hits






I går, 08.10, ble FNs klimapanels (IPCC) rapport lagt fram. De konkluderer med at med dagens innsats har ikke verden en sjanse til å nå Parisavtalens mål om å begrense oppvarmingen av jordkloden til 1,5 grader. Vi har med andre ord gjort alt for lite, og nå er det virkelig på tide å ta tak i situasjonen!

Bilderesultat for IPCC

For de av dere som var skeptiske til om klimakrisen var menneskeskapt: det er ikke lenger mye å tvile på. FN slår fast at oppvarmingen skyldes menneskelig aktivitet, og at vi allerede ser konsekvensene av det i form av mer ekstremvær, smeltende is og et høyere havnivå. Det er 1 grad varmere i verden nå enn det var før den industrielle revolusjon. Det er med andre ord ikke langt unna at verden blir 1,5 grad varmere, det er kort tid igjen. Dette kan ifølge FNs forskere skje allerede om 20-40 år. Den nye klimarapporten på 400 sider som er basert på over 6000 vitenskapelige studier konkluderer også med at det er stor forskjell på om vi klarer å begrense temperaturøkningen til 1,5 grader, sammenliknet med om den øker til 2 grader. Om vi passerer 1,5 grader, vil dette vil innebære at korallrevene dør. Risikoen for langvarige og irreversible endringer øker for hver eneste temperaturøkning, og vi kan blant annet tape økosystemer. Ifølge FN er vi på vei inn i en fremtid der varmen vil ta livet av mennesker, dyr og natur. I de mest utsatte stedene vil det å klare 1,5 gradersmålet bety 10 centimeter lavere havnivåstigning i 2100, som igjen betyr at 10 millioner færre mennesker blir utsatt for risiko fra havnivåstigning. Det reduserer også risiko for tap og utryddelse av arter på land, og opptil 50 prosent færre mennesker vil oppleve vannmangel (Estep).


Hva er det som skal til for å nå målet?

Dersom vi skal klare det må det tenkes nytt, og det må handles raskt. Både for hvermannsen, politikere, finansbransjen, industrien og for dem som utvikler nye teknologi. Dette gjelder både om du bor på vidda, eller befinner deg i Oslo. Det kreves at vi gjør en innsats som verden aldri har sett maken til. Så dårlig ligger vi an folkens!

Verden må halvere CO2 utslippene i løpet av de neste ti årene, sammenliknet med utslippene vi hadde i 2010. Rundt år 2050 så kan vi ikke ha noe CO2 utslipp i det hele tatt. Vi må finne opp og kunne bruke teknologi som suger CO2 ut av lufta, noe vi i dag ikke har tilstrekkelig teknologi til. Vi må fullstendig legge om hvordan vi mennesker lever livet vårt, og det må skje fort for at vi i det hele tatt skal ha et lite håp. De fleste klimaforskere mener ifølge direktøren ved Bjerknessenteret for klimaforskning i Bergen at vi ikke kommer til å nå målet.

Samme dag som FNs klimapanels rapport kom ut, ble statsbudsjettet for 2019 gjort kjent for allmennheten. I motsetning til FNs rapport som sier at vi må kutte CO2-utslipp med 50 % innen 2030 for å nå Parisavtalens mål, anslår vår regjering at de norske klimautslippene vil reduseres med 13 %.

Naturvernforbundet, Greenpeace, WWF, Zero, Natur og Ungdom, Bellona, Regnskogfondet, Sabima og Senter for klimaforskning, CICERO har av NRK blitt bedt om å kommentere statsbudsjettet, og konklusjonen fra alle organisasjonene mener at Norge er milevis unna 1,5 gradersmålet. De mener Norge har bommet på følgende områder i statsbudsjettet:


OLJE:

FN-rapporten betyr slutten for olje- og gassindustrien, og slår fast at fossil energi på fjernes helt i løpet av de neste 20 årene. Vi må redusere bruken av olje med 80 %, og halvere gassforbruket innen 2050. Likevel velger regjeringen å tredoble bevillingen til oljeleting, og velger å videreføre norsk olje- og gasspolitikk.


REGNSKOG:

Trær tar opp karbon fra atmosfæren, og ifølge FN utgjør skog en tredjedel av klimaløsningen. Da er det bekymringsverdig at skog bare utgjør 2 % av verdens klimainnsats. Regjeringen øker satsingen på regnskog med 200 millioner, men innfører ingen tiltak for å fjerne palmeolje fra norsk drivstoff. Palmeolje bidrar til enda høyere utslipp enn fossilt drivstoff, og er ødeleggende for regnskogen.

Bilderesultat for regnskog palmeolje


NATURVERN:

Ved 1,5 graders oppvarming er det forventet at omtrent 6-8 % av alle arter vil miste over halvparten av sine leveområder. Ved 2 graders oppvarming vil prosenttallet mer enn fordobles. I statsbudsjettet kuttes skogvern med 20 millioner kroner. Stortinget har et mål om 10 % skogvern, men i dag er det kun 3,4 % skog som er vernet. De bevilger også tre millioner mindre til bevaring av truet natur, 12 millioner mindre til vannforvaltning, satser ikke videre på restaurering av myrer og gir ingenting for å gi kommuner miljøkompetanse.

Relatert bilde


TRANSPORT:

Innen 2030 må vi ha halvert verdens klimagassutslipp, noe som krever store endringer i transport, infrastruktur, produksjon og industri. I statsbudsjettet tas det ingen grep for å gjøre det dyrere å forurense, flyskatten reduseres, og man kutter ikke i moms på kollektivreising. Regjeringen bevilger penger til å bygge nye riksveier, men reduserer summen som skal gå til bygging av gang- og sykkelveier.
 

Bilderesultat for transport

 

Det norske statsbudsjettet er ikke i tråd med klimarapporten, og norsk politikk er i dag i ferd med å føre Norge mot over 3 graders global oppvarming, ifølge Naturvernforbundet. Bellona sier at Norge bare vil kutte en tredjedel av det vi har forpliktet oss til innen 2030. Skal vi virkelig ødelegge kloden for fremtidige generasjoner på denne måten?




Dette innlegget er basert på dette innlegget på Dagbladet. 

Folk flest i dagens samfunn, kjøttspisere eller ikke, vet at det finnes mange gode grunner til å kutte ned kjøttinntaket, det være seg enten av helse-, klima eller dyrevelferdsmessige årsaker.  Likevel er det ofte slik at kjøttspisere leter etter og bruker argumenter som skal rettferdiggjøre egen kjøttspising, så la oss ta for oss noen av disse her for å se om det faktisk går an å rettferdiggjøre kjøttspising. 

Å spise kjøtt gjør deg glad og tilfreds

Det er et veldig vanlig argument at folk elsker smaken av kjøtt eller at det er tradisjoner knyttet til det som man ikke vil endre (for eksempel pinnekjøtt i julen). Folk mener at man må få spise det man vil, så lenge man blir fornøyde. Voksne folk må få ta egne valg over hva man ønsker å spise. 

Nå er det jo slik at man kan forstå at folk vil ta egne valg. Og dette er jo helt greit, så lenge ikke dine valg går på bekostning av noen andre. Om du velger å bare spise junk, bli overvektig og ikke gidde å trene så er det ditt valg. Og det går primært utover deg selv (selv om det også går utover oss skattebetalere den dagen du trenger hjelp fra helsevesenet på grunn av din dårlige helse). 

Det at du ønsker å spise kjøtt bare fordi du har lyst, eller fordi det er godt går faktisk utover veldig mange individer. Dyrene har et ønske om å leve, de føler smerte og oppsøker nytelse - akkurat som vi mennesker. Og de er dessuten mange flere enn oss, kyllinger alene finnes det over 18 milliarder av. 

Kan man argumentere for at mennesker sine preferanser betyr så mye mer enn dyrs at vi kan rettferdiggjøre at vi dreper mange milliarder av dem årlig, bare fordi vi synes det smaker godt?

Uansett hvilke menneskelige egenskaper vi bruker for å argumentere at mennesker er "bedre" eller "overordnet" dyrene (språk, sosiale antenner, evne til å tenke rasjonelt) så vil vi alltid finne eksempler på mennesker som ikke innehar dem, eller som har dem i mindre evne enn dyr (for eksempel spedbarn, folk med hjerneskader). Vi ville jo aldri funnet på å spise disse menneskene av den grunn. En fellesnevner for alle arter på jorda er evnen til å lide, og det burde være en selvfølge at man ikke ønsker å påføre andre lidelse. Det være seg et spedbarn, en kalv, en kylling, eller hva som helst. 

Vi må spise kjøtt

Hvis det hadde eksistert et fullgodt alternativ til å lage kjøtt, som hadde smakt akkurat likedan, men der man ikke hadde måtte utsette dyrene for lidelse og eksperiment, hadde du da valgt det? 

De fleste vil nok svare ja her. Det er lett for de fleste å være enige om at man ikke skal utsette dyr for unødvendige lidelser. Så hvorfor tenker vi ikke på samme måte når det gjelder å spise dyr? 

Det er fullt og helt mulig å leve sunt og lenge ved å spise kun plantebasert. Lidelsene som du påfører dyr ved å kjøpe kjøtt, melk, egg og andre animalske produkter er derfor unødvendige. 

Mennesker har alltid spist kjøtt, det er derfor helt naturlig

Andre lignende argumenter er at mennesker er på toppen av næringskjeden, og at det derfor er helt naturlig at vi spiser de under oss. 

Vel, bare fordi noe "alltid" har vært slik, betyr det ikke at det trenger å være slik. Det betyr heller ikke at det er bra, og er ikke et argument for at man skal fortsette på denne måten. 

I så fall hadde man kunne forsvart mange skadelige praksiser og forferdelige ting som har foregått i generasjonene før oss, som blant annet slaveri og krig. Noen ganger er det bedre om vi lærer av tidligere generasjoners feil. 

Bilderesultat for argumenter mot veganisme

Det er såvidt jeg kan se vanskelig å finne et eneste godt argument for å spise kjøtt og andre animalske produkter i dagens samfunn, annet enn at vi er egoister som ikke bryr oss om andres lidelser. Kan vel ikke være tilfeldig at det er en sammenheng mellom det å ikke ha sympati for dyr og å være sosiopat?

For meg er så enkelt som at når vi ikke trenger å påføre lidelser, så bør vi heller ikke gjøre det. 




Etter å ha vært veganer i 6 mnd, og vegetarianer i over 1,5 år så har jeg begynt å høre mange motargumenter mot denne livsstilen. Her tenkte jeg å besvare noen av de vanligste. 

Vi må jakte for å regulere bestanden:

  • Økosystemet er best regulert der mennesket ikke har grepet inn. Mennesker er mest opptatt av jakt på dyr som spiser dyrene som vi selv vil spise. Vi slipper sauene på beite, som naturlig nok fører til at rovdyr angriper de dersom de har muligheten.
  • Forskning viser at desto flere sjøpattedyr det finnes i et område, desto flere fisker. Det blir med andre ord feil å skulle redusere f.eks. hvalpopulasjonen fordi vi vil opprettholde fiskepopulasjonen. 

