Kjære kjøttspisere

Når skal dere slutte å gå direkte i forsvarsposisjon når dere får servert fakta om hvor helseskadelig, miljøskadelig og skadelig for dyra kjøttet deres er? Når skal dere tørre å i det minste forsøke å prosessere all den tilgjengelig informasjonen ut der, og faktisk tørre å stille spørsmålstegn med egne matvaner? Når skal dere slutte å lukke øynene og holde for ørene, fordi det er så ubehagelig for dere å ikke kunne forsvare deres matvalg på en rasjonell måte, annet enn å si at det smaker godt med kjøtt? 

Denne uken ble rapporten til EAT-Lancet-kommisjonen lansert. Gunhild Stordalens organisasjon EAT og The Lancet (en av verdens eldste og høyest anerkjent medisinske tidsskrift) som står bak denne rapporten. De har samlet 37 av verdens mest anerkjente forskere fra totalt 16 land for å undersøke hvilket type kosthold verdens befolkning må ha for at vi skal kunne leve sunt og bærekraftig, og samtidig ha nok mat til å brødfø hele verdens befolkning. Denne rapporten konkluderer med at kostholdet bør se slik ut: 

 

 NY «GLOBAL DIETT»: Slik foreslår EAT-LANCET-kommisjonen at et vanlig kosthold bør se ut. Totalt 2500 kcal daglig med næringsfordeling.

 

Det er med andre ord kun anbefalt å spise 14 gram ku, lam og gris per dag, noe som tilsvarer én skive salami (ca.). Vi må fordoble inntaket av nøtter, frukt, grønnsaker og belgfrukter. Den største, og eneste studien (såvidt jeg vet) i en slik skala gjort på kosthold og kostholdets effekt på helse og miljø konkluderer altså med at man må kutte kjøttinntaket betraktelig. Mange synes denne typen kosthold er ekstremt, men ifølge Harvard-professor Walter Willett så er det ikke et slikt kosthold som er ekstremt, det er dagens vestlige kosthold med et veldig høyt kjøttinntak og tilsvarende lite grønnsaker. Dette har selvfølgelig (som forventet) fått MANGE til å rase, og vi kunne lese i E24 at den norske kjøttlobbyen har mobilisert, og at de har en plan om å «nyansere budskapene, og avdekke faglige svakheter i forskningen» (her). Kjøttlobbyen har altså, i forkant av at rapporten i det hele tatt ble publisert, lagt en plan om hvordan de kan sverte denne studien. Denne planen fremgår i et internt skriv utarbeidet av Animalia (eid av Nortura og Kjøtt- og Fjørfebransjens landsforbund) datert 10. januar. Siden de den 10. januar ikke engang visste hva denne rapporten kom til å konkludere med, så vil jeg si at det er ganske avslørende at de både vet at animalske produkter ikke er bra for helsen eller miljøet (eller dyra), og at de bevisst ønsker å mislede forbrukerne på grunnlag av egen gevinst. Animalia selv har uttalt at de vurderte det som «sannsynlig at kommisjonen vil anbefale kraftig reduksjon i produksjonen av kjøtt og melk». Hadde de kunne moralsk stå for det de jobber med, hadde de vel heller ikke forventet at denne rapporten ville påpeke noe skadelig for deres virke? 

Bilderesultat for eat-lancet

 

Et argument som går igjen er at norsk kjøttproduksjon er blant de mest klimavennlige i verden. Jeg leste også flere som kommenterte på EAT-rapporten at «dette angår ikke oss i Norge, siden vi «bare» står for 8,5 % av klimautslippene». Vel, siden når ble det slik at dersom man «bare» bidrar med litt elendighet, så trenger man ikke å jobbe med å forbedre seg? Bare fordi man bidrar med litt ødeleggelse av planeten, «bare» 85196 TONN storfe ble slaktet i 2017 (tall her), «bare» 100969 TONN fjørfe ble slaktet i 2017 (tall her), «bare» 137250 TONN svin ble slaktet i 2017 (tall tatt fra SSB her), «bare» 13190 fikk hjerteinfarkt i 2016 (tall her), «bare» 8650 fikk hjerneslag i 2016 (tall her) og det «bare» var 33564 nye krefttilfeller i 2017 (tall her) så skal man si seg fornøyd med at man ikke er blant verstingene i verden? Er det virkelig dit vi er kommet? Bør ikke vi i Norge, et av verdens rikeste land, heller føle et ekstra ansvar? 

