Diabetes: årsak, forebygging og behandling

Diabetes mellitus kommer fra de to latinske ordene diabetes (noe som renner gjennom) og mellitus (søtt som honning). Det som kjennetegner denne sykdommen er at man har et kronisk forhøyet sukkernivå i blodet. Dette skyldes enten at bukspyttkjertelen ikke produserer insulin (hormonet som regulerer og senker blodsukkernivået), eller at kroppen din blir resistent mot insulinets virkning. Den første typen er bedre kjent som diabetes type 1, den andre som diabetes type 2. Hvis du får for mye sukker i blodet fører dette til at nyrene ikke klarer å ta unna sukkeret, og dermed skyldes det ut i urinen. Diabetes type 1 er ansvarlig for ca. 5 % av tilfellene. Behandlingsmetoden er å tilføre kroppen det som mangler, altså insulin, og dette gjøres ved injeksjoner. Årsaken til diabetes type 1 er usikker, men man mistenker at genetisk disposisjon kombinert med eksponering av miljømessige triggere som virale infeksjoner og/eller kumelk kan spille en sentral rolle (Lempainen J, Tauriainen S, Vaarala O, et al. Interaction of enterovirus infection and cow’s milkbased formula nutrition in type 1 diabetes-associated autoimmunity. Diabetes Metab Res Rev. 2012;28(2):177-185). Diabetes type 2 er ansvarlig for 90-95 % av tilfellene. Her kan bukspyttkjertelen produsere insulin, men opphopningen av fett inni muskel- og levercellene hemmer insulinets effekt. Glukosen kommer seg derfor ikke fra blodet og over til cellene, og man får farlig høyt blodsukker. Fettet inni cellene dine kommer enten fra fettet du bærer (kroppsfettet ditt) eller fra fettet du spiser. 
 

Bilderesultat for diabetes

Fordøyelsessystemet ditt bryter ned karbohydratene du spiser til sukkerarten glukose, som er hoveddrivstoffet til alle cellene i kroppen. For at glukose skal forflytte seg fra blodet ditt til cellene, må glukosen ha hjelp av insulin. Normalt vil derfor kroppen frigi insulin fra bukspyttkjertelen hver gang du spiser mat. Uten insulin vil ikke glukosen komme over i cellene, og det blir dermed en opphopning i blodet. Over tid vil dette føre til skape på blodårer, som videre kan føre til synstap, nyresvikt, hjerteinfarkt, slag etc. Høyt blodsukker kan også skade nervene dine, slik oppstår nevropati som fører til nummenhet, stikking og smerte. Man får dårlig sirkulasjon og manglende følelse i beina, som videre hemmer tilhelingsevnen av skader og sår, som så ofte fører til amputasjoner. 

De gode nyhetene er at diabetes type 2 nesten alltid er mulig å forebygge, oftest kan behandles og noen ganger kan sykdommen til og med reverseres gjennom kostholds- og livsstilsendring. Som andre svært utbredte sykdommer, særlig hjertesykdommer og høyt blodtrykk, skyldes diabetes ofte dårlige kostholdsvaner. Man kan faktisk ved å skifte til et sunt kosthold begynne å forbedre helsen din innen få timer. 

Forekomst
Mer enn tjue millioner amerikanere har diagnosen diabetes, noe som er en tredobling siden 1990 (Centers for Disease Control and Prevention. Number (in millions) of civilian, noninstitutionalized persons with diagnosed diabetes, United States, 1980 – 2011. http://www.cdc.gov/diabetes/statistics/prev/national/figpersons.htm. March 28, 2013. Accessed May 3, 2015). Om denne utviklingen fortsetter spår CDC at en av tre amerikanere vil ha diabetes innen 2050. Diabetes fører i dag til ca. 50.000 tilfeller av nyresvikt, 75.000 tilfeller amputasjoner av ben, 650.000 tilfeller av synstap og 75.000 dødsfall hvert eneste år i USA (Centers for Disease Control and Prevention. Deaths: final data for 2013 table 10. Number of deaths from 113 selected causes. National Vital Statistics Report 2016;64(2). CDC estimerer at mer enn 29 millioner amerikanere lever med diagnostisert- og udiagnostisert diabetes, som tilsvarer hele 9 % av den amerikanske befolkningen. Mer enn en million nye tilfeller av diabetes type 2 diagnostiseres hvert eneste år (2014 Statistics Report. Centers for Disease Control and Prevention. http://www.cdc.gov/diabetes/data/statistics/2014StatisticsReport.html. Updated October 24, 2014. Accessed March 3, 2015). 