Dyrene i Norge har det bra:

Dersom vi ikke hadde spist dyrene i landbruket, hadde det blitt en overpopulasjon:

  • Nei. Vi kunstig inseminerer og avler opp dyrene i landbruket, så det er vi som er med på å holde populasjonen oppe.

Vi har alltid spist kjøtt, derfor er dette naturlig:

  • Det er mye vi mennesker "alltid har gjort", som ikke er bra. Her kan nevnes slavehandel, utryddelse av jøder, drap av andre mennesker. Hadde vi alltid gjort som tidligere, så hadde vi aldri utviklet oss. Vi er derimot i en bedre posisjon til å forstå og lære av tidligere generasjoner sine feil. Vi er dessuten på en plass i verdenshistorien der vi ikke trenger kjøtt for å overleve. Vi har all nødvendig kunnskap for å kunne leve sunt og bra på et utelukkende plantebasert kosthold. 

Mye vegansk kosthold må importeres, som gjør det lite miljøvennlig:

  • I følge Fremtiden i våre hender så er til og med langreist vegansk mat mer miljøvennlig enn kortreist kjøtt. Det er dessuten fullt mulig å spise kortreist mat som veganer. Potensialet er også stort for at flere bønder kan legge om til å produsere næringsrik plantemat. Kjøttproduksjonen er fryktelig lite miljøvennlig, og er blant annet ansvarlig for 90 % av ødeleggelsene i Amazonas. 

Kjøtt er godt:

  • Er det moralsk riktig å spise noe bare fordi det er godt, til tross for at det fører til drap og tortur av andre individer? Hva med kineserne som synes hund er godt, er det da riktig at de spiser hund? Om noen hadde syntes menneskekjøtt var godt, hadde det da forsvart det å drepe et menneske for  å tilfredsstille smaksløkene?

Det er vanskelig å være veganer:

  • Det spørs hva du legger i vanskelig. Det å endre kosthold kan være vanskelig i starten, akkurat som det er vanskelig å endre andre vaner. Men alt som krever er at man setter seg inn i hva man bør få i seg og hvordan, også vil det raskt bli helt naturlig for deg. Det finnes dessuten mye informasjon, og veganske nettverk som er svært behjelpelige med å svare på spørsmål. 

Det er så ekstremt å være veganer:

  • Jeg vet ikke helt hva som er mest ekstremt: å ikke akseptere drap, tortur og utnyttelse, eller å fortsette å støtte en grusom industri bare fordi det er lettvint?

Hvis du hadde vært på en øde øy og det hadde vært en ku der, hadde du spist den?

  • Av en eller annen grunn så er dette et spørsmål som ofte kommer. Men svaret er altså nei. Hadde det vært en ku på en øde øy, så hadde det trolig vært gress og planter der. Jeg hadde da valgt å spise plantene. 

Det har ingenting å si om bare jeg legger om til et vegansk kosthold:

  • Det kan kanskje føles slik ut, men bare ved at en person spiser vegansk så sparer man miljøet utrolig mye, man redder mange hundre liv i året, man sparer utrolig mye vann og skog, man bedrer sin egen helse og man sparer store landområder. Dessuten så vil man gjerne inspirere andre rundt seg til å ta samme valg, og på den måten vil effekten bli enda større. 

Det kan ikke være bra å være veganer, siden man må ta tilskudd av B12:

  • For det første så er det mange kjøttspisere som også har for lave verdier av B12. For det andre: er det slik at det ikke er bra dersom man må ta tilskudd? Her i Norge bør alle for eksempel ta D-vitamin tilskudd, vil det si at vi ikke bør bo her? 

 

Har du flere argumenter mot veganisme? 




Noe av det vanligste jeg hører når jeg snakker om veganisme, landbruk, meieriindustrien eller kjøttindustrien med nordmenn er at "her i Norge er det ikke slik", eller "her i Norge har vi god dyrevelferd". Vi har en oppfattelse av at alt er så mye bedre her, og at det er alle andre som driver dårlig. Om dette skyldes at vi ikke klarer å ta innover oss de harde fakta, eller om det skyldes ekstremt godt arbeid av norske lobbyister det vet jeg ikke, men jeg er uansett av den oppfattelse at man bør vite fakta før man uttaler seg om noe. Hvordan kan du si at norsk kjøttindustri er bra, når du ikke engang klarer å høre på hvordan det egentlig foregår? Når du ikke vet hva som skjer bak lukkede dører, og det eneste du vet er det som produsentene vil at du skal vite? Det er greit at det er vanskelig å akseptere hvordan det faktisk er, og hva vi har blitt lurt til å tro hele livet - tro meg, jeg har vært der selv. Men man kommer til et punkt der man ikke lengre kan lukke øyne og ører og late som ingenting. Et punkt der man må stå for de valgene man tar. 

Her kommer fakta om den norske kjøttproduksjonen, inspirert av dette innlegget av Hanne Johansen: 

  • Ifølge Vitenskapskomiteen for mat og miljø fant de alvorlige etseskader hos 40 % av kalkuner ved tilsynene som ble gjennomført av Mattilsynet mellom 2009 og 2013. Bruk av fuktig strø utgjør høy risiko for kalkuners velferd, da det medfører sår og skader på tråputer og bryst - hudskader som er utbredt i norsk kalkunproduksjon (https://vkm.no/risikovurderinger/allevurderinger/vurderingavrisikofordyrevelferdenikonvensjonellproduksjonavkalkun.4.773639b215c8657f2a497331.html) 
  • Hvert eneste år kjøres 3,5 millioner levende norske hannkyllinger i en kvern, der de blir kuttet i hjel uten bedøvelse. Årsaken? Hannkyllinger kan ikke brukes i eggproduksjon, og blir derfor ansett som ubrukelige av oss mennesker (https://www.tv2.no/a/8144425/). 

Bilderesultat for hanekylling kvern

  • Norske griser avlives vanligvis ved smertefull CO2-gass. Mattilsynet fant under inspeksjon at flere av grisene gapte under stikking, som tyder på at grisene ikke var tilstrekkelig bedøvd av gassen, og dermed følte smerte når de ble avlivet. Mattilsynet konkluderer med at "bedøvelsesprosessen i seg selv er svært smertefull og stressende, og grisene blir utsatt for ekstrem smerte" (https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/aVWda/fatland-slakteri-faar-sterkt-kritikk-etter-smertefull-slakting-av-gris)
  • I fjor døde 53 millioner oppdrettslaks før slakt i Norge. Landsgjennomsnittet ligger på 20 %, men flere bedrifter ligger på et tap på 40 %. Dyrevelferden er altså så dårlig i fiskenæringen at gjennomsnittlig 20 % av fiskene dør (https://www.nrk.no/trondelag/over-20-prosent-av-oppdrettslaksen-dor-i-merdene-1.13952684)
  • Visste du at i norsk melkeproduksjon så blir som regel kalven fratatt moren sin i løpet av det første døgnet? Kalven blir fjernet fra moren sin, så den ikke skal drikke opp melken som vi mennesker vil ha. Separasjonen er grusom både for mor og kalv. Kyr må være gravide for å produsere morsmelk, akkurat som oss mennesker. Kua insemineres, og går gravid i ni måneder før hun da altså fratas kalven sin. Denne prosessen gjentas hvert eneste år, frem til kua ikke klarer mer og blir slaktet. Kyr kan bli over 20 år gamle, men melkekyr blir ofte ikke eldre enn 4 år (https://forskning.no/husdyr-dyreverden-samfunn/2015/04/kalver-bor-vaere-lenger-hos-mamma). 
  • Høsten 2013 ble det gjennomført bogsårundersøkelse (bogsår kan sammeliknes med liggesår hos oss mennesker) ved norske slakterier. 21,9 % av purkene hadde forandringer i huden, 13,6 % hadde forstadium til bogsår, 5 % hadde moderate sår mens 3,3 % hadde alvorlige eller svært alvorlige sår (https://www.animalia.no/no/Dyr/svin/helse-og-velferd-i-svinebesetninger/bogsar/)
  • Det er lov å gi voksne griser, okser og griser elektriske støt på slakteriet hvis de ikke frivillig går mot døden. I kufjøs er det også fullstendig lovlig å gi kyrne støt dersom de gjør fra seg på feil sted (https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2013-01-13-60/)
  • Over 75.000 sauer dør på beite i Norge hvert eneste år, fordi sauerasen ikke er rustet til å overleve alene ute i naturen. 104.5000 sauser kom aldri hjem fra utmarksbeite i 2016, de fleste grunnet ulykker og sykdom, og noen fordi de ble tatt av rovdyr (http://www.nationen.no/landbruk/mattilsynet-beite-er-storste-trussel-mot-dyrevelferden-i-norge/)
  • Norske kyr har kun krav på å være ute 8 av 52 uker i året (http://www.nortura.no/naturlig-kvalitet-fra-norske-bonder/storfehold/)
  • I 2013 ble 5,5 millioner fisk brukt i forsøk. Ca. 90 % av fisken ble brukt i utprøving av legemidler. 182.134 ble utsatt for det som kategoriseres som smertefulle forsøk, der man bevisst utfører forsøk som påfører dyret vedvarende eller betydelige smerter (https://www.nrk.no/norge/ti-forsoksdyr-brukes-hvert-minutt-1.11941050)
  • Mattilsynet fant avvik hos 166 av 228 griseprodusenter ved uanmeldte tilsyn i Rogaland utført mellom mai 2017 til mai 2018. Dette utgjør avvik hos ca. 73 % av grisebøndene! De fleste avvikene gjelder syke og skadde dyr (https://www.nrk.no/rogaland/dyrevernalliansen-sjokkert-over-svine-rapport-1.14068932)

Bilderesultat for rogaland gris avvik

  • 31.000 nyfødte geitekillinger slås i hjel hvert eneste år for at vi skal få geitemelk. Killingene har ingen funksjon for oss mennesker siden de ikke produserer melk, og de blir derfor slått ihjel (https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/QLAWQ/31-000-geiter-slaas-i-hjel-hvert-aar-for-at-vi-skal-faa-god-geitemelk). 
  • Bare i 2017 ble 68.869.053 dyr slaktet for mat i Norge. I tillegg til dette kommer reinsdyr, hval og mange millioner fisker - disse dyrene måles i tonn, og ikke i antall individer. Hønene som blir "desturert", og hannkyllingene som kvernes teller heller ikke med i dette tallet (https://www.ssb.no/jord-skog-jakt-og-fiskeri/statistikker/slakt)


Jeg kan enda ikke forstå hvordan man med slike fakta fortsatt kan forsvare å drive på denne måten. Spesielt med tanke på at det ikke er nødvendig. Ville du tillatt etseskader hos 40 % av katter og hunder? Ville det vært greit om 73 % av katte- og hundeeiere hadde mishandlet og ikke tatt vare på dyrene sine? Hadde det vært greit om kattunger eller valper hadde blitt fjernet fra moren sin i løpet av det første døgnet, bare fordi vi ville ha morsmelken deres? Er det greit om hunder og katter hadde vært innestengt 46 av 52 uker i året? 