Jeg synes det er sjokkerende at folk enda benekter det faktum at kjøtt, melk, egg og andre animalske produkter er en av verstingene når det kommer til miljøødeleggelser av jordkloden vår, er linket til mange av de mest utbredte og dødelige sykdommene i verden i dag, og at man synes det er helt greit at mer enn 150 BILLIONER dyr (tall her) blir drept hvert eneste år helt uten at vi trenger. Jeg synes vi er utrolig egoistiske som kun setter enkelhet, vaner og smaksløker foran livet til dyr, oss selv og fremtidige generasjoner. Det finnes ingen gode argumenter for dette, ingen! Man kan ikke lengre unnskylde det med at man ikke «vet», for nå er det så mye forskning og anerkjente helseorganisasjoner som bekrefter alt dette. Både FN og WHO har opplyst om både helserisikoen og miljøpåvirkningen av landbruket. 

https://youtu.be/tqr16bXFWgc

 

 

2019 – the year of the vegan

En artikkel av The Economist (https://worldin2019.economist.com/theyearofthevegan?utm_source=412&utm_medium=COM) utnevner 2019 som det året der veganisme vil bli mainstream. Det året der “millenials” vil lede an, og bedrifter og regjeringer vil følge etter. 

Bilderesultat for veganism

 

I mai 2018 konkluderte forskere fra den største, mest omfattende studien som undersøkte følgene av landbruket med at det å kutte ut kjøtt og meieriprodukter er det beste man som enkeltperson kan gjøre for miljøet (https://www.theguardian.com/environment/2018/may/31/avoiding-meat-and-dairy-is-single-biggest-way-to-reduce-your-impact-on-earth). Joseph Poore, som ledet den ovennevnte studien, uttalte:

A vegan diet is probably the single biggest way to reduce your impact on planet Earth not just greenhouse gases but global acidification, eutrophication, land use and water use. It is far bigger than cutting down on your flights or buying an electric car.

2018 var året der jeg gikk fra å spise litt meieriprodukter, til å spise 100 % plantebasert. Og på dette året har jeg merket stor forskjell på utvalget av vegansk mat her i Norge. I starten av 2018 var det svært begrenset utvalg på vanlige dagligvarebutikker, og særlig på restauranter. Etterspørselen og tilgjengeligheten på veganske alternativer har eksplodert, og de aller fleste butikker har i dag flere alternativer til animalske matvarer. Det finnes i dag flere helveganske restauranter i Trondheim (hvor jeg bor), og de aller fleste restauranter har veganske alternativer på menyen sin. Joda, man kan fremdeles komme over restauranter som kun kan servere pommes frites eller en tørr salat, eller som virkelig ikke aner hvordan man setter sammen en god vegansk rett. Men det viktigste er tross alt at restauranter har begynt å innse at de bør ha veganske alternativer på menyen sin.

Bilderesultat for veganism

 

Det skjedde store endringer i 2018, men veganere er fremdeles å betrakte som en minoritet. Det er lite nok utbredt til at folk fremdeles tror at man trenger kjøtt for å overleve, at veganere er ekstreme, radikale og hjernevasket, folk tror at veganere er underernært og feilernært, og det er heftige debatter på alle innlegg som omhandler veganisme.

Rekordmange meldte seg på Veganuary 2019 – hvor man forsøker å spise plantebasert i hele januar. Over 250.000 mennesker fra 193 land har meldt seg på, og er forhåpentligvis godt i gang med utfordringen.

Veganisme blir stadig mer og mer utbredt, og flere får opp øynene for alle de gode “bivirkningene” et plantebasert kosthold medfører. La oss fortsette å spre kjærlighet, gå foran med et godt eksempel, og håpe at 2019 blir year of the vegan!

Endring av treningssplitt

Fra 01.01. så fant jeg ut at jeg like godt kunne endre litt på treningsprogrammet. De siste månedene har jeg kjørt 3-4 økter i uken, med følgende inndeling:

Dag 1: bryst, biceps og skuldre
Dag 2: quadriceps, hamstrings, mage
Dag 3: rygg, triceps, legger
Dag 4: fullkropp

Jeg har endret litt på programmet som sagt, og årsaken til det er både at jeg liker variasjon (er av typen som raskt blir lei av rutiner) og at jeg ønsker muligheten for kortere økter slik at jeg kan avslutte økter med cardio for økt forbrenning. Det nye programmet vil se slik ut:

Dag 1: bryst, biceps
Dag 2: quadriceps, hamstrings
Dag 3: rygg, triceps
Dag 4: skuldre, mage, legger

Jeg vil nå enten legge til litt flere øvelser per muskelgruppe, eller kjøre likt som tidligere (4 øvelser med 4 sett på store muskelgrupper, og 2-3 øvelser med 4 sett på små muskelgrupper) og legge til 15-30 minutter cardio på slutten av økta. Alt etter hva fokuset er den dagen. Jeg har også et mål om å komme meg mer ut i naturen, og en beinøkt kan erstattes av for eksempel en topptur, squash eller en lang gåtur. I tillegg til dette ønsker jeg å trene yinyoga, da det er utrolig godt for kropp og sinn (særlig sinn).

