bedt om å spise mer for å kunne opprettholde utgangsvekten sin. Resultatet av studien var at selv om deltakerne ikke gikk ned noe i vekt, kuttet de behovet for insulininjeksjoner med ca. 60 %. Halvparten av diabetikerne kunne kutte ut insulin totalt, bare ved å spise en sunnere diett (Anderson JW, Ward K. High-carbohydrate, high-fiber diets for insulin-treated men with diabetes mellitus. Am J Clin Nutr. 1979;32(11):2312-21). Og dette skjedde etter de bare hadde fulgt en plantebasert diett i gjennomsnittlig 16 dager. 

    I 2010 publiserte departementet for næring og ernæring ved Loma Linda University forskning der de beskriver at å kutte kjøttinntaket helt er en effektiv måte å redusere og forhindre overvekt blant barn, og studier viser at barn som spiser plantebasert er tynnere enn de som spiser kjøtt (Sabaté J, Wien M. Vegetarian diett and childhood obesity prevention. Am J Clin Nutr. 2010;91(5):1525S-1529S). Den største studien til å sammenlikne overvektsraten blant de som spiser plantebaserte dietter ble publisert i Nord-Amerika. Kjøttspisere toppet BMI-listen med et gjennomsnitt på 28.8, fleksitarianere (spiser kjøtt mer på enn ukentlig basis enn daglig basis) hadde en gjennomsnittsBMI på 27.3, pesco-vegetarianere (spiser ikke kjøtt, men fisk) hadde 26.3, vegetarianere (spiser verken kjøtt eller fisk) kom ut med 25.7 og veganere (unngår alle animalske produkter, inkludert egg og melk) hadde en gjennomsnittsBMI på 23.6 (Tonstad S, Butler T, Yan R, Fraser GE. Type of vegetarian diet, body weight, and prevalence of type 2 diabetes. Diabetes Care. 2009;32(5):791-6). BMI mellom 18.5 og 24.9 anses som idealvekt, BMI mellom 25 og 29.9 anses som overvekt, og BMI over 30 anses som sykelig overvekt. Det var altså kun veganer som hadde en gjennomsnittsBMI som ligger innenfor det idelle forholdet. Forskere fra Loma Linda University fant at barn som vokser opp med vegetarisk diett ikke bare vokser opp slankere enn kjøttspisende barn, men man blir også 2-3 cm høyere (Sabaté J, Lindsted KD, Harris RD, Sanchez A. Attained height of lacto-ovo-vegetarian children and adolescents. Eur J Clin Nutr. 1991;45(1):51-8). De samme forskerne fant en sterk korrelanse mellom inntak av animalske produkter og økt risiko for å være overvektig.

    Folk med et plantebasert kosthold har svært redusert risiko for diabetes. En studie på 89.000 folk i California fant at fleksitarianere reduserte risikoen for å få diabetes med 28 %, pesco-vegetarianere med 50 %, vegetarianere med 61 % og veganere med 78 % (Fraser GE. Vegetarian diett: what do we know of their effects on common chronic diseases? Am J Clin Nutr. 2009;89(5):1607S-1612S). Mange tenker at dette skyldes at plantespisere (veganere) bare er bedre til å kontrollere vekta, men til og med hvis man sammenlikner en kjøttspiser og en plantespiser som veier akkurat det samme så vil veganere ha mer enn halvert risikoen for å få diabetes (Tonstad S, Stewart K, Oda K, Batech M, Herring RP, Fraser GE. Vegetarian diets and incidence of diabetes in the Adventist Health Study-2. Nutr Metab Cardiovasc Dis. 2013;23(4):292-9)

    Bilderesultat for diabetes vegan

    Fett er ikke fett. Palmitate, mettet fett som finnes hovedsakelig i kjøtt, melk og egg, fører til insulinresistens. Oleate derimot, det enumettede fettet som finnes i planteriket, og da særlig i nøtter, oliven og avocado, beskytter mot de ødeleggende effektene til det mettede fettet (Nolan CJ, Larter CZ. Lipitoxicity: why do saturated fatty acids cause and monounsaturates protect against it? J Gastroenterol Hepatol. 2009;24(5):703-6). Forskere har sammenliknet kjøttspisere og plantespisere med samme kroppsvekt, og fant at plantespisere hadde signifikant mindre fett lagret i de dype leggmusklene. Plantespiserne hadde bedre insulinsensitivitet, bedre blodsukkernivå, bedre insulinnivå og signifikant bedre funksjon i betacellene - cellene i bukspyttkjertelen som produserer insulin (Golf LM, Bell JD, So PW, Dornhorst A, Frost GS. Veganism and its relationship with insulin resistance and intramyocellular lipid. Eur J Clin Nutr. 2005;59(2):291-8)

    Gå ned i vekt med plantebasert kosthold
    Fordelen med et plantebasert kosthold når det kommer til vektnedgang er at man trenger trolig ikke å kutte ned på porsjonene, hoppe over måltid eller å telle kalorier siden mesteparten av plantebasert mat naturlig er full av vitaminer og mineraler, men har lavere kaloriinnhold. For å spise 100 kalorier jordbær kan du spise 310 gram, tomater 555 gram og steamet brokkoli 285 gram, mens du for 100 kalorier kun får 70 gram grillet kyllingbryst, 25 gram cheddarost og 105 gram bakt hvit fisk. En studie fant at individer som spiste plantebasert ikke bare gikk ned i vekt, men også fikk bedre kontroll på blodsukkeret og redusert risiko for kardiovaskulære sykdommer sammenliknet med folk som hadde mer animalske produkter i dietten sin (Welch RW. Satiety: have we neglected dietary non-nutrients? Proc Nutr Soc. 2011;70(2):145-54)

    Diabetikere har økt risiko for å få blant annet slag og hjertesykdom (Pratley, RE. The early treatment of type 2 diabetes. Am J Med. 2013;126(9 Suppl 1):S2-9). I en studie som nylig ble gjennomført ble gruppen med diabetikere delt i to: den ene gruppen fulgte en standard diabetesdiett anbefalt av diabetesorganisasjonene, den andre spiste plantebasert. Etter 6 måneder rapporterte gruppen som spiste plantebasert både om en signifikant bedring av livskvalitet, samt signifikant bedre humør enn den andre gruppen. De følte seg også mindre begrenset, hadde mindre sannsynlighet for å fråtse, og følte seg mindre sulten. I tillegg viste det seg at de hadde større sannsynlighet for å kunne opprettholde vekttapet (Kahleova H, Hrachovinova T, Hill M, et al. Vegetarian diet in type 2 diabetes - improvement in quality of life, mood and eating behavior. Diabet Med. 2013;30(1):127-9). For å finne ut om man kan spise litt kjøtt og likevel maksimalt kunne minimere risikoen for å få diabetes ble det gjort et studie hvor man sammenliknet vegetarianere med folk som spiser tradisjonell asiatisk mat (bestående av veldig lite fisk og annet kjøtt). Kvinnene spiste så lite som et kjøttmåltid i uken, mens mennene spiste kjøtt flere dager i uken. Totalt 4000 mennesker ble fulgt. Etter å ha gjort rede for andre faktorer som vekt, familiehistorikk, fysisk aktivitetsnivå og røyking fant man følgende: Vegetariske menn hadde bare halvparten så stor sjanse for å få diabetes som de mennene som innimellom spiste kjøtt. Vegetarkvinnene hadde 75 % lavere risiko for diabetes. De som unngikk kjøtt helt hadde signifikant lavere risiko både for prediabetes og diabetes enn de som spiste plantebaserte dietter med kjøtt innimellom, inkludert fisk (Chiu, THT, Huang HY, Chiu YF, et al. Taiwanese vegetarians and omnivores: dietary composition, prevalence of diabetes and IFG. PLoS One. 2014;9(2):e88547). Forskerne kunne ikke sammenlikne diabetesforekomsten blant de 1000 vegetarianerne i studien med de 69 veganerne, siden ingen av veganerne hadde diabetes..

    Bilderesultat for diabetes vegan

    Et standard argument jeg hører blant kjøttspisere er at veganere ikke får i seg nok næring. En studie fulgte 13.000 amerikanere hvor de sammenliknet næringsinntaket blant kjøttspisere og plantespisere. De fant at, kalori for kalori, så fikk vegetarianere i seg høyere innhold av så godt som hvert eneste næringsstoff: mer fiber, mer vitamin A, vitamin C, vitamin E, B-vitaminene thiamin, riboflavin, folat, i tillegg til kalsium, magnesium, jern og kalium (Farmer B, Larson BT, Fulgoni VL III, et al. A vegetarian dietary pattern as a nutrient-dense approach to weight management: an analysis of the National Health and Nutrition Examination Survey 1999-2004. J Am Diet Assoc. 2011;111(6):819-27). De som spiste plantebasert fikk gjennomsnittlig i seg 364 færre kalorier om dag, som utgjør ca. det som flesteparten på slankediett strever etter å kutte ut. De som spiser plantebasert har 11 % høyere hvileforbrenning, som vil si at man forbrenner mer kalorier i søvne. En massiv studie fant at kjøttinntak var assosiert med signifikant vektoppgang til og med etter at man har justert for kalorier. Det vil si at hvis man har en kjøttspiser og en plantespiser som spiser akkurat like mange kalorier, så vil likevel personen som spiser kjøtt gjennomsnittlig gå opp mer i vekt (Vergnaud AC, Norat T, Romaguera D, et al. Meat consumption and prospective weight change in participants of the EPIC-PANACEA study. Am J Clin Nutr. 2010;92(2):398-407). Videre fant de at inntak av fjærkre er potensielt det meste fettende kjøttet, og at menn og kvinner som inntar så lite som 28,35 gram kylling (tilsvarende to chicken nuggets) om dagen hadde en signifikant høyere vektoppgang i løpet av en 14-års oppfølgingsperiode enn de som ikke spiste kylling i det hele tatt (Gilsing AM, Weijenberg MP, Hughes LA, et al. Longitudinal changes in BMI in older adults are associted with meat consumption differentially, by type of meat consumed. J Nutr. 2012;142(2):340-9). Det er kanskje ikke så ulogisk at man legger på seg mest av å spise kylling, når vi tenker på hvordan utviklingen til kyllingen har vært. Kyllingene er nå til dags genmanipulert til å vokse så raskt som mulig, så fort som mulig. De vokser jo så fort at skjelettet deres ikke rekker å utvikle seg i takt, som fører til at mange ikke klarer å holde opp sin egen vekt. 