Det er ingen forskjell på katt, hund, gris, ku og geit. Alle er individer som føler smerte, redsel og frykt, og som ønsker å leve. Alle fortjener et godt liv, og å ikke bli utsatt for tortur og død. Det er ikke greit! 




Har dere sett filmen "Blackfish"? Hvis ikke så anbefales denne på det sterkeste. 

Før jeg så den hadde jeg egentlig aldri tenkt over bedrifter som Seaworld. Men etter å ha sett den så ble det tydelig for meg hvor grusomme disse bedriftene er. I filmen belyses det at Seaworld tar disse gigantiske, majestetiske dyrene og putter de i små, små tanker - bare for at vi mennesker skal kunne se på de. Attpåtil så tvinges disse stakkars dyrene til å gjøre "triks", for menneskers underholdning. 
 
Fakta om spekkhoggere: 
  • I deres naturlige habitat vil spekkhoggere tilbringe over 95 % av tiden i skyggen. Hos Seaworld så er ikke bassengene dype nok, og det er ikke mulig for spekkhoggerne å finne skygge. Dette gjør at spekkhoggerne blir solbrente. For at publikum ikke skal se dette blir spekkhoggerne smurt inn med svart zinkoksid, slik at det ikke vises. 
  • I deres naturlige habitat velger spekkhoggerne selv sine partnere. Hos Seaworld blir de tvunget til avling hyppig. Spekkhoggerne blir trent opp til å ligge på ryggen, og spekkhoggertrenerne masturberer spekkhoggerne for å få tak i spermen deres. Hunnene insemineres, ofte i yngre alder enn de naturlig ville blitt gravide. 

orca-masturbation

  • I skadeloggen til Seaworld er det registrert over 100 ulykker, som enten har ført til skade eller død på mennesker. 
  • Spekkhoggere som blir holdt fanget lever gjennomsnittlig i 9 år. I det fri lever de gjennomsnittlig mellom 30-50 år. Utenfor fangenskap kan de eldste hannene leve i 60-70 år, mens de eldste hunnene kan leve i hele 80-100 år. 
  • I fangenskap har alle mannlige spekkhoggere kollapset finne, noe som er et tegn på at de ikke er friske. Kollapsede finner ses svært sjeldent ute i det fri, faktisk så sjeldent som hos 1-5 % i noen populasjoner, og aldri i andre. 

Tilikum

  • Spekkhoggertrenerne hos Seaworld har som oftest ingen marin utdanning. Deres jobb er å underholde publikum, ikke å ta vare på spekkhoggerne. 
  • Seaworld har flere ganger fått advarsler om at de tar for dårlig vare på dyrene. I 2012 fikk de en offentlig advarsel fra USDA for "?repeated failure to provide drain covers that are securely fastened in order to minimize the potential risk of animal entrapment?. 

orca jaw injury

  • Hvaler og delfiner svømmer ofte opp mot 16 mil i sitt naturlige element. Hos Seaworld får de ikke beveger seg ordentlig, da de har alt for små bur. 
 
Bur skal ikke holdes i fangenskap, det finnes ingenting naturlig eller humant ved det! 
Jeg oppfordrer dere alle på det sterkeste til å boikotte Seaworld. En ting er i alle fall helt sikkert: jeg kommer aldri til å legge igjen mine penger hos bedrifter som mishandler dyr på denne måten. 

 

Bilderesultat for seaworld facts bad




Earth Overshoot Day marks the date when we (all of humanity) have used more from nature than our planet can renew in the entire year. 

Med dagens forbruk bruker vi 1,7 jordkloder. Vi forbruker altså nesten det dobbelt av hva jorden klarer å håndtere. Dette skjer i form av overfiske, overhøsting av skog og utslipp av mer karbondioksid i atmosfæren enn økosystemene klarer å absorbere. 

Dette årets Earth Overshoot Day faller på 1. august, i dag altså. I dag har vi allerede brukt opp alt det vi egentlig skulle ha brukt på ett år. Og denne dagen faller tidligere og tidligere for hvert år. Vi er merkelig på den måten vi mennesker: vi vet at vi gjør noe galt (overforbruk, spiser usunn mat, inaktive etc.), men vi orker ikke å gjøre noe med det. Hvorfor er det slik?

 

Her i Norge er vi en av verstingene i verden når det kommer til forbruk. På bildet nedenfor er vi ikke med (Norge er alltid så ubetydelige i verden), men du ser at overforbruksdagen i Sverige og Danmark faller mye tidligere enn 1. august - 28. mars i Danmark, og 4. april i Sverige. 

 

 

Interessert i å være med på å redde kloden? Bryr du deg om andre mennesker og dyr, og ønsker du at dine etterkommere skal ha en jordklode å leve på? Da kan du ifølge WWF blant annet bidra med følgende: 

  • Spis mindre kjøtt og mer grønt
  • Kast mindre mat
  • La bilen stå, ta beina fatt
  • Kjøp brukt istedenfor nytt

Ifølge The Guardian vil følgende tiltak kunne bidra til å reversere denne utviklingen:

  • Reduser 50 % av kjøttinntaket med et vegetarisk kosthold og du flytter datoen 5 dager 
  • Forbedringer i byggebransjen og industrien kan utgjøre tre uker

UNFCC har funnet ut at om annenhver familie får ett mindre barn, så vil datoen utsettes med 30 dager innen 2050. 


Interessert i å sjekke ut ditt eget forbruk? Da kan du ta
denne testen. Hvor mange jordkloder trengs for å støtte ditt forbruk? 




Etter denne vårens og sommerens temperaturer, så kan jeg ikke forstå om noen enda stiller et spørsmålstegn ved om global oppvarming er reelt. Skogbranner herjer overalt (stakkars Sverige), og mange folk har dødd på grunn av hetebølgen. Men dette blogginnlegget skal ikke handle om global oppvarming, og om hvorvidt den er menneskeskapt eller ikke (selv om jeg har en sterk mistanke om det..). Nei, dette innlegget skal handle om bøndene. 

Flere ganger i det siste har jeg sett nyheter som omhandler de stakkars bøndene, og hvordan varmebølgen og tørken påvirker dem. Vi har lest både at produksjonen har gått kraftig ned, at de ikke får solgt unna kjøttet og at det dermed hoper seg opp på fryselagrene, og at forbruket av kumelk begrenses. Bøndene må være helt i topp for kåringen av hvilken yrkesgruppe som krever mest.. 

Her snakker vi om en gruppe som blir heftig subsidiert fra staten for at de skal få fortsette å jobbe med det de jobber med. Det er altså jeg og deg, hvermannsen, som betaler skatt for å finansiere bøndene. En næring som ikke har sjans i havet til å konkurrere på like vilkår som for eksempel importert mat. For å beskytte melkeindustrien i Norge, har staten lagt 277 % (!!) toll på import av utenlandsk ost. En næring som blir beskyttet av heftig store tollmurer og importvern, bare for at de skal få fortsette med å være bonde. Vi har tollsatser på 200-400 % her i Norge, for å unngå at nordmenn kjøper mat fra utlandet. En form for "tvang" her altså. Kjøper du havre i Norge betaler du 2,98 kroner for et kilo, mens havre fra utlandet får du for 1,60 kroner. Enkelt valg tenker du kanskje? Neida, for også her beskytter staten bøndene ved å legge på en tollsats på 2 kroner. 

Hvorfor skal noen yrker være fredet? Jeg har selv jobbet som selvstendig næringsdrivende fysioterapeut, og det var ingen som fredet meg. Klarte jeg ikke å tjene nok til at det gikk rundt, så så jeg ikke noe til staten. Klarte jeg ikke å selge et produkt som kundene ville betale for, gikk jeg konkurs. Enkelt og greit. Det var ingen som ga meg subsidier for at jeg skulle kunne fortsette, og heller ingen som la ekstra avgifter på mine konkurrenter slik at de ble dyrere enn meg. Jeg vet ikke av noen andre yrker hvor du er så fredet som du er som bonde. Norge er faktisk på verdenstoppen når det kommer til landbrukssubsidier (viser tall fra OECD). Det norske subsidienivået er faktisk det tredobbelte av OECD-standarden. Over 60 % av inntekten til en bonde kommer fra subsidier (OECD-tall fra 2009-2011). Landbruket er med andre ord lite bærende, og en næring som er avhengig av at alle "vi andre" dekker inntekten deres. Og til tross for at de "får" 60 % av inntekten sin fra skattebetalerne/staten, så går det dårlig med norske bønder, og vi ser en overproduksjon av produkter. Staten bruker over 20 MILLIARDER kroner på landbruket hvert år (tall fra 2010). Dette er penger vi heller kunne brukt i andre næringer, som for eksempel innen helsesektoren, slik at pengene hadde gagnet alle. 

Hvordan kan bøndene klage når de allerede får dekt over 60 % av lønnen sin? Om du til tross for det ikke klarer å brødfø familien, så tenker jeg at du får gjøre som oss andre: finne deg en annen måte å tjene penger på. Jeg synes på ingen som helst måte at det er riktig at det skal være egne regler for en yrkesgruppe. Alle vi andre er ansvarlige selv for å skape inntekt for oss og familien, og da bør dette også gjelde bøndene (spør du meg). Er det for mange bønder som produserer mer enn hva folk vil kjøpe, så er det eneste logiske (og rettferdige) at noen blir nødt til å finne seg noe annet å jobbe med. Det samme gjelder for andre yrkesgrupper; klarer du ikke å tilby en tjeneste som folk vil kjøpe, så må du rett og slett gjøre noe annet. 

 

Bilderesultat for subsidiering av bøndene

Et av argumentene fra bøndene er at "Norge trenger jo mat". Og det er riktig det, for mat trenger vi. Men er det en ting vi ikke trenger så er det kjøtt. Eller melk. Eller egg. Faktisk så vil vi få mye mer og sunnere mat (penger spart i helsesektoren = win win) dersom flere bønder legger om til å produsere frukt og grønt. La oss forbrukerne velge hvilken mat vi vil ha, istedenfor at staten finansierer en næring for hele Norges innbyggere. Jeg vil ikke at mine skattepenger skal gå til mishandling og drap av dyr. Jeg ønsker heller at staten legger pengene i et godt helsevesen og mer forebyggende tiltak, så får de "beste" bøndene overleve. For min egen del vil jeg legge igjen mine penger hos en frukt- og/eller grønnsaksbonde, som produserer økologisk mat. 

Hva tenker du om at bøndene blir så heftig subsidiert fra staten, av våre skattepenger? Er det en menneskerett å være bonde, eller bør de konkurrere på samme vilkår som oss andre? 




Når vi veganere hevder at det å kutte ut kjøtt vil utgjøre en stor forskjell for miljøet, så er det ikke noe vi bare sier. Dette er vitenskapelig dokumentert gjentatte ganger, og nå har nok en studie konkludert med det samme. Og det å endre fra kjøttproduksjon til produksjon av grønnsaker og korn utgjør ikke bare en liten ubetydelig forskjell for miljøet!