Nytt år, nye muligheter

Godt nyttår alle sammen! Håper alle har hatt en fin jul og nyttårsfeiring, og at vi er klare for å gripe fatt i et nytt år. Det er egentlig et ganske utrolig fenomen. Egentlig er jo nyttårsaften bare en helt vanlig dag som tilfeldigvis markerer skiftet på et år og starten på et nytt et, men likevel så føles det ut som en ny start. Veldig mange av oss tenker tilbake på året som har vært, og frem på hvilket år vi vil ha. Det er en fin mulighet både til å legge fra seg vanskelige hendelser i det forrige året, og for å være takknemlig for det fine. Det er også en mulighet for å sette seg noen intensjoner for det neste året, og på den måten drive med selvutvikling. 

Selv feiret jeg romjulen og nyttårsaften i Praha i år, noe som var en veldig fin opplevelse. Jeg føler meg alltid best og mest i tråd med egne verdier når jeg er ute og reiser og får oppleve nye steder og kulturer. Det er noe utrolig fint med å reise, for da ser jeg alt med litt andre øyne enn jeg gjør her hjemme. Jeg får en utrolig sterk nysgjerrighet, og er mye bedre på å leve i nuet og se hvor fint alt rundt meg er. Jeg er så heldig at jeg fikk dele 2018 med min fantastiske samboer, og fikk nyttårskysset fra henne også i år. Jeg ser frem til 2019 og håper det blir et fantastisk år.

 

Bilderesultat for new years resolution

 

Jeg tenkte å dele noen av mine nyttårsforsetter, og vil gjerne høre hva du har satt seg som mål/intensjon. Her kommer et utdrag av mine:

  • Jeg skal ikke bruke sosiale medier etter kl 20.00 og før kl 08.30
  • Jeg skal ikke bruke telefonen når jeg er på besøk eller har besøk (den skal da ligge i jakkelomma)
  • Telefonen skal ha en fast plass her i hjemmet, som vil si at om det er noe jeg vil sjekke så må jeg gå bort til den
  • Jeg har startet med en ny kveldsrutine som består av å meditere, skrive dagbok og notere ned tre ting som har vært fint/som jeg har satt pris på denne dagen, og å lese bok
  • Jeg skal lese minimum 12 bøker i år
  • Jeg skal trene minimum 3 ganger i uken i “vanlige” uker (med unntak av ved sykdom, ferier etc.)
  • Jeg skal bli enda mer minimalistisk
  • Jeg skal spise enda mer whole foods mat

 

Hva ville skjedd dersom alle ble veganere?

Flere og flere legger om til et plantebasert kosthold. I Storbritannia har antallet veganere økt med 340 % bare det siste tiåret, og 20 % av britiske 16-24 åringer følger et vegetarisk eller vegansk kosthold (https://www.bbcgoodfood.com/howto/guide/what-would-world-look-if-everyone-went-vegan). Vi ser en kraftig økning i plantebaserte melkealternativer, og flere og flere kjendiser forteller at det har skiftet til et plantebasert kosthold. Det som tidligere ble sett på som svært radikalt (av meg inkludert), er i dag i ferd med å bli ganske så mainstream. 

Jeg regner med at de aller fleste i dag vet at det er store fordeler ved å legge om til et plantebasert kosthold (med unntak av de som nekter å ta inn over seg ny informasjon fordi man er så inngrodd i sine egne meninger, og de er det jo for så vidt en del av..). Mange økonomer, klimaforkjempere og forskere har studert både helsemessige, klimamessige og dyrevelferdsmessige fordeler med å kutte ut animalske produkter, og kort oppsummert så tyder veldig mye på at det å spise plantebasert mat gir helsemessige fordeler (mindre livsstilssykdommer som for eksempel kreft, overvekt, slag, diabetes type 2, hjerte- og karsykdommer etc.) og klimamessige fordeler (mindre klimagassutslipp, mindre ødeleggelse av regnskogen, mindre forurensning av elver og vann etc.). I tillegg til dette er det åpenbare fordeler som at man slipper å torturere og drepe mange millioner dyr. 

Hvermannsen tenker nok at hvilken mat akkurat de spiser ikke utgjør mye i det store og det hele. Men visste du at maten vi spiser står for over en fjerdedel av alle klimagassutslipp? (https://www.bbcgoodfood.com/howto/guide/what-would-world-look-if-everyone-went-vegan). Av dette så står melk og kjøtt for hovedparten av karbonfotavtrykkene våre. Ifølge FN står oppdrettsdyr for 14,5 % av all menneskeskapt klimagassutslipp, og kyr er ansvarlig for en stor del av dette (https://www.wired.com/2016/11/scientists-might-reprogram-cow-guts-cattle-burp-less/). Dette tilsvarer, ifølge BBC, like stor andel som utslippene fra alle biler, tog, skip og fly på hele jorden (https://www.bbc.com/news/science-environment-34899066).