Hva skaper insulinresistens?
Det er nesten en allmenn oppfattelse at det er karbohydrater, og da særlig det hvite sukkeret og korn som er “farlig”. Ut fra det har det oppstått mange “low-carb, high-fat dietter”. En studie helt tilbake i 1927 delte unge, friske medisinstudenter inn i to grupper, der den ene gruppen ble satt på en fettrik diett bestående av olivenolje, smør, eggeplommer og krem, mens den andre gruppen ble satt på en karbohydratrik diett bestående av sukker, godteri, bakst, hvitt brød, bakte poteter, sirup, bananer, ris og havregryn. Overraskende nok fant de at insulinresistensen ble skyhøy i den fettrike dietten: innen få dager fordoblet blodsukkernivået seg, en mye større økning enn hos karbohydratgruppen (Sweeney JS. Dietary factors that influence the dextrose tolerance test. Arch Intern Med. 1927;40(6):818-30). 

Som nevnt over er det fettet som ligger i blodet, som enten kommer fra dine egne fettreserver eller fra maten du spiser, som blokkerer insulinet – og dermed hindrer glukosen i å komme ut fra blodbanen. Denne mekanismen har blitt illustrert ved enten å tilsette fett i folk sitt blod og observere at insulinresistensen øker (Roden M, Krssak M, Stingl H, et al. Rapid impairment of skeletal muscle glucose transport/phosphorylation by free fatty acids in humans. Diabetes. 1999;48(2):358-64), eller ved å fjerne fett fra folk sitt blod og se at insulinresistensen synker (Santomauro AT, Boden G, Silva ME, et al. Overnight lowering of free fatty acids with Acipimox improves insulin resistance and glucose tolerance in obese diabetics and nondiabetic subjects. Diabetes. 1999;48(9):1836-41). Etter å tilsette fett kan man innen 160 minutter se at opptaket av glukose inn i cellene hindres, og dette trenger ikke engang å kunstig tilsettes – det er nok å mate folk med fettholdig mat. Man har gang på gang bevist at mengden fett i dietten har direkte sammenheng med insulinets virkning: desto mindre fett, desto bedre fungerer insulinet (Himsworth HP. Dietetic factors influencing the glucose tolerance and the activity of insulin. J Psysio (Lond). 1934;81(1):29.48)

Bilderesultat for diabetes insulin

Prediabetes
Prediabetes defineres som forhøyet blodsukkernivå, som ikke er høyt nok til å klassifiseres som diabetes. Dette ses ofte blant overvektige. Selv om man “bare” har prediabetes så kan man allerede ha skade på lever, øyne, blodårer og nerver (Pratley RE. The early treatment of type 2 diabetes. Am J Med. 2013;126(9 Suppl 1):S2-9).  Diabetes type 2 ble tidligere sett på som en sykdom som debuterte i voksen alder, mens man nå ser nå barn ned i 8-årsalderen med den. En 15-års oppfølgingsstudie av barn som ble diagnostisert med diabetes type 2 fant en skremmende høy forekomst av blindhet, amputasjon, nyresvikt og død innen tidlig voksenalder. Den store økningen av diabetes type 2 blant barn skyldes trolig overvekt. Overvekt blant barn er sterkt korrelert med sykdom og død i voksen alder, blant annet dobbel risiko for å dø av hjertesykdom, og høyere insidens av andre sykdommer som tykktarms- og endetarmskreft, gikt og artritt. 

Behandling
Behandlingen av diabetes type 2 er livsstilsendring, i form av kosthold og fysisk aktivitet. Et standard behandlingsløp ved diabetes er blant annet at man blir satt på medikamenter som skal redusere blodsukkeret. Ved diabetes type 2 så har man en sykdom som skaper insulinresistens, og høyt blodsukker er bare et symptom på denne sykdommen, ikke sykdommen i seg selv. Så selv om man tar medisiner som reduserer blodsukkernivået til “normalnivå”, så behandler man ikke årsaken til sykdommen. Det samme gjelder ved høyt blodtrykk: tar du blodtrykksdempende medikamenter så behandler du symptomer, uten at du egentlig gjør noe med årsaken til at de kommer i utgangspunktet. Insulinbehandling kan akselerere aldring, forverre synstap ved diabetes, promotere kreft, overvekt og aterosklerose (Blagosklonny MV. Prospective treatment of age-related diseases by slowing down aging. Am J Pathol. 2012;181(4);1142-6). Insulin kan også promotere inflammasjoner (betennelser) i arteriene (de største blodårene) (Madonna R, Pandolfi A, Massaro M, et al. Insulin enhances vascular cell adhesion molecule-1 expression in human cultured endothelial cells through a pro-artjerogenic pathway mediated by p38 mitogen-activated protein-kinase. Diabetologia. 2004;47(3):532-6). Istedenfor å stadig pumpe kroppen full av insulin, er det ikke bedre å behandle sykdommen i seg selv ved å eliminere det usunne kostholdet som skapte den? 