     

    Dette innlegget er inspirert av boken "How not to die" av Michael Greger. 

  • 0

    Ménièrès er en forholdsvis ukjent og sjelden sykdom, som medfører periodevise anfall av kraftig svimmelhet, kvalme, oppkast, øresus, trykkfølelse i det ene øret og nedsatt hørsel. Det finnes ingen helbredende behandling, men sykdommen brenner ofte ut etter noen år. Tilstanden er ofte ensidig, men kan etterhvert slå ut på begge ører. Det anslår at det er ca 5000 mennesker som er rammet av sykdommen, og den forekommer like ofte hos menn og kvinner. Ménières debuterer ofte i 30-50 årsalderen. 

    Indre øre med bueganger

    Årsaken er ukjent, men mange mener at den kommer på grunn av forstyrrelser eller for stor væskeansamling i buegangene (balanseorganet) i øret. Væskeansamlingen skyldes trolig blokkering av den sirkulerende væsken (endolymfen) i buegangene. Men antar også at det er en genetisk komponent, da man ser at annen familie også er rammet i ca 20 % av tilfellene. 

     

    Sykdommen oppleves forskjellig hos alle som rammet. Siden det ikke finnes en helbredende behandling gjelder det å finne den beste måten å takle det på for å kunne ha en så god livskvalitet som mulig.

    Jeg fant dette blogginnlegget av en dame med Ménières som beskriver 50 selvopplevde fakta om det å leve med sykdommen. Jeg synes denne var bra, og håper det går greit at jeg tar utgangspunkt i denne for å gi dere informasjon. Så, here we go - noen raske fakta om Méniéres sykdom:

    1. Opphav
    Den franske legen Prosper Ménière var den første som beskrev sykdommen i 1861.

    2. Vertigo
    Vertigo defineres som en illusjon av at enten omgivelsene eller en selv er i bevegelse. Kontinuerlige afferente impulser fra øyne, balanseorganene i det indre øret, muskler og ledd informerer sentralnervesystemet (vesentlig cerebellum (lillehjernen) og hjernestammen) om kroppens posisjon i forhold til omgivelsene. Svimmelhet oppstår når informasjonen om kroppens posisjon fra de ulike sansene er motstridende.

    Dette oppleves ofte som at rommet snurrer rundt, som at man er på en karussel, som at man er på en båt etc. Dette sammen med nystagmus er et Ménières-anfall. Anfallet varer fra 20 minutter og opp til flere timer. Hovedregelen er at dersom det varer i kortere tid en 20 minutter, eller det varer lengre en 24 timer så er det andre årsaker enn Ménières.

    3. Nystagmus
    Nystagmus: ufrivillige rytmiske øyebevegelser fra side til side eller opp og ned. Se film under av hvordan nystagmus ser ut.

    phpe_RVGqcA
     


    4. Ménièresanfall
    Et Ménière svimmelhetsanfall har fem ulike faser:
      1. Irritasjon (varighet inntil 2 minutter). Nystagmus til syk side
      2. Tap av funksjon - Vertigo med nystagmus til den friske siden
          (varighet 24 minutter til 24 timer)
      3. Ingen nystagmus. Kompensert tap
      4. Korte vertigo anfall relatert til posisjonsendringer med nystagmus til syk side på
          grunn av gjenvinning av funksjon.
      5. Ingen nystagmus. Kompensert.



    5. Hørselstap 
    Hørselstap, eller hørselshemming, er en betegnelse for en tilstand av fullstendig eller delvis tap av evne til å oppfatte eller forstå lyder. Hørselstapet er flukterende, det vil si at man mister noe hørsel ved et Ménières anfall. Hørselen vil i de fleste tilfeller ta seg opp igjen, men vil ofte ikke komme fullt tilbake til hva den var forut for anfallet. Etter hvert anfall vil man altså miste noe hørsel, men man vil aldri miste hørselen helt på grunn av Ménières.

    De aller fleste Ménières pasienter mister hørsel i bassfrekvensen, noen få i diskanten. Diskant-tap er mer normalt ved aldersrelatert hørselstap.

    6. Skjult hørselstap 
    Et opplevd hørselstap kan beskrives som et hørselstap som ikke fremkommer ved hørselstest/audiogram. For eksempel kan tinnitus være årsak til et skult hørselstap. Man oppfatter ikke hva som blir sagt på grunn av "overdøvende" tinnitus. 

    7. Tinnitus 
    Medisinsk betegnelse for øresus, som er et nevrologisk fenomen knyttet til høresansen, hvor vedkommende som er rammet av symptomet oppfatter en lyd, uten at det foreligger noen ekstern lydkilde. Lyden beskrives ofte som en lys pipe-/suselyd. Lyden kan ha forskjellig karakter og intensitet, avhengig av årsaken. Tinnitus benyttes også som separat diagnose, når det ikke er noen erkjent årsak til symptomet. Stress og støy er ofte med på å øke styrken på tinnitusen. 

    8. Kvalme 
    Et ménièresanfall medfører som oftest kvalme, og ofte også oppkast. 

    9. Audiogram 
    Et audiogram er et skjema der man legger inn resultatet av en hørselsmåling. Resultatene vi får når hørselen blir målt, tegnes inn som en kurve i audiogrammet. Kurven gir oss en visuell framstilling av hørselstapet. Markeringene i audiogrammet viser hvor høyt volum det må være på ulike toner for at vi skal oppfatte dem. De rene tonene som benyttes, har ulik frekvens og styrke, fra bass til diskant. Tonene måles i hertz (Hz) og lydstyrken i decibel (dB). Et audiogram kan gi oss et bilde av hørselen, men det sier ingenting om hvordan den enkelte utnytter hørselsinntrykkene. To personer med liknende audiogrammer kan ha to svært ulike opplevelser av hørselen.

    10. Balanse 
    En god balanse og koordinasjonsevne er viktig i hverdagen. God balanse hindrer fall og er skadeforebyggende. Dessuten er balansetrening en viktig del av skaderehabilitering. Koordinasjonstrening kan omfatte mange delelementer: Balanse, rytmefølelse, reaksjonsevne, rom-orientering, øye-hånd eller øye-fot koordinasjon for å nevne noen av faktorene innen koordinasjonsevne. I etterkant av et Ménièresanfall vil man i mange tilfeller oppleve at balansen er dårlig. Dette kalles gjerne "funksjonell svimmelhet".

    11. Funksjonell svimmelhet 
    Gir en følelse av ustøhet og svimmelhet, ofte beskrevet som å gå på et gyngende dekk eller som at det snurrer inne i hodet. Utløses av hodebevegelser, endret blikkretning som for eksempel når man er på et supermarked, i møter, eller når man skal krysse en gate. Eksempler kan være å gå opp eller ned trapp, rulle-trapper og gange i korridorer, når man skal inn og ut av senga, når man snur seg eller at man reiser seg fra en stol.

    For å bli bedre skal alle svimmelhetsanfall, med unntak av vertigo-anfallene provoseres igjen og igjen via gjenopptrenings-øvelser. Det å unngå svimmelheten vil på sikt bare gjør ting verre. Balanse må læres. Bare tenk på hvor lang tid det tar for et lite barn å lære seg å stå, å gå, å løpe, å få en fullt utviklet balanse, og de har ingen hemninger, de analyserer ikke konsekvensene slik som vi voksne gjør, de tenker ikke på at de kan gå over ende å slå seg i fallet.

    12. Syn 
    Synet hos en Ménières-pasient får en tilleggsfunksjon, nemlig det å holde balansen. Tenk på hvordan du selv ser deg omkring når du er svimmel. Du flytter ikke blikket, men du snur forsiktig på hodet. Du lar ikke blikket gli fra en side til en annen, men du flytter det trinnvis. Dette er noe som må trenes opp igjen, og den beste måten å gjøre det på er først og fremst å være bevisst på hvordan man bruker synet, det andre er øye-øvelser.

    En grei øye-øvelse er å sitte på en stol. Sørg for at du sitter godt, med ryggen godt inn til ryggstøtten. Holde en penn eller lignende ca 20-30 cm foran ansiktet. Hold hode helt stille mens du beveger pennen sakte opp og ned, og fra side til side. Følg tuppen på pennen med øynene, uten å bevege hodet.

    13. Angst 
    ​​​​​​​​​​​Ofte oppstår en angst for at et anfall skal komme. Vi føler at nå, nå er det like før det skjer, vi strammer musklene, dottene setter seg i ørene, kvalmen brer seg i kroppen, hvordan skal vi unngå anfallet, vi stresser og bekymrer oss - og så kommer anfallet.

    Fagfolk mener at Menières kommer av stress og bekymringer. Om vi kan mestre disse følelsene, ikke bekymre oss for om det kommer et anfall, så kan man få en bedre hverdag. Sykdommen forsvinner ikke av den grunn, det vil likevel komme anfall, men man kan unngå å provosere frem anfall selv i mer eller mindre grad.

    Noen former for angst er forbundet med bestemte objekter eller situasjoner (fobisk angst), andre er ikke knyttet til bestemte ting, og man vet ikke hva man er redd for. Tilstanden kan være preget av vedvarende bekymringer, rastløshet, uro og irritabilitet (generalisert angst) eller komme som plutselige anfall (panikkangst). Et sentralt trekk ved angstlidelser er utvikling av unngåelsesatferd, hvor man unngår steder eller situasjoner som man tror vil fremkalle angsten. Unngåelsesatferden er en sentral årsak til at angsten opprettholdes, og kan være det største problemet for personens daglige fungering.