 

Bilderesultat for vegan climate

 

Ifølge denne rapporten ville vi kunne spart 8 millioner liv PR ÅR, redusert klimagassutslipp med 60-70 %  og spart klimarelaterte skader med 1,5 trillioner amerikanske dollar innen 2050, hvis alle hadde hatt et vegansk kosthold. Hadde alle fulgt de globale kostholdsrådene kunne vi unngått 5,1 millioner dødsfall pr år innen 2050, hadde alle spist vegetarisk kunne vi unngått 7,3 millioner dødsfall, og hadde alle spist vegansk hadde vi altså kunne unngått 8,1 millioner dødsfall. Ca. halvparten av de unngåtte dødsfallene hadde kommet av reduksjon av inntak av rødt kjøtt, og den andre halvdelen hadde skyldtes en kombinasjon av økt inntak av frukt og grønnsaker, og en reduksjon i kaloriinntak som ville ført til mindre overvekt (https://www.oxfordmartin.ox.ac.uk/news/201603_Plant_based_diets). 8,1 millioner unngåtte dødsfall per år ville kunne spart oss 700-1000 billioner amerikanske dollar hvert eneste år på helsetjenester og tap av inntektsevne (https://www.oxfordmartin.ox.ac.uk/news/201603_Plant_based_diets). 

I tillegg til at færre hadde dødd, flere hadde hatt god helse og en kraftig reduksjon av klimagassutslipp, er det også flere bonuser. En kjøttspiser krever 17 ganger mer land, 14 ganger mer vann og 10 ganger mer energi enn det en vegetarianer trenger (https://academic.oup.com/ajcn/article/78/3/660S/4690010). Dette skyldes at det er svært lite gunstig å bruke jordas landområder og mat til dyrene istedenfor å bruke det selv. FN anslår at vi innen 2050 vil være 10,5 billioner mennesker på jorda, og for å brødfø alle disse trengs det mye mat. Ifølge Dr. Walt Willett, professor i medisin på Harvard University, trenger vi 40 millioner tonn mat for å unngå de verste tilfellene av sult. Satt i sammenheng så gir vi 760 millioner tonn mat til landbruksdyrene hvert eneste år.. Vi produserer mer enn 1,5 gang mer mat enn vi trenger for å brødfø alle på jorda, men likevel så er sult et stort problem på grunn av prioriteringene våre. Hadde alle vært veganere hadde vi hatt mat i massevis til alle. 

Bilderesultat for hunger vegan

Spesiesisme

Artsjåvinisme eller spesiesisme betyr å tillegge ulike rettigheter og verdier til vesener utelukkende på grunnlag av deres artstilhørighet (Wikipedia). Med andre ord så betyr det diskriminering av noen arter foran andre, på samme måte som rasisme og sexisme er en form for diskriminering. Veldig typisk snakker vi her om at mennesker hever seg selv over andre arter, og dermed tar seg til rette som om vi har større rett på for eksempel jorden og maten enn alle andre arter på jorden. Antispesiesisme handler ikke om at alle arter skal få akkurat like rettigheter, for eksempel så skal ikke en gorilla få stemmerett fordi mennesker får det, fordi de ikke har kapasitet eller en interesse for det. Antispesiesisme handler derimot om å vurdere interesser av lik styrke i lik grad, uavhengig av arten man er. Så i tilfelle med gorillaer så handler antispesiesisme om at vi tar hensyn til gorillaens interesser, sosiale forhold og frihet fra fysisk og psykisk lidelse, og å unngå å ødelegge for disse interessene så langt det lar seg gjøre. 

 

Bilderesultat for speciesism

 

Bruken av dyr i produksjon og andre måter å utnytte dyr til eget formål er i høyeste grad en form for spesiesisme. Det at noen velger å spise en gris, men ta vare på og kose på en hund er i aller høyeste grad spesiesisme. 
Hva er det egentlig som gir oss lov til å bruke dyr og å påføre dem lidelse for våre egne formål? I den norske dyrevelferdsloven står det at dyrene verken skal utsettes for unødvendige påkjenninger eller belastninger, og de skal ikke engang komme i fare for å påføres slike negative hendelser. Dette skjer jo hver eneste dag på gårder og i produksjon.. Folk forsvarer ofte dette med at det er nødvendig for oss å få mat, noe alle nå vet at ikke er sant. Ja, vi trenger mat. Men vi trenger, og har heller ikke godt av å spise animalske produkter. 

Fra et vitenskapelig perspektiv er også mennesker dyr. Det at mange skiller mellom mennesker og dyr et et kunstig og emosjonelt fenomen, der mennesket gir seg selv en status som overlegent. Dyr, både mennesker og ikke-mennesker, har interesser, føler smerte, forsøker og ønsker å unngå smerte. Noen dyr har høyere intelligens enn noen mennesker (for eksempel spedbarn, folk med psykiske funksjonshemminger etc.), så det med intelligens er heller ikke et argument for hvorfor vi som mennesker kan utnytte andre arter. Faktisk så kan fisker lære seg å bruke redskaper, blekkspruter kan løse puslespill, babygriser kan bruke speil, delfiner kan bruke kommunikasjon for å sammen løse et problem, elefanter sørger, kyllinger viderefører kulturell kunnskap, hunder leker etc.