Bilderesultat for diabetes

En av de nyere behandlingsmetodene for diabetes er operasjonen Gastric Bypass, hvor man går inn og kirurgisk snevrer inn magesekken med 90 % eller mer. I forkant av alle disse operasjonene så blir pasientene bedt om å følge et strengt kalorikutt-kosthold. Ekstremt kalorikutt alene kan reversere diabetes. Så spørsmålet er om det er operasjonen i seg selv som ligger bak suksessen, eller om det er den restriktive dietten? Overraskende nok så fant forskere ut at dietten alene virket bedre enn operasjon i den samme gruppe pasienter. Blodsukkerkontrollen viste seg å være bedre uten operasjon (Lingvay I, Guth E, Islam A, et al. Rapid improvement in diabetes after gastric bypass surgery: is it the diet or surgery? Diabetes Care. 2013;36(9):2741-7). Blodsukkernivået kan normalisere seg allerede innen en uke etter å ha spist 600 kalorier daglig, siden fettet blir dratt ut av muskler, lever og bukspyttkjertel – som fører til at de fungerer normalt igjen (Taylor R. Type 2 diabetes: etiology and reversibility. Diabetes Care. 2013;36(4):1047-55). Dette kalorikuttet kan altså skje enten frivillig, eller ufrivillig ved å fjerne mesteparten av magesekken din. Operasjon kan være “enklere” enn å sulte deg selv, men med alle operasjoner så vil det oppstå komplikasjoner. De vanligste er blødning, lekkasje, infeksjoner, prolaps, alvorlige næringsmangler osv. 

Så, operasjon eller sult? Spesialister på diabetes har lenge visst at om man klarer å miste ca. 1/5 av kroppsvekten sin, så vil man kunne reversere diabetesen og føre den metabolske fungering tilbake mot normalen (Taylor R. Pathogenesis of type 2 diabetes: tracing the reverse route from cure to cause. Diabetologia. 2008;51(10):1781-9). Det å leve på 600 kalorier over tid er jo absolutt ikke til å anbefale, og langt ifra sunt. Istedenfor å endre på kvantiteten av maten du spiser, kan du faktisk heller endre på kvaliteten av maten du spiser. 

Bilderesultat for diabetes

Plantebasert kosthold og diabetes
En studie ønsket å undersøke hva som skjedde dersom man satte diabetikere på plantebasert kosthold. For å sørge for at det ikke var vektnedgangen som ga positive utslag (vi vet at vektnedgang er bra for diabetes), ble deltakerne veid hver eneste dag. Dersom de begynte å gå ned i vekt ble de bedt om å spise mer for å kunne opprettholde utgangsvekten sin. Resultatet av studien var at selv om deltakerne ikke gikk ned noe i vekt, kuttet de behovet for insulininjeksjoner med ca. 60 %. Halvparten av diabetikerne kunne kutte ut insulin totalt, bare ved å spise en sunnere diett (Anderson JW, Ward K. High-carbohydrate, high-fiber diets for insulin-treated men with diabetes mellitus. Am J Clin Nutr. 1979;32(11):2312-21). Og dette skjedde etter de bare hadde fulgt en plantebasert diett i gjennomsnittlig 16 dager. 