    Angst innebærer ofte en rekke fysiske symptomer som:

    • tretthet
    • uro​
    • hodepine
    • kvalme​​
    • nummenhet i hender og føtter
    • muskelspenninger og/eller muskelsmerter
    • problemer med å svelge
    • pustevansker
    • konsentrasjonsvansker
    • skjelvinger og rykninger
    • irritabilitet
    • svetting
    • rastløshet
    • søvnløshet/søvnproblemer
    • svimmelhet
    • hjertebank
    • redd for å dø
    • tristhet

    14. Stress og bekymringer
    Vi bekymrer oss for så mye, også for ting vi ikke har noen som helst innvirkning på. Man bruker rett og slett mye energi og skaper seg mye stress og indre uro på ting som man egentlig ikke kan gjøre noe med. Det beste man kan gjøre er å forsøke å legge så mange bekymringer til side som vi kan klare, for eksempel ved bruk av meditasjon, yoga, naturen. Og med trening så klarer man å legge til side flere og flere bekymringer, og bruke energien på det som faktisk betyr noe.

    Uforutsigbarheten og angsten for anfall fører med seg en stor mengde stress, som videre kan trigge angsten. En ond sirkel. Dette i tillegg til en allerede stressende hverdag, der man skal prestere på alle plan.  

    Symptomer på stress: Det er essensielt å lære seg å kjenne igjen når ens eget stressnivå har kommet ut av kontroll. Stressnivået hos den enkelte har en tendens til å gradvis øke, slik at vi vender oss til mer og mer stress. Man blir rett og slett blind for sitt eget høye stressnivå. Til slutt blir man så vant til det at det blir en livsstil og en del av vår egen personlighet og identitet. Selv legger man ikke merke til hvor mye det påvirker en, selv når man slites mer og mer ut. Stress disponerer for mange andre sykdommer, som utbrenthet, depresjon, angst, hjerte-karsykdommer etc. 

    Bilderesultat for stress og bekymringer

    15. Behandling og placebo
    Behandling av Ménières krever en helhetlig, tverrfaglig tilnærming, som bør baseres på informasjon og gjenopplæring. Nedenfor nevnes de vanligste, best dokumenterte behandlingsmetodene. Alt passer ikke for alle:

    • Negative, automatiserte tanker som kun bidrar til katastrofetenking forandres til positive tanker basert på informasjon, revurdering og gjenopplæring. Bryt onde sirkler, bli den største heiagjeng istedenfor din største fiende. 
    • Unngå stillhet (for å fokusere på noe annet enn tinnitus) 
    • Unngå unngåelsesatferd - dette fører bare til at man vil få en lavere og lavere tåleevne
    • Ikke glem familie, venner, arbeid
    • Sett realistiske mål
    • Tilvenning til signalet (tinnitus)
    • Tilvenning til reaksjon, gradvis reduksjon og tap av reaksjon (strekke egne grenser)
    • Tilvenning til oppfattelse, filtrering (Oppfatte viktige lyder, filtrere vekk unødvendig støy)
    • Kognitiv terapi
    • Mindfullness meditasjon
    • Tai Chi, yoga og lignende
    • Psykomotoriske øvelser, avslappningsøvelser og lignende
    • Elektrisk stimulering

    Placebo, inaktiv behandling som kan gi positiv fysiologisk, atferdsmessig, emosjonell og kognitiv effekt på personen som benytter det, som et resultat av forventning om effekt. Dersom den inaktive behandlingen virker positivt for en person, kalles det placeboeffekt

    71% reagerer med reduksjon av vertigo uansett behandlingstype i løpet av en 3-4 måneders periode, på samme måte som de som ikke fikk noen behandling!

    16. Dott/trykk i øret 
    Med Ménières kommer ofte følelsen av å ha en liten "ball" sittende i øret, som sprenger og stenger for lyd. Dette kan sammenlignes med når det smeller for ørene når man sitter på et fly. Mange plages også av et trykk i hodet, og/eller hodepine. Ofte skyldes dette stramme/svake muskler i nakke/skuldre/kjeve. 

    17. Overfølsomhet for lyd
    Mange blir overfølsomme for lyder/støy. Lyder høres høyere ut enn de egentlig er, og man føler at man bare må vekk fra "bråket".

    Fra Wikipedia: Hyperacusis (hyperakusis) er en tilstand der øret blir overømfintlig for lyder. Vanlig medisinsk definisjon er en reaksjon overfor lyd i ørets hørselsbaner. Lyd er vibrasjoner overført gjennom luft/vann og treffer øret og trommehinna i det indre øre. Her forsterkes lyden i en faktor på 1:46 før lydbølgene går inn i sneglehuset hvor nervetråder omdanner vibrasjon til elektriske signaler. Disse signalene sendes så opp i hjernens hørselssenter og de-kodes til forståelig lyd. (dvs lyder som er innlært over lang tid). Hørselsnerven består av omtrent 30 000 fibre som frakter lydimpulser til det sentrale nervesystemet. En forandring i overføringene kan forårsake en (plutselig) tilstand der alle lyder føles meget høye. Dette kan skje hos både normalthørende og personer med hørselstap. Hos hørselshemmede er det nerver i sneglehuset som "dør" og ikke greier å omdanne vibrasjon til elektriske signaler. Ved overfølsomhet (hyperacusis) er nervene i høy beredskap og resulterer ofte i et for høyt inn-nivå på lyd. Ofte vil personer med hyperacusis leve i frykt for å bli utsatt for (uønsket) lyd. Dette er en tilstand som omtales som fonofobi (frykt for lyd) eller misofoni (misslike lyd). Personer med overfølsom hørsel vil naturlig nok ikke oppsøke områder hvor lyd oppfattes ubehagelig høyt. Lyd som oppfattes for høy blir forvrengt. Slik forvrenging av lyd vil også inntreffe hos (sterkt) hørselshemmede hvis lydnivået blir for høyt (recruitement).

    18. Avspenning 
    Det er viktig å trene på avspenning. Går vi anspente over lengre tid så vil dette føre til så mye ulike plager. 

    Noen enkle avspenningsøvelser:

    • Jordingsøvelse
      • Hjelpemiddel: Ca 30 cm lang pinne, f.eks. et avkappet kosteskaft. Eventuelt en massasjeball, eller en flaske. 
      • Stå på et ben og la foten på det andre benet rulle ganske lett med pinnen, frem og tilbake, fra tærne og til midt på foten. Legg så gradvis mer og mer tyngde på det benet som du ruller pinnen med. Bytt så fot og gjør samme øvelse. Du kan også stå med tærne på begge føtter på pinnen og forsiktig flytte føttene litt og litt fremover, så du på en måte går over pinnen. Sett så føttene godt plantet i gulvet og kjenn på følelsen.
    • Jordingsøvelse
      • Hjelpemiddel, en stol, type kjøkkenstol for eksempel.
      • Sitt godt inn på stolen med ryggen godt imot ryggstøtten, og armene hengende rett ned.
      • Strekk ut kneet, slik at du holder benet rett ut foran deg (sakte bevegelser). Kjenn på følelsen, kjenn etter hvilke muskler du bruker. Bøy ankelleddet opp slik at det strekker seg på baksiden av leggen. Bøy tærne. Hold denne posisjonen en stund. Gjør dette 3 ganger på samme benet med en pustepause mellom hver repetisjon. Ta en god pause og kjenn på forskjellen på benene. Gjør så samme øvelse med det andre benet.

    Avspenningsteknikker:

    • Når du hviler, hvor ligger tungen din? Er den stram og presser opp i ganen? Eller er den avslappet, og befinner seg bak fortennene?
    • Rull tungen rundt i munnen mellom leppene og tennene, begge veier. Kjenn at tungen har blitt mer avslappet og legger seg godt til rette i underkjeven. Du kan også presse tungespissen inn i kinnet på begge sider.
    • Legg hendene på utsiden av kjeven og bit lett sammen for å finne kjevemusklene. Deretter hviler du kjeven og masserer lett med sirkelbevegelser.
    • Trekk pusten dypt inn og ned i magen og hold den der i noen sekunder. Slipp så all lufta rolig ut igjen. Slapp av en liten periode og gjenta øvelsen.

    Det er ikke noe bestemt antall øvelser som skal utføres hver dag, det er ikke nødvendig å utføre alle øvelsene hver dag. Finn ut hva som passer for deg, plukk ut noen av dem, gjør noen variasjoner av dem, men ta dette med deg og gjør øvelsene iblant.

    19. Selvtillit 
    Selvtillit er individets tiltro til sin evne til å prestere. Det kan handle om arbeid, skole eller sosiale sammenhenger. Selvtillit kan variere fra dag til dag og kan endres gjennom bekreftelse utenfra, eller også endres under for eksempel alkoholpåvirkning. Selvtilliten kan trenes opp. Mange forveksler begrepet med selvfølelse.

    Ved å fortelle oss selv noe gjentatte ganger, kan vi overbevise oss selv om mye. Vi må tro at vi kan få en bedre hverdag. Vi må tro at vi kan klare å gjennomføre de målene vi har satt oss. Tro kan flytte fjell sier et gammelt ordtak, og det er faktisk ikke mye om å gjøre at det er en sannhet. Ved å velge å fokusere positivt, ved å velge å tro at vi ikke er redde for å få et anfall, ved å velge å tro at dette skal gå bra, ja klarer vi å overbevise oss selv om det så har vi kommet langt.

    Det er selvfølgelig ikke så enkelt at man bare kan si til seg selv at NÅ er det slutt på negative tanker, NÅ skal jeg bare tenke positivt og ALT skal bli så mye bedre. Nei, så enkelt er det ikke. Men med trening, så vil det litt og litt bli bedre. Jeg sier ikke at det blir helt bra, jeg sier heller ikke at det blir mye bedre. Jeg sier at det blir bedre enn hva det er i dag. Da er det vel verdt å prøve, er det ikke?

    20. Utfordringer 
    Det er viktig å utfordre seg selv, strekke egne grenser.
    Når man møter på problemer og plager er det lett å velge å unngå dem. Men de forsvinner ikke av den grunn. I tilfellet med Ménières blir plagene heller større jo mer vi unngår dem. Det er derfor god grunn til å utfordre skjebnen ved å prøve å utfordre sine egne grenser. Det å klare å strekke sin egen grenser, om så bare litt, gir økt selvtillit og velvære. Sørg for å skape en trygg ramme rundt deg når du utfordrer deg selv, og ta gjerne noen øvelser for avspenning før du går igang med utfordringen. Det er ikke snakk om å presse seg hardt, det er kun snakk om å strekke seg bitte litt lenger enn hva man vanligvis ville ha gjort. Jeg tror du blir positivt overrasket.

    21. Ro og hvile og god søvn 
    Ménières er en slitsom sykdom, selv når det er lenge mellom vertigo-anfallene. Det er derfor viktig å få ro og hvile innimellom. Rett og slett legge seg på lading. Legg forholdene til rette, slik du oppnår god hvile. Trekk for gardinene, lås døra og slå av telefonen, rett og slett meld deg ut for en kort periode fra tid til annen, det er i alle fall noe jeg har sterkt behov for.

    God søvn er viktig, uansett hva det gjelder. Prøv å legge forholdene til rette for å få en så god nattesøvn som mulig.

    Bilderesultat for hvile

    22. Lys 
    Sollys på gnistrende hvit snø og en klar blå himmel. Bilde på påskestemning for de fleste. Skarpt lys kan være en utfordring, men med gode solbriller så blir utfordringen noe mindre. Det som kan føles verst for mange er blinkende lys. Når man sitter i bilen i sterkt sollys og kjører forbi et område med høye trær og sollyset blinker deg i ansiktet. Eller når man i mørket møter en rekke med biler.

    Mange med Ménières unngår i større og mindre grad å kjøre bil, eller de kjører kun når det er overskyet og lite trafikk. På denne måten begrenser man seg selv. 

    23. Det autonome nervesystemet 
    Det autonome nervesystemet regulerer hjertet og respirasjonen, og får deg blant annet til å rødme/blekne, bli varm- eller kaldsvettende, gir kvalme og brekninger og kan lede til besvimelse via hyperventilering. Det autonome nervesystemet påvirkes av stress ved at det blant annet setter i gang ovennevnte reaksjoner, som jo kan minne om starten på et vertigo-anfall. Når man tilfører frykt/angst/bekymring for å få et anfall, tilfører man mer stress i systemet, som igjen vil forsterke reaksjonen. På denne måten kan man starte en ond sirkel. 

    24. Automatisk tankeprosess 
    Hvordan vurderer vi enhver situasjon og hvordan lærer vi oss en automatisk tankeprosess? Hvordan kan vi påvirke hjernen til å tenke de tankene vi selv ønsker? Jo, ved å trene. Vi har noe som kalles for Neural connections. Det kan forklares slik:

    Tenk deg en sti som mange bruker, det blir gått på den stien flere ganger om dagen, dag etter dag. Stien blir tydelig og den blir etter hvert også bredere. Den blir lett å gå. Så kan du tenke deg en asfaltert vei, en vei som folk slutter å bruke. Hva skjer med den etter hvert? Jo, den gror igjen. Asfalten sprekker og det vokser opp ugress og etter en viss tid så vil det ikke lenger synes at det har gått en vei der.

    Slik er det med tankegangen vår også. En tanke vi ofte tenker dukker lett opp, mens vi må bruke mer energi på å få tankene over i et "annet spor" (i ordets rette forstand).

    25. Det er ingen som ser at du er syk 
    Et stort problem for mange med såkalte "usynlige" sykdommer. "Du ser jo så godt ut". Hvorfor sier folk det? Er det fordi de ikke tror at man er syke? Eller er det sagt for å gi støtte og oppmuntring? Hvordan skal vi tolke utsagnet?

    Vel, det kan bety både det ene og det andre. Noen vil tro at vi spiller syke, og noen er der for å støtte oss i kampen. Sånn vil det alltid være.

    26. Alltid sliten
    Mange med Ménières føler seg sliten uansett. Som om man er tomme for energi. Den minste ting kan føles totalt uoverkommelig til tider. Hvorfor er det slik? Vel, noe av grunnen kan være at man bruker mye energi på å "holde seg oppe". Synet brukes til å holde balansen (i større grad enn hos "friske"), man må konsentrere seg mer for å få med hva som blir sagt på grunn av det skjulte hørselstapet på grunn av den høye pipetonen i hodet. Tinnitus i seg selv drenerer ut mye av energien. Angst, bekymringer, tankespinn kan føre til slitenhet i seg selv. 

    27. Hukommelse og konsentrasjon 
    Mange opplever at både konsentrasjon og hukommelse blir dårligere. Man kan ha problemer med å holde fokuset, og huske avtaler. 

    28. Sosialt nettverk 
    Det er viktig å ha et sosialt nettverk. Det å tilbringe tid sammen med familie og venner kan gi påfyll av gode opplevelser, og delte opplevelser. Igjen handler det om å strekke grenser samtidig som man ikke skal pushe seg for mye. Men kom deg opp og ut. Opplev ting, ikke sitt hjemme i en stol for å råtne på rot.

    28. Ditt beste hjelpemiddel
    Du kan påvirke dine opplevelser i både negativ og positiv retning. Man kan være redd for å gå ute alene i frykt for å få et anfall. Men istedenfor å la sykdommen begrense deg, så må du heller forsøke å se løsninger. Ta med deg en fulladet mobiltelefon og gå turen du ønsker, slik at du kan ringe noen ved behov. Det er alltid mulig å få tak i hjelp på en eller annen måte. 

    29. Aksept 
    Aksepter situasjonen din, den blir ikke bedre om du ikke gjør det. Om du ikke lærer deg å akseptere situasjonen dine, hvordan kan du da forlange at andre skal akseptere den?

    30. Egoisme 
    Vær egoistisk. Jeg mener ikke at du skal skyve alle andre i bakgrunnen og fremheve deg selv, men du skal ta vare på deg selv, gi deg selv gode dager og gode opplevelser. På den måten vil du få et bedre liv og bli bedre i stand til å ta vare på dine nærmeste.

    31. Dialog 
    Det er viktig å ha en god dialog med de du omgir deg med. Fortell hvordan du har det. Det er viktig at folk får vite hvordan du føler deg, men ikke syt. Sytere er ikke folk noe glad i. Du er den som er mest opptatt av din sykdom, sånn er det bare. Om du er i jobb og sliter på grunn av sykdommen så ta et møte med arbeidsgiveren. Avhengig av hvordan sykdommen din arter seg, hvor du jobber og under hvilke forhold du jobber under så finnes det en del muligheter, men de begrenser seg drastisk om du ikke har en god dialog med arbeidsgiver og kollegaer.

    Vær med på sosiale samlinger. Kanskje du føler deg tryggest dersom du tar festen hjem til deg, eller eventuelt til noen som kjenner deg godt istedenfor ute på byen. Det handler om å legge ting til rette. Du har alltids muligheten til å bli kjørt hjem av en taxi.

    Skal du på for eksempel en konsert eller andre steder med mye støy, bruk ørepropper. 

    32. Kunnskap er makt 
    Tilegne deg så mye kunnskap som mulig om din situasjon og din sykdom. Jo større kjennskap du har til det som skjer i kroppen din, jo større mulighet har du til å kunne takle det på en god måte og kunne ha en god livskvalitet.

    33. Glede 
    Det er viktig å kunne glede seg over ting. Glede er en positiv følelse og positive følelser er med på å skyve de negative til side. Finn derfor alltid noe du kan glede deg over.

    34. Det kommer ikke an på hvordan du har det - men hvordan du tar det. 

    Bilderesultat for negative tanker

     

  • 4

    I dette innlegget tenkte jeg at jeg skulle ta for meg et svært utbredt problem, nemlig smerte. Faktisk er så mye som 1 av 3 voksne i Norge rammet av kronisk smerte. Norge er et av landene i verden som er på smertetoppen, ifølge undersøkelsen "Pain in Europe" (2003). 

    Bilderesultat for pain


    Hva er egentlig smerte? Hvor kommer den fra? Og er den farlig?

    Smerte kan defineres som en ubehagelig fysisk og følelsesmessig opplevelse som forteller deg at kroppen din trues eller utsettes for skade. Smerter har ikke bare en fysisk side, men påvirker også ens psykiske helse. Tidligere har man atskilt fysisk og psykisk helse og sykdom, mens man nå i større og større grad anerkjenner at den ene er avhengig av- og påvirker den andre. Smerte er ikke bare et personlig problem, men også et stort samfunnsmessig problem da det fører til sykefravær som "koster" samfunnet dyrt. Smerten består av to deler:

    • Den fysiske (eller sensoriske) delen som blant annet registrerer hvor i kroppen smerten oppstår, hvor sterk den er og hvilken type smerte som registreres (varme, kulde, berøring etc.). Smerteterskelen for den svakeste påvirkningen som registreres som smerte er nært knyttet til den fysiske delen, og er nesten lik hos alle individer. 
    • Den følelsesmessige (emosjonelle) delen, som er ansvarlig for å smertetoleransen (den sterkeste smerten et individ kan tåle). Smertetoleransen varierer sterkt fra individ til individ, og påvirkes av mange faktorer, blant annet smertens varighet, om det har skjedd tidligere, din tidligere erfaring med lignende hendelser, situasjonen smerten oppstår i, smertens årsak, sosiale faktorer, kulturelle faktorer, oppvekst, vevsskadens omfang, kunnskap osvosv. 

    Smertereaksjoner et individ får på et bestemt smertestimuli er derfor vanskelig å forutsi. Hos noen mennesker kan tilsynelatende bagatellmessige smertestimuli føre til uutholdelige smerter, mens andre benekter smerte selv ved alvorlig skade. Graden av smerte trenger derfor ikke å si noe om hvor "alvorlig" det er. 

    Ulike typer smerte
    Vi kan skille mellom akutt, forbigående og kronisk smerte.

    Forbigående smerte er den mest kjente smerten. Den har en klar funksjon både for mennesker og dyr: motivere oss til å trekke oss unna et eventuelt skadelig stimuli, og lære oss hvilke stimuli som kan være skadelige. Forbigående smerte oppstår gjerne før skaden er inntruffet, og forsvinner etter få sekunder. Et eksempel på forbigående smerte er at man skal til å tråkke ned på noe skarpt, men trekker foten unna for å unngå skade. 

    Akutt smerte er en langvarig, ofte alvorlige skader som forteller oss at vi er skadet. Denne smertens hovedoppgave er å sørge for at vi holder oss i ro til skadestedet er tilhelet. Eksempler på akutte smerter er brannskader av å legge hånden borti noe varmt, eller et ankelovertråkk. For de fleste av oss vil det ikke ta mer enn noen uker før vi er helt tilhelet, men i noen tilfeller fortsetter smerten, selv om det er lenge siden at skaden er leget. Da snakker vi om kronisk smerte. 

    Bilderesultat for pain

    Kronisk smerte er smerte som ikke lengre er et symptom av en skade eller sykdom. Kronisk smerte påvirker livskvaliteten. 28 % av kronisk smertepasienter i Norge blir også diagnostisert med depresjon og 24 % mister jobben. Kronisk smerte defineres ofte som smerte med varighet på seks måneder eller mer, og det er vanlig å skille mellom tre hovedtyper: Nosiseptiv smerte (smerte som skyldes vevsskade, for eksempel leddgikt), nevropatisk smerte (smerte som skyldes dysfunksjon i nervesystemet, for eksempel isjias) og idiopatisk smerte (smerte av ukjent årsak, for eksempel uspesifikke rygg- og nakkesmerter). Det er vanligst med kroniske smerter i muskel- og skjelettsystemet, og oftest blant disse finner vi uspesifikke rygg- og nakkesmerter, samt andre idiomatiske smerter. Andre hyppige kroniske smerter er hodepine, mage- og underlivssmerter, skader etter operasjoner, smerter årsaket av hjerte- og karsykdommer samt nevrologiske lidelser. Kroniske smerter blir mer og mer vanlig desto eldre man blir. Kvinner er hyppigere rammet enn menn, og det antas at kjønnshormoner kan forklare forskjellen. Kroniske smerter ses også hyppigere hos personer med lav inntekt og sosiokulturell klasse. Som tidligere nevnt fører kronisk smerte ofte med seg andre utfordringer, som depresjon, angst, avhengighet (smertemedikamenter, alkohol etc.), selvmord, søvnproblemer. 

    Jeg anbefaler alle å se filmen nedenfor:

    UVt1yUkY60U


    Risikofaktorer for kroniske smerter er: 

    • Arvelighet: Genetikk har en viss rolle
    • Psykiske faktorer: Pasienter med angst og depresjon angir sterkere smerter etter operasjoner enn pasienter uten/med lite. Angst og depresjon øker også trolig risikoen for å få kronisk smerte. 
    • Arbeidsbelastning: Har du et tungt fysisk arbeid gjennom livet er du mer utsatt for særlig ryggplager. Jobber du i et stillesittende yrke er du mer utsatt for smerter i nakke, skuldre og armer. 
    • Smertefølsomhet: Kroniske smertepasienter har økt smertefølsomhet sammenliknet med befolkningen forøvrig. Det er usikkert om dette er en årsak til eller følge av kronisk smerte.

    Forebyggende faktorer og behandling
    Fysisk aktivitet virker beskyttende mot å utvikle kronisk smerte, ved at fysisk aktivitet aktiverer smertereduserende mekanismer i kroppen. Fysisk aktivitet er også derfor en av de viktigste behandlingene for smertepasienter. Aktiviteten bør være tilpasset deg og dine utfordringer, slik at man verken trener for hardt eller for lett. Den vanligste "feilen" er at man dropper trening på dårlige dager, og trener for hardt på gode dager. Treningen på de gode dagene blir dermed for harde, siden man ikke har en "grunnform" i bunn, og man tenker at trening ikke er for seg siden man blir dårlig i ettertid. Man må trene hyppig nok (uten at det blir FOR hardt og for mye) og med en gradvis progresjon over tid for å kunne får resultater, akkurat som hos friske folk. Det anbefales derfor å oppsøke helsepersonell. 
    Smertestillende legemidler er også et alternativ, men som tidligere nevnt har man økt risiko for å bli avhengig som kronisk smertepasient (siden terskelen for virkning vil øke og øke).
    Andre aktuelle behandlinger er smertemestringsteknikker, meditasjon og mindfullness, yoga, balanse mellom aktivitet og hvile, distraksjon ("utkonkurrere" vonde stimuli med gode). Behandlingen vil være avhengig av dine plager, ulike plager trenger ulik tilnærming.
    Et godt kosthold, fysisk aktivitet og en sunn kroppsvekt er alltid et godt utgangspunkt.  

  • 0

    Jeg tør å påstå at vi har en kjempestor og farlig epidemi, som rammer en stor andel av verdens befolkning. Den brer seg raskere og raskere, og påvirker særlig innbyggere i de såkalte I-landene. Stress er slik jeg ser det den nye folkesykdommen. Og det er bevist gang på gang at stress ofte utvikler seg i skumle retninger, som for eksempel depresjon, angst, hjerte- og karsykdom, hodepine, nedsatt konsentrasjon, nedsatt hukommelse og ulike betennelsessituasjoner - for å nevne NOEN FÅ. Tro meg, listen er lang.. 

    Bilderesultat for stress

    I Norge, som blir ansett som en av verdens beste land å bo i, har vi et høyt sykefravær sammenliknet med andre land. Ifølge SSB (Statistisk Sentralbyrå) er 130.000 nordmenn sykemeldt hver eneste dag. I 4. kvartal i 2017 var sykefraværet på 6,5 % (sesong- og influensajustert). Det kan være flere årsaker til dette, og ulike yrkesgrupper har gjerne ulike forklaringer på hvorfor vi har et relativt høyt sykefravær i Norge. Skyldes det at vi er mer syk enn andre land? Skyldes det at vi har for høye krav? Skyldes det at vi har får liten grad av støtte? For liten mestringsevne? Skyldes det at vi har for gode sykelønnsordninger?

    Ifølge en undersøkelse gjort av Det europeiske arbeidsmiljøorganet i 2015 så er nordmenn på Europa-toppen når det kommer til tidspress. 71 % av respondentene rapporterer om tidspress i Norge, mens det til sammenlikning kun er 15 og 16 % av de forespurte i Tyrkia og Litauen. 

    "Vi ser at stress er veldig utbredt og også en stor årsak til sykefravær, og ofte langvarige sykefravær. Derfor er det viktig å ta tak i det og gjøre noe med det. Vi ønsker også å vise at det er mulig å forebygge stress på arbeidsplassen", sier direktør i Arbeidstilsynet Ingrid Finboe Svendsen til NTB.

    Bilderesultat for stress

    Folk i relasjonelle yrker, slik som helsepersonell, lærere og serviceyrker er blant de som rapporterer om mest stress. Hvis man ser på årsakene til sykefravær så skyldes ca 60 % psykiske lidelser og/eller muskel-skjelettplager, noe som ofte er relatert til stress.

    Hvorfor blir vi så stresset? 
    Her snakker jeg kun ut fra mine egne tanker og erfaringer, for å presisere det. Men jeg tenker at sosiale medier er en viktig årsaksfaktor. Jeg snakket med en av mine kollegaer her en dag om dette, da hun nylig pådro seg en hjernerystelse. Som dere kanskje vet fra før så får man da ikke lov til å se på skjermer (mobil, pc, tv etc.), og min kollega fortalte at hun merket hvor avhengig hun var av disse skjermene. "Hva skal jeg gjøre nå?". 

    Vi (nordmenn flest) bruker utrolig mange minutter og timer foran en skjerm. Ikke nok med at vi bruker mobilen til underholdning, men vi bruker den også som kommunikasjonsmiddel. I nåtidens samfunn så er det nesten forventet at man svarer på meldinger umiddelbart, noe som krever at vi alltid er tilgjengelig. I tillegg så må vi legge ut bilder av den sunne maten vi spiser, de gangene vi er ute på fjellet, når vi er på fest med venner osvosv. Det produseres en haug med serier og filmer, og det er ikke slik lengre at vi må sitte parat kl 20.00 på fredagskvelden for å kunne se den nyeste episoden av favorittserien vår. Neida, den er tilgjengelig på Netflix som gjør at den alltid er tilgjengelig. 

    Dette gjør at vi fyller dagene våre med så mye stimuli, og det er svært få av oss (tør jeg påstå) som noen ganger sitter helt uten stimuli. Med en gang vi har "dødtid" så fyller vi den med noe, det være seg enten en tv-serie, spill på mobilen, chatting med venner, sjekking av Facebook eller Instagram eller en film. Så hva skjer da når vi blir tvunget til å være uten disse skjermene? Jo, vi vet ikke hva vi skal gjøre. 

    Bilderesultat for social media stress

    Stakkars hjernen vår jobber hele tiden. Den må hele tiden prosessere inntrykk og stimuli. Både fra lyset på skjermene, lyden fra meldingsplinget, serien, Spotify. Stresset ved å skulle være bra nok. Stresset ved å skulle prestere på alle arenaer. Stresset ved å aldri bare kunne gjøre ingenting. Aldri få koble av. Aldri få hentet seg inn. 

    Jeg tror dette er en farlig utvikling. Jeg har selv prøvd i det siste å tørre og være i stillheten. Og vet dere hva? Det er KJEMPEVANSKELIG. Det tar ikke lange stunden før hjernen begynner å tenke på andre ting. Hva skal jeg ha til middag? Husket jeg å levere inn rapporten på jobb? Hva skjer i morgen? Kunsten ligger i å kunne legge vekk alle tankene om fortid og fremtid. Hva med å være i nuet? Hva med å kunne eksistere og nyte det som skjer akkurat NÅ. Alt annet får vi tross alt ikke gjort noe med uansett. 

    Bilderesultat for stress

     

    Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen: Forsøk å koble ut. Ta deg litt tid til å bare være. Legg fra deg telefonen! 

  • 0

    Krystallsyke, eller benign paroxysmal positional vertigo (forkortes BPPV), er en av de vanligste årsakene til svimmelhet. Direkte oversatt vil det si benign (godartet) paroxysmal (anfallsvis) positional (stillingsavhengig) vertigo (svimmelhet). 

    Forekomst:
    Sykdommen er relativt vanlig forekommende, og ses hos unge og middelaldrende, med økende forekomst med alder. Gjennomsnittsalderen ligger på rundt 60 år, og to tredjedeler som rammes er kvinner. 

    Symptomer:
    - Svimmelhet som gjerne oppstår ved spesielle eller raske hodebevegelser. Et eksempel på dette kan være når man snur seg eller reiser seg opp fra sengen. 
    - Følelse av at du eller jorda går rundt
    - Balansetap eller ustødighet
    - Kvalme

    Svimmelhetsanfallene varer gjerne i 10-30 sekunder, men kan vare opp til 60 sekunder. Under anfallene kan man også få ufrivillige øyebevegelser, kalt nystagmus. 

    Årsaker:
    BPPV kan være idiopatisk, som vil si at man ikke vet helt årsaken til at det oppstår. Det kan også oppstå ved mindre eller større skader på hodet.
    Det som skjer ved BPPV er at det oppstår forandringer i balanseorganet i det indre øret vårt. Dette organet består av tre bueganger, den fremre, bakre og midtre, og her finnes en flytende væske kalt endolymfe. Ved hodebevegelser vil hjernen motta posisjonssignaler fra disse buegangene, som registreres ved bølgebevegelser i buegangene. Ved BPPV har det dannet seg otolitter (krystaller) i buegangene, som fører til at det vil bli en feil i balansesystemet. Hjernen får feilaktige signaler om vår posisjon, som gjør at vi blir akutt svimmel. Oftest ses otolittene i bakre buegang. 

    Bilderesultat for buegangerBilderesultat for bppv

    Diagnostikk:
    BPPV kan relativt enkelt diagnostiseres ved anamnese (sykehistorie) og ved at lege/fysioterapeut fremkaller anfallet ved en test som kalles Dix-Hallpike test. 

    Bilderesultat for dix-hallpike

    Behandling:
    BPPV kan gå over av seg selv, så det er alvorlighetsgraden (lengde, hvor begrensende plagene er osv.) som avgjør om-, hvor mye og hvilken behandling man trenger. BPPV er gjerne underdiagnostisert, og mange går derfor i lange perioder med store svimmelhetsplager - som i seg selv kan føre til isolasjon, sykemeldinger etc. 

    Behandlingen består av reposisjoneringsmanøvre, og vil variere ut fra hvilke(n) buegang som er affisert. Det er viktig at man går til en behandler som kjenner til behandlingsmanøverne, da tanken bak disse er at man fjerner otolittene ut fra buegangene, slik at hjernen kan få korrekte posisjonssignaler fra balanseorganet. Fysioterapeuter og leger er gjerne yrkesgruppen som har best kompetanse, men det varierer stort fra person til person. 

    Den beste behandlingen for BPPV i bakre bueganger kalles Epleys manøver, eller Semonts manøver. 

    Bilderesultat for epleys maneuver

    Bilderesultat for semont maneuver

  • 2

    Jeg tenkte at det er på tide med en aldri så liten spørrerunde. Hovedformålet med denne spørrerunden er at dere kan spørre meg om hvilke som helst smerter/plager/skader, også kan jeg svare etter beste evne. Har du alltid lurt på hvorfor du har mer eller mindre bevegelse på den ene siden av kroppen? Hvorfor det knekker i leddene dine? Hvorfor det er vondt å sette seg på huk? Nå har du sjansen til å få svar, så kjør på! 

    Men om dere har andre spørsmål, så må dere bare stille de også. Ingen spørsmål er for dumme! 

     

    Bilderesultat for spørsmål

  • 0

    Nå som vi offisielt har tredd inn i desember måned, er det nok mange som gjenkjenner julestresset.

    Hva er stress egentlig?
    Stress er en tilstand av økt fysiologisk, psykologisk og atferdsmessig beredskap. Stress forbindes med noe negativt, men er både en nødvendig og en normal reaksjon. Stress er ikke en sykelig tilstand i seg selv. En annen måte å definere stress på er når belastningen er større en toleransen man har for belastningen, eller når det oppstår en ubalanse mellom krav og ressursene man har til å møte disse kravene.

    Når vi møter stressende situasjoner frigjøres det stresshormoner for å blant annet mobilisere energi til å takle påkjenningen. Flere systemer i kroppen vil så settes i gang for å ta oss tilbake til "normaltilstanden". Reaksjonen er helt nødvendig for å handle og reagere riktig på trusler og utfordringer.

    Hvis denne belastningen blir langvarig eller for stor til at kroppen får restituert seg, vil stresset kunne føre til sykdom. Mangel på restitusjon kan føre til muskelsmerter, uspesifikke helseplager og øke mulighetene for organisk sykdom. Forholdet mellom stress og sykdom er komplisert, det som kan føre til stress for meg, trenger ikke å føre til stress for deg osv. Tidligere livshistorie og erfaring spiller inn, og tålegrensen for stress påvirkes også av arv og opplevelser i tidlig barndom.

    Bilderesultat for stress

    Følgende personlighetstyper kan gjøre oss mer sårbare for å oppleve stress og utbrenthet:
    - Vanskeligheter med å si nei
    - Behov for å bli likt
    - Skyldfølelse når man ikke lever opp til egne eller andres forventninger
    - Frykt for å mislykkes
    - Overfølsom for kritikk
    - Overdrevne forventninger til egen prestasjon

    Symptomer på stress:
    Fysiske symptomer:
    - Hjertebank
    - Rastløshet
    - Skjelvende hender
    - Fordøyelsesproblemer
    - Manglende appetitt
    - Smerter og stivhet i muskler
    - Hyppige infeksjoner

    Psykiske symptomer:
    - Utilfreds på jobb
    - Manglende initiativ
    - Manglende konsentrasjon og hukommelse
    - Frustrasjon
    - Tilbaketrukkethet
    - Irritasjon
    - Følelsesmessig ustabil
    - Kort lunte
    - Utålmodig
    - Trøtthet/utmattelse

     

    Bilderesultat for stress symptomer


    Andre symptomer:
    - Økt røyking/bruk av medikamenter/alkohol- og stoffmisbruk
    - Manglende mosjon
    - Økt sykefravær
    - Dårlig matlyst
    - Vansker med å fatte beslutninger

    Negativt stress kan ramme livskvaliteten og gå ut over hvordan vi trives i hverdagen. Stress over lang tid kan faktisk øke risikoen for utviklingen av hodepine, muskulære smerter - særlig i nakke/skulder/rygg, kvalme, svimmelhet, tretthet, søvnproblemer, angst, depresjon, utrenthet, hjerte-karsykdom m.m. Stress er ikke noe å spøke med med andre ord.

    En studie i Lancet fra 2004 på 10000 mennesker fra 52 ulike som hadde hatt hjerteinfarkt, hadde i året før infarktet hatt mer stress i forbindelse med jobb, familie, økonomi, depresjon og andre områder. En annen studie på 10000 mennesker i Finland viste at psykososialt stress var 3. viktigste risikofaktorer for hjerteinfarkt etter kolesterol og røyking. Det vil si at stress er "farligere" for hjertet enn høyt blodtrykk, overvekt og mosjon. Det kan være flere forklaringer på dette. Man inntar gjerne flere kalorier når man er stresset, får en økning i stresshormoner som kortisol og adrenalin som videre fører til økt blodtrykk, blodsukkerkonsentrasjon og økt koagulasjonstendens (blodet blir tykkere, og renner ikke like lett gjennom blodårene). Vedvarende økning i stresshormoner nedsetter immunforsvaret, og man ser økt inflammasjon (betennelse) i arteriene som igjen er medvirkende til åreforkalkning.

    Andre undersøkelser viser at de som lever i vanskelige parforhold har høyere nivå av stresshormonet kortisol, som blant annet virker på hjerte-, kar- og immunsystemet. En undersøkelse fra Duke University i USA hos menn og kvinner som hadde hjertesykdom viste at de som var enslige og savnet nære fortrolige hadde tredobbel 5-års dødsrisiko. Det viser seg at kronisk stress, angst, fiendtlighet og håpløshet påvirker hjertet negativt, mens kjærlighet beskytter hjertet. En studie på 10000 gifte menn viste at de som svarte ja på om deres kone viste dem kjærlighet, hadde signifikant mindre angina (brystsmerter).


    Hvordan motvirke stress?

    Regelmessig trening har godt bevist effekt på flere sykdomstilstander der stress diskuteres som en av mange medvirkende årsaker. Eksempler på dette er hjerte-karsykdommer, diabetes, depresjon og smerte. Fysisk aktivitet fører til bedring i psykisk velvære, og person som mosjonerer regelmessig har større psykisk velvære. 

    Man kan øke sin tåleevne for stress ved å jobbe med følgende områder:
    - Alltid sett av tid til deg selv
    - Finn ut hva som skaper stress, se om det er noe i livet du kan forandre på slik at du får det bedre
    - Sunt kosthold
    - Planlegg i god tid, for å unngå stressende situasjoner
    - Ha en positiv holdning
    - Begrens inntak av alkohol, narkotika og andre sentralstimulerende midler
    - Ha en sunn økonomi, sett av penger på en bufferkonto for å unngå negative overraskelser
    - Lær deg å si nei uten å få dårlig samvittighet
    - Sørg for å få nok søvn og restitusjon
    - Det å være ut i naturen, enten alene eller med venner/familie, er sunt både for kropp og sinn
    - Avspenningsøvelser (f.eks. meditasjon eller yoga) roer ned kroppen gjennom bevegelse og pust. Dette gir signaler til hjernen om at faren er over, og lar oksygen strømme inn til den hjernedelen som er ansvarlig for å finne gode løsninger slik at normal tenkning blir mulig igjen. Det samme skjer ved fysisk aktivitet.

     

    Bilderesultat for stress

    Har du noen gode tips til stressreduksjon?

  • 0

    Definisjon og forekomst
    Et ankelovertråkk er når ett eller flere av ligamentene i ankelen er delvis eller helt avrevet. 
    Ankelovertråkk er svært vanlig, og inversjonstraumer (overtråkk utover - skaden oppstår på ligamentene på utsiden) står for 85 % av alle skadene. En slik skade på de laterale ligamentene er den vanligste idrettsskaden, og manglende/for dårlig opptrening gir økt sannsynlighet for senere overtråkk. I en studie på basketballspillere anslo så man at hele 70 % av de som hadde hatt et overtråkk, fikk et påfølgende overtråkk senere. 

    Anatomi
    Rundt ankelleddet har vi flere ligamenter som skal sørge for å holde leddet stabilt. Av disse ligamentene så er det ligament talofibulare anterius (på utsiden av ankelen) som hyppigst rammes. 50 % av tilfellene er isolerte rupturer av lig. talofibulare anterious. Deretter rammes lig. calcaneofibulare mest, og i sjeldne tilfeller (1 %) ryker alle de tre laterale ligamentene. Kraften på traumet avgjør hvor mange ligamenter som ryker, og om rupturen er partiell (delvis) eller total. 

    Bilderesultat for ankel anatomi

    Eversjonstraumer vil føre til skade på lig. deltoideum - et ligament som befinner seg på innsiden av ankelen. Dette er svært sjeldent, og utgjør kun 1-2 % av alle ligamentskader i ankelen. Dette skyldes at lig. deltoideum er mye sterkere enn de tre laterale.

     
    Bilderesultat for lig. deltoideum

    Risikofaktorer
    Den største risikofaktoren for ankelovertråkk er et tidligere ankelovertråkk. Da har man allerede en skade på ett- eller flere av ligamentene, som påvirker biomekanikken slik at man har dårligere stabiliseringsevne og motorisk kontroll i ankelen. Kjønn, høyde, vekt, om man er høyre- eller venstrefotet, balanse og fotens anatomi er andre indre risikofaktorer. Av ytre faktorer har man taping, fottøy og hvilken lengde og intensitet man har i aktiviteten man driver med. 

    Skademekanisme
    Overtråkk oppstår ofte ved et raskt retningsskifte mens foten er plantet i bakken, for eksempel ved en finte i håndball eller fotball. 

    Ankle-Sprains.jpg

    Symptomer/funn
    Ved lateral skade/inversjonstraume:

    • Hevelse og ømhet foran og under laterale malleol (ble plutselig VELDIG usikker på hva det norske ordet for malleol er. Jeg kaller det "hokkokul", men aner altså ikke hva det "offisielle" begrepet er..). 

    Ved medial skade/eversjonstraume:

    • Palpasjonsømhet og hevelse under mediale malleol
    • Ved total ruptur kan man kjenne en defekt i ligamentet

    Felles for begge typer:

    • Manglende evne til å vektbære aktuell ankel
    • Blått og hovent område
    • Ofte smerter ved palpasjon/trykk i området

    Bilderesultat for ankle sprain

    Behandling
    I første fase etter skaden (opptil 3 døgn etter skaden inntraff) handler det først og fremst om å hindre blødning og hevelse. Man følger her PRICE-prinsippet, som består av proteksjon/beskyttelse av området, ro (krykker), is (15-20 minutter, 1-3 ganger daglig), kompresjon (for å kontrollere hevelsen) og elevasjon (elever ankelen over hjertehøyde for å få ned hevelsen). Eventuelt smertestillende. Lette bevegelser av ankel og tær innenfor smertegrensen for å øke sirkulasjonen. 

    I andre fase (dag 3-10) er det viktig å komme i gang med bevegelse og få roet ned/fjernet hevelsen. Her kan man tape ankelen for ekstra støtte, evt. ha på en ortose. Her handler det om å få tilbake bevegeligheten i ankelleddet, stabilitet og koordinasjon. 

    I tredje fase (etter "akuttstadiet", dag 11-21) handler det om å få tilbake styrken i og rundt ankelleddet, og å trene opp proprioseptiv funksjon. Her er altså styrketrening og balansetrening viktig for å gjenvinne normal funksjon i ankelen. 

    Etterhvert som man begynner å få tilbake god styrke og stabilitet i ankelleddet, kan man gradvis begynne å trene idrettsspesifikt og øke vanskelighetsgrad. Det er viktig med en gradvis progresjon, slik at man ikke belaster mer enn hva ankelen er klar for. Eksempel på opptreningsøvelser under:

     

    Bilderesultat for ankle sprain rehabilitation

    Prognose
    Avhengig av kraft i traumet. 80-90 % blir bra i løpet av 12 uker. Smerte eller instabilitet kan vedvare i opp til ett år, og risikoen for et nytt traume er større. Opptrening av propriosepsjon er essensielt for å redusere risiko for nytt traume. 

  • 0

    Jeg må ærlig innrømme at jeg tidligere var skeptisk og/eller kritisk til meditasjon. Jeg trodde folk som drev med det var "alternative", spirituelle etc. Det skal nevnes at jeg var ganske trangsynt tidligere, og skeptisk av natur til det som jeg ikke hadde "bevis" for at funket. Jeg har alltid vært vitenskapelig av meg, og dermed likt å ha gode, solide, veletablerte forklaringer for hvordan og hvorfor ting fungerer (derav også interessen for fysioterapi). Lite visste jeg da at det finnes mye forskning som støtter meditasjonspraksis, og som kan fortelle oss at meditasjon kan hjelpe mot så mangt. 

    Bilderesultat for mindfulness


    Hva er meditasjon og mindfulness?


    Meditasjon kan direkte oversettes fra latin som midten, utfordring eller å være tilstede. Det omfatter dyp refleksjon, og en form for observasjon av deg selv. En søken etter det dypeste i en selv. Når fokuset legges til et egnet objekt vil man aktivere et område i hjernen som gjør at kroppen faller til ro, og oppmerksomheten innover øker. 

    Mindfulness handler om å være bevisst tilstede og oppmerksom i nuet, og dette gjøres med en vennlig og åpen holdning. Alle har denne egenskapen iboende i seg, og den kan styrkes ved øvelse - akkurat som annen trening. Mindfulness kan oversettes på norsk til oppmerksomt nærvær og/eller oppmerksomhetstrening. I mindfulness-meditasjon retter man gjerne oppmerksomheten mot egen kropp og egne tanker. 
     

    Bilderesultat for mindfulness


    Forskning

    Som den vitenskapelige personen jeg er, så har jeg selvsagt måtte finne forskning på om dette faktisk bare er svada, eller om det kan vises til noen effekt. Nedenfor er det bare utdrag av noe av forskningen som jeg fant etter et raskt søk. 

    Mindfulness-meditasjon har en gunstig, vitenskapelig dokumentert effekt på blant annet depresjon, angst, stress, sklerose, fobier og psoriasis (MelbourneAcademic Mindfulness Interest Group (2006) . Mindfulness-based psychotherapies: a review of conceptual foundations, empirical evidence and practical considerations. Australian and New Zealand Journal of Psychiatry, 40, 28-294). 

    Professor Øyvind Ellingsen fra Institutt for sirkulasjon og billeddiagnostikk ved NTNU sier at meditasjon gir dypere avspenning enn vanlig hvile. Sammen med norske og australske kolleger har han sett på hjernebølgene hos folk som slapper av. Målinger av den elektriske hjerneaktiviteten tyder på våken 
    oppmerksomhet innover, og mer spenningsbearbeidelse, når man mediterer enn når man slapper av uten noen mental teknikk, sier han. (Lagopoulos, Xu, Rasmussen, Vik, Malhi, Eliassen, Arntsen, Saether, Hollup, Holen, Davanger, Ellingsen: Increased theta and alpha EEG activity during nondirective meditation, The Journal of Alternative and Complementary Medicine 2009 Nov;15(11):1187-92, DOI: 10.1089/acm.2009.0113). 

    Jian Xu, lege ved St. Olavs Hospital og forsker ved Institutt for sirkulasjon og billeddiagnostikk ved NTNU, utførte sammen med et forskerteam ved NTNU et studie der de så på hjernens fungering under meditasjon. De fant at hjernen er langt mer aktiv når tankene vandrer fritt, hjerneaktiviteten er altså størst når tankene får vandre fritt. Ved bruk av konsentrert meditasjon (for eksempel sterkt fokus på pust) var hjerneaktiviteten lavere. Man brukte altså mindre kapasitet på å være fokusert, enn å være "ufokusert". 

           

    Til venstre: MR av hjernen under konsentrert meditasjon. Til høyre: MR av hjernen når tankene vandrer fritt. 

    Hvordan komme i gang med meditasjon?
    Det er ikke slik at man trenger å ha en diagnose, eller et unaturlig høyt stressnivå for å komme i gang med meditasjon. Mange bruker det i en stresset hverdag, men det kan like gjerne brukes for velvære eller forebygging. Man trenger ikke nødvendigvis å bruke lang tid på å komme skikkelig i gang, og hvis man er åpen er det forholdsvis lett å få noe ut av meditasjonen. Det vanskeligste er kanskje, som for mye annet, det å få det inkludert som en vane i hverdagen. Du kan tenke på det som om du skulle begynt å løpe. Det ville trolig vært fryktelig tungt og utfordrende i starten mens man enda driver og legger til denne nye vanen i hverdagen. Deretter vil det bli lettere, før man møter en "kneik" etter et par måneder (typisk mars måned på treningssentre - plutselig mange færre å kjempe om plassen med siden mange da har falt ut av nyttårsforsettene sine). Og akkurat som annen type trening bør man praktisere meditasjon jevnlig for vedlikehold. Helst daglig, men det trenger ikke å være lengre enn et par minutter hver gang. 

    I starten kan det være frustrerende, eller til og med irriterende, når man merker at man har lett for å "gli ut av" fokuset. For eksempel at man skal fokusere på pusten, og plutselig så dukker det opp andre tanker. Dette er HELT normalt. Men etter en stund der du jevnlig har praktisert meditasjon, så vil du merke at dette skjer sjeldnere, og at du blir mindre forstyrret av disse tankene. For en del av meditasjon er nemlig det å kunne akseptere at "der tenkte jeg på noe helt annet, det er helt greit, men nå skal jeg tilbake til pusten min". 

    Allerede etter noen uker eller en måneds tid vil man ofte merke at man mestrer dette med å bare la tankene gli forbi, uten at man egentlig gjør så mye ut av de, eller at de ikke krever noe særlig oppmerksomhet fra deg. Meditasjon kan bli et pustehull i hverdagen din, en måte å "nullstille" deg på. Man vil gjerne oppnå avslappethet og velvære. 

    I starten kan det være greit å sette av et fast tidspunkt for meditasjon. Det kan for eksempel være å starte dagen med meditasjon, eller å avslutte dagen med meditasjon. Det er vanligst å meditere enten sittende, med beina i kryss, eller på en stol, eller ryggliggende. Du skal være avslappet, helst ha bevegelige klær på deg, behagelig temperatur i rommet, og ikke veldig mye forstyrrende støy eller stimuli rundt deg (da vil tankene bare kretse rundt dette, og på denne måten bli et forstyrrende element). 

    A Simple Meditation Practice - fra siden http://www.mindful.org

    jason-lee-getting-started-orange-sitting

    1. Sit comfortably. Find a spot that gives you a stable, solid, comfortable seat.
    2. Notice what your legs are doing. If on a cushion, cross your legs comfortably in front of you. If on a chair, rest the bottoms of your feet on the floor.
    3. Straighten your upper body?but don?t stiffen. Your spine has natural curvature. Let it be there.
    4. Notice what your arms are doing. Situate your upper arms parallel to your upper body. Rest the palms of your hands on your legs wherever it feels most natural.
    5. Soften your gaze. Drop your chin a little and let your gaze fall gently downward. It?s not necessary to close your eyes. You can simply let what appears before your eyes be there without focusing on it.
    6. Feel your breath. Bring your attention to the physical sensation of breathing: the air moving through your nose or mouth, the rising and falling of your belly, or your chest.
    7. Notice when your mind wanders from your breath. Inevitably, your attention will leave the breath and wander to other places. Don?t worry. There?s no need to block or eliminate thinking. When you notice your mind wandering gently return your attention to the breath.
    8. Be kind about your wandering mind. You may find your mind wandering constantly?that?s normal, too. Instead of wrestling with your thoughts, practice observing them without reacting. Just sit and pay attention. As hard as it is to maintain, that?s all there is. Come back to your breath over and over again, without judgment or expectation.
    9. When you?re ready, gently lift your gaze (if your eyes are closed, open them). Take a moment and notice any sounds in the environment. Notice how your body feels right now. Notice your thoughts and emotions.

    Det finnes flere apper man kan bruke. Eksempler er Headspace, CALM og Insight Timer. Her kan man både få guidede øvelser, eller sette på en timer med bakgrunnslyder. 


    Min erfaring med meditasjon og mindfulness

    Min første erfaring med mindfulness hadde jeg faktisk under fysioterapistudiene. Vi hadde en time der vi skulle øve på å være oppmerksomme i nuet, og jeg husker vi satt i en sirkel i et gammelt, slitt klasserom. Læreren ba oss lukke øynene, og sa at vi oppmerksomt skulle høre på alle lydene rundt oss. Deretter skulle vi være oppmerksomme på andre ting i vårt nærvær, som for eksempel luften i rommet, følelsene i kroppen osv. Jeg husker jeg tenkte at dette var litt spesielt, og tok egentlig ikke med meg så mye annet fra denne timen enn at det var nettopp spesielt

    Det skulle gå noen år, før min kjære samboer introduserte meg for meditasjon (og særlig mindfulness) på ordentlig. Jeg var, som dere nok kunne gjettet by now, skeptisk. Jeg ville ikke teste det engang, og utfordret henne på om meditasjon egentlig var noe særlig. Dette kunne jo ikke være godt for noe? Dessuten hadde vi jo hatt om det på skolen, og det ga meg ingenting den gang. Hun fikk etterhvert "overtalt" meg til å prøve, og jeg må ærlig innrømme at det var vanskelig å holde fokuset/være tilstede i starten. Men likevel så merket jeg ganske tidlig at det var et potensiale her for noe bra for meg. Det å kunne pause opp, forsøke å koble ut alle tankene som kverner rundt i hodet hele resten av dagen, og rett og slett ta seg tid til seg selv. Mindfulness er for meg et pusterom i hverdagen, og har blitt noe jeg lengter etter særlig på stressende dager/perioder. Jeg skal ikke påstå at jeg bruker det slavisk, men er nå på en plass hvor mindfulness/meditasjon er noe jeg gjør flere ganger i uken. Fordi jeg vil. Fordi jeg føler at det hjelper meg. Fordi jeg føler det gjør meg bedre. Og det er iallefall en start. 

     

    Bilderesultat for mindfulness

    Har du noen gang forsøkt å meditere? Hva synes du isåfall om det? Hvis ikke: hvorfor ikke? 

  • 0

    Hva er patellofemoralt smertesyndrom?
    Patellofemorale smerter er en samlebetegnelse for smerter som oppstår i det patellofemorale leddet (leddet mellom patella - kneskålen, og femur - lårbenet), eller nærliggende bløtvev. Det refereres ofte til som anteriore (fremre) knesmerter, men smertene kan også sitte andre steder. 

    Patellofemoralt smertesyndrom er en av de vanligste årsakene til fremre knesmerter, og utgjør omtrent 25 % av alle smertetilstander i kneet. Den ses hyppigst i ungdomsårene, og forekommer langt hyppigere hos jenter og kvinner enn blant gutter og menn (anatomiske ulikheter er gjerne forklaringen her, uten at vi skal gå nærmere inn på det her). 

     

    Bilderesultat for patellofemorale smerter

    Årsaker
    Hovedteorien er at patella ikke glir jevnt på den underliggende leddflaten når benet bøyes og strekkes. Dette fører til økt kompresjon og skader på omkringliggende vev og brusk, og man antar at smerten oppstår på grunn av det. 

    Patellofemorale smerter (PFPS) kan skyldes traume på kneskålen, men oftest oppstår smertene på grunn av flere sammensatte årsaker. Eksempler kan være overbelastning, anatomiske abnormaliteter, svakhet i nærliggende muskulatur, instabilitet eller dysfunksjon. 

    En av hovedgrunnene til at patellofemorale smerter oppstår er patellas (kneskålens) stilling og funksjon. Patella kan bli både superiort (opp), inferiort (ned), medialt (inn mot midten) og lateralt (ut mot siden). Ofte ser vi at patella glir mer til den ene siden, gjerne lateralt, som fører til at det blir mer slitasje på denne siden, som igjen medfører smerter, ubehag og irritasjon. Dette skjer typisk om man er sterkere i muskulaturen som ligger lateralt (vastus lateralis) enn medialt, som fører til at patella blir dratt mer lateralt. Det samme vil skje om lateral muskulatur (typisk tractus iliiotibialis) er strammere enn medial muskulatur. Stram hamstringsmuskulatur vil føre til økt belastning mellom patella og femur. 

    Bilderesultat for vastus lateralis patella

    Vi ser også at årsaken til knesmertene kan ligge en annen plass enn i kneet. Feilstillinger i ankelen, ved for eksempel over- eller underpronasjon, vil føre til en annen belastning i kne- og hofteledd, og kan være medvirkende årsak til patellofemorale smerter. Overpronasjon (mest vanlig) fører til en kompensatoriske innadrotasjon i legg- eller lårben, som endrer hvordan det patellofemorale leddet belastes. 

    Hofteanatomien påvirker også kneet, og kan provosere frem patellofemorale smerter. En studie viste at personer med PFPS har svakere hofteabduktorer (utadførere av hofteleddet). Svake hofteabduktorer fører ofte til en kompensatorisk overpronasjon i fot/ankel. 

    Stramme leggmuskler vil også føre til kompensatorisk overpronasjon. 

    Symptomer
    Fremre knesmerter som forverres ved aktiviteter som øker kompresjonen i det patellofemorale leddet, for eksempel å gå opp og/eller ned trapp, huksitting, kneling og knebøy, eller aktiviteter som fører til mye ensformig belastning av knærne, som jogging, løping, sykling eller hopping. 

    Smerten angis ofte å sitte under kneskålen, og beskrives gjerne som verkende. 

    Smertene forverres ofte av å sitte lenge stille med bøyde knær, for eksempel ved langvarig bilkjøring. Ofte kan man få en følelse av at man  rette ut kneet. 

    Noen kan også ha knirke- eller klikkelyder i kneet ved bevegelse. 

    Bilderesultat for patellofemorale smerter

    Behandling
    Forebygging er alltid den beste kuren, men det lar seg dessverre ikke alltid gjøre. Nedenfor kommer derfor noen av de tiltakene jeg oftest bruker hos mine pasienter. 

    Styrke
    En rekke studier har vist at opptrening av quadriceps (lårmuskulaturen) kan bidra til smertereduksjon og bedre funksjon hos folk med patellofemoralt smertesyndrom. Styrketrening av quadriceps er gjerne hjørnesteinen i behandlingen, da quadriceps har en sentral rolle både som beveger og stabilisator av kneskjellet. Man har gjerne ekstra fokus på den delen av muskulaturen som sitter medialt (vastus medialis), da den gjerne er svakere enn vastus lateralis (som sitter lateralt). 

    Et eksempel her er knebøy eller utfall med fokus på å unngå å la knærne falle innover (valgus). Knær over tær, alltid!

    Bilderesultat for vastus medialis exercise

    Bilderesultat for knebøy

    Som nevnt over så er ofte hofteabduktorene svake hos folk med patellofemorale smerter. Dette er også en medvirkende faktor til valgus i knærne, og disse musklene bør også trenes opp. 

    Bilderesultat for glut med exercise

    Tøyning:
    Uttøyning av stram muskulatur kan være nyttig. Her ser jeg ofte at hamstrings, tractus iliotibialis og hofte- og setemuskulatur er korte og stramme (og gjerne svake). 

     

    Bilderesultat for iliotibial band stretch

    Bilderesultat for hamstring stretch

     

    Taping:
    Ulike tapemetoder kan brukes for å korrigere patellas glidebevegelse, slik at den glir der- og slik den skal. 

    Bilderesultat for patella taping

     

    Har dere noen spørsmål så er det bare å spørre. Jeg svarer etter beste evne!

  • 0

    Mail: fysioterapeuten.blogg.no@hotmail.com