Bilderesultat for speciesism

Det vil alltid være noen mennesker som innehar egenskaper som ikke andre arter har, men samtidig også noen arter som innehar egenskaper som ikke alle mennesker har. Siden alle arter blant annet føler smerte og ønsker å leve, så handler antispesiesisme om å i høyest mulig grad legge til rette for at alle arter skal kunne unngå smerte og få leve. Vi mennesker har evne til å tenke rasjonelt og til å ha empati, noe som jeg tenker gjør at vi er enda mer forpliktet til å unngå å påføre andre lidelse og tortur når vi ikke trenger det. 

 

A full-grown horse or dog is beyond comparison a more rational, as well as a more conversible animal, than an infant of a day, a week or even a month old. But suppose the case were otherwise, what would it avail? The question is not, Can they reason? nor, Can they talk? but, Can they suffer?
 Jeremy Bentham, 1789

 

Oppdatering på treningsprogrammet

Jeg tenkte det var på tide å oppdatere dere på hvordan det går med treningen. For ikke så lenge siden så viste jeg dere det nye programmet mitt, og jeg har nå fulgt dette i ca. 4 uker. Så hvordan kjennes det ut foreløpig?

Jeg må si at jeg i det siste har vært mer giret på trening enn noen gang. Til og med til beinøkter, som tidligere alltid har vært et hat og en økt jeg bare skulle bli ferdig med. Siden jeg nå får trent alle muskelgruppene mer spesifikt og komprimert enn tidligere, så merker jeg at jeg har fått bedre kontakt med musklene. Jeg har i tillegg blitt sterkere i alle øvelser, og har en gradvis og jevn progresjon. Det er jo et tegn på at jeg gjør noe riktig! 

Jeg bruker gjennomsnittlig 1 time og 10-15 minutter på hver økt, og da trener jeg i et passe tempo.

I dag har jeg trent bryst, biceps og skuldre. Jeg forsøker å variere øvelsene fra gang til gang, slik at jeg treffer flest mulig muskelfibre, og stimulerer til jevnest muskelvekst og styrkevekst. På den måten vil jeg også få en bedre overføringsverdi. 

I dag så økten min slik ut:

  1. Sittende flies i apparat: 4 x 10
  2. Sittende rear delt i apparat: 4 x 10
  3. Sittende bicepscurls med dumbbells: 4 x 8
  4. Sittende militærpress med dumbbells: 4 x 10
  5. Stående utadrotasjon i skuldre med vektskiver: 4 x 15
  6. Stående skrå hammercurls med dumbbells: 4 x 10
  7. Ryggliggende platepress med vektskive: 4 x 10
  8. Upper chest dumbbell raise, annenhver side: 4 x 10 
  9. Mageliggende rear delt med dumbbells: 4 x 12

Jeg avsluttet med 10 minutt cardio i motbakke på tredemøllen. 

Bilderesultat for bench press

 

 

Har du trent, eller skal du trene i dag? I så fall, hva?

Min nye treningssplitt – vitenskapsbasert styrketrening

Jeg har de siste månedene fulgt en overkropp/underkroppsplitt, der jeg har trent totalt fire dager i uken. Dette har fungert greit, men siden jeg liker minst å trene underkropp så ble det rett og slett litt kjedelig å «grue» seg til to av fire økter i uken. Generelt er jeg veldig glad i å være på styrkerommet, så jeg ville ikke føle at jeg bare gledet meg til halvparten av øktene.

Jeg har derfor lest meg opp mye på forskning om styrketrening den siste tiden for å forsøke å finne en bedre måte for meg å trene på. Vitenskapelig som jeg er, så ønsker jeg å benytte fakta for å trene best mulig, og ikke sløse bort mye unødvendig tid på styrkerommet. Jeg startet med å undersøke hva forskningen sier om treningsvolum, og her finnes det utrolig mange forskjellige tall:

Basert på forskningen til Wernborn, Augustsson & Thomeé (2007) ser det ut til at følgende volum er å anbefale: 

For store muskelgrupper: 60-120 totale repetisjoner i løpet av en uke.
For mindre muskelgrupper: 30-60 totale repetisjoner i løpet av en uke. 

Med store muskelgrupper menes bryst, rygg, quadriceps og hamstrings. 
Med mindre muskelgrupper menes skuldre, biceps, triceps, legger og mage. 

 

Bilderesultat for styrketrening
 

Ifølge Schoenfeld, Ogborn & Krieger (2016) vil man få best mulig utbytte av treningen ved å ha 10-20 totale sett per muskelgruppe per uke. 

En helt fersk meta-analyse fra Krieger (2018) antyder at man trolig kan få enda mer utbytte av mer enn 20 ukentlige sett, men da vil det være en balansegang mellom mer muskelvekst og overtrening/skader. 

Det store spørsmålet var da hvordan disse repetisjonene skulle fordeles utover en treningsuke. Personlig så foretrekker jeg å kunne konsentrere meg om noen muskelgrupper på en treningsøkt, istedenfor å for eksempel kjøre fullkroppsøkter der jeg kun kan kjøre ett, maks to sett per muskelgruppe. Øktene blir også veldig lange.

Jeg ønsker å trene fire økter i uken, så valg av treningssplitt stod i starten mellom følgende alternativer:

  • Push, pull, legs: fordelt over fire ukentlige økter, slik at hver muskelgruppe trenes fire ganger i løpet av en tre ukers periode. Utfordringen med denne er at frekvensen blir noe lav.
  • 4-splitt med bryst/biceps, quadriceps/hamstrings, rygg/triceps og skuldre/mage/legger: dette ville føre til en frekvens på en økt per muskelgruppe per uke. Derfor gikk jeg for biceps på brystdag (i motsetning til det mer vanlige alternativet med triceps på brystdag) og triceps på ryggdag, for at i det minste biceps og triceps skulle treffes (indirekte) to ganger i uken. Utfordringen er at de andre muskelgruppene kun treffes en gang hver uke.

Forskning (Häkkinen & Kallinen, 1994), Arazi & Asadi, 2011, Gentil et. al., 2015, Schoenfeld, Ogborn & Krieger, 2016) viser at selv om det trolig ikke vil utgjøre store forskjeller på hypertrofi å ha en frekvens på en økt per uke per muskelgruppe sammenliknet med to (sett at antall sett/reps, hvor hardt man trener er likt etc.), så vil trolig to-tre ukentlige sett gi større hypertrofi enn ett ukentlig sett. Begge de to initielle treningsprogrammene utgikk derfor, og det førte til at jeg lagde mitt eget treningsprogram der kravene var å møte anbefalt mengde repetisjoner per muskelgruppe per uke, og at belastningen skulle fordeles på minimum to økter i uken. I tillegg skal musklene få 48 timers restitusjon, for å unngå overbelastning og optimalisere proteinsyntesen. Det er også viktig at treningen er motiverende, og at jeg skal kjenne at jeg gleder meg til øktene.

Treningsprogrammet er som følger: 

Dag 1: Bryst, biceps og skuldre

Dag 2: Quadriceps, hamstrings og mage

Dag 3: Rygg, triceps og legger

Dag 4: Fullkroppsøkt

Bilderesultat for styrketrening

Som regel trener jeg mandag, tirsdag, torsdag og lørdag, men dette varierer fra uke til uke alt etter andre avtaler/jobb etc. Men jeg har i det minste treningsfri mellom økt 3 og 4, da noe av samme muskulatur treffes på de to dagene. Jeg har også treningsfri dag mellom økt 2 og 3, da jeg kjører markløft på ryggdagen, noe som også treffer quadriceps og hamstrings fra økten før.

Med dette programmet trener jeg ca. 1 time hver dag. Jeg kjører stort sett 4 sett per øvelse, på 8-12 repetisjoner. På øvelser som benkpress og markløft kjører jeg noen ganger tyngre, med 4-8 repetisjoner. Antall sett per muskelgruppe per uke (ganget med 8 i gjennomsnitt for å få antall repetisjoner) er følgende:

Quadriceps: 16 sett (128 reps)

Hamstrings: 16 sett (128 reps)

Sete: 20 sett (160 reps)

Rygg: 24 sett (192 reps)

Legger: 16 sett (128 reps)

Nakke: 8 sett (64 sett)

Mage: 15 sett (120 reps)

Biceps: 28 sett (224 reps)

Triceps: 24 sett (192 reps)

Bryst: 16 sett (128 reps)

Skuldre: 12 sett (96 reps)

Jeg ligger over 20 sett per uke på biceps, triceps og rygg, men i disse beregningene er også indirekte øvelser regnet med (for eksempel så er ro-øvelser regnet også på biceps, brystøvelser også regnet på triceps etc.).

Hvilken treningsrutine bruker du? Og hvorfor bruker du akkurat denne? 

 

FNs klimarapport

I går, 08.10, ble FNs klimapanels (IPCC) rapport lagt fram. De konkluderer med at med dagens innsats har ikke verden en sjanse til å nå Parisavtalens mål om å begrense oppvarmingen av jordkloden til 1,5 grader. Vi har med andre ord gjort alt for lite, og nå er det virkelig på tide å ta tak i situasjonen!

Bilderesultat for IPCC

For de av dere som var skeptiske til om klimakrisen var menneskeskapt: det er ikke lenger mye å tvile på. FN slår fast at oppvarmingen skyldes menneskelig aktivitet, og at vi allerede ser konsekvensene av det i form av mer ekstremvær, smeltende is og et høyere havnivå. Det er 1 grad varmere i verden nå enn det var før den industrielle revolusjon. Det er med andre ord ikke langt unna at verden blir 1,5 grad varmere, det er kort tid igjen. Dette kan ifølge FNs forskere skje allerede om 20-40 år. Den nye klimarapporten på 400 sider som er basert på over 6000 vitenskapelige studier konkluderer også med at det er stor forskjell på om vi klarer å begrense temperaturøkningen til 1,5 grader, sammenliknet med om den øker til 2 grader. Om vi passerer 1,5 grader, vil dette vil innebære at korallrevene dør. Risikoen for langvarige og irreversible endringer øker for hver eneste temperaturøkning, og vi kan blant annet tape økosystemer. Ifølge FN er vi på vei inn i en fremtid der varmen vil ta livet av mennesker, dyr og natur. I de mest utsatte stedene vil det å klare 1,5 gradersmålet bety 10 centimeter lavere havnivåstigning i 2100, som igjen betyr at 10 millioner færre mennesker blir utsatt for risiko fra havnivåstigning. Det reduserer også risiko for tap og utryddelse av arter på land, og opptil 50 prosent færre mennesker vil oppleve vannmangel (Estep).

Hva er det som skal til for å nå målet?

Dersom vi skal klare det må det tenkes nytt, og det må handles raskt. Både for hvermannsen, politikere, finansbransjen, industrien og for dem som utvikler nye teknologi. Dette gjelder både om du bor på vidda, eller befinner deg i Oslo. Det kreves at vi gjør en innsats som verden aldri har sett maken til. Så dårlig ligger vi an folkens!

Verden må halvere CO2 utslippene i løpet av de neste ti årene, sammenliknet med utslippene vi hadde i 2010. Rundt år 2050 så kan vi ikke ha noe CO2 utslipp i det hele tatt. Vi må finne opp og kunne bruke teknologi som suger CO2 ut av lufta, noe vi i dag ikke har tilstrekkelig teknologi til. Vi må fullstendig legge om hvordan vi mennesker lever livet vårt, og det må skje fort for at vi i det hele tatt skal ha et lite håp. De fleste klimaforskere mener ifølge direktøren ved Bjerknessenteret for klimaforskning i Bergen at vi ikke kommer til å nå målet.

Samme dag som FNs klimapanels rapport kom ut, ble statsbudsjettet for 2019 gjort kjent for allmennheten. I motsetning til FNs rapport som sier at vi må kutte CO2-utslipp med 50 % innen 2030 for å nå Parisavtalens mål, anslår vår regjering at de norske klimautslippene vil reduseres med 13 %.

Naturvernforbundet, Greenpeace, WWF, Zero, Natur og Ungdom, Bellona, Regnskogfondet, Sabima og Senter for klimaforskning, CICERO har av NRK blitt bedt om å kommentere statsbudsjettet, og konklusjonen fra alle organisasjonene mener at Norge er milevis unna 1,5 gradersmålet. De mener Norge har bommet på følgende områder i statsbudsjettet:

OLJE:

FN-rapporten betyr slutten for olje- og gassindustrien, og slår fast at fossil energi på fjernes helt i løpet av de neste 20 årene. Vi må redusere bruken av olje med 80 %, og halvere gassforbruket innen 2050. Likevel velger regjeringen å tredoble bevillingen til oljeleting, og velger å videreføre norsk olje- og gasspolitikk.

REGNSKOG:

Trær tar opp karbon fra atmosfæren, og ifølge FN utgjør skog en tredjedel av klimaløsningen. Da er det bekymringsverdig at skog bare utgjør 2 % av verdens klimainnsats. Regjeringen øker satsingen på regnskog med 200 millioner, men innfører ingen tiltak for å fjerne palmeolje fra norsk drivstoff. Palmeolje bidrar til enda høyere utslipp enn fossilt drivstoff, og er ødeleggende for regnskogen.

Bilderesultat for regnskog palmeolje

NATURVERN:

Ved 1,5 graders oppvarming er det forventet at omtrent 6-8 % av alle arter vil miste over halvparten av sine leveområder. Ved 2 graders oppvarming vil prosenttallet mer enn fordobles. I statsbudsjettet kuttes skogvern med 20 millioner kroner. Stortinget har et mål om 10 % skogvern, men i dag er det kun 3,4 % skog som er vernet. De bevilger også tre millioner mindre til bevaring av truet natur, 12 millioner mindre til vannforvaltning, satser ikke videre på restaurering av myrer og gir ingenting for å gi kommuner miljøkompetanse.

Relatert bilde

TRANSPORT:

Innen 2030 må vi ha halvert verdens klimagassutslipp, noe som krever store endringer i transport, infrastruktur, produksjon og industri. I statsbudsjettet tas det ingen grep for å gjøre det dyrere å forurense, flyskatten reduseres, og man kutter ikke i moms på kollektivreising. Regjeringen bevilger penger til å bygge nye riksveier, men reduserer summen som skal gå til bygging av gang- og sykkelveier.
 

Bilderesultat for transport

 

Det norske statsbudsjettet er ikke i tråd med klimarapporten, og norsk politikk er i dag i ferd med å føre Norge mot over 3 graders global oppvarming, ifølge Naturvernforbundet. Bellona sier at Norge bare vil kutte en tredjedel av det vi har forpliktet oss til innen 2030. Skal vi virkelig ødelegge kloden for fremtidige generasjoner på denne måten?

Lykke

Ekte lykke består i å gjøre andre lykkelige hinduistisk ordtak

Hva er det som gjør oss mennesker lykkelige? Hva skiller den personen som tilsynelatende alltid er smilende og lykkelig fra den personen som er tung til sinns? Er det genetisk betinget? Eller er egen lykke noe vi selv kan påvirke?

I følge VG troner nordmenn på 13. plass i en rangering av verdens lykkeligste land. Hele åtte av de tolv lykkeligste landene er latinamerikanske, og helt på toppen troner Paraguay for tredje gang på rad. Dette skyldes trolig kulturelt betingede forskjeller, der latinamerikanere ofte er bedre på å fokusere på de gode tingene i livet.
Det er Gallup som foretar måling der man spør 1000 mennesker fra 140 forskjellige land om spørsmål relatert til dagen i forveien. Blant spørsmålene er blant annet spørsmål som «ble du behandlet med respekt i går?» «følte du mye glede?», «smilte du?», «var du trist/sint?» etc.

Denne undersøkelsen står i kontrast til den årlige FN-rapporten over verdens lykkeligste land, hvor Norge sank til andreplass i år, kun slått av Finland. Denne rapporten tar faktorer som kjøpekraft, økonomiske forskjeller og forventet levealder i betraktning, og derfor ser man mange av verdens rikeste land i toppen av listen.

Forskning på lykke er noe som det har blitt en del fokus på i det siste. Jeg har nylig lest boken Happiness Project, og jeg må si jeg fikk en helt annen forståelse av lykkebegrepet. Ny forskning viser at lykke i stor grad er noe vi kan sørge for selv, og at det har med egen innstilling til livet og hverdagen å gjøre. Vi alle har en variasjon av lykke gjennom livet, og det er helt naturlig å ha svingninger.

Bilderesultat for lykke

En studie gjennomført av Headey, Muffels & Wagner (2010) (finnes her) fant at ikke-materialistiske mennesker og folk som prioriterer familie og uegennyttige formål er mer lykkelige enn materialistiske mennesker som er mest opptatt av karriere eller økonomisk suksess. Egne livsvalg, verdier og prioriteringer er med andre ord en faktor som påvirker hvor lykkelige vi er.

Andre positive faktorer for lykke er sosial deltakelse og fysisk aktivitet. Blant de mest negative faktorene for lykke er arbeidsledighet.

Også norsk forskning tyder på at desto mer materialistiske vi som samfunn blir, desto mindre lykkelige blir vi (Hellevik).

Faktorer som arvemateriale spiller, som ved det meste andre, også en rolle for hvor lykkelige vi er. Men i motsetning til hva mange tror, så er det ikke slik at våre gener ikke kan forandres eller «overkjøres». Genene våre er kun et utgangspunkt, der måten vi lever på (miljø) påvirker hvilke gener som slår ut og hvilke som ikke slår ut. Det er med andre ord ikke slik at dersom man for eksempel blir født med et genmateriale som disponerer for alkoholisme, så er man dømt til å bli alkoholiker selv.

Det er nærliggende å tro at penger spiller en rolle for hvor lykkelige vi er, og det gjør det jo til en viss grad. Forskning fra Purdue University i Indiana, USA viser at det finnes et tak for hvor mye penger kan påvirke lykkefølelsen vår. Forskerne fant at taket ligger på ca. 750.000 kroner (Andrew T. Jebb mfl. «Happiness, income satiation and turning points around the world.» Nature Human Behaviour, 8. januar 2018. Sammendrag. doi: 10.1038/s41562-017-0277-0)

Forskere finner ofte følgende trekk ved mennesker som opplever høy livskvalitet og hverdagslykke:

  • De har gode sosiale relasjoner, der kvaliteten er viktigere enn antallet relasjoner.
  • De bruker tid og energi på venner, familie og parforhold de kan gi og ta imot.
  • De har livsmål, ambisjoner og drømmer.
  • De er venn med seg selv, har god selvfølelse og evne 
til å utrykke takknemlighet.
  • De har mentale album som inkluderer gode bilder fra 
fortiden.
  • De har mestringsstrategier for ulike livsutfordringer.
  • De opplever mening og kontroll i eget liv, og foretar gode valg.
  • De er til stede i livet, og i hverdagens øyeblikk.
  • De har mer fokus på hva som er godt enn hva som er best.
  • De har en iboende tendens til optimisme og evne til å 
overse bagateller.
  • De er fysisk aktive, har god helse og får nok søvn.
  • De er nysgjerrige, entusiastiske og interesserte i å lære 
nye ting.

 

Bilderesultat for choose happiness

Psykolog Gunvor Dyrdal fant gjennom sitt doktorgradsprosjekt at et godt parforhold ofte henger sammen med god livskvalitet. Overraskende nok viste det seg at folk som oppga et godt forhold også hadde større sannsynlighet for å være lykkelig år frem i tid.