I 2010 publiserte departementet for næring og ernæring ved Loma Linda University forskning der de beskriver at å kutte kjøttinntaket helt er en effektiv måte å redusere og forhindre overvekt blant barn, og studier viser at barn som spiser plantebasert er tynnere enn de som spiser kjøtt (Sabaté J, Wien M. Vegetarian diett and childhood obesity prevention. Am J Clin Nutr. 2010;91(5):1525S-1529S). Den største studien til å sammenlikne overvektsraten blant de som spiser plantebaserte dietter ble publisert i Nord-Amerika. Kjøttspisere toppet BMI-listen med et gjennomsnitt på 28.8, fleksitarianere (spiser kjøtt mer på enn ukentlig basis enn daglig basis) hadde en gjennomsnittsBMI på 27.3, pesco-vegetarianere (spiser ikke kjøtt, men fisk) hadde 26.3, vegetarianere (spiser verken kjøtt eller fisk) kom ut med 25.7 og veganere (unngår alle animalske produkter, inkludert egg og melk) hadde en gjennomsnittsBMI på 23.6 (Tonstad S, Butler T, Yan R, Fraser GE. Type of vegetarian diet, body weight, and prevalence of type 2 diabetes. Diabetes Care. 2009;32(5):791-6). BMI mellom 18.5 og 24.9 anses som idealvekt, BMI mellom 25 og 29.9 anses som overvekt, og BMI over 30 anses som sykelig overvekt. Det var altså kun veganer som hadde en gjennomsnittsBMI som ligger innenfor det idelle forholdet. Forskere fra Loma Linda University fant at barn som vokser opp med vegetarisk diett ikke bare vokser opp slankere enn kjøttspisende barn, men man blir også 2-3 cm høyere (Sabaté J, Lindsted KD, Harris RD, Sanchez A. Attained height of lacto-ovo-vegetarian children and adolescents. Eur J Clin Nutr. 1991;45(1):51-8). De samme forskerne fant en sterk korrelanse mellom inntak av animalske produkter og økt risiko for å være overvektig.

Folk med et plantebasert kosthold har svært redusert risiko for diabetes. En studie på 89.000 folk i California fant at fleksitarianere reduserte risikoen for å få diabetes med 28 %, pesco-vegetarianere med 50 %, vegetarianere med 61 % og veganere med 78 % (Fraser GE. Vegetarian diett: what do we know of their effects on common chronic diseases? Am J Clin Nutr. 2009;89(5):1607S-1612S). Mange tenker at dette skyldes at plantespisere (veganere) bare er bedre til å kontrollere vekta, men til og med hvis man sammenlikner en kjøttspiser og en plantespiser som veier akkurat det samme så vil veganere ha mer enn halvert risikoen for å få diabetes (Tonstad S, Stewart K, Oda K, Batech M, Herring RP, Fraser GE. Vegetarian diets and incidence of diabetes in the Adventist Health Study-2. Nutr Metab Cardiovasc Dis. 2013;23(4):292-9)

Bilderesultat for diabetes vegan

Fett er ikke fett. Palmitate, mettet fett som finnes hovedsakelig i kjøtt, melk og egg, fører til insulinresistens. Oleate derimot, det enumettede fettet som finnes i planteriket, og da særlig i nøtter, oliven og avocado, beskytter mot de ødeleggende effektene til det mettede fettet (Nolan CJ, Larter CZ. Lipitoxicity: why do saturated fatty acids cause and monounsaturates protect against it? J Gastroenterol Hepatol. 2009;24(5):703-6). Forskere har sammenliknet kjøttspisere og plantespisere med samme kroppsvekt, og fant at plantespisere hadde signifikant mindre fett lagret i de dype leggmusklene. Plantespiserne hadde bedre insulinsensitivitet, bedre blodsukkernivå, bedre insulinnivå og signifikant bedre funksjon i betacellene – cellene i bukspyttkjertelen som produserer insulin (Golf LM, Bell JD, So PW, Dornhorst A, Frost GS. Veganism and its relationship with insulin resistance and intramyocellular lipid. Eur J Clin Nutr. 2005;59(2):291-8)

Gå ned i vekt med plantebasert kosthold
Fordelen med et plantebasert kosthold når det kommer til vektnedgang er at man trenger trolig ikke å kutte ned på porsjonene, hoppe over måltid eller å telle kalorier siden mesteparten av plantebasert mat naturlig er full av vitaminer og mineraler, men har lavere kaloriinnhold. For å spise 100 kalorier jordbær kan du spise 310 gram, tomater 555 gram og steamet brokkoli 285 gram, mens du for 100 kalorier kun får 70 gram grillet kyllingbryst, 25 gram cheddarost og 105 gram bakt hvit fisk. En studie fant at individer som spiste plantebasert ikke bare gikk ned i vekt, men også fikk bedre kontroll på blodsukkeret og redusert risiko for kardiovaskulære sykdommer sammenliknet med folk som hadde mer animalske produkter i dietten sin (Welch RW. Satiety: have we neglected dietary non-nutrients? Proc Nutr Soc. 2011;70(2):145-54)