Studien som er utført av Joseph Poore fra Department of Zoology ved Oxford University finner at dersom alle på jordkloden hadde blitt veganere ville det globale landbruksområdet reduseres med 75 %, noe som tilsvarer et landområde på størrelse med USA, Kina, EU og Australia til sammen, og CO2-utslippene fra landbruket ville blitt halvert. Han har samlet inn data fra 40.000 gårder og 1600 ulike bedrifter, og har analysert forskjeller mellom klimakostnader ved produksjon av de ulike matvarene, forskjeller mellom produsentene og regionale forskjeller. Studien viser at det ikke bare er store forskjeller mellom matvarer (kjøtt versus grønnsaker), men også mellom ulike produsenter når det kommer til CO2-utslipp, forbruk av landjord og belastningen på vannmiljøet. 

Bilderesultat for meat Co2

Kjøtt, fisk, egg- og melkeprodukter bruker 83 % av landsbruksjorden i verden, selv om de bare består av 37 % av proteinene vi spiser, og 18 % av kaloriene. 25 % av matvareprodusentene er ansvarlig for 53 % av klimapåvirkningen, og 15 % av storfekjøttprodusentene slipper ut 1,3 milliarder tonn CO2. Storfekjøttprodusenter med et høyt klimaavtrykk slipper ut 105 kilo CO2 per 100 gram produsert kjøtt, og bruker 370 kvadratmeter landjord. Dette utgjør 12 og 50 ganger høyere utslipp og forbruk av landjord enn de produsentene med minst klimaavtrykk. Men selv de storfekjøttprodusentene med minst klimaavtrykk har gigantiske utslipp sammenliknet med kostnadene av å for eksempel dyrke en kilo erter. CO2-utslippene er 6 ganger høyere, og behovet for landjord er 36 ganger så høyt. 

Bilderesultat for meat land consumption

Ifølge forfatteren vil det å bli veganer være den beste og mest effektive måten å redusere miljøavtrykket på, noe som mange har funnet før han. Det gjelder ikke bare CO2-utslipp, men også forsuring av verdenshavene, bruk av landjorda, eutrofiering (gjødsling av hav, sjøer og elver) samt vannforbruk. Dette vil også dempe presset på regnskogene. 




I et leserinnlegg på VG skriver Jon-Frede Engdahl, gründer av Kolonihagen, om forholdene på norske grisefjøs. Han tar utgangspunkt i Mattilsynets tilstandsrapport fra Rogaland som ble offentliggjort 5. juni. Mattilsynet fant avvik hos 3 av 4 grisebønder, og kun 53 av 228 uanmeldte besøk hos grisebønder avdekket bønder som drev tilstrekkelig god praksis. Mattilsynet hadde i utgangspunktet planlagt langt flere tilsyn, men fikk ikke tid siden de gjorde så mange og alvorlige funn. 

3 av 4 norske grisebønder driver dårlig praksis. De fleste av disse avvikene gjelder syke eller skadde dyr, eller mangel på rotemateriale. Når det er så stor margin, så snakker man ikke om tilfeldigheter, eller unntak. Da er det ikke lengre bare "noen få bønder som driver dårlig", nei da er det faktisk de aller fleste. Og det er ingen grunn til å tro at forholdene er annerledes i andre fylker. Vi kan ikke lengre gjemme oss bak den forklaringen at det er kun i utlandet at det drives "uhumant" eller under dårlige forhold. Vi har kanskje bedre forhold i landbruket i Norge enn i mange andre land, men det vil ikke si at dyrene har det bra, eller at industrien er "human" (hvordan i all verden kan man bruke ordet humant i det hele tatt om en industri som dreper millioner av dyr hver eneste dag?). Nei, det sier heller noe om hvor forferdelige forhold det er i industrien, både i Norge (som tilstandsrapporten belyser), men dessverre også enda verre mange andre steder.

Jeg skylder ikke bare på bonden her, det er systemet som skal ha mye av skylden. Det blir lagt opp til at bøndene må bygge stort og kutte i alle kostnader som kan kuttes. Man må produsere mest mulig til lavest mulig pris. Den ene konsekvensen av dette er at man får overproduksjon av svin, som fører til enda lavere kilospris. Den andre konsekvensen er at bøndene må kutte alle kostnader som de kan, og fylle fjøsene med enda flere dyr. Dette fører til flere dyr på et mindre område, man har lavere bemanning, og man oppdager ikke i samme grad syke og skadede dyr. Man mister oversikten over alle dyrene rett og slett. Og dette er du med på å finansiere hver eneste gang du kjøper kjøtt!

 

Bilderesultat for gris norge

Dette er på ingen som helst måte naturlig for grisene.. 


Når skal vi innse at det ikke går an å forsvare denne typen industri lengre? Jeg finner ikke et eneste godt argument for å drive en bransje der man avler opp dyr kun for å utnytte- og drepe de. Det eneste argumentet kjøttspisere bruker er at det smaker godt. Er det moralsk riktig å torturere og drepe noen bare for å tilfredsstille smaksløkene sine? Særlig med tanke på at det finnes så utrolig god mat som ikke krever at noen må dø. De aller fleste kunne ikke drept dyret selv, men likevel så betaler man andre for å gjøre det og later som om det er greit. Jeg tenker at det at man ikke klarer å få seg selv til å drepe er det tydeligste tegnet på at det er galt, og da bør man heller ikke betale andre for å gjøre det for seg. 

Er det slik at vi kan fortsette å rettferdiggjøre en forferdelig bransje bare fordi den er mindre fæl her enn andre steder? Burde man ikke heller kutte ut alt som er fælt? Spesielt med tanke på at vi nå vet så mye bedre. Vi har fullverdige alternativer, både når det kommer til næring og smak. Og disse alternativene er i tillegg bedre, ikke "bare" for dyrene, men også for din egen helse, og for jordklodens helse. 

 

Bilderesultat for gris norge vegan




I går dukket denne artikkelen opp på vg.no, skrevet av Yngve Ekern. Han er, såvidt jeg vet, verken veganer eller vegetarianer, men han beskriver altså hvordan landbruksdyrene blir behandlet og presset. 

En gjennomsnittlig norsk ku produserer melk nok til 8000 melkekartonger i året. Vi skal ikke mange generasjonene tilbake i tid før den "samme" kua produserte 3000 melkekartonger i året. I 2000 var tallet 6000. I dag har vi kyr som produserer rundt 10.000, og de "beste" melkekyrne passerer 14.000. Det er med andre ord blitt større og større krav til dyrene i landbruket, og de presses til å produsere "over evne". 
 

Bilderesultat for levealder melkeku


I Norge har vi rundt 220.000 melkekyr, som produserer ca. 1,5 milliarder liter melk i året. Mengden melk produsert i året har vært konstant de siste 50 årene, men antallet kyr som skal produsere denne melken har blitt redusert til en tredjedel. Det evige jaget etter at produksjonen skal føre til mest mulig inntjening for bøndene fører til at kyrne, som i utgangspunktet fint kan bli 15-20 år gamle, oftest dør etter drøyt 3 år da de er helt utslitte. Det er som at jeg skulle vært så uslitt at jeg døde i en alder av 16,84 år (3 år utgjør kun 20 % av 15 år, 16,84 er 20 % av 84,2 år som er gjennomsnittlig levealder for norske kvinner). Tenk deg selv å bli tvunget til å være konstant gravid, gå gjennom fødsel etter fødsel, ungen din blir tatt fra deg etter få timer/dager, bare for at andre skal ta morsmelken du produserer.. Jeg hevder bestemt at det å skulle tjene mest mulig penger på landbruket og dyrevelferd ikke går overens. Når kyr gjennomsnittlig lever kun 20 % av forventet levealder, så må vi slutte å hevde at det er god dyrevelferd! 

Kurasen som brukes mest her i Norge, NRF, er spesifikt avlet frem for at den både skal funke som melkeku og kjøttku. Når melkekua er helt utslitt og ikke klarer å produsere melk lengre, blir den derfor slaktet og solgt som kjøtt. Når du spiser kukjøtt spiser du altså en helt utslitt melkeku. 

Det er ikke bare kyrne som lider. For at bøndene skal tjene mest mulig på kjøttet blir dyrene föret med kraftför. Dette kommer primært fra soyabønner i Brasil, og er som tidligere nevnt her på bloggen skyldig i ca. 90 % av utryddingen av Amazonas. Slaktekyllinger er avlet frem på en slik måte at de vokser fra 40 gram til 1,5 kilo på fire uker. Om vi hadde overført samme vekstrate til et menneskebarn ville en én måned gammel baby veid 100 kg. Det er ikke rart at en stor andel av kyllingene knekker beina siden skjelettet ikke er sterkt nok til å løfte kroppen! Den unaturlige raske veksten fører til store hjerteproblemer og benskjørhet. Griser legger på det meste på seg 1 kg om dagen, før de slaktes rundt 100 kg. 

Bilderesultat for chickens unable to stand

 

Bilderesultat for chickens unable to stand


Ikke kom her og fortell meg at det er noe som helst "naturlig" ved dette. Ikke er det "humant" heller, som mange hevder. 




Vi alle vet vel by know at vi (som i vi mennesker) er i ferd med å ødelegge jordkloden vår. Det er blitt tatt utrolig mange fatale avgjørelser, og det verste er at selv om vi vet at valgene vi gjør ødelegger oss og jordkloden vår, så fortsetter vi med å gjøre de samme feilene. Vi er over 7 milliarder mennesker på jordkloden, og vi alle må jobbe som en samlet enhet for å overkomme problemer som fattigdom, sult, global oppvarming, krig, mangel på vann, terror, miljødeleggelser etc. Men som bittesmå bestanddeler av verdens befolkning, så tror jeg det er lett å tenke at lille meg og mine valg ikke egentlig utgjør det store og hele. Men vi alle har et valg, og alle valg utgjør en forskjell. Men for å kunne ta gode valg, så krever det at vi tilegner oss informasjon. Hvis ikke så gjetter vi jo bare.  

Hver eneste gang du putter mat og drikke i munnen, så tar du et valg. For de aller fleste et ubevisst valg, men likevel et valg. Vi spiser utrolig mange ganger i løpet av et liv, så hva du velger å spise kan utgjøre en stor forskjell. Både for helsen din, for miljøet og for dyrene. Hevder du at du er opptatt av miljøet, men spiser kjøtt og dyreprodukter? Inntak av animalske produkter er noe av det verste du kan gjøre for miljøet. Det å være veganer fører til 50 % reduksjon i utslipp av karbondioksid, man bruker 1/11 av oljeforbruket til en kjøttspiser, 1/13 av vannforbruket til en kjøttspiser og 1/18 av landarealer sammenliknet med kjøttspisere (Oil, water: ?Sustainability of meat-based and plant-based diets and the environment.? The American Journal of Clinical Nutrition, 2003.)Du kan bytte til LED-pærer, kjøre el-bil, resirkulere, bruke solcellepaneler osv., men den største innvirkningen på miljøet er faktisk maten vi spiser. Så hva velger du? Å tilfredsstille smaksløkene dine, eller fremtiden til barna, barnebarna, oldebarna dine? 

Bilderesultat for cowspiracy

Det er så sykt å tenke på at mange millioner mennesker ikke har tilgang på rent vann, når vi bare ved å kjøpe en 450 grams burger forbruker 9463 liter vann (Oxford Journals. ?Water Resources: Agricultural and Environmental Issues)Landbruket krever UTROLIG stort vannforbruk, både for drikkevann til dyra, men også for vasking etter for eksempel slakting. I tillegg til et enormt vannforbruk, så er også landbruket ansvarlig for store andeler av vannforgiftningen. 70 billioner dyr i landbruket produserer ekstreme mengder avføring og urin, som havner i bekker, elver og havene våre. I tillegg brukes sterke kjemikalier, og alt dette fører til ødeleggelser av vannet, jorda og arter. Hvert eneste minutt produseres 3 millioner kg avføring fra landbruket i USA. 
 

Bilderesultat for cowspiracy


Det er på tide at vi åpner øynene, tar velinformerte valg og slutter å være så utrolig egoistiske. Ikke vær så naiv å tro på alt du hører. Før du går i forsvarsposisjon fordi det er ubehagelig for deg, undersøk litt dypere. Søk opp informasjon, les deg opp på forskning. Tenk gjennom om du synes dette er greit. For hvis du ikke synes det er greit med vannmangel, forurensning, ødeleggelse av jordkloden, utryddelse av arter, ødeleggelse av regnskogen og dårlig helse, så trenger du ikke å være med å bidra til det lenger. 

 

Bilderesultat for cowspiracy




Med den kunnskapen vi nå har så er det heldigvis veldig få som velger å starte og/eller fortsette med å røyke. Vi vet at røyking er kreftfremkallende, og at veldig mange som røyker blant annet får lungekreft, astma og KOLS. Røyking er kreftfremkallende, så de fleste av oss velger å unngå røyk siden vi ikke vil ha kreft. Ganske så logisk, og veldig veldig fornuftig. 

Med den logikken så er det en ting jeg ikke kan forstå. Det er vist at prosessert kjøtt også er kreftfremkallende, med like stor sikkerhet som for røyk. Med andre ord: vi vet at prosessert kjøtt like sikkert er kreftfremkallende som vi vet at røyking er. WHO (verdens helseorganisasjon) har klassifisert prosessert kjøtt som salami, bacon, pølser, skinke etc. som gruppe 1 carcinogener (https://www.thelancet.com/journals/lanonc/article/PIIS1470-2045%2815%2900444-1/fulltext). Dette betyr at det finnes sterke bevis for at prosessert kjøtt definitivt fører til kreft. I samme gruppe finner vi altså tobakk. Det er ikke slik at prosessert kjøtt trolig er kreftfremkallende. Eller sannsynligvis er det. Nei, forskning viser nå at prosessert kjøtt ER kreftfremkallende. Rødt kjøtt (som sau, lam, biff og gris) er plassert i gruppe 2A, som vil si at forskning tyder på at rødt kjøtt sannsynligvis fører til kreft. 

Bilderesultat for meat cancer

Bilderesultat for meat cancer

International Agency for Research on Cancer (IARC), FN's og Verdens Helseorganisasjons samarbeidsorganisasjon mot kreft, har gransket mer enn 800 studier som har undersøkt hvor sannsynlig ulike ting er for å skape kreft. Funnet ble publisert i Lancet Oncology, et høyt anerkjent medisinsk tidsskrift. Funnene? Det er nå en stor mengde bevis for at tarmkreft er mest forekommende hos folk som spiser prosessert og rødt kjøtt (https://www.nhs.uk/Livewell/Goodfood/Pages/red-meat.aspxhttps://www.wcrf-uk.org/uk/preventing-cancer/what-can-increase-your-risk-cancer/red-and-processed-meat-and-cancer-risk). Det kommer også mer og mer forskning som kobler både magekreft og bukspyttkjertelkreft til inntak av prosessert- og rødt kjøtt. 

Bilderesultat for meat cancer

Med tanke på det vi vet: hvorfor i all verden fortsetter folk å spise kjøtt? Hvorfor spiser folk kreftfremkallende mat, og hvorfor gir man kreftfremkallende mat til barna sine? Bare fordi det er "vanskelig" å endre vaner? Fordi man er ignorant? Fordi man nekter å ta velinformerte valg, og heller velge å lukke øynene og late som ingenting? 




4TzSMv-NNfs


 




I løpet av livet bruker og kaster vi ca. 11.000 bind og tamponger hver, som på verdensbasis utgjør 100.000 millioner brukte bind og tamponger. Det er så utrolig mye avfall! Flere 100.000 tonn avfall genereres på grunn av bruken av engangsprodukter, og mye av dette er plastikk (som vi alle bør vite by now at aldri forsvinner når den først er produsert..). Bind inneholder opp mot 90 % plast. Hver eneste tampong er pakket inn i plast. Og forpakningene er ofte også pakket inn i plast. Dette fører til utrolig mye avfall på søppeldyngene, og det som verre er: i havene våre. Langs den britiske kystlinjen fant de under en opprydding i 2010 23 bind og 9 tampongapplikatorer per kilometer.

Hovedproblemet er med bind og tamponger er ikke "bare" at de inneholder plast. De inneholder mange kjemikalier, og i bomullsproduksjonen brukes pesticider og defolianter. Ifølge the Environmental Protection Agency i USA er blekingen av viskosen (som gir tampongene den hvite fargen) ? som involverer utslipp av dioksiner (klorholdige giftstoffer som dannes under forbrenning av organisk materiale) et stort problem. Dioksider er et kjent kreftfremkallende og hormonforstyrrende stoff. Alle disse giftstoffene havner til slutt ut i naturen, hvor de blir brutt ned og blir liggende i 50-100 år. Dette påvirker da også andre dyr og arter. 

Hva kan vi gjøre med dette? 
Det ene alternativet er å kjøpe organiske bind og tamponger. Da slipper du alle disse giftstoffene som du ellers ville fått i deg. Her vil du likevel være med å generere ekstreme mengder avfall.. 

Bilderesultat for tampong og bind avfall

Det beste alternativet, både for miljø og økonomi, er menskopp. Den er laget av naturgummi og silikon, og er det grønneste og mest miljøvennlige alternativet på markedet. En menskopp kan erstatte opptil 4000 tamponger og bind. De forskjellige sortene har ulike priser, men om du regner at en menskopp koster 300-400 kr så vil det ikke bli feil. Til sammenlikning oppgir bereglede.no at tamponger og bind koster ca. 5000 kr over en 10-årsperiode. 




Jeg har tidligere skrevet et innlegg om plast (les det her), men jeg tenkte jeg skulle skrive litt igjen etter å ha sett første episode av NRK sin nye serie NRK Planet Plast. Er det flere som har sett den?

Hvert år dør store mengder sjøpattedyr, fugler og fisker av plastsøppelet vårt, som vi av en eller annen grunn dumper ut i havet. Plasten er ifølge Naturvernforbundet i ferd med å bli en av våre største miljøproblemer. 6,4 millioner tonn søppel havner i havene hvert eneste år, og 70-80 % av dette anslås å være plast. Den plastflasken du ikke orker å hente opp fra sjøen vil aldri forsvinne helt. Den vil brytes ned i mindre og mindre biter, slik at fisker og fugler tror at det er mat. Mengden av plastsøppel i verdenshavene er nå så enorm at verden aldri har sett lignende. Havstrømmene fører plastsøppelet med seg til enorme ?øyer? av avfall, de største rapporteres å ha nådd størrelser som er sammenlignbare med 4 ganger Norges landareal.

Bilderesultat for plast strand

"Plast forsvinner som kjent ikke av seg selv, råtner ikke og er i menneskers perspektiv tilnærmet evigvarende i forskjellige former. Plast brytes derimot ned til stadig mindre partikler, noe som gjør at plasten, med alle sine kjemiske komponenter sprer seg i stadig større grad i næringskjedene. Det rapporteres at det årlig dør rundt regnet 1 million sjøfugl som følge av å ha spist eller viklet seg inn i plastkomponenter. Fugler, fisk og pattedyr i alle størrelser, til og med hvaler, forveksler biter av plast med vanlig føde og spiser dette, eller får dette i seg utilsiktet, med det som følge at magesekken gradvis fylles opp av ikke nedbrytbart materiale som dermed blant annet fører til at skapningene ikke klarer å ta til seg føde og sulter i hel" (Norges Miljøvernforbund). Plastavfallet inneholder i seg selv miljøgifter, som påvirker hormonbalansen vår om vi får det i kroppen. Dette kan påvirke fruktbarhet, sexlyst, lærlingsevne, føre til høyere blodtrykk og øke sjansen for kreft. I tillegg vil plasten også tiltrekke seg og ta opp miljøgifter fra omgivelsene, som gjør at fugl, fisk og andre dyr langsomt vil forgiftes. Og siden vi forsøpler verdenshavene våre med plast så vil det til syvende og sist gå utover oss selv. For hva skjer? Jo, mikroplasten spises av fugl og fisk, vi tar fisken opp fra havet og spiser den, og får dermed i oss miljøgiftene. Hele 9 av 10 fugler har plast i magen. Herregud folkens, det er så sykt. 9 AV 10 FUGLER! 

Bilderesultat for plast fugl


Som dere ser av bildet nedenfor så er bildekk Norges største kilde til mikroplast. Faktisk kommer ca. halvparten av Norges mikroplastartikler fra bildekk. 
 

Image

For noen dager siden gikk Kiwi ut og sa at de skal kutte 400 tonn plastemballasje fra frukt- og grøntavdelingene sine. Dette er kjempebra! Bare ved å fjerne plastskålen under topakningene med avokado og erstatte den med skål i papp, vil KIWI redusere årlig plastforbruk med 30 tonn. De erstatter også plastkurvene til jordbæra med papp, som utgjør ca. 40 tonn mindre plastikk. 

Jeg oppfordrer ALLE til å delta på den store strandryddedagen lørdag 5. mai. La oss få fjernet søppelet fra strendene våre, slik at vi kan bremse denne forferdelige utviklingen. 




Visste du at det finnes dyreprodukter i så utrolig mange produkter som jeg og dere bruker hver eneste dag? Jeg tror flesteparten av oss ikke er klar over hva som egentlig er i mye av maten og drikken vi får i oss. Mange har blitt overrasket når jeg har fortalt at jeg ikke kan/vil spise ulike matvarer siden de inneholder animalske ingredienser (hvorfor kan du ikke spise potetgull? Det inneholder vel ikke kjøtt?). En av ulempene med å være veganer er man oppdager slike ting, alle disse skjulte, ekle, unødvendige ingrediensene i maten vår. Og det får meg til å tenke: hvorfor skal vi utnytte og drepe dyr for å tilsette noe fra deres døde kropper i varer som ikke engang «trenger det»? 

PS: Dette innlegget kommer til å referere til gode kilder, for at folk once and for all ikke kan vri seg unna sannheten. Jeg vet det er forferdelig å måtte innse at alt man trodde man visste og har blitt lært fra barndommen av er feil, tro meg. Jeg har vært der selv. Men det krever sin mann (eller dame) å kunne åpne øynene, innhente informasjon, ta inn over seg kunnskapen og faktisk kunne endre på sine vaner. 

Visste du for eksempel at det er dyreprodukter i mange av følgende varer: 

 

Bilderesultat for e120

Bilderesultat for gelatine animal

Karmin og dyrekadavre som blir kokt for å lage gelatin. 


Det at vi (eller rettere sagt de store aktørene bak) putter dyreprodukter i så godt som alt vi spiser og drikker fører til en enormt stor etterspørsel. Årlig produseres det 70 milliarder dyr i landbruket, og mer enn 6 millioner dyr blir drept for mat hver eneste time ("Factory Farms". A Well Fed World"Strategic Plan 2013-2017: For Kinder, Fairer Farming Worldwide". Compassion in World Farming). For bare 10.000 år siden (det er ikke lenge når man ser på verdenshistorien) bestod 99 % av biomassen på jordkloden av ville dyr. I dag består 98 % av biomassen av mennesker og dyr vi bruker i matproduksjonen (Ede, Sharon. "The Bomb is Still Ticking...". Post growth: From bigger towards better. November 2010Population and Development Review 37 (4): 613-636 (December 2011)). Husdyr og mat til husdyrene okkuperer 1/3 av jordens isfrie overflate (http://www.fao.org/newsroom/en/News/2006/1000448/index.htmlhttp://science.time.com/2013/12/16/the-triple-whopper-environmental-impact-of-global-meat-production/). 

Bilderesultat for animals killed for food

Landbruk (dyredrift) er den ledende årsaken til utryddelse av arter, «døde soner» i havene (så forurensede soner at havdyr ikke kan leve der), forurensning av havene og ødeleggelse av habitat (det området en art helst vil oppbevare seg i, det området arten er tilpasset og best egnet til å overleve i). Dette skjer både ved at vi hugger ned regnskogen og skogområder for å lage beiteplass og mat til landbruket (det hugges blant annet ned regnskog tilsvarende størrelsen på en fotballbane hvert eneste sekund, og landbruket er ansvarlig for 91 % av ødeleggelsene i Amazonas (Margulis, Sergio. "Causes of Deforestation of the Brazilian Amazon". World Bank Working Paper No. 22. 2003Tabuchi, Hiroko, Rigny, Claire & White, Jeremy. "Amazon Deforestation, Once Tames, Comes Roaring Back". New York Times. February 2017Bellantonio, Marisa, et al. "The Ultimate Mystery Meat: Exposing the Secrets Behind Burger King and Global Meat Production". Mighty Earth). Vi flytter, dreper og utrydder «truende» arter for landbruket - for eksempel ulv og bjørn. Opp til 137 planter, dyrearter og insektarter dør hver eneste dag på grunn av ødeleggelsene av regnskogen (Vidal, John. "Protect nature for world economic security, warns UN biodiversity chief". The Guardian. August 2010). Bruken av sprøytemidler etc. i dyrkingen av mat til landbruksdyrene fører til at man ødelegger naturen, og forurenser jorda og vannet (https://comfortablyunaware.wordpress.com/2012/06/09/biodiversity-and-food-choice-a-clarification/https://comfortablyunaware.wordpress.com/http://oceanservice.noaa.gov/facts/deadzone.htmlhttps://www.epa.gov/nutrientpollution/problemhttp://www.fao.org/docrep/010/a0701e/a0701e00.htmhttp://editors.eol.org/eoearth/wiki/Causes_of_extinctionhttp://wwf.panda.org/about_our_earth/species/problems/habitat_loss_degradation/http://www.takeextinctionoffyourplate.com/meat_and_wildlife.htmlhttps://wedocs.unep.org/bitstream/handle/20.500.11822/19196/Machovina_2015.pdf?sequence=1&isAllowed=yhttps://www.theguardian.com/environment/radical-conservation/2015/oct/20/the-four-horsemen-of-the-sixth-mass-extinctionhttp://www.smithsonianmag.com/science-nature/ocean-dead-zones-are-getting-worse-globally-due-climate-change-180953282/https://www.nature.com/nature/journal/v418/n6898/full/nature01014.html, https://www.nature.com/nature/journal/v418/n6898/full/nature01014.htmlhttp://people.umass.edu/bethanyb/Wilcove%20et%20al.,%201998.pdf). 

Bilderesultat for amazonas agriculture destroy

Landbruket alene fører til større klimagassutslipp enn hele transportsektoren TOTALT (fly, buss, båt, bil, trikk, tog osv) ("Livestock's Long Shadow: environmental issues and options". Food and Agriculture Organization of the United Nations. Rome 2006). 

Det er en del mennesker som har sett hvor store ødeleggelser landbruket har på både helse, klima, land, vann, forurensning, regnskog, verdenshavene, utrydning av arter OSVOSV (listen begynner å bli laaang..), men hva skjer med de? Jo, 1100 aktivister har blitt drept i Brasil bare på de siste 20 årene. De store landbruksaktørene gjør alt de kan for å beskytte næringen sin, og leier inn leiemordere for å stilne de som stiller spørsmålstegn (det høres helt sykt ut, og ja. Det er helt sykt hva det er som egentlig foregår) (Batty, David. "Brazilian faces retrial over murder of environmental activist nun in Amazon". Butler, Rhett A. "20 years ago the Amazon lost its strongest advocate". Mongabay. December 2008 Sandy, Matt. "Murder of Brazil official marks new low in war on Amazon environmentalists". Nuwer, Rachel. "The Rising Murder Count of Environmental Activists". The New York Times. ). 

Her lever vi i en verden med ca 7 millioner mennesker, der 1 million mennesker sulter hver eneste dag. Det som er så latterlig dumt med det hele er at vi har mer enn nok mat og plass på jorden til alle, men vi velger heller å bruke 1/3 av plassen på jorda til landbruket, og vi gir heller maten til dyrene enn til menneskene. Hadde vi bare spist denne maten selv, så hadde vi alle vært gode og mette (og sunne). Rundt 50 % av alt kornet i verden gir vi som mat til dyrene ("Executive Summary: Feed Supply". Food and Agriculture Organization of the United Nations."Meat and Animal Feed". Global Agriculture. Agriculture at a Crossroads. Findings and recommendations for future farming.Shah, Anup. "Beef: Diverting resources to environmentally destructive uses". Global Issues. "Did you know? U.S. and Wisconsin soybean facts". Wisconsin Soybean Marketing Board). Og hva gjør vi med det? Vi produserer ENDA MER i landbruket, som fører til enda mindre mat til oss. Hvor er logikken i det? 82 % av sultne barn lever i land der maten heller blir gitt til dyrene i landbruket, og disse dyrene blir slaktet og spist av oss i vesten (Oppenlander, Dr. Richard. "The World Hunger-Food Choice Connection: A Summary". "Improving Child Nutrition: The achievable imperative for global progress". UNICEF. April 2013"Livestock production index". The World Bank"Global livestock production systems". Food and Agriculture Organization of the United Nations. Rome 2011). 

Relatert bilde

Land som kreves for å mate en person i 1 år:

  • Veganer: 674 m2
  • Vegetarianer: 3 ganger så mye som hos en veganer
  • Kjøttspiser: 18 ganger så mye som hos en veganer (Robbins, John. Diet for a New America, StillPoint Publishing, 1987, p. 352). 

Vi har store vannmangler rundt om i verden, når vi har mer enn nok vann til alle sammen. Landbruket er ansvarlig for 80-90 % av vannforbruket i USA ("How Important is Irrigation to U.S. Agriculture?" USDA: Economic Research Service. ). For å produsere 150 kg burger så trengs det 2500 liter vann (Pimentel, David, et al. "Water Resources: Agricultural and Environmental Issues". BioScience (2004) 54 (10): 909-918.  "Water Content of Things: Data Table 19". The World's Water 2008-2009Beckett, J. L, Oltjen, J. W "Estimation of the Water Requirement for Beef Production in the United States". Journal of Animal Science. 1993. 71:818-826). Dette er vann nok til å dekke dusjing i to måneder. Det er virkelig på tide at vi begynner å ta tak i det virkelige problemet blant så godt som alle krisene vi har rundt om i verden: sult, vannmangel, forurensning, helseproblemer, plassmangel. Tenk deg om bare folk hadde kunne sett seg selv i speilet, gått utenfor komfortsonen for å tørre å endre på sine vaner, for dermed å bidra til å redde verden? Vi hadde kommet så utrolig langt bare ved å kutte ned/ut landbruksindustrien. Men det krever at folk får tilgang på informasjon. Det krever at folk vet hva som egentlig ligger bak den burgeren. 

Bilderesultat for burger water usage

En veganer produserer 50 % så lite karbondioksid, bruker 1/11 mengde olje, 1/13 mengde vann, og 1/18 størrelse land sammenliknet med en kjøttspiser ("The carbon foodprint of five diets compared". Shrink That FootprintScarborough, Peter, et al. "Dietary greenhouse-gas emissions of meat-eaters, fish-eaters, vegetarians and vegans in the UK". Climactic Change. July 2014. Volume 125. Issue 2. pp. 179-192Pimentel, David & Pimental, Marcia. "Sustainability of meat-based and plant-based diets and the environment". The American Journal of Clinical Nutrition. September 2003. vol 78. no 3 660S-663S"Facts on Animal Farming and the Environment". One Green Planet.Ranganathan, Janet & Waite, Richard. "Sustainable Diets: What You Need to Know in 12 Charts". World Resources Institute. April 2016). En veganer sparer hver eneste dag 4164 liter vann, 20 kg korn, 2,8 mskog, 4,5 kg CO2 og 1 dyreliv sammenliknet med en kjøttspiser (Scarborough, Peter, et al. "Dietary greenhouse gas emissions of meat-eaters, fish-eaters, vegetarians and vegans in the UK". Climactic Change July 2014., Volume 125, Issue 2, pp 179-192"Meat Eater's Guide to Climate Change and Health". Environmental Working Group. 2011Ranganathan, Janet & Waite, Richard. "Sustainable Diets: What You Need to Know in 12 Charts". World Resources Institute. April 2016).
HVER ENESTE DAG. 




Er det flere enn meg som benytter seg av mealprepping? Hva er mealprepping spør du kanskje? Jo, nå skal du høre.. Det går rett og slett ut på å forberede mat for dager i forveien. Jeg for eksempel bruker ofte søndagene til å mealpreppe lunsj for noen dager i forveien. Jeg HATER å bruke tid på det på morgenen (og har mer enn nok med å få spist frokost før jeg må dra ut døra..), og velger derfor heller å bruke litt tid på søndager for å slippe maset på morgenene. Dette fører til at jeg enda har til god å måtte kjøpe lunsj på jobb (MYE penger spart!), og at jeg da ofte spiser mye sunnere enn jeg ville ha gjort ellers. 

Her i huset har vi også for vane å mealpreppe salat, grønnsaker etc. for uken. Det gjør at vi slipper å vaske og kutte salat, agurk, tomat, løk, paprika osv. flere ganger hver eneste dag, siden vi allerede har vasket og kuttet opp mye som vi oppbevarer i en egnet beholder i kjøleskapet. Vår erfaring er at salaten ofte holder seg lengre slik og, så det er jo en bonus. I tillegg slipper vi unna med mindre oppvask, som også sparer miljøet. Winwin! 

 

Bilderesultat for meal prepping vegan

Har du erfaring med å mealpreppe? 




I det siste har jeg tenkt mye på hvor forskrudd verden vår egentlig er. Vi ødelegger jorda og hverandre, for hva? Det går ikke èn dag uten at det skjer noe elendighet, enten i form av krig, terrorangrep, baksnakking, mobbing, slåssing eller det som verre er. Vi har homofober, rasister, dyremishandlere, voldtektsmenn, pedofile, terrorister, drapsmenn. Enten blir man hatet for sin hudfarge, kroppsfasong, språket, hvilket lag man heier på, hvilke(t) kjønn man faller for, hvilket samfunnssyn man har. Vi rotter oss sammen i grupper, og hater på andre grupper. Uten at det er i det hele tatt er en logikk bak det. Det er på tide å våkne opp!

Bilderesultat for judging

Hva er det egentlig som gjør at vi ikke klarer å leve sammen som en enhet på denne jordkloden? Hvorfor er det så vanskelig å se hverandre for det vi er: earthlings (an inhabitant of the earth; worldling)? Eller enda bedre: hvorfor ser vi ikke alle arter som likeverdige? Mennesker, hunder, griser, fugler, haier - vi er alle det samme: en art. Et dyr. En jordboer. En earthling. Vi har alle det samme hjemmet. Og bør vi ikke da ha noen felles intensjoner? Om å få leve et godt liv her på jordkloden vår. Om å ta vare på hjemmet vårt. Om å ta vare på hverandre. Det er da vel ikke så utrolig vanskelig å få til dette? Noen forhåndsregler, som for eksempel at man ikke oppfører seg dust overfor hverandre, så kunne vi alle fått levd et lykkelig liv. Ja, det vil alltid være noen mennesker og dyr man liker bedre enn andre. Noen man klikker bra med, og andre man ikke kan fordra. Men trenger vi å være dust fordi? Er det så vanskelig å bare la det gå? Være "the bigger person". Rise above, and so on. 

Bilderesultat for jorda

En annen ting er at om vi skal ha en jordklode så må vi for guds skyld begynne å ta vare på den. Alle syn, alle tanker, alle krav, mine, dine, vårt - ingenting vil bety en dritt dersom jorda går under. Vi bør begynne å skjønne by now at vi er på vei i en veldig skremmende retning. Vi forsøpler jorda, vi overforbruker dens ressurser, vi overbefolker den. Er vi virkelig så egoistiske at vi ikke gidder å bry oss bare fordi den trolig ikke vil gå under under vår levetid? Driter vi virkelig så heftig i fremtidige generasjoner? 

Bilderesultat for were all earthlings

Kan vi ikke bare alle sammen begynne å bry oss om større ting enn oss selv? Kan vi ikke dra i samme retning - mot en felles gevinst? Til syvende og sist er vi alle det samme - en earthling. Vær et medmenneske. Slutt å vær egoistisk. Gå foran med et godt eksempel. Alt starter med nettopp DEG. Spre litt kjærlighet rundt deg. Plukk opp søppel. Kildesorter. Smil til fremmede. Gi hjelp til noen som trenger det. 

Bilderesultat for were all earthlings




I går så jeg denne artikkelen på VG, som omhandler en familie i Canada som adopterte grisen Molly fra dyrebeskyttelsen. Molly ble reddet ut fra dårlig dyrehold, og ble adoptert bort videre til det man trodde var et godt hjem. Det som var det sjokkerende ved artikkelen var at denne familien en måned etter adopsjonen spiste Molly..

SPIST: Grisen Molly, som ble adoptert bort, var av rasen vietnamesisk hengebuksvin.

Jeg synes jo dette er helt idiotisk av to grunner:
1. Hvem er det som gjør slikt? Adopterer en gris som er blitt reddet ut av mishandling, for så å ende opp med å spise den? 
2. Likevel så er det en stor dobbeltmoral her.. Det er mange som reagerte på dette, og syntes det var (som jeg også mener) forferdelig. Stakkars gris! Men hva med alle de andre grisene som spises hver dag, hele året? Hver gang du trykker i deg bacon så er det jo dette (om ikke noe mye verre) du støtter. Hvem er det som reagerer på det? INGEN. Hvorfor? Fordi da slipper vi å ha et "personlig" forhold til grisen. Vi slipper å se det. Vi slipper å forholde oss til det. Vi betaler andre for å gjøre mishandlingen. Vi betaler andre for å utnytte og drepe dyret. Så går vi på butikken, kjøper bacon, kjøttdeig, leverpostei og andre animalske produkter og later som ingenting. For en dobbeltmoral.. 

Bilderesultat for you love pets, not animals

Jeg kan ikke forstå forskjellen. Hvorfor reagerer folk når hunder blir spist, når de selv spiser gris, ku, kylling, drikker melk og spiser egg og ost? Hva er forskjellen på en søt liten gris, og en søt liten hund? Hvorfor spiser vi den ene, og koser med den andre? Og som i dette tilfellet: Hva er forskjellen på en "kjælegris" og en slaktegris? Hvorfor tillater vi (og støtter) det ene, men fordømmer det andre? 

Bilderesultat for you love pets, not animals

Vi mennesker er også bare en art her på jorden, akkurat som dyrene. Så hvorfor bestemmer vi at det ene dyret er mat, det andre dyret er kosedyr, det tredje dyret er bruksdyr osv? Og dette varierer jo ut fra hvem man spør. I India for eksempel så er kua hellig, i Norge spiser vi ku. I Norge er hund og katt kjæledyr og vår beste venn, i Kina er hund og katt mat. I Norge spiser vi gris, muslimer spiser ikke gris. 

Og da spør jeg meg selv: Har vi ikke kommet lengre enn dette? Og er ikke det å skille mellom arter tilsvarende det å skille mellom raser? Etter slavetiden, apartheid, 2. verdenskrig, burde vi ikke vite bedre? 




Hva er greia med Norge og ulv? I det siste har debatten rast rundt ulven. Skal den fredes? Skal vi ha "eksperter" som bestemmer hvor mange vi skal ha? Eller skal vi rett og slett utrydde den? 

Det finnes ulv i 28 europeiske land, og bestanddelen er på over 200 ulver i 22 av disse landene. I Norge har vi svært lav befolkningstetthet sammenliknet med mange andre land, likevel er vi blant landene med lavest bestanddel av ulver. Til og med "småland" som Slovakia og Albania har hundrevis av ulver. 
følge rovdata.no ble det i 2016-2017 registrert 54-56 ulv i Norge. 22 av disse er nå nylig skyet og drept, og enda skal vi drepe 20 til. Dette til tross for at ulven i Norge står på rødliste - den er kritisk truet. Og hva gjør vi? Jo, vi beslutter at vi rett og slett skal hjelpe til med denne utryddingen. Jeg forstår ikke logikken bak dette.. 

Noen argumenterer med at ulven er farlig. Javel, la oss se på fakta (noe jeg forsåvidt oppfordrer alle til å gjøre før man uttaler seg om noe..). Ifølge rovdyrforsker John Odden så er ulven generelt sett en relativt sky art. Statistikken viser at risikoen for ulveangrep på mennesker er svært liten. Ja faktisk så må vi helt tilbake til 70-tallet for å finne det siste angrepet i Europa. Hilde Karine Wam ved Norges Landbrukshøgskole (NLH) gjorde et forsøk der de ønsket å finne ut av hvordan ulven reagerer i møte med mennesker. 125 ganger tvang de seg innpå dyrene, hvor ulvene stakk av i 123 av tilfellene. I de siste to tilfellene så var ulven med valper, og ulven forsvant likevel når mennesket var 200 meter unna. Vi har altså liten grunn til å frykte ulven, og kan nok ikke skylde på selvforsvar som årsak til at vi ønsker å skyte ulven. 

Et annet argument som jeg ofte hører er at folk opplever at ulven tar sauene/hundene/dyrene "våre" (....), at ulven kommer faretruende nære bygdene etc. Mange av disse argumentene kommer selvfølgelig fra bøndene, som er opptatt av egne interesser. For det første: når man slipper sauene sine på fjellet, i ulvens naturlige territorium, så er det vel ikke å vente annet enn at sauene kan komme ut for angrep? Ikke bare fra ulv, men også fra bjørn og andre rovdyr. Dessuten: når vi invaderer ulvens (eller hvilke som helst andre dyr for den del) territorium, så må vi faktisk forvente at ulven vil være nær oss. Vi mennesker har en holdning om at vi er enerådende, at alle andre arter må tilpasse seg oss. Vi må, akkurat som alle andre arter, lære oss å leve sammen på denne jordkloden. Vi kan ikke bare slakte og drepe alle dyr som er "i veien for oss" eller om vi har lyst til å spise. 

Bilderesultat for ulvebestand norge europa




For et par dager siden kom en stor gladnyhet, som mange av oss har ventet lenge på. NOAH har kjempet for dette i 28 år, men nå skal endelig pelsdyrnæringen avvikles! Venstre har vært en stor politisk pådriver i denne saken, og har fått med seg Høyre og FrP. Det må få flertall i Stortinget før det er 100 % sikkert, men regjeringen går inn for det. Regner med at blant annet SV og MDG blir med, så håper at dette er i boks. Og det ikke et sekund for tidlig spør du meg. Endelig skal de stakkars pelsdyrene slippe det marerittet av et liv som vi har gitt dem. Endelig så forstår vi at det er totalt feil å holde dyr som trenger store arealer innestengt i bittesmå dyr. 

Bilderesultat for nei til pels

Selvfølgelig så er det mange meninger fra særlig pelsdyrbøndene, Senterpartietmedlemmer etc. som går på at dette er idiotisk. De begrunner det blant annet med at pelsdyrnæringen i Norge er dyrevennlig. Pelsdyrnæring DYREVENNLIG? Tuller du med meg.. Ja, vi kan nok si at vi i Norge har drevet MER dyrevennlig enn i mange andre land, men pelsdyrnæring er og vil aldri bli dyrevennlig. Det finnes ikke noe vennlig med denne næringen. Det er ikke noe annet enn mishandling og utnyttelse av dyr for egen gevinst (hvis man nå kan kalle det å slenge huden/pelsen til et dødt dyr rundt seg som en gevinst, men det er en annen sak..). Ville du ha satt hunden din i et bittelite bur hele livet som hadde gjort at den ikke kunne fått bevegd seg, föret den alt for mye slik at den skulle bli ekstremt overvektig (og dermed få mer pels) for så å drepe den, flå den og slenge pelsen dens rundt deg? Når skal vi innse at dyr er dyr? Hvem faen er vi til å si at hund, katt og kanin er kjæledyr som vi behandler bra, mens andre dyr er til for at vi skal utnytte dem? Her i Norge synes de fleste av oss at det er helt grusomt å tenke på at de spiser hund og katt i Kina, selv om vi spiser ku, kalkun, kylling osv. selv.. Dette har jeg vanskelig for å forstå.. 

Men nok om det! En gledens dag, pelsdyrnæringen skal endelig avvikles! 
 

Bilderesultat for nei til pels

«Det vil ikke finnes rettferdighet så lenge mennesket står med en kniv eller et gevær og dreper de skapninger som er svakere enn ham.»
- Isaac Bashevis Singer




ENDELIG er dagen her. Dagen vi alle har ventet på. Dagen der vi frivillig står opp midt på natta for å stille oss i kø for å spare 70 kroner på en genser til 600 kroner. Eller ikke.. Jeg er VELDIG motstander av denne dagen. Jeg har INGEN planer om å gå i en eneste butikk i dag. Jeg mener at Black Friday er totalt unødvendig, og ser ikke hensikten med dagen. Ikke for det, det er ikke lengre bare èn dag - det er nå BLACK WEEK. Dette blir bare verre og verre. Men likevel så biter vi på, hvert eneste år. Har dere sett bilder av folk som går amok i USA? Når folk skader hverandre bare for å spare noen kroner på et plagg som de egentlig ikke trenger engang, da har det gått for langt!

Det eneste slike dager fører til er ekstremshopping, noe som absolutt ikke er bra for miljøet. I Norge så har de fleste av oss mer enn nok, og slike dager fører til at vi kjøper mye crap som vi ikke trenger, bare fordi det er på tilbud. Jeg er så motstander av dette bruk og kast-samfunnet. Det er verken bærekraftig eller sunt på noen som helst måte. Når vi som forbrukere stadig kjøper mer, så skaper vi et behov for å produsere mer. Og fokuset på å få handlet billigst mulig, er ikke forenlig med etisk produksjon. Og hvem går det utover? Det går utover arbeidere i fattige land som jobber under forferdelige forhold. Det går til syvende og sist utover alle og enhver, da det er svært lite gunstig for miljøet. Moteindustrien er faktisk en av verdens nest mest forurensende industri.

 

Bilderesultat for fast fashion

 

Raske fakta om fast fashion:
- Moteindustrien er skapt slik at du i løpet av en uke skal føle at du er "ute av trend". Der vi tidligere hadde to klessesonger (vår/sommer og høst/vinter), er det nå 52 sesonger.
- "Salg" er egentlig ikke salg. Flere ganger har butikker blitt avslørt i å skru opp prisene i forkant av for eksempel Black Friday, for så å sette ned prisen med for eksempel 30 %. Tilbudsprisen vil da ikke egentlig være en tilbudspris, men kan til og med være dyrere enn tidligere. I tillegg så har klesbutikker en ENORM fortjeneste på klær. Butikken kan selge plagget for 700 kroner, når det egentlig kostet 20 kroner å produsere det.
- Klærne inneholder bly og farlige kjemikalier. Bly har blant annet blitt koblet med infertilitet hos kvinner, og økt risiko for slag, hjerteinfarkt og høyt blodtrykk. Blyet kommer bare i tillegg til andre kjente kreftfremkallende stoffer, som insektmidler, flammehemmere, formaldehyd og plantevernmidler.
- Klærne er designet slik at de ikke skal være særlig holdbare - for å få oss forbrukere til å kjøpe mer.

Bilderesultat for fast fashion

For interesserte, les denne artikkelen.




Dette innlegget tar utgangspunkt i en kronikk publisert på nrk.no. Om du ønsker å lese hele kronikken, se her.

De aller fleste mennesker jeg møter, både kjente og ukjente, er glade i dyr på en eller annen måte. Man snakker gjerne om at man enten er en katte- eller hundeperson, og mange vokser opp med et kjæledyr som små. Forskning viser også at barn som vokser opp med kjæledyr ofte blir mer empatiske, ansvarsfulle og omsorgsfulle. I Norge har det nylig vært debatter rundt blant annet dyrepoliti, og når vi leser saker om mishandling av dyr, dyrs lidelse eller når dyr dør, så føler vi gjerne på empati og frustrasjon. Vi vet jo at dyr lider, og at dyr kan være redde. For alle som har vokst opp med dyr og/eller hatt et nært forhold til dyr så vet man gjerne om dyret har det bra eller om det mangler noe (for eksempel at katten tydelig sier fra når den vil inn eller ut eller når den er sulten, og man ser tydelig på hunder om de vil ut, om de vil leke osv.). De fleste av oss (håper jeg) kunne aldri skadet eller drept et dyr, som for eksempel kjæledyret vårt, uten at det var strengt nødvendig.

Bilderesultat for vegan vs meat eater

 

Likevel så betaler vi andre mennesker penger for å drepe dyr på våre vegne, hver eneste dag, selv om vi fint kunne klart oss uten. Vi debatterer opp og i mente hvor store bur produksjonsdyrene skal ha, hvor mange eller få ulver vi skal skyte, hvor lenge kalven skal få gå med moren sin, og hvor hurtigvoksende kyllinger vi skal avle fram. Vi hevder at vi bryr oss om dyrs velferd, likevel så snakker vi svært sjelden på hvorvidt vi faktisk burde utnytte de i det hele tatt. Dyr i landbruket er først og fremst en eiendom og produksjonsenhet, som vi mennesker utnytter oss av for å tjene penger eller for å spise. I Norge spiser vi over 80 millioner landdyr hvert eneste år, og svært få av oss har i det hele tatt et bevisst forhold til at vi faktisk har et annet valg. I dagens samfunn har vi faktisk et valg, vi har mulighet til å spise vegetabilsk mat og likevel få i oss all den næringen vi trenger.

Bilderesultat for vegan protein vs meat

Helsedirektoratet sier følgende: Vegetarkost er forbundet med lavere risiko for blant annet overvekt, hjerte- og karsykdommer, diabetes og kreft. En balansert og variert vegetarkost egner seg for individer i alle livsfaser, inkludert under svangerskap, ved amming, i spedbarnsperioden, for barn og unge og for idrettsutøvere.

Vi har mulighet til å spise oss mette og vel så det, uten at et eneste dyr må lide. Men å spise dyr anses naturlig, nødvendig og normalt. Vi som ikke spiser kjøtt må forklare hvorfor, og blir gjerne sett på som sære. Siden når ble det sært å ikke ville utnytte dyr?

 

Bilderesultat for vegan

Som med mye annet så skyver vi helst unna de vanskelige spørsmålene. Hva skjer med hannkyllingene i eggindustrien? Hva skjer med kalvene i meieri-industrien? Hvorfor ser man så sjeldent kyllinger, griser osv. utendørs? Når jeg kjøper en kylling til 30 kroner, og kyllingen slaktes i snitt etter 30 dager, hvor mye velferd får kyllingene for 1 krone dagen? Vi vet alle hvor kjøttet kommer fra, men har ikke et bevisst forhold til hva som faktisk skjer med disse dyrene vi spiser. For kjøtt er jo nettopp det: et dødt dyr. Hva slags handlinger er det egentlig jeg støtter når jeg kjøper melk, ost eller kjøtt? Og hvor nødvendig er det å støtte dette?

Det er på tide å innse at dyrs interesser og velferd best ivaretas gjennom å ikke utnytte de i det hele tatt. Det å si at man er glade i dyr, for så å spise skinkepålegg, drikke melk, eller spise egg eller kjøtt er for meg motstridende. Man er ikke glad i dyr, eller bryr seg særlig om dyr om man samtidig bruker penger for å støtte utnyttelse og mishandling av dyr. Det er ikke riktig, uansett hvor hardt man lukker øynene for hva som foregår. Om du ikke får deg til å slå i hjel dyret selv, hvorfor skal man betale andre for å gjøre det samme?




I går, 1. november, var det verdens vegandag. Dette er en årlig feiring hvor fordelene med veganismen for mennesker, ikke-mennesker og miljøet feires. I den forbindelse tenkte jeg bare å dele fakta og tips til dokumentarer:

Visste du at veganere:
- .. sparer 1100 gallons (4164 liter) vann HVER ENESTE DAG
- .. har halvparten så stort karbonavtrykk
- .. har mindre sannsynlighet for å få et hjerneslag
- .. sparer 45 pounds (20.41 kg) med korn HVER ENESTE DAG
- .. lever lengre
- .. har mindre sannsynlighet for å få av hjertesykdom
- .. sparer livet til rundt 30 dyr årlig

Bilderesultat for vegansk

Hvis du er interessert i veganisme, glad i dyr, glad i mennesker, opptatt av miljøet, eller rett og slett bare nysgjerrig så anbefaler jeg å sjekke ut disse dokumentarene:
- Cowspiracy (tilgjengelig på Netflix)
- Earthlings
- Forks over knives (tilgjengelig på Netflix)
- What the health (tilgjengelig på Netflix) - ikke min favoritt
 

Er du veganer, vegetarianer eller kjøttspiser? Hvorfor? 




Gucci har endelig bestemt seg for å gjøre det samme som Armani, Ralph Lauren og Stella McCartney, og har inngått en avtale med FFA (Fur Free Alliance). De slutter med bruk av pels fra 2018! Administrerende direktør Marco Bizzari uttaler at de har bestemt seg for å slutte med pels siden det ikke er moderne lengre. Jeg skulle ønske det ikke var det som bestemte at de ville kutte det ut, men hey. Nok en gigant slutter med pels, og det gjør meg glad!

 

Dette er gode nyheter, særlig med tanke på innholdet i innlegget mitt for noen dager tilbake. Forhåpentligvis vil også andre i bransjen følge i deres fotspor. Jeg håper dette bare er starten på veien til pelsfrihet. Og ikke minst bør vi som forbrukere innse en gang for alle at pels ikke er noe annet enn et symbol på et dyr som er blitt torturert og drept til ingen nytte. Vi trenger det ikke, så la oss stoppe med denne elendigheten! Pels er ikke kult folkens!

 

Sko laget av pels... Altså, HVA I ALLE DAGER?




FYSIOTERAPEUTEN




Fysioterapeut, veganer, skeiv. Samler på land og opplevelser. Styrketrening, meditasjon, kunnskap og turer i skog, fjell og mark gir meg ro i sjela. Her deles kunnskap, tanker og egne erfaringer.



ARKIV


· Oktober 2018 · September 2018 · August 2018 · Juli 2018 · Juni 2018 · Mai 2018 · April 2018 · Mars 2018 · Februar 2018 · Januar 2018 · Desember 2017 · November 2017 · Oktober 2017 · September 2017 · August 2017


KATEGORIER


· Annet · Fysioterapi · Miljø · Skeiv

LINKER


· blogg.no · Få din egen blogg!

DESIGN





Denne bloggen er personlige ytringer fra utgiver av bloggen. All bruk av bilder, tekst eller video fra bloggen må avtales med bloggens ansvarlige utgiver.
Bloggen ligger på
blogg.no og annonser på bloggen selges av Mediehuset Nettavisen. Ansvarlig redaktør for Mediehuset Nettavisen er Gunnar Stavrum.