Diabetikere har økt risiko for å få blant annet slag og hjertesykdom (Pratley, RE. The early treatment of type 2 diabetes. Am J Med. 2013;126(9 Suppl 1):S2-9). I en studie som nylig ble gjennomført ble gruppen med diabetikere delt i to: den ene gruppen fulgte en standard diabetesdiett anbefalt av diabetesorganisasjonene, den andre spiste plantebasert. Etter 6 måneder rapporterte gruppen som spiste plantebasert både om en signifikant bedring av livskvalitet, samt signifikant bedre humør enn den andre gruppen. De følte seg også mindre begrenset, hadde mindre sannsynlighet for å fråtse, og følte seg mindre sulten. I tillegg viste det seg at de hadde større sannsynlighet for å kunne opprettholde vekttapet (Kahleova H, Hrachovinova T, Hill M, et al. Vegetarian diet in type 2 diabetes – improvement in quality of life, mood and eating behavior. Diabet Med. 2013;30(1):127-9). For å finne ut om man kan spise litt kjøtt og likevel maksimalt kunne minimere risikoen for å få diabetes ble det gjort et studie hvor man sammenliknet vegetarianere med folk som spiser tradisjonell asiatisk mat (bestående av veldig lite fisk og annet kjøtt). Kvinnene spiste så lite som et kjøttmåltid i uken, mens mennene spiste kjøtt flere dager i uken. Totalt 4000 mennesker ble fulgt. Etter å ha gjort rede for andre faktorer som vekt, familiehistorikk, fysisk aktivitetsnivå og røyking fant man følgende: Vegetariske menn hadde bare halvparten så stor sjanse for å få diabetes som de mennene som innimellom spiste kjøtt. Vegetarkvinnene hadde 75 % lavere risiko for diabetes. De som unngikk kjøtt helt hadde signifikant lavere risiko både for prediabetes og diabetes enn de som spiste plantebaserte dietter med kjøtt innimellom, inkludert fisk (Chiu, THT, Huang HY, Chiu YF, et al. Taiwanese vegetarians and omnivores: dietary composition, prevalence of diabetes and IFG. PLoS One. 2014;9(2):e88547). Forskerne kunne ikke sammenlikne diabetesforekomsten blant de 1000 vegetarianerne i studien med de 69 veganerne, siden ingen av veganerne hadde diabetes..

Et standard argument jeg hører blant kjøttspisere er at veganere ikke får i seg nok næring. En studie fulgte 13.000 amerikanere hvor de sammenliknet næringsinntaket blant kjøttspisere og plantespisere. De fant at, kalori for kalori, så fikk vegetarianere i seg høyere innhold av så godt som hvert eneste næringsstoff: mer fiber, mer vitamin A, vitamin C, vitamin E, B-vitaminene thiamin, riboflavin, folat, i tillegg til kalsium, magnesium, jern og kalium (Farmer B, Larson BT, Fulgoni VL III, et al. A vegetarian dietary pattern as a nutrient-dense approach to weight management: an analysis of the National Health and Nutrition Examination Survey 1999-2004. J Am Diet Assoc. 2011;111(6):819-27). De som spiste plantebasert fikk gjennomsnittlig i seg 364 færre kalorier om dag, som utgjør ca. det som flesteparten på slankediett strever etter å kutte ut. De som spiser plantebasert har 11 % høyere hvileforbrenning, som vil si at man forbrenner mer kalorier i søvne. En massiv studie fant at kjøttinntak var assosiert med signifikant vektoppgang til og med etter at man har justert for kalorier. Det vil si at hvis man har en kjøttspiser og en plantespiser som spiser akkurat like mange kalorier, så vil likevel personen som spiser kjøtt gjennomsnittlig gå opp mer i vekt (Vergnaud AC, Norat T, Romaguera D, et al. Meat consumption and prospective weight change in participants of the EPIC-PANACEA study. Am J Clin Nutr. 2010;92(2):398-407). Videre fant de at inntak av fjærkre er potensielt det meste fettende kjøttet, og at menn og kvinner som inntar så lite som 28,35 gram kylling (tilsvarende to chicken nuggets) om dagen hadde en signifikant høyere vektoppgang i løpet av en 14-års oppfølgingsperiode enn de som ikke spiste kylling i det hele tatt (Gilsing AM, Weijenberg MP, Hughes LA, et al. Longitudinal changes in BMI in older adults are associted with meat consumption differentially, by type of meat consumed. J Nutr. 2012;142(2):340-9). Det er kanskje ikke så ulogisk at man legger på seg mest av å spise kylling, når vi tenker på hvordan utviklingen til kyllingen har vært. Kyllingene er nå til dags genmanipulert til å vokse så raskt som mulig, så fort som mulig. De vokser jo så fort at skjelettet deres ikke rekker å utvikle seg i takt, som fører til at mange ikke klarer å holde opp sin egen vekt. 

 

Dette innlegget er inspirert av boken “How not to die” av Michael Greger. 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg